PANTEBREV FOR "KOYEN" GÅRD I SEL I GUDBRANDSDALEN.

[Svein-E. Hansen]

Hei, igjen!

At Halvor Olsen har Stade etter navnet sitt, kan det bety at han har aner fra Stadegårdene ved Lalmsvatnet?

[Aud Sandbu]

Nei.  Far til Halvor Olsen kjøpte Køyen omkring 1760.  Har ikke funnet eiendomsoverdragelsen enda.  Finner heller ikke Halvor døpt i Sel, men han vokste nok opp på Køyen.  Faren skjøtet gårdeplassen over på Halvor som eldste sønn i 1781: 

SAH, Nord-Gudbrandsdal tingrett, H/Hb/Hba/L0003: Pantebok nr. 3, 1774-1789, s. 154
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20061130311290

 

Så giftet Halvor seg inn på søre Stade med gardjenta der, Anne Amundsdatter i 1788, og bodde der.  Men han eid Køyen inntil han fant på å selge gården i 1791 og kjøpe den tilbake, kanskje i 1795 da han lånte 300 Spd av Tord Tordsen Bjølstad.

 

Så har jeg et spørsmål: vet du hvordan det gikk med Hans Amundsen som i 1844 dro til Karlsøy?

 

[Gunnar Sigdestad]

På 5.5.2021 den 10.16, Svein-E. Hansen skrev:

Hei Even Stormoen, og tusen takk for ditt fantastiske arbeide med tydingen av skjøtet fra 1791 og skiftebrevet av 1809. Tydingen din forklarer mye for meg, og slik jeg forstår det må Amund Halvorsen ha tatt tilbake Koyen på odel, -fra denne dannemand (dansken?). Og det selv om faren hans, Halvor Olsen Stade, i skjøtet erklærte at Koyen skal tilhøre Simensen og hans arvinger i Evidelig Odel og eiendom. Er dette tilfelle nok et bevis på kraften i den norske odelsloven?

Mvh

Svein-Erik Hansen

Skal vel vere "Evindelig Odel og Ejendom..."

[Svein-E. Hansen]

Hei igjen Aud.

Nei, jeg vet nesten ingenting om de andre barna til Amund Halvorsen. Men om Amund (min tippoldefar), og hans etterkommere, vet jeg derimot ganske mye. Han dro til Sørøya i Vest-Finnmark, fikk seg en gård der og giftet seg med ei enke med to barn. Sammen fikk de tre barn, og pr i dag skal de to ha mellom 4 og 6 tusen etterkommere! Meg inkludert. Kan nevne at et av Amunds oldebarn, Petra, giftet seg med en russer som rømte til Norge under revolusjonen i 1917, og om all dramatikken som oppsto da russeren i 1920 valgte å ta med seg familien sin tilbake Sovjet Unionen, er det skrevet en interessant artikkel om i et tidsskrift. Er du interesser, kan jeg sende deg en kopi.

 

Tilbake til Halvor Olsen  og hans kone Anne. Du skriver at hun var gardsjente på Søre Stade gård. Vil det si at hun var datter på gården, eller var hun tjenestejente der?    

[Aud Sandbu]

Anne Amundsdtr. Stade var den eldste av døtrene på gården, og dermed den som hadde best odel av jentene.  Hun hadde tre yngre søstre og en yngre bror.  Han var jo den som hadde best odel uansett, men søre Stade var mensalgård, noe som antagelig var grunnen til at han valgte å ta over Holungsøya som faren faktisk eide.

[Svein-E. Hansen]

Hei igjen, og takk for raskt og greit svar. Men hva betyr det at Søre Stade gård var mensalgård?

[Even Stormoen]

18 timer siden, Gunnar Sigdestad skrev:

Skal vel vere "Evindelig Odel og Ejendom..."

 

Det skal det absolutt. Tastesnubling og dårlig korrekturleser. Takk, Gunnar.

 

Mvh

[Aud Sandbu]

3 timer siden, Svein-E. Hansen skrev:

Men hva betyr det at Søre Stade gård var mensalgård?

 

En mensalgård tilhørte kirken, og søre Stade tilhørte da presteembedet i Vågå.  I praksis kunne presten eller kapellanen selv bruke gården, eller bygsle den bort til en leilending, og dermed få leieinntekter av gården.  Halvor Olsen var altså bare leilending på søre Stade.

[Svein-E. Hansen]

Hei igjen, Aud, og tusen takk for all infoen du har sendt meg til nå. Du vet kanskje også navnene på foreldrene til Halvor Olsen Stade og kona hans Anne Amundsdatter? På forhånd takk for svar.

[Aud Sandbu]

Annes far gjorde som svigersønnen og gifta seg med gardjenta på søre Stade.  Amund Olsen kom fra Sandbu Uppigard-sø i Vågå, og var nr. 5 av seks barn etter Ole Iversen Gjesling og kona Rønnaug Guttormsdatter fra Heringstad i Heidal.

Annes mor var altså Tora Larsdtr. Stade, den eldste av tre døtre etter Lars Nilsen Stade og kona Anne Guttormsdatter.

 

Halvors foreldre var Ole Halvorsen og Kjersti Olsdatter.  Jeg har ikke god nok dokumentasjon til å kunne uttale meg om hvor de opprinnelig kom fra, men Ole Halvorsen kjøpte Køyen i 1757.  Dessverre står det ikke noe om hvor han kom fra.  Skjøtet starter øverst på høyre side:

SAH, Nord-Gudbrandsdal tingrett, H/Hb/Hba/L0002: Pantebok nr. 2, 1752-1774, s. 136
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20061130310789

 

[Svein-E. Hansen]

Hei igjen, Aud, og igjen tusen takk for ny og god slektsinfo! Jeg blir stadig mer imponert og begeistret over det du greier å finne fram til i de gamle bøker og protokoller.

Mvh SE

[Svein-E. Hansen]

Hei igjen, Aud!

Svarene jeg får fra deg, avler frem stadig nye spørsmål hos meg:

Du sier at Ole Iversen Gjesling var far til Amund som igjen var far til Anne, kona til Halvor Olsen Stade. Så leser jeg på nettet at Gjesling-ætta på Sandbu-godset skal ha hatt aner helt tilbake til 1000-tallet, og til lendmenn og lavadel. Og nå lurer jeg på om Ole Iversen Gjesling, fra Uppigard-Sø, hørte til i den nevnte ætta, eller om han hadde navnet sitt fra noe helt annet? Og du vet kanskje også hvor navnet Gjesling kommer fra, og hva det betyr?

 

[Aud Sandbu]

Ja, det stemmer at far til Amund Olsen som giftet seg til Stade, var av Gjesling-ætta som du sikkert har funnet mye omtalt ved å google.

 

Jeg kjenner dessverre ikke til hvordan tilnavnet Gjesling er oppstått.  Såvidt jeg har skjønt, så er ikke navnet knyttet til noen gård eller geografisk område, kun til slekta.  Og hva som lå i betydningen av ordet på 1100/1200-tallet vet jeg ikke.

 

[Svein-E. Hansen]

Hei igjen, Aud, og takk for et raskt og greit svar. Å kommunisere med deg føles nesten som å være i kontakt med et orakel!

Og med en følelse av å være både litt liten og litt flau, stiller jeg deg atter en gang et spørsmål, og denne gangen lurer jeg på om du vet hvem foreldrene til Rønnoug Pedersdatter var, altså kona til Amund Halvorsen. Og hvor disse to holdt til. Med også disse opplysningene på plass, har jeg rimelig god oversikt over Amund Amundsens nærmeste slekt, føler jeg.

 

[Aud Sandbu]

Rønnaug ble døpt i Sel 19.12.1790 dvs 4. søndag i advent.  Foreldrene var Peder Syversen Hagen og kona Mari Jacobsdtr. fra Volden på Nord-Sel.  Hagen var husmannsplass under Formo, og familien finnes her i 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058252003352

 

Som du ser, så sto Peders foreldre Syver Pedersen og kona Ragnhild Jespersdtr. (fra Rødølen på Dovre) fortsatt som plassfolk.  Peder overtok nok ikke husmannskontrakten før etter farens død i 1806.  Han og Mari fikk tilsammen 5 barn, men bare 3 vokste opp: Rønnaug 1790, Ragnhild 1793-1797, Syver 1796-1798, Syver 1799 og Jacob 1802.

 

Maris foreldre var Jacob Iversen Volden og kona Rønnaug Olsdtr. fra Skjelle.  Volden var husmannsplass under Rommundgard på Nord-Sel, og parfolket finnes her i 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058252003132

 

Både Hagen og Volden var relativt store husmannsplasser, og faktisk var det skifte etter Jacob i 1817.  (Kona Rønnaug var død tidligere.)  Merk at opplysningene fyller to kort; A og B:

SAH, Nord-Gudbrandsdal tingrett, J, 1658-1900, s. 15173
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216091915173

 

[Svein-E. Hansen]

Igjen tusen takk for svært god hjelp. Uten din hjelp hadde det vært tynt med grener og blader på mitt slektstre!