Jump to content
Arkivverket

Hvordan overlate sitt slektsregister til etterkommere?


Leif Salicath

Recommended Posts

Kanskje enkelt, men med nærmere ettertanke tror jeg det er en del som bør tas hensyn til. Derfor mottar jeg gjerne tips og forslag fra andre i samme situasjon.

 

Jeg har Legacy 8 de luxe og har ikke sett nytten av å oppgradere når jeg nå trapper ned pga alder. Mine barn er travelt opptatt med jobb og barn, men noen av de voksne barnebarna bør kunne ha både nytte av og kunne sikre informasjonen for fremtiden selv om de neppe blir slektsforskere ennå. Foreløpig har jeg gode backupløsninger.

 

Mitt register er på nesten 40000 personer og jeg er i den heldige situasjon at jeg har kartlagt nesten komplett tilbake til alle mine 4tip (minus 3) mfl. Jeg har hatt stor hjelp her på forumet. Jeg har av prinsipp holdt meg unna Myheritage og lign. som jeg ser har alt for mye feil til at mine data bør blandes inn der. Av samme grunn har jeg aldri tatt inn eller delt ut hele eller deler av min gedcom.

 

Det er sikkert mange andre som har tenkt tanken og har forslag.

Lega.jpg

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også samme tanker når jeg nå begynner å nærme meg 80.

Jeg har prøvd å vekke interessen for slekten hos barn og barnebarn, men så langt har ingen vist interesse.

Jeg har også Legacy Deluxe oppgrader til 9 lagret på en minnepinne og i "skyen".

Min tanke var at når en gang i fremtiden ett familiemedlem blir intressert er Legacy 8 gått ut på dato.

 

Jeg har ogå prøvd å hold mine data vekk fra MH og lign.

Men jeg ser vel at det kanskje er den veien det går. Med nettbaserte dataprogrammer.

Derfor har jeg lagt inn (etter ønske) mitt tre på GENI og gitt alle mine barn/barnebarn tilgang. (Forløpig har 1. barnebarn har logget seg på for å se.)

 

 

 

 

Edited by Leif B. Mathiesen
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Finn passende media. CD eller minnepinne eller noe annet. Lag flere kopier

På media legger du databasen, og programmet (slik at det kan installeres) smt Bruker-ID og passord for programmet.
I tillegg en komplett Gedcom av hele databasen.

 

Da har du i det min ste gjort et hederlig forsøk på ettertiden.

 

Link to comment
Share on other sites

Dette er et problem på andre områder også, f.eks. bilder. Alt vi tar av digitale bilder og alt vi digitaliserer av gamle bilder, hvor blir de egentlig av, vil våre etterkommere noensinne få tilgang til dem. 

 

Jeg har mitt tre på Geni. Da jeg startet slektsgransking i 2011, var Geni et tips på NRKs nettsider i forbindelse med "Hvem tror du at du er"- programmene, derfor valgte jeg det. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å irritere med over alle feilene jeg så. Og det provoserte meg veldig at man fant linjer til mytologiske figurer. Jeg husker jeg skrev en melding til Geni og ba dem fjerne alle disse, og eventuelt lage et eget program for slike linjer, da det åpenbart er folk som interesserer seg for det. 

 

Heldigvis forsvant disse trærne fra mytologien, og det ble tatt grep med tanke på å rette opp feil og mangler. Det er fremdeles feil på Geni, men etter det jeg kan se er det blitt mye bedre. Selvfølgelig vil det være jevn tilsig av nye brukere, og dermed flere potensielle feil i trærne. Men det vil jo også være mange som kan slå sammen trærne sine med eksisterende trær, så muligheten er der for at det slås sammen med trær hvor det ligger riktig og dokumentert informasjon. 

 

Geni har fått gjennomgå her på Brukerforumet en rekke ganger. Dette er det flere enn meg som har reagert på, for vi er også mange seriøse slektsgranskere med trærne våre på Geni. Og jeg antar flere enn meg har brukt mye tid på å rette opp i andres feil. 

 

Så poenget mitt er at jeg tror at å legge informasjonen sin på nett til syvende og sist er en god idé. Da vil det (forhåpentligvis) ligge der til nytte og glede for andre senere, i stedet for på en harddisk man ikke får tilgang til fordi alt utstyret er for gammelt.*

 

Jo flere trær med riktig informasjon som ligger på nett, dess større er sjansen for at "kopier-og-lim"- slektsgranskerne faktisk får korrekt informasjon i trærne sine.

 

Tillegg: mine kunnskaper om den teknologiske verden er begrenset, men jeg ser ikke bort fra at informasjonen man lagrer på minnepinner, CD rom og eksterne harddisker også blir utilgjengelig om få år.

Edited by Lene Benedicte Lauritzen
Rette skrivefeil og et tillegg.
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde tidligere hele slektsdatabasen på mitt egenutviklede Solumslekt, men innså etter hvert at det aldri ville ble drevet videre etter at jeg faller fra, og har derfor valgt å legge ut slektsdataene mine på Wikitree. Det er gratis i bruk, og er finansiert ved at det vises reklame for besøkende. Det er en lignende modell som Geni, med ett "verdenstre", men her unngår man kobling til mytiske personer fordi det er manuell godkjenning av medlemmer som vil jobbe med profiler født før 1500, og dessuten er det umulig å legge inn profiler født før vår tidsregnings begynnelse. (Det ligger fortsatt mye gammelt skrot fra den første tida da det var fritt fram med Gedcom-import, men det er mange som jobber med å rydde opp i dette.)

 

Det har selvsagt sine sider å dele data med andre som kanskje ikke alltid er like oppegående på kildekritikk. Men på WikiTree er det forholdsvis god disiplin, og mange velkvalifiserte deltagere.

 

Hadde det eksistert et lignende tilbud her i Norge, så hadde jeg nok valgt det. Jeg ser ikke HBR som et reelt alternativ.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

27 minutter siden, Leif Biberg Kristensen skrev:

Jeg hadde tidligere hele slektsdatabasen på mitt egenutviklede Solumslekt, men innså etter hvert at det aldri ville ble drevet videre etter at jeg faller fra, og har derfor valgt å legge ut slektsdataene mine på Wikitree. Det er gratis i bruk, og er finansiert ved at det vises reklame for besøkende. Det er en lignende modell som Geni, med ett "verdenstre", men her unngår man kobling til mytiske personer fordi det er manuell godkjenning av medlemmer som vil jobbe med profiler født før 1500, og dessuten er det umulig å legge inn profiler født før vår tidsregnings begynnelse. (Det ligger fortsatt mye gammelt skrot fra den første tida da det var fritt fram med Gedcom-import, men det er mange som jobber med å rydde opp i dette.)

 

Det har selvsagt sine sider å dele data med andre som kanskje ikke alltid er like oppegående på kildekritikk. Men på WikiTree er det forholdsvis god disiplin, og mange velkvalifiserte deltagere.

 

Hadde det eksistert et lignende tilbud her i Norge, så hadde jeg nok valgt det. Jeg ser ikke HBR som et reelt alternativ.

Men finner du mytiske personer på Geni nå da? Jeg trodde alle slike trær ble fjernet for lenge siden. Jeg har i hvert fall ikke sett noe slikt på flere år.

Link to comment
Share on other sites

14 minutes ago, tom askerøi said:

Kanskje Norsk Slektshistorisk Forening har et bedre forslag?  For deg som vil videre - (genealogi.no)

 

 

All ære til NSF for Slektshistoriewiki. Men jeg tror at et prosjekt som kan integrere arbeidet til større antall slektsforskere trenger et mer bærekraftig fundament enn en enkelt forening hvor alt arbeid utføres på frivillig og ubetalt basis (av et skremmende lite antall ildsjeler). Det må driftes, utvikles og vedlikeholdes på en profesjonell måte, og da er det ikke så mange realistiske alternativer utenom kommersielt eller offentlig eierskap.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 minute ago, Lene Benedicte Lauritzen said:

Men finner du mytiske personer på Geni nå da? Jeg trodde alle slike trær ble fjernet for lenge siden. Jeg har i hvert fall ikke sett noe slikt på flere år.

 

Jeg har ikke vært inne på Geni på mange år. Hvis de har kvittet seg med Adam, Eva og G. Almighty i anetreet, så synes jeg det er utelukkende positivt.

Link to comment
Share on other sites

2 minutes ago, Lene Benedicte Lauritzen said:

Jeg syntes hele treet skulle vært fjernet, men det er i hvert fall bra at det ikke er mulig å koble det til andre trær. 

 

Problemet med å fjerne fiktive trær helt og holdent er at da øker sjansen dramatisk for at de skal dukke opp igjen. Wikitree har en tilsvarende policy ved at fiktive profiler ikke blir fjernet. Derimot blir mye arbeid nedlagt i å vise hvorfor de er fiktive, og så blir de frakoblet alle familiebånd.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

4 minutter siden, Leif Biberg Kristensen skrev:

 

Problemet med å fjerne fiktive trær helt og holdent er at da øker sjansen dramatisk for at de skal dukke opp igjen. Wikitree har en tilsvarende policy ved at fiktive profiler ikke blir fjernet. Derimot blir mye arbeid nedlagt i å vise hvorfor de er fiktive, og så blir de frakoblet alle familiebånd.

Merkelig greie. Får håpe det blir en løsning på det om ikke altfor mange år. 

Link to comment
Share on other sites

Når vi først er inne på temaet fiktive trær og fantasikoblinger, kan jeg godt vise til en profil jeg jobbet med i en periode på Wikitree, ei Gunvor Tollefsdatter som er nevnt i DN og tatt opp i "Hitterdalsboken" av O. H. Holta. Hun har levd sitt eget mangslungne liv på nettet, og finnes naturligvis også på Geni. Jeg får ikke se hele profilen, men jeg ser nok til å notere at det er flere besynderligheter her, blant annet skal hun være født i Oppland (kilde?) og bære gårdsnavnet Hem (kilde?). Jeg ser at det ligger en diskusjon om profilen, men for å se denne må man være innlogget.

 

Det er nok mange rariteter på Wikitree også, men der vises alle data, og diskusjoner foregår i full åpenhet.

Link to comment
Share on other sites

Nå mener jeg å ha lest at man på WikiTree bare kan legge inn en Gedcom på 4000 personer, og da vil det ta lang tid for enkelte å laste opp til WikiTree hvis man har noen hundre tusen i basen sin.

Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Anne Hildrum said:

Nå mener jeg å ha lest at man på WikiTree bare kan legge inn en Gedcom på 4000 personer, og da vil det ta lang tid for enkelte å laste opp til WikiTree hvis man har noen hundre tusen i basen sin.

 

Grensa på en Gedcom er på 5 000 personer. Så må man gjennom en lang prosess med å sammenligne hver enkelt profil med det som allerede finnes på Wikitree, for å unngå i størst mulig grad at det blir opprettet dubletter.

 

Selv har jeg etter snart 25 års virksomhet pr. dags dato 40 280 personer i min egen slektsdatabase, og har valgt å overføre en og en person i en delvis manuell prosess. Etter litt over tre år har jeg nå overført 13 280 personer, som er ca. en tredjedel. Jeg har ingen planer om å overføre alle, mye av det jeg har lagt inn er fra folketellinger og henger ikke sammen med resten av treet. Av disse 13 280 profilene har jeg selv opprettet 12 876, 404 profiler lå altså her fra før og jeg har bare "pyntet" litt på dem 🙂

 

Det beste med å gjøre det manuelt er selvsagt at jeg får gjennomgått hver enkelt profil med et kritisk blikk, og kvaliteten på dataene mine har derfor blitt betydelig bedre i løpet av disse tre årene. Biografien genererer jeg automatisk, - en av de store fordelene med å ha en egenutviklet database er jo at du kan lage en rapport akkurat slik du vil ha den.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

8 timer siden, Leif Biberg Kristensen skrev:

 

All ære til NSF for Slektshistoriewiki. Men jeg tror at et prosjekt som kan integrere arbeidet til større antall slektsforskere trenger et mer bærekraftig fundament enn en enkelt forening hvor alt arbeid utføres på frivillig og ubetalt basis (av et skremmende lite antall ildsjeler). Det må driftes, utvikles og vedlikeholdes på en profesjonell måte, og da er det ikke så mange realistiske alternativer utenom kommersielt eller offentlig eierskap.

 

Jeg tenkte ikke på Slektshistoriewiki - jeg tenkte mer på å la NSF "arve" arbeidene våre i en eller annen form. Og har kontaktet foreningen for å få dem til å se på denne debatten.

Men jeg skjønner at jeg er helt utenfor her - "alle andre" ser tydeligvis for seg gigantiske digitale trær hvor man blander alt mer eller mindre ukritisk - noe som debatten har vist at det finnes nok av allerede.

Jeg oppfattet det opprinnelige spørsmålet som ønsket om å bevare den enkeltes forskning for den enkeltes etterkommere...

Edited by tom askerøi
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

28 minutter siden, tom askerøi skrev:

 

Jeg tenkte ikke på Slektshistoriewiki - jeg tenkte mer på å la NSF "arve" arbeidene våre i en eller annen form. Og har kontaktet foreningen for å få dem til å se på denne debatten.

Men jeg skjønner at jeg er helt utenfor her - "alle andre" ser tydeligvis for seg gigantiske digitale trær hvor man blander alt mer eller mindre ukritisk - noe som debatten har vist at det finnes nok av allerede.

Jeg oppfattet det opprinnelige spørsmålet som ønsket om å bevare den enkeltes forskning for den enkeltes etterkommere...

Det burde være mulig å få til en ordning med deponering av slike databaser på NSFs sørver slik at de er sikret for fremtiden.

 

DTH

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

12 minutes ago, tom askerøi said:

 

Jeg tenkte ikke på Slektshistoriewiki - jeg tenkte mer på å la dem "arve" arbeidene våre i en eller annen form. Og har kontaktet foreningen for å få dem til å se på denne debatten. 

Men jeg skjønner at jeg er i mindretall her - "alle andre" ser for seg gigantiske digitale trær hvor man blander alt mer eller mindre ukritisk. Jeg tenkte mer på å bevare den enkeltes forskning...

 

Jeg tror at Nasjonalbiblioteket har planer om en slags innleveringsordning for slektsdatabaser. Der har de kompetanse, driftsmiljø og utstyr så det holder 🙂

 

Når det gjelder det andre punktet ditt, så er vel nøkkelordet "ukritisk". Det er ikke alle som er like ukritiske. Jeg tror faktisk at de aller fleste som har holdt på en stund prøver å være seriøse og etterrettelige. Og selv tar jeg sjansen på at det aller meste av arbeidet mitt vil kunne overleve på Wikitree. Det vil sikkert være noen som kobler seg på "mine" data uten et kildegrunnlag som jeg ville ansett som tilstrekkelig, men det blir på en måte ikke mitt problem. Dette foregår uansett i stor skala allerede: jeg ser jo hvordan det jeg har publisert på Solumslekt dukker opp overalt på nettet, helt utenfor min kontroll.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

36 minutes ago, Dag T. Hoelseth said:

Det burde være mulig å få til en ordning med deponering av slike databaser på NSFs sørver slik at de er sikret for fremtiden.

 

DTH

 

En ting er å lagre en database, for eksempel i form av en Gedcom. Men jeg antar at Tom og de to andre Leifene over forestiller seg at disse dataene skal kunne presenteres på ett eller annet vis, og da blir problematikken straks en helt annen. Er for eksempel data for levende personer filtrert bort?

 

Dessuten er utvalget av programvare for visning av generiske Gedcom-filer svært begrenset. Jeg vet i farta ikke om annet enn TNG som i og for seg er et godt verktøy, men uansett vil det være mye arbeid med å integrere hver enkelt database i en slik løsning.

 

Og er det noe som noen og tretti års arbeid med IT har lært meg, er det at alt, selv "statiske" data, krever vedlikehold. Kan vi være sikre på for eksempel NSF har frivillige og kompetente ressurspersoner om ti år, eller tjue år?

Edited by Leif Biberg Kristensen
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

29 minutter siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Det burde være mulig å få til en ordning med deponering av slike databaser på NSFs sørver slik at de er sikret for fremtiden.

 

DTH

 

Det hadde jo vært fint, men blir dette populært, blir det fort et kapasitetsspørsmål, vil jeg tro. Men det kan vel lederne av foreningen lettest ta stilling til. Det er dessverre mange av oss som ikke har slektshistorisk interesserte nære slektninger.

 

Ellers vil jeg slå et slag for publisering. Dvs. kanskje først og fremst av problemstillinger som man har arbeidet mye med, og som det kan ta lang tid for andre å finne ut av. Det finnes mange lokale slektshistoriske tidsskrifter rundt om, hvis man ikke ønsker å bidra til NST eller Genealogen. Da vil mange kunne ha glede av arbeidet en har nedlagt i lang tid fremover, helt uavhengig av om kommersielle nettsteder lever videre eller ikke.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Takk for suveren respons. Det er nok litt tidlig å konkludere. Jeg ser foreløpig bare noen aktuelle alternativer for meg.

1. Overføre gedcom og legacy samt bilder til minst to av mine etterkommere i tillegg til datalagring i skyen eller lign.

2. Bruke Geni. Som jeg har kjempet "mot" i mange år og forsøkt å fjerne grove feil i forholdsvis nær slekt. Jeg er usikker på fremgangsmåten for som jeg leser så er det begrenset hvor mange personer som kan leses inn ad gangen. (Dette må jeg undersøke bedre).

3. Etterlate kopier av alt, dvs. gedcom, bilder og programmer på forskjellige media. Jeg har idag også langt over 10000 bilder fra scannede gamle fra 1800-tallet frem til idag som nå ligger på et par ipad og et par pc-er samt i backup-disker og i skyen.

 

Jeg har vært heldig som slektsforsker ved at mange av mine slekter er veldig kjente og langt på vei beskrevet i bøker, dvs. sekundærkilder. Mange av mine geni-problemer gjelder feil i slike bøker som selvfølgelig har spredt seg enormt. Så langt det har vært mulig har jeg ettergått mine aktuelle personer i kb og lign samt gjennom utallige debatter her. Disse "konklusjoner" ligger forsåvidt allerede i mine veldig mange gamle tråder, men for en bruker ville det være enklere å finne dem i Geni.

  

Noen ganger fant jeg faktisk "upløyd" mark. På jakt etter min tiptipoldemor Feilberg fant jeg Slægten Feilberg, Mands- og Kvindelinien av Peter Jakob Schmidt, København 1890. Via mitt hjemlige bibliotek fikk jeg lånt boken fra Det Danske Kongelige Bibliotek. Et eksemplar som var helt usprettet. Morsomt å være første leser av en så gammel bok - som også viste seg å ha flere feil. Etter bruk returnerte jeg boken ilagt et skriv om de fundne feil, men det kan jo eksistere flere utgaver.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har skrevet ut mitt "slektsregister" på farssiden, menn og kvinner, på papir og sendt det til alle min fars fettere og kusiner.

Der de var døde, sendte jeg det til deres etterkommere.

 

Min far hadde laget et slektsregister av fotografier t.o.m. 1996, og dermed samlet inn adressene til alle.

Nå kan de selv fortsette sitt "slektsregister" om de ønsker det.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Her kommer det vel opp et spørsmål som gjelder veldig mange slektsforskere. I Vestfold slektshistorielag kom dette spørsmålet opp, og svaret var at man kunne lage en databank hvor folk kunne donere sin slekt, slik at all forskningen ble bevart for ettertiden. Her kunne senere slektninger komme og hente ut sin slekt. Men dette skapte fort mange spørsmål, ikke minst om etikk.

1. Hvilke regler og kriterier for lagring og bruk skulle brukes, og ville disse forandre seg over tid.

2. Hvilke regler og kriterier kunne man forvente elle forlange av den som donerer, og kunne disse forandres når som helst eller var de faste.

3. Fantes det noe veiledende om dette.

4. Hvem er eier etter donators død.

5. Kan lagrer bruke noe av dette. Må man da ha tillatelser.

6. Har familie og slekt eierrettigheter til dette og kan de på noen måte påvirke og forlange.

7. Hvordan lagres dette i en verden der lagringsforhold skifter.

8. Hvilket vedlikehold kreves.

9. Hvor lenge skal det lagres. Kan man kaste.

10. Hvis man skal lage en slik databank er det mulig og lage regler som tåler tidens tann.

11. Og vissheten om at alle har ikke lagret alt på minnepenn.

12. Og det siste. Hvem tar jobben. Er det gratis. Hvis ikke, Hvem betaler.

 

Sikker en myriade med andre spørsmål. Er dette mulig. Torbjørn.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

  1. Nasjonalbiblioteket har allerede i dag en innleveringsordning. Men som nevnt der, foreløpig støttes kun utgivelser hvor alt innholdet er samlet i en PDF-fil. 
  2. For framtidig oppbevaring av  GEDCOM fil, bilder o.a. - er jeg enig i at det er viktig å velge en solid nett leverandør. Se: De beste skylagringstjenestene i 2021
  3. For framtidig oppbevaring av hele slektstre, er jeg enig i at en også der må satse på en solid leverandør. Se Best Family Tree Builders of 2021

 

For alle tre punkt gjelder at det er du som legger ut informasjonen, som bestemmer hva som kan vises til hvem.

Punkt 1 er helt gratis, mens det for punkt 2 og 3 finnes både gratis løsninger og betalings løsninger,

 

Det å videreformidle passord for løsninger under punkt 2 og 3 til etterkommere er fullt mulig.

Jeg har for min egen del laget en løsning på det spørsmålet som tas opp her, som inkludere alle tre nevnte punkt.

Men alle vil selvsagt ha sin egen oppfatning av hvilken løsning som passer en selv best.

 

Lykke til !

Edited by Dag Arne Danielsen
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.