Bokstav på 1700-tallet: oë

[Sølvi Løchen]

I stedet for Thron og Jon skrev kirkebokskriveren Throën og Joën. Jeg har også eksempel på at prikkene settes litt vilkårlig over begge bokstavene (en prikk over hver bokstav).

 

Er det noen som kjenner forklaringen på denne skrivemåten? Det kan vel ikke være norsk/dansk?

 

Her er et par eksempler fra Oslo domkirke, viede 1742. Er det korrekt å transkribere navnene slik: Throën, Joën, Guroë og Joënsen?

 

 

https://www.digitalarkivet.no/kb20061004030439 (begge eksempler)

 

 

 

 

 

[Richard Johan Natvig]

Eg veit jo ikkje, men kan det vera for å unngå at oe skulle misforståast og lesast som ø? 

[Sølvi Løchen]

Mener du at uttalen var noe slikt som: troen, joen når prikkene ble lagt over e?

[Elin Galtung Lihaug]

Ja - det er for at bokstavene skal leses hver for seg. Vi har det på fransk også - jf. Citroën.

(Dette var ment som kommentar til Richard. Jeg vet ikke noe om uttalen.)

Endret Oktober 15, 2021 av Elin Galtung Lihaug

[Sølvi Løchen]

Takk for svar 🙂 Jeg kan ikke huske å ha sett det i andre kirkebøker

[Ivar S. Ertesvåg]

Det vert vel nokså spekulativt å tolke dette...

 

Det er ikkje "vanleg" dansk. 

Det kan vere fransk-inspirert - altså markere at begge vokalane skal uttalast.

Det reiser naturlegvis spørsmålet om praksisen var vanleg i fransk kring 1740 (eller helst i god tid før desse innførslene).

Men det reiser også spørsmålet om andre vokalsamanstillingar: 

I "Januarius", "Februarius"  er ikkje "iu" markert på denne måten.  Andre?

 

Eit alternativ til den "franske" tolkinga er at e-en er stum: "Troën", "Joën", "Guroë" lest som "tron", "jon", "guro"

Det ville stemme med seinare norsk uttale.  Desse e-ane vart trass alt avskaffa i norsk-dansk skrift fordi dei var stumme.

 

 

 

[Marianne Herfindal Johannessen - Arkivverket]

Hva som enn er årsaken til at presten har markert e-en på denne måten, ville jeg ikke transkribert det som Throën, Joën, Guroë og Joënsen, men heller skrevet Troen, Joen, Guroe og Joensen. Skal denne transkripsjonen legges ut i Digitalarkivet vil det være spesielt viktig å holde seg til "norske" bokstaver. Ingen vil komme på å søke etter navn som inneholder ë. 

Det er mange andre eksempler på at prester og andre kirkebokførere har brukt ulike tegn over bokstaver for å markere noe uten at vi i en transkripsjon tar dette med (krøll over u, liten strek for å markere ø eller c, vannrett strek for å markere dobbel n eller m etc). 

 

[Knut Skorpen]

Ei samtidig ministerialbokside fra Vefsn viser at vår prest hadde ei liknande handskrift, og han skriv også mannsnamnet Joën -- og han skriv gardsnamnet Moë.

Fornamnet vil eg tru vart uttalt "Jo" eller "Jon", gardsnamnet vart utvilsamt uttalt "Mo". Som Marianne skriv peiker på, ser vi at også denne presten brukar markeringsteikn etter eit visst mønster.

https://www.digitalarkivet.no/kb20071004620563

Endret Oktober 15, 2021 av Knut Skorpen

[Sølvi Løchen]

29 minutter siden, Marianne Herfindal Johannessen - Arkivverket skrev:

Hva som enn er årsaken til at presten har markert e-en på denne måten, ville jeg ikke transkribert det som Throën, Joën, Guroë og Joënsen, men heller skrevet Troen, Joen, Guroe og Joensen. Skal denne transkripsjonen legges ut i Digitalarkivet vil det være spesielt viktig å holde seg til "norske" bokstaver. Ingen vil komme på å søke etter navn som inneholder ë. 

Takk for svar, det var greit å vite. Jeg tar ikke med de tegnene du viser til, de finner jeg heller ikke på tastaturet. Men er det ikke slik at vi skal transkribere ordrett fra kilden? Müller, Glücksten, Jürgen, etc regner jeg med skal skrives som det står? 

Andre "problemnavn" kan være Gurj, Sjvertsen, Chatharina, med flere. Disse vil heller ikke folk flest søke på.

Endret Oktober 15, 2021 av Sølvi Løchen

[Sølvi Løchen]

23 minutter siden, Knut Skorpen skrev:

Ei samtidig ministerialbokside fra Vefsn viser at vår prest hadde ei liknande handskrift, og han skriv også mannsnamnet Joën -- og han skriv gardsnamnet Moë.

Fornamnet vil eg tru vart uttalt "Jo" eller "Jon", gardsnamnet vart utvilsamt uttalt "Mo". Som Marianne skriv peiker på, ser vi at også denne presten brukar markeringsteikn etter eit visst mønster.

Jeg regner med at det er noen tegn vi skal overse, mens det er andre tegn vi ta med 🙂 jeg må få orden på hva som er reglene her 

[Marianne Herfindal Johannessen - Arkivverket]

Som hovedregel skal vi transkribere slik det står. "Unorske" navn som Müller, Jürgen, Glücksten etc skrives slik de står. Det gjelder også navn som Gurj, Chatharina med flere. Det at i og j brukes om hverandre i tidligere tider er velkjent, og det går an å søke etter dem uansett. Det viktigste er å bruke mest mulig norske bokstaver og færrest mulig andre tegn. Altså skriver vi ø og ikke ö, u og ikke ü unntatt i navn som Müller, y og ikke ÿ. 

[Sølvi Løchen]

3 minutter siden, Marianne Herfindal Johannessen - Arkivverket skrev:

Vi skal transkribere slik det står. "Unorske" navn som Müller, Jürgen, Glücksten etc skrives slik de står. Det gjelder også navn som Gurj, Chatharina med flere. Det at i og j brukes om hverandre i tidligere tider er velkjent, og det går an å søke etter dem uansett. Det viktigste er å bruke mest mulig norske bokstaver og færrest mulig andre tegn. Altså skriver vi ø og ikke ö, u og ikke ü unntatt i navn som Müller, y og ikke ÿ. 

Takk, da har jeg noen retningslinjer jeg kan følge 🙂