Ang. 1920-folketellingen: Beboelsesrom som bare kunne bebos i sommerhalvåret - kunne de likevel bli brukt som soverom?

[Arthur Bolstad]

Hei, 

Det er litt uklart for meg hva som ligger i uttrykket "beboelsesrom" i 1920-folketellingen. Når man i "Hus- og husholdningslistene" f.eks. skriver at bare 2 av 5 rom kan brukes som beboelsesrom om vinteren, betyr det at de 3 rommene som ikke kan brukes som beboelsesrom, heller ikke kan brukes til soverom? Dette synes jeg er urimelig siden rom som ikke varmes opp godt kan brukes som soverom bare man har noe tilstrekkelig varmende å ligge i. På den annen side: dersom det forutsettes at disse rommene eventuelt godt kan fungere som soverom, så forutsettes det vel også at de kan brukes som noe mer enn bare soverom i sommerhalvåret. Hva kan dette være? Ble de leiet ut til folk utenfor familien kanskje?

 

Vennlig hilsen Arthur

[Arkivverket - Anita Riise]

I tidlegare tider kunne husa ha ein anna kvalitet enn no for tida. Ein plasserte gjerne folk rundt om på garden i dei husa ein hadde plass til dei. Mellom anna kunne det vere at ein brukte opne loft som soverom, dvs at det var opent ut istaden for vindu. Desse stadane kunne vere fine i bruk for sommaren, men på vinterstid kunne det bli farleg kaldt. Då klumpa folk seg saman der det var varmast. Dette har det iallfall vore tradisjon for fleire stadar.

[Arthur Bolstad]

Dersom det var slik også i 1920 så var det vel heller ikke nødvendig å definere nøyaktig hva som lå i begrepet beboelsesrom da. Implisitt i dette uttrykket var altså da den forståelsen at de rom som ikke var beboelige om vinteren normalt heller ikke kunne brukes til soverom. Takk for svar 😊

 

Arthur