Jump to content
Arkivverket

Patronymikon ender på -sen i Danmark og Norge, -son i Sverige og Island


Recommended Posts

Per Otto E Asak

Jeg har fått mange spørsmål hvorfor patronymikon  ender på sen i Norge. Kan sønn ha blitt feiltolket til sen for letthetens skyld?

Jeg har ikke funnet noe om dette, men et sted sted står det vel noe om dette. Er det noen her i dette forum som veit mer?

Link to post
Share on other sites
Håvard Moe
Posted (edited)

Det er vel så enkelt som at det vart inarbeidd i dansketida?

 

Eller er spørsmålet korfor det er -sen på dansk?

Edited by Håvard Moe
Link to post
Share on other sites
Per Otto E Asak

Ja jeg trur danskene er skyld i at det blei " _sen". Men det heter jo sønn på dansk også. Så spørsmålet mitt trenger et mer utfyllende svar.

mvh Per Otto

 

Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg

Danskar har mykje å svare for...

 

I "gamle" dagar, altså til 1700-talet, var "-søn" austnorsk, og "-sen" var dansk. 

Det er ikkje så vanskeleg å finne kjelder som brukar "-søn" som patronym;

her er eitt døme:

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 511/L0135: Ministerialbok nr. 511A02, 1741-1760, s. 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070829650493

 

"-son" var/er svensk og islandsk, men også vestnorsk. 

Link to post
Share on other sites
Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket

Det kom an på hvem som skrev navnet. Hvor kom presten, lensmann, sorenskriver osv. fra. Det var ikke folket selv som skrev sine navn og dermed hadde ikke de selv noe innflytelse på skrivemåten. Gjelder datter, dotter o.l. også. Fornavn var utsatt for samme skjebne. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Torodd Kinn
Posted (edited)

Språkendringar kan sjeldan forklarast i den forstand at noko måtte skje. Om ein er heldig, kan ein forstå korleis dei kunne skje.

 

Patronyma er samansettingar, med eit mannsnamn som forledd og i dansk opphavleg -søn som etterledd.

Hovudtrykket låg (og ligg) på forleddet, mens etterleddet har svakt trykk. Trykklette stavingar blir gjerne lydleg forenkla.

 

Leddet -søn i dansk gjekk nok over til å bli uttalt -sn, slik det er i Jensen, Olsen osv. E-en er ikkje uttalt, men n-en ber stavinga.

Dette -sn hadde altså same uttale som ein har i kassen (ingen e-lyd), hilsen (heller ingen e-lyd) osv.

På denne bakgrunnen er det nokså naturleg at -søn etter kvart blei -sen i skrift.

 

I enkelte norske dialektar blei -son til -sa, jf. bøkene til Johan Falkberget. Éin av personane hans heiter Ol-Kanelesa, dvs. Ole Korneliussen.

 

Edited by Torodd Kinn
  • Like 11
Link to post
Share on other sites
Johan I. Borgos
På 28.5.2021 den 17.52, Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket skrev:

Det kom an på hvem som skrev navnet.

Heilt riktig, muntlig uttale er det opprinnelige, kildene viser bare det som blei skriftfesta. Etter hvert blei to nedslipte endinger vanligst, -sen og -son, alt etter dialekt. Andre dialektendinger som -sa og -so (eks. Hansa og Perso) finnes også skriftfesta, men sjelden/aldri i kirkebøkene. Kvinnepatronymet -datter/-dotter blei "utrydda" av andre grunner, men i minnelitteratur og dikt har jeg sett både -tet og -te (eks. Hanstet og Anderste). Svært få har skrevet om kvinnenavn ...

Link to post
Share on other sites
Per Otto E Asak

jeg takker for utfyllende svar fra flere.

Jeg kan som et apropos nevne at min oldefar Johan J Kjus 1856-1940 med "J" som sto for Jakobsen etter faren Jakob Torersen eller rettere sagt Johan Jakobssønn.  Det var den siste som brukte noe som ligna et Patronymikon helt til han døde.

Link to post
Share on other sites
Anne Hildrum

Min bestefar brukte også patronym  helt til han døde. og han ble som oftest også bare kalt Krestiansen selv om han het Johannes Adolf Kristiansen. Alle hans barn brukte Hildrum som etternavn, det gjorde også alle hans søsken, og jeg har sett enkelte slektsforskere også gi ham dette etternavnet, noe han selv aldri har brukt selv. Han døde i 1980 og født i 1884.

Link to post
Share on other sites
Harald Søren Storaker

I min barndom i Eiken, indre Agder, var ekte patronym ennå i bruk i dagligtalen. Svogeren min, født 1927, skreiv navnet sitt som Ånen O. Eiken. Han blei i dagligtalen kalla Ånen Olson. Han var son av Olav Ånenson Eiken. Naboen blei kalla Ånen Tormundson. Han var son av Tormund Eiken.
Eg huskser ikkje noen kvinner som blei omtalt med ekte patronym, men eg blei fortalt at tidligare då dei gjorde det, så var uttalen ikkje Olsdatter eller Olsdotte, men Ols-te.

Link to post
Share on other sites
Ivar S. Ertesvåg
10 timer siden, Per Otto E Asak skrev:

Det var den siste som brukte noe som ligna et Patronymikon helt til han døde.

neidå, eg har ein onkel som framleis (i levande live) skriv seg som I. for Ivarson (etter far sin, min bestefar).

Det er for å skilje seg frå grannen som har same førenamn og same etternamn.

Upraktisk nok... - begge var kalla opp etter kvar sin bestefar - som hadde same namn og var syskenborn,

men som ikkje var kalla opp etter nokon sams slektning.

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.