Gå til innhold
Arkivverket

PANTEBREV FOR "KOYEN" GÅRD I SEL I GUDBRANDSDALEN.


Svein-E. Hansen
 Del

Recommended Posts

Hei. Jeg har en utskrift av et pantebrev for "Koyen" gård i Gudbrandsdalen, hvor jeg gjerne skulle fått tydet tydet skriften, i hvert fall noe av skriften. Kan noen hjelpe meg? 

KOYEN GÅRD, Pantebrev..jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke utskrift av et pantebrev, men et register over det som er ført i panteboka vedrørende Køyen.  Hva er du ute etter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og takk for svar. Det jeg er ute etter er å få tydet det som står i dette register, men jeg er selvsagt også interessert i å lese og få tydet det som står i selve panteboka. Og hvordan kommer jeg fra dette register og over til selve panteboka? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omtrent slik:    

 

                                                          / Jordafg: Taxt 50 rd /

                                                               No 176 Koyen.  1 Skind

 

Halvor Olsen Stades Skiøde til Hans

Simensen paa 1 Skind for 700 rd, dat. 24de

Febr. tingl. 28. Dito 1791

 

 

38

 

Skiftebrev efter Halvor Olsen, begyndt 7. Januar og

sluttet 27. Julj 1808, hvorved 1 Skind hjemlet Sønnen Amund

Halvorsen for 300rd, tingl. 17 December 1808 [… resten utydelig …]

 

 

76

 

Aflyst 10de Januar 1835

Amund Halvorsens Obligasjon til Overformyn-

deriet for 97Rbdr 21 s. S. v. pant 1 Skind, dat. 18de

April, tingl. 23 Juny 1815

 

 

270

 

Forlig af 1ste Mai, thingl. 6te September 1838, hvorved Johan Tros-

dahl forpligter Amund Køyen til at betale til Anders Nuf-

stad 60 Sp 37 sk. og Omkostninger 48 sk. til 14de April 1839.

 

 

176

 

Personel

Beviis af 10de September 1839, thingl. 11te Januar 1840 fra Røn-

noug Pedersdt. Køyen med Laugverge til Hans Thoresen Rommund-

gaard for Sum 70 Spdr, der erlægges til 24de October 1839

 

 

12

 

Skjøde fra Skifteforv. eller Amund Halvor-

sens Bo til Hans Thoresens Bo paa Gaarden

1 Daler 1 ort 1 sk., dat. 20de April thgl 13 Juni 1837

 

 

8 - 250

 

Skifte efter Hans Thoresen d. 20de April

thgl 13 Juni 1837, hvorved Køien og Engeløk-

ken Storkveen er udlagt til Enken Rønnoug

Andersdr. for 860 Spd og der i med Panteret

for Arv 536 Spd 3 Ort 4 s.

 

 

 

 

8 - 250

 

Udskiftning af Sameieskog i Rusten, Rosten Fagerlien [……..]

8 - 296

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, Åse, og tusen takk for den fantastiske jobben du har gjort med tydningen av dette panteregisteret for Koyen gård. Jeg kan nesten ikke forstå at noen greier å tyde den vanskelig og slurvete skriften til de gamle prester og sorenskrivere. Så igjen: «Godt jobba av deg.»

Kan nevne at min interesse for Koyen gård skyldes at jeg gjennom litt slektsforskning er kommet til at Halvor Olsen Stade er min tipptipptippoldefar. Hans sønn, Amund og kona Rønnoug fikk 5 sønner, Ole, Syver, Amund (min tippoldefar) Jacob, og Hans, og like etter at faren døde i 1939, utvandret det 3 yngste brødrene ,18, 15 og 13 år gamle, til Finnmarken! Amund endte opp som fisker og gårdbruker på Sørøya i Vest-Finnmark, og hans etterslekt har jeg relativt god oversikt over. Det jeg nå gjerne vil vite litt mer om, er hvordan det gikk med slekten etter Amund Halvorsen på Koyen Gård. Har prøvd å lese litt i pantebøkerne for Nord-Gudbrandsdalen, men jeg greier ikke å finne frem til de enkelte gårdene. Du vet kanskje hvordan en lettest finner frem i disse bøkene.

Så et lite spørsmål til det som du har «oversatt»:

«Halvor Olsen Stades Skiøde til Hans Simensen osv»  står det i pkt 38. Kan det bety at Halvor kjøpte Koyen Gård av Hans for 700 riksdaler i 1791? Og hva er 1 skind?

Med vennlig hilsen

Svein-Erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å nevne at tallene i høyre kolonne refererer til folio i panteboka.  Så må man bare se på årstallet hvilke pantebøker det gjelder.  Bortsett fra de tre siste innføringene:  der står 8 for pantebok nr.  og 250 for folio.  (Folio = ark - som da består av "forside" og "bakside", og vi henviser da ofte til side 250a eller 250b i dag.)

 

Når det står "skjøte fra" - i dette tilfellet fra Halvor Olsen Stade til Hans Simensen, så betyr det at Hans Simensen har fått skjøte på Køyen, altså blitt eier av Køyen, som igjen vil si at det var Halvor Olsen Stade som solgte gården.  Med andre ord hadde Halvor Olsen Stade (evnt hans far) kjøpt Køyen på et tidligere tidspunkt.

 

Skjøtet fra Halvor Olsen Stade til Hans Simensen ble tinglest i 1791, og vi vil da finne skjøtet som sådan innført i pantebok for Nord-Gudbransdal, nr. 4a som dekker tidsrommet 14.09.1789 - 25.02.1798, videre på folio 38.  (Side 38a eller 38b.)  Du kan forsøke å finne det selv, og heller be om hjelp hvis du står fast.

 

Gårdene ble dengang taksert i verdi-enhetene  huder og skinn, evnt også andre varer.  1 hud (fra storfe) = 12 skinn (fra kalv/sau/geit).  Dette hovedsaklig som grunnlag for skatter og avgifter, men også for hva en leilending skulle betale i leie.

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aud

 

I og med det lettere fortvilte fjeset ovenfor, 😉 tillater jeg meg et forsøk på skjøtet:

 

 

01 Jeg undertegnede Halvord Olsen Stade kiænder og herved vit-

02 terlig giør at have med min Hustrue Anna Amunds-

03 datters villie og Samtykke, solgt og afhendet ligesom jeg herved

04 sælger, skiøder og afhender fra mig bemeldte min Hustrue og

05 øvrige Arvinger og til den Velagte Dannemand Hans Simonsen

06 Olstad og hans Arvinger min Odels eiende og paaboende Gaard

07 Køyen af Aarlig Skyld 1 Skind i Sells Annex og Waage Præstegield

08 beliggende for Summa 700rdl hvilke Syv Hundrede Rigsdaler

09 mig rigtig ere betalte Thi skal bemt Gaard Køyen af Skyld som meldt

10 med alle der til og underliggende Herligheder af hvad Navn nævnes kan

11 som da nu med rette tillige bør, og af Alders Tid tilligget haver intet

12 undtaget i nogen Maade fra denne Tid af følge og tilhøre benævnte

13 Hans Simonsen Olstad og hans Arvinger til Evidelig Odel og Eiendom

15 upaaanket og skadesløs hiemlet og forsikret af mig Hustrue og øvrige

16 Arvinger i alle optænkelige Maader – Til Vitterlighed haver jeg dette

17 mit Skiøde paa egne og Hustrues veigne underskrevet og forseiglet i

18 2de Dannemænds Overværelse som dette med mig til Vitterlighed efter begiær

19 underskrive og bekræfte – Køyen den 24 febr. 1791 –

[underskrifter]

 

Mvh

Endret av Even Stormoen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

1 time siden, Remi skrev:

 Så har du litt å starte med.

 

Remi

 

Ut fra spørsmålene til trådstarter fikk jeg inntrykk av at han var lite kjent med hvordan systemet med panteregister/pantebøker er bygd opp.  Så etter å ha forklart ham det (med tilbud om hjelp dersom han står fast), tenkte jeg at han ville ha både interesse og glede av å finne frem til skjøtet selv.  Jeg ble derfor trist av å se at muligheten ble tatt fra ham!  Det er heller ikke sikkert at han er kjent med hvordan finne fram til skifter, og da er det liten hjelp i å linke direkte til et skifte uten å forklare ham veien dit!  Jeg synes uansett at han burde fått muligheten til å spørre etter skiftet selv hvis behovet var der!  Jeg tenker at linkene til skjøtet og skiftet selvfølgelig er gjort i beste mening, men er tilhenger av "learning by doing" og nok tid til å gjøre det selv. 😉

 

59 minutter siden, Even Stormoen skrev:

Hei Aud

 

I og med det lettere fortvilte fjeset ovenfor, 😉

 

Som du ser så var det noe helt annet jeg ble "lettere fortvilet" over. 😉

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Aud Sandbu skrev:

 

 

Ut fra spørsmålene til trådstarter fikk jeg inntrykk av at han var lite kjent med hvordan systemet med panteregister/pantebøker er bygd opp.  Så etter å ha forklart ham det (med tilbud om hjelp dersom han står fast), tenkte jeg at han ville ha både interesse og glede av å finne frem til skjøtet selv.  Jeg ble derfor trist av å se at muligheten ble tatt fra ham!  Det er heller ikke sikkert at han er kjent med hvordan finne fram til skifter, og da er det liten hjelp i å linke direkte til et skifte uten å forklare ham veien dit!  Jeg synes uansett at han burde fått muligheten til å spørre etter skiftet selv hvis behovet var der!  Jeg tenker at linkene til skjøtet og skiftet selvfølgelig er gjort i beste mening, men er tilhenger av "learning by doing" og nok tid til å gjøre det selv. 😉

 

 

Som du ser så var det noe helt annet jeg ble "lettere fortvilet" over. 😉

 

Skjønner det nå, – beklager ‹innblanding›. Ved nærmere ettertanke ville det jo være underlig om du, av alle, skulle fortvile over en tyding . . . 🙂

 

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ved å vise hvor det står i pantebøkene ved de to første innførslene i registeret så tenkte jeg at han så systemet og klarte da å finne fram til de resterende 5 sidene med innførsler selv i pantebøkene.

 

Du skriver jo selv "Skjøtet fra Halvor Olsen Stade til Hans Simensen ble tinglest i 1791, og vi vil da finne skjøtet som sådan innført i pantebok for Nord-Gudbransdal, nr. 4a som dekker tidsrommet 14.09.1789 - 25.02.1798, videre på folio 38.  (Side 38a eller 38b.)  Du kan forsøke å finne det selv, og heller be om hjelp hvis du står fast." uten å forklare noe mer om hvordan han finner Pantebøkene, så da ga jeg ham lenkene til de to første for å hjelpe han på vei, da kan han bruke dem til å finne resten selv, i stedet for bare å skrive at han får forsøke selv uten å si hvor. Jeg har heller ikke lenket til noe skifte, men derimot til en pantebokinnførsel som nevner skiftet og dens innhold i et mye enklere format en selve skiftet.

 

Nå får han muligheten til å prøve å tyde litt selv også, uten å bruke tid på å leite opp kilden, noe han kan gjøre med de 5 andre nevnt i registeret. Skriften ved avskriften av hoveddelene i skiftet fra 1808 er mulig å tyde seg igjennom med litt assistanse, så får Svein kanskje muligheten til å lære litt også. Så synes jeg det er trist at du synes det er trist at jeg gjorde oppsøkingen av de 2 første kildene for han slik at han kunne bruke tid på å tyde det som var skrevet, i stedet for å bruke tid på å finne kilden. Det har han mulighet til å de andre oppslagene i registeret. Så får vi være triste sammen.

 

Remi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Remi skrev:

uten å forklare noe mer om hvordan han finner Pantebøkene

 

Trådstarter forteller selv i sitt 2. innlegg at han "Har prøvd å lese litt i pantebøkerne for Nord-Gudbrandsdalen, ..... " så da var han jo kjent med hvor de kunne finnes.

 

Beklager, jeg tar tilbake det med skiftet!  Jeg trodde linken gikk til selve skiftet uten å sjekke det først.

 

Ellers er vi vel enige om at vi har ulikt syn på dette temaet? 😉

Endret av Aud Sandbu
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Even Stormoen skrev:

Skjønner det nå, – beklager ‹innblanding›.

 

Ikke noe å beklage her!  Ville bare utdype hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde.  Forøvrig setter nok både trådstarter og jeg stor pris på transkripsjonen av skjøtet! 😊

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, Aud, og igjen takk for greit svar.

Jeg leste det også som at Halvor Olsen Stade skjøtet gården Koyen over til H. Simonsen i 1791, men jeg syntes det var litt underlig. Fra annet hold har jeg nemlig fått opplyst at da hans sønn, Amund Halvorsen, døde, måtte de tre yngste sønnene forlate gården. Jeg har forutsatt at dette var gården Koyen, for i oversikten for 1841 over utvandrede fra Vågå/Sel står de alle nevnt med etternavnene «Amundsen Koien». Rart at de skulle ta navn fra en gård som bestefaren solgte for 50 år siden, i stedet for fra den gården der de er født og oppvokst. Fantes det kanskje 2 Koyengårder, Øvre og Nedre?

Er ellers svært takknemlig for hjelpen jeg har fått til å tydingen av skjøtet fra 1791, men lurer svært på hva som står i skiftebrevet av 1809. Forstår at det gjelder adkomst, og ser at Halvor Olsen er nevn. Men hvorfor er han nevnt, når han har solgt gården for 10 år siden?

Selv om jeg er takknemlig for hjelpen jeg har fått til tyding av skjøtet fra 1791, mener også jeg at «Learning by doing» er en kjempegod måte å lære på. Men når læretiden må forventes å overstige forventet gjenværende levetid med mange tiår, da er det jo litt vanskelig å mobilisere tilstrekkelig motivasjon.

Mvh

SE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skiftebrevet:

 

01 3 Adkomst

02 Skiftebrev efter Halvor Olsen Stade begyndt 7. Januar sluttet 27 July 1808, hvorved

03 Gaarden Matr No 176 Køyen, 1 Skind taxeret for (??) gjordes(?) Sønnen Amund Halvorsen til Ejen-

04 dom, og hvorover Skiftebrevet indeholde følgende Bestemmelse:

05 Jordegodset Gaardpladsen Køyen, der som foran er blevet anmeldt er Boets Ej-

06 endom, skyldende 1 Skind, erklærede Tord Snerle(?), at være allerede taget i besiddelse

07 og Brug af den dertil odelsberettigede Søn Amund Halvorsen, og er dette skeet efter

08 truffet Overeenskomst imellem ham og hans umyndige Sødskendes Frænder, i

09 hvis Følge det tillige er fastsadt, at samme Gaardplads skal være hans og Arvin-

10 gers Ejendom, naar han for samme betale hvad den for inden Skiftet vorder

11 taxeret for. – Bemelte Gaardplads Køyen sagde Skiftevidnerne og Vurderings

12 mændene meget nøie at Kjende, og taxerede samme med alle dens Herligheder, samt

13 Huse og Jord, for den Summa Tre Hundrede Rigsdaler, Skriver – 300rd. –

14 Med foranførte Tilførsel og Angivende er i alle Deele overeensstemmende

15 den Vedtagelse der er skeet imellem Boets samtlige Vedkommende, og hvilke, Skrift-

16 ligen forfattet, er blevet til Skifteforvalteren indsendt saa lydende:

17 Vi underskrevne skulle herved tilkjendegive for Skifteretten i afgangne Halvor Sta-

18 des Boe, at vi som Samfrænder, have indbyrdes foreenet os om følgende: Da Gaar-

19 depladsen Køyen af Skyld 1 Skind er Boets Eiendom, og samme ved Registeringsforret-

20 ningen den 7de Junii er blevet taxeret, saa skal den Odelsbaarne Søn Amund Hal-

21 vorsen tiltræde samme som Ejendom, og fra nu af være berettiget til dens Brug og

22 Benyttigelse, imod at han der for svarer til Boet den Summa 300rd. Jeg Amund

23 Halvorsen med Curator forbinde mig herved til at erlægge for gaarden Køyen som

24 er min Odelsjord, den anførte Summa 300rd, og at tilsvare samme 300rd til

25 min afdøde Faders Boe, og det, uanseet om denne saare ubetydelige og forfaldne

26 Ejendom skulle inden Skiftet blive taxeret for en ringere Sum, hvilket vi saaledes

27 villig have tilkjændegivet Skifteretten til behagelig befindenhed(?). (??) den 22 Janu

28 ary 1808 [underskrifter]

 

Mvh

Endret av Even Stormoen
  • Takk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Even Stormoen, og tusen takk for ditt fantastiske arbeide med tydingen av skjøtet fra 1791 og skiftebrevet av 1809. Tydingen din forklarer mye for meg, og slik jeg forstår det må Amund Halvorsen ha tatt tilbake Koyen på odel, -fra denne dannemand (dansken?). Og det selv om faren hans, Halvor Olsen Stade, i skjøtet erklærte at Koyen skal tilhøre Simensen og hans arvinger i Evidelig Odel og eiendom. Er dette tilfelle nok et bevis på kraften i den norske odelsloven?

Mvh

Svein-Erik Hansen

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Even Stormoen skrev:

gjordes(?) Sønnen Amund Halvorsen

 

Her leser jeg hjemles Sønnen Amund Halvorsen.

 

Og dette er litt av et mysterium, for jeg har ikke funnet noe i panteboka som forteller at Køyen ble solgt tilbake til Halvor Olsen Stade.  Imidlertid lånte han 300 rd av Tord Tordsen Bjølstad i 1795, og stilte sikkerhet i sin eiende og påboende gård.  Han innleder med "Jeg undertegnede Halvor Olsen Stade" men undertegner pussig nok med Halvor Olsen Køyen.  Nederst på høyre side:

SAH, Nord-Gudbrandsdal tingrett, H/Hb/Hba/L0004A: Pantebok nr. 4a, 1789-1798, s. 188
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20061201310189

 

Han må utvilsomt ha fått eierskap til Køyen igjen en gang mellom 1791 og 1795.  Det er søsteren Brit og hennes mann Ole Hansen Furuløkken som brukte Køyen i 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058252003423

 

Sønnen Amund Halvorsen ble altså hjemlet Køyen i 1808, og giftet seg to år etterpå med Rønnaug Pedersdtr. fra Formohagen.  I skiftet etter ham i 1840 fortelles det at de to eldste sønnene, Halvor og Peder oppholdt seg "i Nordlandene", mens de umyndige, Syver 20, Amund 17, Jacob 14 og Hans 9 år gammel, var hjemme hos moderen.  Datteren Mari er uteglemt i skiftet!  Det er en helt håpløs lesekvalitet, men her er altså skiftet som starter nede på venste side: 

SAH, Nord-Gudbrandsdal tingrett, J/Ja/L0006a: Skifteprotokoll, 1824-1843, s. 639b-640a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081210640647

 

Etter det jeg klarer å lese, var boet etter Amund fallitt.  Det var ikke bare de tre yngste sønnene som måtte forlate gården, samtlige pakket reiseskrinet sitt og dro nordover.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Formidabel forskning, Aud! ‹Legger min hatt i øllet› 🙂 

Og takk for «hjemles» som gir en ganske mer meningsfull sammenheng enn mitt håpløse «gjordes». «Øya er'e første du blir blind på», sa min bestefar titt og ofte. 😉

 

Mvh

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Kanskje greide ikke denne «dannemanden» å betale den avtalte kjøpesummen, og at Halvor dermed forble den reelle eier av Koyen helt til han døde. Og at han i tiden fra ca 1791 leide ut gården til slektninger. Av barna til Amund Halvorsen har jeg til nå hatt oversikt over følgende: Ole f 300116, Syver(1) f 201018, Syver(2) f 030720, Amund f 140623( min tippoldefar) Jacob f 300126, og Hans f 230129, men det finnes kanskje flere. Og kanskje var de eldste barna allerede bosatt nordpå, da de tre yngste den 10. januar 1941 reiser nordover til Finnmarken.

Men spørsmålet blir da: Hvem overtok hjemmelen til Koyen etter Amund Halvorsen?

AMUND UT..jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du mangler de to eldste sønnene, Halvor og Peder, oppkalt etter hhv farfar og morfar.  Amund og Rønnaug giftet seg 29. oktober 1810, og allerede 8. august 1811 ble Halvor født, og døpt som Amon Køjens barn 18. august i Sel:

SAH, Vågå prestekontor, Ministerialbok nr. 2, 1810-1815, s. 8-9
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603520460

 

Halvor giftet seg i 21. februar 1835 med Marit Fredriksdtr. Rindal fra Dovre.  Vielse nr. 11:

SAH, Vågå prestekontor, Ministerialbok nr. 4 /1, 1827-1842, s. 194
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603530192

 

Finner dem ikke utflyttet, men ifølge skiftet etter Amund så oppholdt Halvor seg " i Nordlandene" da faren døde.  Ifølge samme skifte kom både Halvor og kona Marit tilbake til Sel etter at budet om Amunds død nådde dem.  Så tror jeg at de etterpå slo seg ned på Dovre, der Marit døde i 1856 - hvis det er riktig Marit jeg har funnet.

  

Halvor dukker opp igjen i 1857 i Hammerfest, der han som enkemann står oppført som far til et barn født utenfor ekteskap.  Dåp nr. 38: 

SATØ, Hammerfest sokneprestkontor, H/Ha/L0005.kirke: Ministerialbok nr. 5, 1857-1869, s. 4
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050304020624

Det står i anmerkninger at leiermålet er "Opgivet af Faderen paa hans Gjennomreise fra Bodø til Bøhle"

 

Halvor og mor til barnet har tydeligvis holdt sammen en stund, og må ha returnert til Bodø, for der finner vi at de giftet seg 24. oktober 1858.  Vielse nr. 19:

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 801/L0007: Ministerialbok nr. 801A07, 1845-1863, s. 209
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050502030941

 

I 1865 bodde de i Bodø igjen etter å ha vært en tur til Rana, det ser vi av sønnen Jacobs fødested: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038353000065

 

I 1875 var familien bosatt på Hillesøy: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052451000036

 

Peder Amundsen ble født 20. september 1813, og døpt 26. september i Sel.  Dåp nederst på venstre side: 

SAH, Vågå prestekontor, Ministerialbok nr. 2, 1810-1815, s. 30-31
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603520472

 

Også når det gjelder Peder må vi holde oss til skiftet som sier at han oppholdt seg nordpå da faren døde.  Han er ikke nevnt eksplisitt som tilstedeværende ved skiftet, men må likevel ha vært sørover igjen en tur, for han står utflyttet fra Sel i 1844.  Se nr. 1 (det samme med broren Hans, nr. 2) :

SAH, Vågå prestekontor, Ministerialbok nr. 5 /1, 1842-1856, s. 245

 

Destinasjonen var Karlsøy, og der finner vi at han giftet seg med ei enke fra hjembygda 30. oktober 1845.  Vielse nr. 12:

SATØ, Karlsøy sokneprestembete, H/Ha/Haa/L0003kirke: Ministerialbok nr. 3, 1843-1860, s. 226
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050311011238

 

De bodde på Reinsvold i Karlsøy, og fikk i hvert fall tre barn sammen før Gunhild døde i 1858.  Nr. 2:

SATØ, Karlsøy sokneprestembete, H/Ha/Haa/L0003kirke: Ministerialbok nr. 3, 1843-1860, s. 295
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050311011304

 

Peder giftet seg på nytt i desember samme år, vielse nr. 8: 

SATØ, Karlsøy sokneprestembete, H/Ha/Haa/L0003kirke: Ministerialbok nr. 3, 1843-1860, s. 252
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050311011264

 

Det må være Peder m/fam vi finner på Reinsvold i 1865, med riv ruskende galt fødselsår: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038397001914

 

Så mangler du den eneste datteren som Amund og Rønnaug fikk.  Hun var yngst, født 5. juli 1831 og døpt Mari den 31. Juli.  Dåp nr. 125:

SAH, Vågå prestekontor, Ministerialbok nr. 4 /1, 1827-1842, s. 45
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603530046

 

Hun (og sannsynligvis mor Rønnaug) finnes ikke utflyttet fra Vågå, men vi finner igjen Mari som nå kalles Maria, som konfirmant i Bodø i 1847.  Der står det at hun har vist attest fra prest Selmer datert 25. juli 1845. Se nr. 11:

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 801/L0007: Ministerialbok nr. 801A07, 1845-1863, s. 110
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050502030872

 

Maria giftet seg i Bodø 25. juli 1854, vielse nr. 8:

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 801/L0007: Ministerialbok nr. 801A07, 1845-1863, s. 199
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050502030932


 Vi finner henne med mann og barn på Svartnæs i 1865:  https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038371000987

I 1875 hadde de overtatt bruket etter mannens foreldre: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052426001944

 

Gamlemor Rønnaug bodde i 1865 hos sønnen Syver på Klokstad, men var hos datteren på Svartnes da hun døde i januar 1869.  Se nr.9: 

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 801/L0008: Ministerialbok nr. 801A08, 1864-1875, s. 321
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050502031358

 

Så til ditt siste spørsmål, der jeg svarer med et utdrag fra skiftet:

Bemeldte Hans Toresen Moe mødte og erklærede sig villig til at afkjøbe Boet dets Jordebrug Køyen paa Vilkaar, at han til neststundende 14de October af Kjøbesummen 600 Spd, erlægger et Beløb af 200, to hundrede, Speciedaler, og til anstundende 1ste Januar i ligemaade 200, to hundrede, Speciedaler.  Hvad angaaende resterende 200 Speciedaler af ovenomhandlede Kjøbesum, da erklærede Arvingen Halvor Amundsen, at han er villig til at lade sig samme paalodne ved Skiftets Opgjørelse og at han med Erlæggelse af nysmeldte Beløb herved tilstaaer Hans Toresen en rentefri Henstand af 3, tre, Aar fra idag at regne, men efter at Udløbet af bemeldte 3 Aar, Hans Toresen aarligen skal udbetale til ham 100, hundrede, Speciedaler med Renter 4 Proct, hvorfor Halvor Amundsen for sit Vedkommende renuncerer paa Odelsløsning.  Til Betryggelse for Boet fremleverede Hans Toresen en af Gaardmand Tor Rommundgaard i Sel afgiven Declaration af Dags Dato, hvorefter bemeldte Tor Rommundgaard indgaaer som Selvskyldner Cautionist for Hans Toresen indtil Kjøbesummen er bleven erlagt. Forestaaende Hans Toresens gjorte Anbud vedtages af de Tilstedeværende, hvorhos Stervboeenken og ældste Søn, den første med Laugverge, forpligtede sig til at ryddiggjøre og til Kjøberen Hans Toresen aflevere Jordebruget Køyen inden 3, tre, Uger fra Dato.

 

 

 

 

 

 

Endret av Aud Sandbu
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hva kan jeg si – min virtuelle hatt befinner seg fortsatt dypt nede i ølkannen. Jeg er målløs, Aud. 🙂

 

Mvh 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hva kan jeg si,- annet enn at jeg av mitt fulle hjerte slutter meg til Even Stormoens nesegruse hyllest av Aud Sandbu. Hun må uten tvil må være slektsgranskningens Therese Johaug! Jeg som for få år siden knapt visste hvor mine besteforeldre kom fra, har nå, ved god hjelp av bl a dere to, fått innblikk i en svært spennende verden, og dessuten blitt litt kjent med masse personer som jeg faktisk kan takke livet for. Så igjen til dere begge, og også andre; Tusen takk for hjelpen, - men denne takken er uten forsikring om at jeg ikke igjen vil stille spørsmål!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige ord begge to! 

 

Dette er nok ikke så imponerende som det kanskje virker som.  Har lenge interessert meg for hvordan det gikk med de som forlot hjembygda på 1800-tallet, og etter at så mye kildemateriale er blitt digitalisert, så har jeg fulgt etter dem.  Jeg hadde derfor en del opplysninger om familien i Køyen fra før. 

 

Men hvor ble det av Hans Amundsen?  Han dro til Finnmark i 1841, og må ha kommet tilbake til Sel, for han dro igjen i 1844 til Karlsøy.

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.