Gå til innhold
Arkivverket

Hvor i Ourdahl/Valdres kom Ole Bjørnsen og Margrethe Andersdatter som ble gift 1813 i Toten fra?


Jon Christian Ringdal
 Del

Recommended Posts

Hei alle slektsnøtteknekkere:)

 

Her kommer en nøtt som jeg håper noen kan være behjelpelige med å finne en løsning på (se lenker under).

 

Jeg har funnet ut at Ole Bjørnsen og Margrethe Andersdatter ble gift i Toten 1813 og at de etterhvert bosatte seg i Søndre Land, Oppland.

 

Ved Vigsel Toten 1813 står det at Ole Bjørnsens bosted var: "Bergsbakken fra Ourdahl i Valders".

 

Videre står det i Dåp Toten 1813 til sønnen Bjørn Olsen under merknader at: "Par Ole Bjørnsen Berg og Margrethe Andersdr., begge hjemmehørende i Valders."

 

Hvor i Ourdahl/Valdres kom Ole Bjørnsen og Margrethe Andersdatter som ble gift 1813 i Toten fra?

 

Setter pris på alle forsøk som kan bidra til å oppklare dette spørsmålet.

 

Med vennlig hilsen

 

Jon Christian Ringdal

 

 

 

 

 

 

Endret av Jon Christian Ringdal
Feil link til Vigsel Toten 1813 nå rettet:)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kandidat.

 

24. juli 1808 blir Ole Bjørnsen Bersbakke konfirmert:

Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 7 (1800-1808), Konfirmerte 1808, Side 107
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603920117

(v. side)

 

Kan Bersbakke være Bergsbakke?

 

I 1865 er Bergsbakken gård nr. 58 i 

 

Sogn:
Skrutvold
Prestegjeld:
Nordre Aurdal
Herred / By:
-
Tellingkretsnr:
002
Tellingkretsnavn:
Etnedalen

 

https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01038074000978

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kandidat.

 

24. juli 1808 blir Ole Bjørnsen Bersbakke konfirmert:

Oppland fylke, Bagn, Reinli, Hedalen, Bruflat, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Svenes i Aurdal, Ministerialbok nr. 7 (1800-1808), Konfirmerte 1808, Side 107
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603920117

(v. side)

 

Kan Bersbakke være Bergsbakke?

 

I 1865 er Bergsbakken gård nr. 58 i 

 

Sogn:
Skrutvold
Prestegjeld:
Nordre Aurdal
Herred / By:
-
Tellingkretsnr:
002
Tellingkretsnavn:
Etnedalen

 

https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01038074000978

 

I denne tellingskretsen ligger også gården Thon, og i 1801 er en Ole Bjørnsen f. (beregnet) 1894 med foreldre og søsken på Østre Thon:

 

Utdrag:

024 Biørn Jensen 05 45 - - Mand Hans 2det og hend. 1te ægteskab Huusmand med jord
025 Anne Hansdatter 05 40 - - Kone Hans 2det og hend. 1te ægteskab -
026 Hans Biørnsen 05 9 - - Søn - Alle hos forældrene
027 Ole Biørnsen 05 7 - - Søn - Alle hos forældrene
028 Halvor Biørnsen 05 5 - - Søn - Alle hos forældrene
029 Erik Biørnsen 05 3 - - Søn - Alle hos forældrene

 

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058264005121

 

 

 

Jeg fant ikke noe om denne familien i denne bygdeboka:

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041404106?page=365

Endret av Anne-Lise Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen kandidat på Hippe i Ulnes:

 

Utdrag:

 

024 Biørn Thronsen 04 44 - - Huusbonde Hans 2det og hendes 1te ægteskab Gaardbruger
025 Agathe Olsdatter 04 36 - - Huustru Hans 2det og hendes 1te ægteskab -
026 Tron Biørnsen 04 10 - - Søn Ugift Hos forældrene
027 Ole Biørnsen 04 7 - - Søn - Hos forældrene
028 Ingri Biørnsen 04 3 - - Datter - Hos forældrene

 

 

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058264005830

 

En Ole Bjørnsen Hippe (f. ca 1797) flytter i 1840 til Lier:

https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000012981

Endret av Anne-Lise Hansen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Kan Bersbakke være Bergsbakke?

 

 

 

 

Absolutt! I Meldal, ST ble "bersfolk" brukt om arbeidere ved Løkken gruver, eller om man vil: folk som arbeider i berget (dvs gruva)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Anne-Lise og Hans Martin:)

 

Tusen takk for hjelpen så langt!

 

Jeg mener jeg også har sett på denne Ole Bjørnsen på Thon/ Østre Thon samt Ole Bjørnsen på Hippe for en god stund siden uten at jeg kunne bekrefte/avkrefte at dette var den Ole Bjørnsen jeg prøvde å finne. Synes forøvrig at kanskje den første Ole Bjørnsen på Thon/Østre Thon er mest sannsynlige kandidaten da den andre flytter til Lier i 1840 når min Ole Bjørnsen bor i Fluberg/Søndre Land.

 

Videre har jeg også tenkt/håpet på at Bergsbakken kan være en henvisning til Bergsbakke i Etnedal, men det kan jo også være en plass under garden Berg på Toten og ikke ha noe med Bergsbakke i Ourdahl/Valdres å gjøre (uten at jeg vet noe om dette).

 

Jeg har nå rettet opp i den første linken til vigselen 1813. Det som fortsatt forundrer meg er at Ole Bjørnsen er oppført med bosted "Bergsbakken fra Ourdahl i Valders" mens Margethe Andersdatter er oppført med bosted "Berg".  Ved sønnen dåp også i 1813 står begge oppført som "Par Ole Bjørnsen Berg og Margrethe Andersdr., begge hjemmehørende i Valders". 

 

Vil dette kanskje si at Margrethe har flyttet til Toten før Ole Bjørnsen?

 

Ved vigslen 1813 er en Anders Berg nevnt som trulover, kan dette være en slektning av Margrethe? Og hva med fadderne ved dåpen, kan de være slekt med enten Ole eller Margrethe?

 

Setter pris på fortsatt hjelp om noen har noen ideer rundt spørsmålene over/ kan finne kilder som gi mer svar da dette er en riktig nøtt.

 

Med vennlig hilsen

 

Jon Chrisitan Ringdal

 

 

 

 

 

 

 

Endret av Jon Christian Ringdal
manglet noen ord:)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lette litt i "Valdres Bygdebok 1 Band A: Gard og bygd i Etnedal Bygdehistorie bustader og slekter i Nord-Etnedal"Link til Bygdeboka og fant der på side 270 følgende familie under husmannsplassen "Bergsbakkeige": Bjørn Jensson og Gjertrud Evensdtr. De har visst bodd på Hiei, Hestkinn før de kom til Bergsbakkeeige på starten av 1800 tallet. De oppført med disse barna: Bjørn f. 1788, Hans f. 1790, Ole f. 1792, Halvor f. 1785, Erik f. 1797, Jens f. 1802 og Jens f. 1804.

 

Jeg føler at denne familien passer godt med de Anne-Lise fant på Ton i et et av innleggene over.

 

Utdrag:

024 Biørn Jensen 05 45 - - Mand Hans 2det og hend. 1te ægteskab Huusmand med jord
025 Anne Hansdatter 05 40 - - Kone Hans 2det og hend. 1te ægteskab -
026 Hans Biørnsen 05 9 - - Søn - Alle hos forældrene
027 Ole Biørnsen 05 7 - - Søn - Alle hos forældrene
028 Halvor Biørnsen 05 5 - - Søn - Alle hos forældrene
029 Erik Biørnsen 05 3 - - Søn - Alle hos forældrene

 

Det at Bjørn Jensson er gift på ny og at navn/alder på barna stemmer gjør at man i hvert fall kan plassere familien til den første mulige Ole Bjørnsen som beboere på Bergsbakkeige.

Holder fortsatt en knapp på at dette er den Ole Bjørnsen som gifter seg i Toten 1813, men det hadde vært flott med flere håndfaste bevis som kunne koblet disse Olene sammen.

 

 

 

 

 

 

 

Endret av Jon Christian Ringdal
Skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har funnet noe mer om Bjørn Jensson og hans kone Gjertud Evensdatter under gården Hiei på s. 358 i same bygdebok for Nord-Etnedal Link til Bygdeboka.

 

Der kommer det fram at Gjertud var fra Hiei og at Bjørn Jensson var fra Hieiseige.  Under Hieiseige på s. 390 i samme bygdebok kommer det også frem at de kom til Bergsbakkeige i 1802 etter å også ha vært bosatt på Hestkinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dødsfallet til Margrete Andersdatter har du kanskje, hun og mannen Ole Bjørnsen døde begge på Narumseie. Her nr. 47: 

https://media.digitalarkivet.no/view/8979/231

 

Margrete var født omkring 1783. Hvis hun var fra Aurdal så er det trolig denne i 1801: 

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058264003784

 

En Hans Bjørnsen fra Aurdal er nevnt som far til et barn født utenfor ekteskap på Toten i 1815. Det er kanskje broren til Ole Bjørnsen?

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006434770

 

Faren Bjørn Jensen døde på Bergsbakke-Eie i 1810, 56 år. Fant ikke noe skifte etter ham:

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001088412

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for de nye opplysningene Terje:) De var alle nye for meg og helt sikkert til hjelp for å komme videre med denne slekten.

 

Et indisium for at dette er samme Ole Bjørnsen som han som kom fra bergsbakkeie i Etnedal er nå at han og Margrete Andersdatter begge døde på Narumseie.

 

Jeg skal se etter om det er mulig å finne mer om Margrete under Lunde i Valdres bydgebok: Etnedal.

 

Når det gjelder denne Hans Bjørnsen så det godt være broren til Ole Bjørnsen ja uten at jeg kan si dette sikkert.

 

Med vennlig hilsen

 

Jon Christian Ringdal

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ole ble døpt ved Bruflat 3. oktober 1792, foreldrene var Bjørn Jensen og Anne Hansdatter Higdemseie:

https://media.digitalarkivet.no/view/9363/65

 

Bjørn Jensen giftet seg første gang i 1786 med Gjertrud Evensdatter. Fant ikke Gjertrud død i perioden 1786-1792, fant heller ikke vielsen mellom Bjørn Jensen og Anne Hansdatter i kirkeboka for Aurdal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk igjen Terje:) Dette blir bare bedre og bedre. Fint å også få på plass moren til Ole Bjørnsen. Kanskje Bjørn Jensen og Anne Hansdatter giftet seg et annet sted?

 

Jeg fant ikke Margrete Andersdatter under Lunde i Bygdeboka fo Etnedal, men det var jo ikke noen andre Margrethe/Margrete som ble f. 1783 etter FT 1801 for Ourdahl heller så alt peker jo mot henne.

 

Med vennlig hilsen

 

Jon Christian Ringdal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du imponerer nok en gang med funnene dine Terje:)

 

Det virker som Anne Hansdatter var fra Hov i Søndre Land da det kun Bjørn Jensen tituleres som fra Aurdal.

 

Jeg så etter henne under Øystad i  Gårdshistorie for Søndre Land uten hell, men det burde være mulig å finne mer på digitalarkivet for den som vet hvor man skal lete.

 

Med vennlig hilsen

 

Jon Christian Ringdal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Hei,

 

jeg har en del kjennskap til Ole Bjørnsen via hans bror Erik Bjørnsen. Erik er ikke en direkte forfader, men han hadde en gang et forhold til min tipp-tippoldemor.

 

Den Ole Bjørnsen som er sønn av Bjørn Jensen og Anne Hansdatter (på Ton i Ft 1801) er riktig.

 

Margrethe Andersdatter ble meldt flyttet fra Aurdal til Land i 1823, høyst sannsynlig flyttet Ole også til Land det året, men han står ikke registrert samme sted.

 

Ole Bjørnsen bodde på en plass som het Qvernsveen, under Narum. Broren Erik, som var gift og hadde 4 barn i Aurdal (nærmere bestemt Skrautvål anneks-sogn), stakk av fra familien ca. 1837, og oppholdt seg hos Ole på Qvernsveen. I 1838 oppstod et forhold mellom Erik og min tipp-tipp-oldemor Pernille Hansdatter (som også var gift på annet hold), de stakk av til Christiania i et par måneder. Under det oppholdet ble hun gravid, og reiste til søsteren sin på Toten. Senere flyttet hun tilbake til sin mann, og Erik flyttet etterhvert også tilbake til familien sin i Aurdal.

 

Erik og Pernille ble dømt til døden i 1840, dommen opprettholdt av Høyesterett i 1842, men ut fra voteringsprotokollene i Høyesterett er det helt klart at det ikke er aktuelt å gjennomføre en slik straff, de blir "benådet til tukthusarbeid" 9. januar 1843. Pernille satt på Christiania tugthuus i 6 måneder fra februar 1843, Erik Bjørnsen satt der i 1 år fra april 1843.

 

Ole Bjørnsen var innkalt som vitne i flere runder av rettssakene, og bekreftet at broren Erik hadde bodd og arbeidet hos ham på den tiden.

 

En annen kuriositet: Ole Bjørnsen hadde også tidligere vært innkalt som vitne i en helt annen rettssak, i 1833, mot drapsmannen Nils Nilsen Narumsbakken, som bodde på en annen av plassene under Narum. (Ole hadde ikke vært hjemme og hadde intet å fortelle, i følge referatet. Bjørn Olsen, sønn til Ole og Margrethe, f. 1813, som også var innkalt som vitne, hadde vært i kontakt med Nils Nilsen relativt kort tid i forveien, men hadde heller ikke stort å fortelle).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Herbjørn:)

 

Takk for de nye opplysningene ang. Ole Bjørnsen og ikke minst hans bror Erik Bjørnsen som knytter disse til Ton i Etnedalen. Videre er det også interessant at man så sent som i 1840-årene kunne bli dømt til døden for slike handlinger som Erik og Pernille sto for.

 

Jeg var klar gjennom denne linken om drapene på Kanten http://oavesthagen.no/Kanten.pdf at familien hadde vitnet i denne saken, men var ikke klar over at Ole Bjørnsen også var innkalt som vitne i rettsakene rundt broren Erik. Har du muighet til å legge ut en link/ flere linker til disse rettsakene hvor det bekreftes at de er brødre?

 

Du nevner videre at Margrethe Andersdatter ble meldt flyttet fra Aurdal til Land i 1823. Hvor fant du denne opplysningen og hvor står det noe videre der om hvor hun var fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

her er noen lenker:

Margrethes innflytting til Land (Klokkerbok nr. 1 1814-133, s. 309, Ministerialbok nr. 7 1814-1830, s. 313) 
Står det samme begge steder, men tydeligst håndskrift i klokkerboka: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603880165
Kirkeåret 1823, nr. 6: Margrete Andersd. Gladems Eie   fra nordre Ourdal

 

Litt usikker på Margrethe egentlig kom fra:

Sønnen Bjørn ble døpt på Toten 24. april 1813, Foreledre: Ole Bjørnsen Berg og Margrethe Andersdtr., begge hjemmehørende i Valders https://www.digitalarkivet.no/kb20070603750206 

Bjørn og Margrethe gift på Toten 3. februar 1813: Ungk. Ole Bjørnsen Bergsbakken fra Ourdahl i Valders med Pigen Margrethe Andersdtr. Berg

Margrethe døde i Land i 1837, 54 år gammel, så hun var vel født ca. 1783.

(Ganske sannsynlig da at hun også var fra Aurdal, men på den annen side var det veldig få Margrether i Aurdal, atskillig flere på Toten.) 


Forhør av Pernille 20. februar 1840 (Erik klarte de ikke å få fatt i ført det hadde gått et par år)
Hadeland og Land tingrett, G/Gc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1839-1847, s. 31
https://www.digitalarkivet.no/rg10211604011032

Midt på siden: 2. Deponent Ole Biørnsen 46 aar gammel, og boende i Pladsen Qvernsveen under Narum i Land, har forklaret at hans Broder Erik Bjørnsen (...)

Selve dommen er på s. 51-52 i samme protokoll.

 

Senere i samme protokoll (s. 94-95) tas det opp nye vitnemål 5. januar 1842, det er etter at saken har vært to ganger i Akershus stiftsoverret med et års mellomrom (fordi man ikke fikk tak i Erik). 

I denne sammenhengen er også Ole Bjørnsens kone nr. 2 innkalt, Karen Larsdatter 32 år gammel. De giftet seg ca. 3 måneder etter at Margrethe døde. Hun er oppført som Karen Larsdatter da sønnen Hans blir født i 1846, men i folketellingen 1865 er hun oppført som Karen Nilsdatter... Mye å grave i her, for den som er tilstrekkelig interessert.

Dette er det jeg har lenker til, jeg har også fått tak i en del materiale som ikke ligger på nett, som jeg prøver å få transkribert i ledige stunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen Herbjørn:)

 

Takk så mye for den utfyllende infoen i innlegget over!

 

Takket være dine, Anne-Lise, Hans Martin og Terjes bidrag til denne tråden virker det nå som jeg endelig kan bekrefte slektskapet mellom Ole Bjørnsen og Bjørn Jensen gjennom rettsaken til broren Erik Bjørnsen.

 

Synes du har gjort et meget godt stykke arbeid her Herbjørn da det ikke akkurat er lett for hvem som helst å tyde skriften i rettsprotokollen. Du må absolutt si ifra om du kommer over noe mer om denne familen som kan være av interesse.

 

Ellers er denne Margrethe Andersdatter fortsatt en nøtt. Jeg har som dere har sett over prøvd å finne ut mer om henne som du sikkert kan se i innleggene over. Jeg føler at Nordre Ourdahl stemmer bedre med opplysningen om at hun og Ole Bjørnsen "var hjemmehørende i Valders" enn at hun var fra Toten. Kanskje det er noen der ute som vet hva Nordre Ourdahl omfattet på denne tiden slik at det blir mulig å snevre inn søket på Margrethe? Takket være linken din Herbjørn er mitt forslag er at hun er fra en husmannsplass kalt Glademeie under garden Gladheim/Gladeim i Skrautvål i dagens Nord-Aurdal kommune.

 

Kanskje noen kan gjøre et oppslag etter Margrethe født ca. 1783 under Gladheim/underliggende husmannsplasser i Nord-Aurdal bygdebok band A da denne ikke er tilgjengelig på nb.no? 

 

 

 

 

 

Endret av Jon Christian Ringdal
Manglende henvisning
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...

Hei, jeg kobler meg inn igjen i tråden her, med henvisning til oppfordringen fra desember i fjor om å si fra om jeg kommer over noe mer om denne familien. 

 

Bjørn Olsen (1813-1891) giftet seg med Anne Olsdatter, de bodde på Lieneie. Fra folketellingen 1865 og utover bodde de på plassen Øverengen under Lien, tidlig 1850-tall bodde de på plassen Madsveen under Lien.

 

De opplysningene jeg har kommet over er fra en mappe i arkivet etter Lands prestekontor, 9 sider, som jeg har fått skannet inn og tilsendt fra Statsarkivet i Hamar (SAH/PREST-120 - Land prestekontor/D/Da/L0003, mappe 0003). Dette ligger ikke ute på digitalarkivet.no. Det er noe spor etter vannskade på originalene, så det er deler av det som vanskelig å tyde, i tillegg til at det er en del vanskelig håndskrift. Jeg har derfor ikke klart å transkribere alt, men har fått tak i hovedinnholdet. Det meste lar seg nok tyde hvis man graver seg ned i det lenge nok, men dette er litt for langt unna egne slektninger til at jeg har kunnet bruke særlig mye tid på det.

 

Et sammendrag:

 

Første dokument er fra 1852, og omhandler etterlysning av Bjørn Olsen Lieneie, som har forlatt hjemmet for å jobbe på "Jernbane-Anlægget", i Christiania. Familien er fattig, og Anne Olsdatter har attpåtil måttet betale en gjeld som Bjørn Olsen hadde. De er under fattigvesenets omsorg. Etterlysningene fører ikke til noe resultat før i august 1855. Før dette, mai og juni 1855, er det noe korrespondanse mellom lensmann, fogd og sogneprest (presten har en forbindelse til fattigkommisjonen), om å kunne gå til det skritt at Anne Olsdatter kan få en "resolution" (et vedtak, formodentlig) fra amtmannen om at Bjørn Olsen kan tvinges hjem eller settes i straffarbeid for å oppfylle sin forsørgelsesplikt (en henvisning til en lov om fattigvesenet fra 1851). Det ser ut for at de holder muligheten åpen, men det er uvisst om amtmannen faktisk blir kontaktet.

Noen måneder etter, har etterlysningene ført frem. Det viser seg at Bjørn Olsen var i arbeid på Dikemark gård i Asker fra august 1854 til januar 1855. Dette fremgår av brev fra eieren av Dikemark, Bernhard Ender, til lensmann Ørum i Asker, som har sendt dette videre til Søndre Land. Bernhard Ender hevder at Bjørn Olsen fikk utbetalt 34 spesidaler i sluttoppgjør. Han kan også opplyse at Bjørn Olsen etter å ha jobbet hos ham dro videre til hans nabo, Thore A. Ulven i Lier, og jobbet der til 3. pinsedag 1855. Noe senere ("for omtrent 14 dager siden", det må altså ha vært sent i juli) skriver Ender at en av hans menn har sett han i Drammen, i arbeid med en sag. 

På bakgrunn av disse opplysningene skriver sognepresten i Land, prost Aabel, et brev til Drammen politikammer, med spørsmål om de kan prøve å finne ham. 2. oktober 1855 får de svar fra politimester Schive i Drammen, de har ikke funnet eller hørt noe om Bjørn Olsen.

17. mai 1856 sender lensmann Hans Eid i Søndre Land nytt brev til prost Aabel, etter anmodning fra Anne Olsdatter. Hun ønsker at de skal fortsette å prøve å finne han. Brevet fra Eid til Aabel handler blant annet om forsørgelsesplikten som Bjørn Olsen har unndratt seg, og (ser det ut for) om hvorvidt muligheten for å søke amtet om en "resolusjon" skal tas opp igjen (denne delen av brevet er både vanskelig å tyde og - så langt jeg får det med meg - litt svevende formulert).

 

Saken er sånn sett ikke i mål med denne mappen fra prestekontorets arkiv. I mai 1856 var Bjørn Olsen altså fremdeles borte fra familien, og mer forteller ikke denne mappen. Vi vet imidlertid at han var tilbake igjen hos familien innen folketellingen 1865. Hvis noen har god tid og sterkt engasjement for å prøve å finne ut mer om Bjørn Olsen Lieneies fravær, og familiens forsøk på å få tak i ham, kan det tenkes at man finner mer på Statsarkivet i Hamar. Gode kandidater kan være arkivet etter fogden i Valdres (hvis saken ble raskt løst, hvis det tok lengre tid kan saken ha blitt videreført i Hadeland og Land fogderi, som etter hvert ble skilt ut fra Valdres fogderi), eller i arkivet avlevert fra fylkesmannen i Oppland (dersom det etter hvert ble sendt en søknad om "resolusjon" dit). 

 

Jeg har lagt ved ett av 9 arkene, brevet fra Bernhard Ender til lensmann Ørum. Det er det som er enklest å tyde, Ender bruker (sånn i hovedtrekk) latinske bokstaver.

Fra-B-Ender-Dikemark.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God kveld Herbjørn:)

 

Synes du har kommet over mange spennende opplysninger her som man anvende til videre utforskning. Tusen takk for dine utfyllende beretninger og kildehenvisninger samt at du har skannet og fått sendt det inn til statsarkivet slik at andre også kan ta disse kildene i bruk.

 

Dette viser jo at det er mye man kan finne ut hvis man bare vet hvor man skal lete. Takk igjen for at du deler det du kommer over.

 

Jon Christian Ringdal

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.