Gå til innhold
Arkivverket

Anund Solvesen på Østre Borge i Gjerpen og Anund Solvesen på Nord-Hem i Sauherad - samme person?


Christer Kjølsrud
 Del

Recommended Posts

Jeg har ei slektslinje som ender med Solve Anundsen (ca 1473-etter 1558) på Østre Borge (Loft-Borge) i Gjerpen. Gard Strøm, som har skrevet den internettbaserte bygdeboka "Gamle Gjerpen", viser til flere dokumenter som på en fornuftig måte knytter Solve Anundsen og hans etterkommere til Østre Borge. "Gamle Gjerpen" viser også at det er sannsynlig at Solve var sønn av Anund Solvesen. Bygdeboka antyder også forsiktig at det kan være en forbindelse mellom Anund Solvesen og gården Nord-Hem i Sauherad.

https://gamlegjerpen.no/Bygdebok/BorgeO/BorgeOGml.htm

I "Bygdebok for Sauherad, 2" finner jeg Anund Solvesen (ca 1390-etter 1477) på Nord-Hem. Han skal være sønn av Solve Ormarsen (ca 1350 (veldig usikkert)-etter 1442), sønnesønn av Ormar Borgarsen (nevnt i diplom i 1399) og oldebarn av Borgar på Hem (nevnt i diplom i 1337). Bygdeboka henviser til flere middelalderdokumenter som bevis for slektskapet mellom Anund, Solve, Ormar og Borgar, og det ser alt plausibelt ut i mine øyne. Bygdeboka påstår også at Anund Solvesen forlater Nord-Hem og bosetter seg på Østre Borge i Gjerpen.

https://www.nb.no/nbsok/nb/b439ee46191564168f91e21014687702?lang=no#607

Jeg er klar over at "Bygdebok for Sauherad" skal leses med en klype salt, men jeg tenker at det vel er både bevisbart stoff og gjetninger i mange bygdebøker. Nå er det en stund siden bygdeboka kom ut (1980-tallet?), og jeg lurer på om noen har gjort noe mer forskning på denne/disse slektene. Jeg skulle gjerne hatt svar på disse spørsmålene:

1) Er det rimelig å tro at Anund Solvesen Østre Borge og Anund Solvesen Nord-Hem er samme person?

2) Er slektskapet mellom Anund, Solve, Ormar og Borgar Nord-Hem så sikkert som "Bygdebok for Sauherad" vil ha det til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nevnt noen Anund Solvesson på Østre Borge. Gard Strøm viser til en Amund Sølvessøn, nevnt 1475, men om ham vet vi bare at han 20. januar dette året var til stede på Gjerpen prestegård og inngikk et forlik om arv. Det opplyses ikke om hva arven besto i. (Se https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=910&s=n&str=) Denne kilden kan således ikke knytte ham til verken Østre Borge eller andre gårder, og han trenger slett ikke å ha vært bosatt i Gjerpen i det hele tatt. Det blir kun en spekulasjon - basert på navnekombinasjon og en i vid forstand tilknytning til Gjerpen - når denne Amund Sølvessøn foreslås som far til Solve Anundsson som kan knyttes til Østre Borge fra 1503.

 

Amund/Anund Sølvesson/Solvesson i 1475 hadde i forliket fellesskap med en Jon Trondsson. Derfor må det være samme Amund Solvesson som i 1477 makeskiftet part i Asdal i Bamble til Jon Trondsson og hustru mot part i Duksrud i Gjerpen: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=920&s=n&str=

 

Så er det en Anund Solvesson som er nevnt med sine foreldre Solve Ormsson og Marte Bjørmsdotter i et åpenbart svært skadet og vanskelig lesbart diplom fra 1399/1400: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=920&s=n&str=

 

Sauherad bygdebok fastslår uten videre at Anund Solvesson i 1399/1400 er den samme Anund Solvesson som nevnes i 1475 og 1477. Det framstår for meg som kronologisk vanskelig. Anund Solvesson er i 1399/1400 part i et makeskifte på en måte som får meg til å tro at han selv var myndig, og i så fall må han ha vært over 100 år i 1475 og 1477.

 

Jeg stiller meg etter dette to spørsmål som jeg selv forsøksvis besvarer:

  1. Var Anund Solvesson, nevnt 1399/1400 og sønn av Solve Ormsson og Marte Bjørnsdotter, identisk med Anund Solvesson, nevnt 1475-1477? Svar: Nei; kronologien synes ikke å tillate det.
  2. Var Anund Solvesson, nevnt 1475-1477, far til Solve Anundsson på Østre Borge, nevnt 1503-1528, død før 1542? Svar: Det kan ikke utelukkes ut fra navn, kronologi og geografi, men det finnes på den annen side tilsynelatende ikke andre indisier enn navnekombinasjonene og at Anund opererte i Gjerpen.

 

Sauherad bygdebok mener at Solve Ormsson deltok som utsending på møtet i Lödöse i 1442, og at han da var over 90 år. Det låter temmelig usannsynlig. En titt på diplomteksten (https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3061&s=n&str=) viser at Solle Ormssun var blant utsendingene fra Vestfold, mens det var andre menn som representerte Skiensysla. Det må helst være en annen Solve Ormsson, f.eks. han som var vitne på Bø i Sandeherred i 1438 (https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=9904&s=n&str=). Sauherad bygdebok bruker seglavtrykket til sistnevnte for å underbygge "segner og tradisjonar" om ætta på Nord-Hem, men hvis det er snakk om en annen Solve Ormsson, faller jo det hele fra hverandre.

 

Hele framstillinga i Sauherad bygdebok bærer et visst preg av sirkelargumentasjon og sammenrøring. På s. 605 står det om en Borgar Vetrlidesson som ble drept i Sandsvær i 1436. "Det er mogleg han var i slekt med Borgar Hem. Kanskje var han til og med denne Borgar Hem." På s. 606 er det plutselig et faktum at den drepte Borgar Vetrlidesson var identisk med Borgar Hem, til tross for at sistnevnte tilsynelatende var i live i 1437 (jf. https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1350&s=n&str=). 1437-diplomet skal ifølge Sauherad bygdebok dokumentere at Borgar Hem hadde de tre sønnene Vetrlide, Aulvir (= Ølver?) og Ormar, men så langt jeg kan se, er ingen Orm(ar) Borgarsson nevnt. Da beror hans eksistens kun på sagn, og da setter jeg spørsmålstegn ved slektsrekka Borgar > Orm(ar) Borgarsson > Solve Orm(ar)sson.

 

Jeg får ta forbehold om at jeg kan ha oversett ting og tang; jeg har ikke studert disse slektene før.

Endret av Kristian Hunskaar (privat)
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Kristian, for utfyllende svar på spørsmålene mine og grundig analyse av sakskomplekset! Flott at du tok deg tid til det!

Jeg ser jo nå at Gard Strøm bare har nevnt Amund/Anund Sølvesson/Solvesson og forliket i Gjerpen fra 1475 som en "interessant mulighet" for å finne en far til Solve Anundsen Østre Borge. Gard er jo som alltid faktaorientert og konservativ i sin forskning. Her er det bare jeg som har latt meg blende av "Bygdebok for Sauherads" skråsikkerhet når det gjelder Amund/Anund Sølvesson/Solvessons plassering på Østre Borge.

Jeg setter pris på dine ankepunkter når det gjelder anerekken Borgar > Orm(ar) Borgarsson > Solve Orm(ar)sson. Selv om jeg prinsippielt forkaster alle påstander basert på "sagn" og "gammel tradisjon", blir man som glad amatør ofte fanget når det henvises til gamle dokumenter som "bevis". Jeg ser nå hvor vaklevorne disse bevisene i "Bygdebok for Sauherad" er.

Jeg baserer i hovedsak min hobbyvirksomhet på det jeg selv finner i kirkebøker, skifter, folketellinger og skattelister, men en sjelden gang kan jeg la meg fascinere av en tilsynelatende sikker anerekke som strekker seg inn i middelalderen. Jeg forkaster herved teorien om mulige forfedre på Nord-Hem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristian tar for seg de viktigste svakhetene ved Bygdebok for Sauherads utlegninger om Nord-Hem-ætten og teorien om en forbindelse derfra til Borge østre. Det fins flere.

 

Det er likevel mulig at DN I nr. 919 fra 1477, som Kristian har lenket til, kan gi oss en indikasjon på at dette gjelder far til Borge-slektens eldste kjente ledd: At det var 9 øresbol i Asdal i Bamble han byttet bort mot 10 øresbol i Doksrød i Gjerpen. (Doksrød er ikke blant Borge-slektens senere kjente jordegods.)

 

Per Reidar Christiansen har i sin artikkel "Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble" i NST 42 (2009) s. 3-48 (se særlig s. 7-11) vist at Borge-slekten, i hvert fall et århundre senere, hadde en forbindelse til Asdal. Men dessverre drar han i den artikkelen ikke linjene for Borge-slekten så langt tilbake.

 

Et annen mulig spor i DN I nr. 919 er at makeskiftet skjedde på Linderygg i Bamble. Gard Strøm skriver i gamlegjerpen.no at "Borgeslekta hadde familie på Bjørntvedt i Solum, på Linderyg i Bamble og på Hem i Sauherad." Men det impliserer at en godtar de forbindelsene som Bygdebok for Sauherad trekker opp.

 

I det som vel var et forberedende arbeid har samme forfatter dog skrevet litt mer om de tidligste kjente leddene av Borge-slekten i Ætt og annet nr. 48 (1998), men uten å drøfte en tidlig forbindelse mellom Borge og Asdal. Se s. 6-7: 

EA048Komp.pdf (grenlandslekt.no) 

 

Ses de to artiklene i sammenheng, viser han dog at Borge-slekten må ha hatt solide røtter i Bamble.

 

Det Christensen imidlertid berører i begge artiklene, er at det må være en forbindelse mellom Borge, deres slektninger i Bamble og Tinn. Men dessverre uten at han har kommet til bunns i hvordan den henger sammen. Synd, siden det der trolig er en eller annen forbindelse til min Tinn-aner Orm(ar) Håkanes, som jeg så langt hverken kjenner patronymikon eller opphav til. Jeg har dog notert meg at om en ser på hans og de to kjente sønnene hans sine navn, minner disse mistenkelig om navnene i slekten på Nord-Hem. Men jeg vet så langt ikke om det er et mulig spor eller kun en tilfeldighet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ikke langt nok i Christiansens artikkel "Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble" i NST 42 (2009) før jeg postet forrige innlegg. Derfor et tillegg: På side 40 skriver han:

"... Det gjorde imidlertid aktørene i et pergamentsbrev fra 1477. Ekteparet JON TRONDSSON og ASBJØRG TORDSDOTTER makeskifter da til seg 9 øresbol i Nedre Asdal mot å avstå 10 øresbol i Dokksrød i Gjerpen til Amund Solvesson. 

Jeg har tidligere vist at sistnevnte var stamfar for ætta på Østre Borge i Gjerpen, og at han og Jon i 1475 var arvinger etter en GUDRUN TORKJELLSDOTTER, trolig mor og/eller svigermor."

 

I det første avsnittet er det i fotnote vist til DN I nr. 919. Og setningen i andre avsnitt viser til DN I nr. 909: Diplomatarium Norvegicum (uio.no) 

 

Ifølge Christiansen er dermed den Amund Solvesson som nevnes i disse to kildene Borge-slektens eldste kjente stamfar, og vel implisitt far til Solve Anundsson som nevnes på Lofts-Borge fra 1503 og utover. Gården var Solves odel. Men det betyr ikke nødvendigvis at det var der faren hans bodde, selv om det vel fremstår som sannsynlig, dog uten at det så langt har kunnet kildebelegges.

 

Det er mulig at finlesning av NST-artikkelen kan gi noen flere detaljer. Det er noen år siden jeg leste den forrige gang.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Ifølge Christiansen er dermed den Amund Solvesson som nevnes i disse to kildene Borge-slektens eldste kjente stamfar, og vel implisitt far til Solve Anundsson som nevnes på Lofts-Borge fra 1503 og utover.

 

Solve Amundsson, ikke Anundsson. Viktigheten av å holde tunga rett i munnen ser en tydelig når det kommer til skiftet på Borge i 1558, hvor det skiftes etter Solve Borge og Magnhild Anundsdotter. De har blant annet sønnen Anund, trolig oppkalt etter Magnhilds far. Om Solves far ble oppkalt var denne sønnen åpenbart død uten livsarvinger da skiftet ble avholdt i 1558.

 

Grunnen til at jeg prøver å skille mellom Amund (Ommund/Ogmund) og Anund (Ånon) er at jeg faktisk har en farskandidat til Magnhild. Den tynne tråden som holder hypotesen sammen er en liten landskyldpart i Skogen, gnr. 61.13 i Gjerpen. Skogen ble på et eller annet tidspunkt et underbruk under Bratsberg, gården som på 1500-tallet fikk æren av å gi nytt navn til det gamle Skiensysla.

 

I DN 10, nr 757, datert Skien 24. august 1560, får vi vite at Tora Solvesdatter erkjenner å ha solgt 1/2 hud landskyld i Øvre Borge i Gjerpen sokn på Uthøfvin og 2 skinn i Skagenn sammesteds til sin bror Anund Solvesson. Under rubrikken Kilde: har diplomatarieutgiverne pekt på fire andre kilder som på et eller annet vis kan settes i forbindelse med 1560-brevet:

 

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=9729&s=n

 

Den siste av disse kildene utgiverne viser til, er et diplom fra 13. mars 1480 (DN 2, nr 911). Fra Follo i Gjerpen sogn bevitner den vikarierende lagmannen og en lagrettemann at Ottar Nilsson solgte 1 øresbol i gården Skagaanom i Gjerpens sogn på Upphofum til Anund Simonsson:

 

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=2035&s=n

 

Det var diplomatarieutgivernes pek mot 1480-brevet som for 20-25 år siden gjorde meg oppmerksom på Anund Simonsson. Utgiverne har altså ment at det var en viss mulighet for at de to kildene dreier seg om samme gård, kanskje også samme landskyldpart.

 

Så til det avgjørende spørsmålet: Kan 1 øresbol fra 1480 innen 1560 ha blitt konvertert til 2 skinn? Hvis enhetene ikke harmonerer i forhold til det en vet om landskyldutviklingen, kan en jo likevel spekulere på om ikke Anund Simonsson allerede eide jord i Skogen og at det var beveggrunnen for å kjøpe mer jord samme sted.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Dag Thorsdalen skrev:

Jeg leste ikke langt nok i Christiansens artikkel "Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble" i NST 42 (2009) før jeg postet forrige innlegg. Derfor et tillegg: På side 40 skriver han:

"... Det gjorde imidlertid aktørene i et pergamentsbrev fra 1477. Ekteparet JON TRONDSSON og ASBJØRG TORDSDOTTER makeskifter da til seg 9 øresbol i Nedre Asdal mot å avstå 10 øresbol i Dokksrød i Gjerpen til Amund Solvesson. 

Jeg har tidligere vist at sistnevnte var stamfar for ætta på Østre Borge i Gjerpen, og at han og Jon i 1475 var arvinger etter en GUDRUN TORKJELLSDOTTER, trolig mor og/eller svigermor."

 

I det første avsnittet er det i fotnote vist til DN I nr. 919. Og setningen i andre avsnitt viser til DN I nr. 909: Diplomatarium Norvegicum (uio.no) 

 

Ifølge Christiansen er dermed den Amund Solvesson som nevnes i disse to kildene Borge-slektens eldste kjente stamfar, og vel implisitt far til Solve Anundsson som nevnes på Lofts-Borge fra 1503 og utover. Gården var Solves odel. Men det betyr ikke nødvendigvis at det var der faren hans bodde, selv om det vel fremstår som sannsynlig, dog uten at det så langt har kunnet kildebelegges.

 

Det er mulig at finlesning av NST-artikkelen kan gi noen flere detaljer. Det er noen år siden jeg leste den forrige gang.

 

Jeg var NST-redaktør da @Per Reidar Christiansen fikk sin artikkel "Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble" på trykk, så dette burde jeg kanskje strengt tatt ha husket. Per Reidar henviser til sin artikkel "Ætten fra Liltvet i Hurum og dens forgreininger i bygdene rundt Oslofjorden" (NST 37, s. 3-87), hvor han på s. 6-7 argumenterer for at Solve Amundsson på Østre Borge var sønn av Amund Solvesson, nevnt 1475-1477, og at denne igjen var sønn eller svigersønn av den Gudrun Torkjellsdotter som var arvelater i 1475. Et diplom fra 1523 (https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8688&s=n&str=) dokumenterer nemlig en forbindelse mellom Amund Solvesson og Asbjørg Linnerygg i Bamble, som må være identisk med den Asbjørg Tordsdotter som var gift med Jon Trondsson, jf. diplomene fra 1465 og 1477.

 

@Christer Kjølsrud kan nok derfor regne seg som etterkommer av Amund Solvesson, nevnt 1475-1477, og Gudrun Torkjellsdotter, d. før 1475, men Nord-Hem er det fremdeles grunn til å se bort fra.

 

Tillegg: Mens jeg skrev, smatt Per Reidar inn med et interessant innlegg!

Endret av Kristian Hunskaar (privat)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og nå tror jeg det snart er på tide å smette inn på soverommet.

 

Tror ikke jeg har mer å bidra med ift. Anund Simonsson utover det at han er nevnt i DN 18, nr 104 (1480-tallet) og i 1497 (DN 12, nr 263). Det siste diplomet viser for øvrig at folk i Gjerpen tidlig eide jordegods i Tinn (jf Dags innlegg for 3-4 timer siden). Anund er ved begge anledninger lagrettemann og kanskje det  er mulig å belegge ham i flere kilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Dag, Per Reidar og Kristian for spennende lesning! Jeg har ingen forutsetninger for å delta i denne diskusjonen, men jeg leser hva dere skriver, og lenker meg inn på artiklene og dokumentene dere referer til. Veldig fascinerende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
På 31.12.2021 den 0.09, Per Reidar Christiansen skrev:

Grunnen til at jeg prøver å skille mellom Amund (Ommund/Ogmund) og Anund (Ånon) er at jeg faktisk har en farskandidat til Magnhild. Den tynne tråden som holder hypotesen sammen er en liten landskyldpart i Skogen, gnr. 61.13 i Gjerpen.

 

På 31.12.2021 den 0.09, Per Reidar Christiansen skrev:

 

I DN 10, nr 757, datert Skien 24. august 1560, får vi vite at Tora Solvesdatter erkjenner å ha solgt 1/2 hud landskyld i Øvre Borge i Gjerpen sokn på Uthøfvin og 2 skinn i Skagenn sammesteds til sin bror Anund Solvesson.

På 31.12.2021 den 0.09, Per Reidar Christiansen skrev:

Den siste av disse kildene utgiverne viser til, er et diplom fra 13. mars 1480 (DN 2, nr 911). Fra Follo i Gjerpen sogn bevitner den vikarierende lagmannen og en lagrettemann at Ottar Nilsson solgte 1 øresbol i gården Skagaanom i Gjerpens sogn på Upphofum til Anund Simonsson

 

På 31.12.2021 den 0.09, Per Reidar Christiansen skrev:

Så til det avgjørende spørsmålet: Kan 1 øresbol fra 1480 innen 1560 ha blitt konvertert til 2 skinn? Hvis enhetene ikke harmonerer i forhold til det en vet om landskyldutviklingen, kan en jo likevel spekulere på om ikke Anund Simonsson allerede eide jord i Skogen og at det var beveggrunnen for å kjøpe mer jord samme sted.

Får jeg spørre deg, @Per Reidar Christiansen, om du har kommet noe videre med Anund Simonsson som eventuell far til Magnhild Anundsdotter? Ble så nysgjerrig på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette er nok en hypotese hvor kildemangelen setter begrensninger. Beklager.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mulighet til å komme bakover for Borge-slekten som jeg ikke kjenner til at noen så langt har forsøkt seg på, er det jordegodset i Sandsvær som kom til fordeling på skiftet i 1558, 4 huder i en Mørk-gård og 2 huder i Landsverk. Diplomatarium Norvegicum (uio.no) 

 

Skinnskyld var uvanlig i Sandsvær, men en av de få gårdene der som tidlig på 1600-tallet ble oppgitt i denne skyldspecien var Mørk søndre (gnr. 107) som i 1624 var notert til 5 huder, innen 1647 omregnet til 2 skpd. tunge. Legges dette verdiforholdet til grunn, kan de tre andre Mørk-gårdene utelukkes da ingen av dem hadde høy nok skyld.

 

Mens andelen i Mørk ble fordelt som hjemmefølge til tre av døtrene, ble de to hudene i Landsverk gitt som morsarv til sønnen Anund Solvesson. Det tyder på at andelen i Landsverk var kommet inn i boet gjennom moren, Magnhild Anundsdatter. Og siden Landsverk og Mørk er nabogårder, er det vel ganske sannsynlig at begge eierpartene hadde samme opphav og at Magnhild på et eller annet vis slektet fra Sandsvær. 

 

Mørks tidlige historie er ganske ukjent, men vi vet hvem som bodde på Landsverk i minst to generasjoner på 1400- og begynnelsen av 1500-tallet. Det er ikke kildebelagt at denne familien faktisk eide noe i gården, men utfra hva som er kjent om dens eierskap ellers i bygda fremstår det som lite sannsynlig at så ikke var tilfelle, særlig i lys av at en en uspesifisert andel av et (skip)punds rente i gården i 1566 kom på skifte i det som trolig var en annen gren av samme slekt. Det er så langt et hull i kunnskapen om Landsverk fra 1508 til 1575 da et barnebarn av 1508-oppsitteren vitnet om et makeskifte bestefaren hadde foretatt. Så kan navnene tyde på at det var barnebarnets etterkommere som holdt til på Landsverk inntil gården ble solgt til Kongsberg Sølvverk i 1655, men i hvert fall på slutten var de helt ut leilendinger på gården - interessant nok under Borge-ætlinger i Gjerpen.

 

De to hudene i Landsverk fra skiftet i 1558 må ha utgjort ikke langt unna halve gården. Den er i 1624 oppgitt til 35 lpd. og i 1647 til 32 lpd. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Har fulgt denne debatten og siden det er en liten stopp her så er det naturlig for meg å dele mine egne notater og hypoteser vedr. Østre Borge. I og med mine aner gjennom Live Solvesdatter og Tjøstel.

Starter med Solve Amundsson Borge og Magnille Anundsdatter.  Der det nevnes at dette er Solve Amundsens Gamle Odelsgods i 1503, med Landloven på 60 år så er vi tilbake til 1443 og eldre.

Så nevnes det 3 brødre 1) Amund/Agmund Solvesson 2) Solve Solvesson 3) Torleiv Solvesson.

Jeg er av den oppfattning av denne hypotese at 1) Amund /Agmund Solvesson døde ung eller uten levende barn. Og at 2) Solve Solvesen hadde best Odel til Øst Borge.         og mulig Gift med Gudrun Torkjellsdatter d 1475 muligens fra Bø der Torkjell er ett vanlig mannsnavn. Solve Solvesen nevt Forberg 26.4 1449 Dn III 804 av salg 16 Laup Land for mor si Trodden (Åse), Bakkanam alle på Vatnarheia. Senere Nevnes Han på Hanes i Solum. Sauheradbøkene nevner at Torleiv og Solve bodde i Gjerpen?                          Det har vært enklere å følge 3) Torleiv Solvesson som sies å ha bodd på Linnum Tanum Brunla.

Han Nevnes som Lagrettsmann i Brunla fra 1423- 1444. 23.5 1423 Dn I 688, 6.11 1425 Dn I 708, 24,2 1426 Dn I 710, 23.3 1444 Dn I 788.                                                                Siste gang (som jeg har funnet) han nevnes er 28.10.1448 Dn III 798 Der Sigrid Nikulasdatter Galle Kvitterer for en bot fra Thorleif Salvessøn og Salve Thorleifssøn (Sønnen)

 

Mvh Johnny Henriksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom ikke Med Forrige.  Amund Solvesen Borge Nevt 1475-1477 er sønn av Solve Solvesen og Mulig Gudrun Torkjellsdatter d 1475

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan se ut som den part av Kiste i Slemdal/Siljan nevn makeskifte 21 mai 1558 har kommet inn via Gudrun Torkjellsdatte (Auen) i en sak mot Torkjell Eilivsson Auen ,søndre Kiste Nevt 25 Nov 1400 b 21 nr. 218 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17063&s=n&str=

Endret av Johnny Øberg Henriksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.5.2022 den 19.37, Johnny Øberg Henriksen skrev:

Det kan se ut som den part av Kiste i Slemdal/Siljan nevn makeskifte 21 mai 1558 har kommet inn via Gudrun Torkjellsdatte (Auen) i en sak mot Torkjell Eilivsson Auen ,søndre Kiste Nevt 25 Nov 1400 b 21 nr. 218 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17063&s=n&str=

Tar med noen diplomer og artikler vedr.Auen i Hedrum og Søndre Kiste Gjerpen

b 21 nr.680  https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17525&s=n&str=#fmark3

Når i tid dette har skjedd er uviss? Men ett par Menn som har en mening om ting er interessant. For nde(Fornemme Mennd  Soluer Olmudszen og Brøynolf Tormodsen desverre uten bosted nevnt.  En artikkel i Ætt og Annet 2000 av bygdeokforfatter Asbjørn Bakken tar jeg Med

https://www.grenlandslekt.no/SkannaBlader/EA053.pdf

Her synes jeg spesielt en kar skiller seg litt ut og det er Engebret Aas fra Efterløt, som på egne og sine søsterbarns og Gjest  Kistes vegne. Om dette er Engebret Tollevsson Aas (Nordre) (Gravdal) skifte 1668. Ås (gnr 7) Tuft Sogn, Som var Simen Meens Giftingsgods 1603 og  sener Gunnar Klyve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
På 20.5.2022 den 11.59, Johnny Øberg Henriksen skrev:

Her synes jeg spesielt en kar skiller seg litt ut og det er Engebret Aas fra Efterløt, som på egne og sine søsterbarns og Gjest  Kistes vegne. Om dette er Engebret Tollevsson Aas (Nordre) (Gravdal) skifte 1668. Ås (gnr 7) Tuft Sogn, Som var Simen Meens Giftingsgods 1603 og  sener Gunnar Klyve.

 

Joda, Johnny, dette er Engebret (Ingebret) Tollefsson, men han hadde intet med Ås (gnr. 7) i Tuft å gjøre, der han er feilaktig ført i Sandsvær historie bind 2.

Gårds- og slektshistorie (nb.no) 

 

Det rette er at han var på Ås nordre i Efteløt (gnr. 60), der forfatteren i omtalen i bind 4 prøver å rette opp tabben fra bind 2.

Gårds- og slektshistorie (nb.no) 

 

Dermed er det ingen forbindelse mellom ham og Simen Mens giftingsgods. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.