Navn på henrettet kvinnelig ane, rundt årsskiftet 1600-1700-tallet

[Lillian Ørndahl]

Hei.

Jeg prøver å finne navnet, fornavnet på en dame som ble henrettet i Troms på slutten av 1600-tallet/ begynnelsen på 1700-tallet.

Jeg spurte i forumet. Der fikk jeg vite at Tingboken ikke eksisterer.

Jeg ble anbefalt å prøve futeregnskapet. 

Jeg klarer ikke å finne noe fra den tiden.

 

Det var et søskenpar som ble henrettet.

Han het Lars Christophersen Stornes, f 1679 på Ytre Selnes, Stornes, Balsfjord i Troms. Mulig dødsår 1701.

 

Hun vet jeg ikke fornavnet på, annet enn Christophersdatter Stornes, født samme sted ca 1681. Mulig dødsår 1698.

 

De ble henrettet for blodskam. Sønnen ble født 1692; Hans Larsen Sandøre. jeg vet ikke om han ble født på Stornes eller kanskje i fengsel; jeg kjenner ikke noen enkeltheter rundt arrestasjonen, rettsaken eller henrettelsen.

 

Om det ikke finnes noen opplysninger om dette saken; finnes det noe sted der jeg kan få vite hva som var den vanlige straffereaksjonen? Hvordan ville de ha blitt henrettet, ble de torturert, fikk familien begrave dem?

 

Men det aller viktigste er å få vite hennes navn, hvis det er mulig.

Jeg står helt fast...

[Arkivverket - Anita Riise]

Fogderegnskap for Senja og Troms på denne tida(ikke helt enkelt tilgjengelig):

https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1690&to=1710&format=all&archive_key=&sc[]=rs&c[]=19

 

De ville normalt bli halshogde med sverd eller øks. Dette skulle skje i flomålet(altså så langt nede at stedet ble flødd over ved flo) og deretter skulle de kremeres på stedet slik at sjøen vaska vekk aska.

[Lillian Ørndahl]

3 timer siden, Anita Riise - Arkivverket skrev:

Fogderegnskap for Senja og Troms på denne tida(ikke helt enkelt tilgjengelig):

https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1690&to=1710&format=all&archive_key=&sc[]=rs&c[]=19

 

De ville normalt bli halshogde med sverd eller øks. Dette skulle skje i flomålet(altså så langt nede at stedet ble flødd over ved flo) og deretter skulle de kremeres på stedet slik at sjøen vaska vekk aska.

Stakkars mennesker. Tusen takk for hjelpen. Da skal jeg se om jeg kan finne noe fra den lenken.

[Lillian Ørndahl]

13 minutter siden, Lillian Ørndahl skrev:

Stakkars mennesker. Tusen takk for hjelpen. Da skal jeg se om jeg kan finne noe fra den lenken.

Jeg fant ikke noe om forbrytelser på innholdssidene før i 1706; sikt og sakefall. Og det blir antagelig for sent.

Kan det stå under noe annet?

[Arkivverket - Anita Riise]

Ifølge de lærde er det lite sannsynlig. - Sikt og sakefall er det som det normalt ville stått under.

[Ola Teige]

Utgifter til henrettelser står ikke alltid i Fogderegnskapenes sikt- og sakefalls-del. En del fogder brukte dette til bøteinntekter og lignende. Utgifter til arrest, fengsel, avstraffelse, henrettelse o.l. skulle i utgangspunktet dekkes av den dømte selv, eller av saksøker. Hvis det ikke var mulig, for eksempel ved at den den dømte var fattig og/eller detvar Kongen som hadde ført saken for retten, var det fogden som måtte dekke dette. Slike utgifter finner man ofte i selve regnskapet (ekstraktregnskapet), gjerne til sist under "forskjellige utgifter" sammen med lønn osv. . 

Men, jeg finner ikke noe sånt i regnskapet til Troms og Senja. heller ikke sikt- og sakefallsinntekter. Det kan være at sikt- og sakefallet (og tilhørende utgifter) var bortforpaktet til en privatperson. Det skjedde. 

Så da er tingboken der du må lete. Hvis den mangler er det et problem. Men, samtidig opplysningen om at henrettelsen komme fra et sted. Kan saken ha blitt anket, til lagtinget og/eller Overhoffretten?

[Ivar S. Ertesvåg]

Futerekneskapen var mitt framlegg...

https://forum.arkivverket.no/topic/270029-navn-på-henrettet-kvinnelig-ane-rundt-årsskiftet-1600-1700-tallet/?tab=comments#comment-2254751

- ut frå tanken om at opplysninga må ha ei kjelde og det ser ut til at tingbøker frå bygdeting og lagting manglar.

 

Det ligg ein del kortare eller lengre vedlegg i futerekneskapane.  Kan ein av desse sedlane fortelje noko?

 

Det kan også tenkjast at ei sånn sak (meir eller mindre sakleg) er referert i ei seinare sak.

Det kunne til dømes vere om foreldra til paret, eller barnet deira, kom opp i ei sak.

[Ola Teige]

1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Futerekneskapen var mitt framlegg...

https://forum.arkivverket.no/topic/270029-navn-på-henrettet-kvinnelig-ane-rundt-årsskiftet-1600-1700-tallet/?tab=comments#comment-2254751

- ut frå tanken om at opplysninga må ha ei kjelde og det ser ut til at tingbøker frå bygdeting og lagting manglar.

 

Det ligg ein del kortare eller lengre vedlegg i futerekneskapane.  Kan ein av desse sedlane fortelje noko?

 

 

Disse sedlene er vedlegg - kvitteringer og bevis - for diverse inntekter og utgifter. Så de må helst forholde seg til en post i regnskapet (hvor det også vises til dem med nummer).

 

Men, ellers enig med Ivar. Opplysningen må ha en kilde, et eller annet sted.

[Ola Teige]

Kilden er skiftet etter søskenparets mor; Maren Jakobsdatter, i 1711. hvor det står at en av arvingene er hennes fosterbarn, sønne- og dattersønnen Hans Larsen, hvis foreldre er henrettet. Så er navnet på faren utledet fra dette, mens morens er ukjent.

 

SATØ, Sorenskriveren i Tromsø (-1755), 1690-1713, s. 174b-175a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081205650182 
 

Endret Mai 6, 2021 av Ola Teige

[Lillian Ørndahl]

43 minutter siden, Ola Teige skrev:

Kilden er skiftet etter søskenparets mor; Maren Jakobsdatter, i 1711. hvor det står at en av arvingene er hennes fosterbarn, sønne- og dattersønnen Hans Larsen, hvis foreldre er henrettet. Så er navnet på faen utledet fra dette, mens morens er ukjent.

 

SATØ, Sorenskriveren i Tromsø (-1755), 1690-1713, s. 174b-175a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081205650182 
 

Ja, det stemmer nok. For øvrig det eneste lyspunktet i denne saken, da bestefaren fasa seg sin arv etter kona til fordel for Hans, som eller jo ikke ville ha fått noe. Så de var glade i ham. Og han var tydeligvis helt normal, for han vokste opp, ryddet seg en gård, ble giftet og fikk en hel skokk med unger. Men jeg skulle så gjerne hatt navnet på moren hans. Både for å føre henne inn på treet, men også for å lage en liten seremoni der jeg lyser fred over deres minne. De fikk jo ingen begravelse. 

[Erlend E. Mæhlum]

7 timer siden, Lillian Ørndahl skrev:

Ja, det stemmer nok. For øvrig det eneste lyspunktet i denne saken, da bestefaren fasa seg sin arv etter kona til fordel for Hans, som eller jo ikke ville ha fått noe. Så de var glade i ham. Og han var tydeligvis helt normal, for han vokste opp, ryddet seg en gård, ble giftet og fikk en hel skokk med unger. Men jeg skulle så gjerne hatt navnet på moren hans. Både for å føre henne inn på treet, men også for å lage en liten seremoni der jeg lyser fred over deres minne. De fikk jo ingen begravelse. 

I følge skiftet så var barnebarnet Hans Larsen arving på lik linje som sine onkler. 

[Lillian Ørndahl]

3 timer siden, Erlend E. Mæhlum skrev:

I følge skiftet så var barnebarnet Hans Larsen arving på lik linje som sine onkler. 

Sa ikke bestefaren fra seg sin arv etter kona til fordel for Hans?

[Erlend E. Mæhlum]

Jeg ser iallefall ikke det står noe sted. Men bestefaren ble satt til formynder for Hans siden han var umyndig. 

[Lillian Ørndahl]

1 time siden, Erlend E. Mæhlum skrev:

Jeg ser iallefall ikke det står noe sted. Men bestefaren ble satt til formynder for Hans siden han var umyndig. 

Kan det finnes noen kilder som ikke er skannet ennå?

 

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

På 7.5.2021 den 0.08, Lillian Ørndahl skrev:

Sa ikke bestefaren fra seg sin arv etter kona til fordel for Hans?

 

14 timer siden, Erlend E. Mæhlum skrev:

Jeg ser iallefall ikke det står noe sted. Men bestefaren ble satt til formynder for Hans siden han var umyndig. 

 

En gjenlevende ektefelle arvet ikke en avdød ektefelle. Man regnet det slik at to ektefeller eide ideelle halvparter i et felles bo, så ved et skifte skulle den gjenlevende ektefellen beholde sin halvpart, mens den avdøde ektefellens halvdel skulle arves den avdøde ektefellens arvinger.

 

I dette tilfellet var boets netto verdi 47 riksdaler 5 ort 6 skilling (det regnes 1 rd = 6 ort = 96 skilling). Enkemannen Kristoffer Gundersen beholdt sin halvpart, nærmere bestemt 23 rd 5 ort 11 skilling. Så kunne en gjenlevende ektefelle etter loven kreve en brorlodd av arven til disposisjon for seg inntil han/hun eventuelt giftet seg på nytt, men det gjorde ikke Kristoffer Gundersen. Arven ble derfor delt i fire like deler à 6 rd (det er riktignok matematisk en drøy skilling for mye), hvorav Hans Larsen fikk én del. Hadde Kristoffer Gundersen krevd en brorlodd, slik han kunne, ville arven ha blitt delt i fem like deler (à i underkant av 4 rd 5 ort). Da hadde Hans Larsens arv altså blitt noe mindre enn hva den ble.

 

Det er altså riktig at det ikke er avstått noen arv til særskilt fordel for Hans Larsen. Men samtidig har altså Kristoffer Gundersen avstått fra den brorlodden han kunne krevd, så på sett og vis har han avstått denne brorlodden til fordel for alle arvingene, men den ville uansett ha tilfalt arvingene før eller siden. (Om dette; se Christian Vs norske lov, 5. bok, 2. kapittel, artikkel 19: https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_05_02.html)

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

12 timer siden, Lillian Ørndahl skrev:

Kan det finnes noen kilder som ikke er skannet ennå?

 

Det er ennå mye eldre arkivmateriale som ikke er skanna, så det kan ikke utelukkes at opplysninger om dødsdommene og henrettelsene kan være "gjemt" i noe som ikke er skanna. Men alle de mest opplagte kildeseriene i denne forbindelse er skanna og undersøkt i denne tråden, så det virker som en rimelig konklusjon at vår tids kunnskap om dødsdommene og henrettelsene er utledet av omtalen i dette skiftet.

[Lillian Ørndahl]

2 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

 

Det er ennå mye eldre arkivmateriale som ikke er skanna, så det kan ikke utelukkes at opplysninger om dødsdommene og henrettelsene kan være "gjemt" i noe som ikke er skanna. Men alle de mest opplagte kildeseriene i denne forbindelse er skanna og undersøkt i denne tråden, så det virker som en rimelig konklusjon at vår tids kunnskap om dødsdommene og henrettelsene er utledet av omtalen i dette skiftet.

Ok. Frustrerende når man renner hodet i den store ingenting-veggen av manglende arkivmateriale. Men spesielt her, fordi det var så dramatisk og tragisk. Men også fordi jeg jo har navnet på moren hennes. Så det er et hull i rekken.. Jeg får bare håpe på at navnet kan komme fra et uskannet materiale, en dag. Takk for hjelpen.

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er vel kanskje eit par mistydingar i denne tråden...

På 6.5.2021 den 12.55, Lillian Ørndahl skrev:

For øvrig det eneste lyspunktet i denne saken, da bestefaren fasa seg sin arv etter kona til fordel for Hans, som eller jo ikke ville ha fått noe.

 

For nokre liknande brotsverk - som truleg skjedde oftare - var det ein del av straffa at kongen trekte inn formua - bu-luten ("boeslod"). Det gjeld t.d. dei

"som ere hinanden i andet Leed, eller andet og tredie Leed, eller i tredie lige Leed beslægtede, eller i samme Leede besvogrede, findis at ligge i et ont

Levnet tilsammen og avle Børn, da skal de bøde efter deris yderste Formue,"  (Kristian Vs Norske lov 6-13-13). Dei mista formuen og vart sende på straffarbeid.

 

Men ... dette gjeld ikkje blodskam i første ledd - altså bror/syster.  Dei skal "berre" avrettast (Norske lov 6-13-14), utan at det er sagt noko om formuen.

Barnet Hans er tek altså plassen til faren (men tydelegvis ikkje mora) i arveoppgjeret etter besteforeldra.

 

 

På 5.5.2021 den 9.15, Anita Riise - Arkivverket skrev:

De ville normalt bli halshogde med sverd eller øks. Dette skulle skje i flomålet(altså så langt nede at stedet ble flødd over ved flo) og deretter skulle de kremeres på stedet slik at sjøen vaska vekk aska.

Det første stemmer nok. Det er rett nok berre sagt "Straffis paa deris Liv".

Men for bror/syster-brotsverk stemmer ikkje det med kremeringa med lova. (Norske lov 6-13-14). Det gjalt først "saa fremt samme Blodskam er begangen baade med Fader og Søn, eller baade med Moder og Daatter, eller af Fader med Daatter, eller af Søn med Moder ".

 

Truleg vart syskenparet gravlagde ein stad i utmarka.

 

 

[Ola Teige]

7 timer siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

 

Det er ennå mye eldre arkivmateriale som ikke er skanna, så det kan ikke utelukkes at opplysninger om dødsdommene og henrettelsene kan være "gjemt" i noe som ikke er skanna. Men alle de mest opplagte kildeseriene i denne forbindelse er skanna og undersøkt i denne tråden, så det virker som en rimelig konklusjon at vår tids kunnskap om dødsdommene og henrettelsene er utledet av omtalen i dette skiftet.

 

Et longshot er å undersøke amtmannens arkiv (Finmarkens amt). I alvorligere straffsaker, justissaker, var det amtmannen som var offentlig påtalemyndighet og som beskikket en aktor (ofte den lokale fogden). Det *kan* være noe i amtmannen kopibok.

 

Det er bevart for Finmarkens amt 1685-1694. https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-09000000135509?ins=SATØ 

 

 

[Lillian Ørndahl]

2 timer siden, Ola Teige skrev:

 

Et longshot er å undersøke amtmannens arkiv (Finmarkens amt). I alvorligere straffsaker, justissaker, var det amtmannen som var offentlig påtalemyndighet og som beskikket en aktor (ofte den lokale fogden). Det *kan* være noe i amtmannen kopibok.

 

Det er bevart for Finmarkens amt 1685-1694. https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-09000000135509?ins=SATØ 

 

 

Jeg klarte ikke å åpne noe der; er det bare innholdsfortegnelse?

 

[Erlend E. Mæhlum]

3 timer siden, Ola Teige skrev:

 

Et longshot er å undersøke amtmannens arkiv (Finmarkens amt). I alvorligere straffsaker, justissaker, var det amtmannen som var offentlig påtalemyndighet og som beskikket en aktor (ofte den lokale fogden). Det *kan* være noe i amtmannen kopibok.

 

Det er bevart for Finmarkens amt 1685-1694. https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-09000000135509?ins=SATØ 

 

 

Er ganske sikker på dette området tilhørte Nordlands amt på den tiden. Dette arkivet er veldig mangelfullt før 1750-tallet dessverre. 

Endret Mai 8, 2021 av Erlend E. Mæhlum

[Lillian Ørndahl]

27 minutter siden, Erlend E. Mæhlum skrev:

Er ganske sikker på dette området tilhørte Nordlands amt på den tiden. Dette arkivet er veldig mangelfullt før 1750-tallet dessverre. 

Var det Nordlands amt så tidlig? Det er Troms, så må vel ha vært enten Finmarkens eller Trondhiems stiftamt? 

 

29 minutter siden, Erlend E. Mæhlum skrev:

Er ganske sikker på dette området tilhørte Nordlands amt på den tiden. Dette arkivet er veldig mangelfullt før 1750-tallet dessverre. 

Fra 1685 ble Nordlandenes amt lagt under Trondhjems stiftamt. Troms kom under Finmarkens først i andre halvdel av 1700-tallet. ( Leste jeg nå nettopp) Hjelper det noe?

 

[Erlend E. Mæhlum]

Et sted det går an å lete er i Rentekammerets arkiver som i arkivportalen er nummerert som EA-3115 og EA-4065. Disse inneholder regnskaper og dokumenter med bilag av mange arter. Men det er mye å lete igjennom for å finne en enkelt sak.....

[Lillian Ørndahl]

2 timer siden, Erlend E. Mæhlum skrev:

Et sted det går an å lete er i Rentekammerets arkiver som i arkivportalen er nummerert som EA-3115 og EA-4065. Disse inneholder regnskaper og dokumenter med bilag av mange arter. Men det er mye å lete igjennom for å finne en enkelt sak.....

Det er ikke bare en enkelt sak for meg. Men dette er ikke digitalisert.

[Ola Teige]

Ja, jeg ser nå at Troms lå under Nordlandenes amt før 1787, og så under Finnmarkens amt, for det ble et eget amt (inntil  i fjor riktignok). 

 

Da var aktuell amtmann den Nordlandenes amt, og det er arkivet er lite bevart før 1750, som Erlend melder. Stiftamtet var nivået over amtene, så det er ikke noe å hente der. Og det var amtmenne som hadde ansvar for å reise offentlig tiltale  justissaker.

 

Hvis det var en henrettelse, må den ha kostet penger. Det samme gjelder arrest, mat og andre fengselsutgifter. Noen må ha betalt for dette. Det er dette man kan finne kvitteringer og spor etter i regnskap.

Regnskapene Erlend viser vi ikke ha hatt noe med dette å gjøre. Slike utgifter gikk vanligvis via fogden og hans regnskaper. Når det ikke er der, så kan det ha flere årsaker. Det mest nærliggende er at de henrettede var så velstående at alle utgifter ble dekket av deres eget bo. Men hvorfor er det heller ingen andre straffesaker i fogderegnskpene for Troms på 1690-tallet? Det andre er at sikt- og sakefall og tilhørende utgifter var forpaktet bort til en privatperson. Det hendte. 

 

Endret Mai 9, 2021 av Ola Teige