Hva har Jørgen Johnsen Ballerud kjøpt av Emil Ingstad i 1841?

[Viktoria Wettergreen]

https://media.digitalarkivet.no/view/21021/141
nederst til venstre punkt 37 starter en lengre skjøte og avhandling om et kjøp av eiendom i 1841. Jørgen kjøper gården Ballerud men også deler av Søndre Høvik gård, samt at jeg tror han kjøper Myhrengen, Liinløkken(??), Guldbakken og Helvigsmyren. Hvordan beskriver de disse delene? Er det noen beskrivelser av grenser?
 

Jeg skjønner bare deler av dette. Linje nr 7 i punkt 37 begynner de å skrive om delene fra søndre Høvik.
 
Min tipp oldefar kjøpte tomter her i 1886, nærmere bestemt Udsigten eller Høvikhaugen, og målet er å finne ut mer om dette området og om det lå hus her fra før. Jørgen Johnsen ballerud kjøpte Udsigten i samme slengen som Helviksmyren men jeg kan ikke se Udsigten eller Høvighaugen stå nevnt noe sted. 
 

på forhånd stor takk 

[Even Stormoen]

Han kjøper [punkt 2] Den Andeel(?) . . . der ligger

paa den nord(?) vestre side af Hovedveien til Drammen, nemlig

Myhrengen eller Havejordet, Liinløkken [ser ut som dét, ja,] og Guldbakken, til-

ligemed en til samme Gaard [Høvig] henhørende Eiendom kaldt

Helvigsmyhren beliggende paa den anden Side af bemeldte

Vei.

 

Dessverre ingen nærmere beskrivelse av grenser, så vidt jeg kan se.

 

Mvh

 

[Viktoria Wettergreen]

2 timer siden, Even Stormoen skrev:

Han kjøper [punkt 2] Den Andeel(?) . . . der ligger

paa den nord(?) vestre side af Hovedveien til Drammen, nemlig

Myhrengen eller Havejordet, Liinløkken [ser ut som dét, ja,] og Guldbakken, til-

ligemed en til samme Gaard [Høvig] henhørende Eiendom kaldt

Helvigsmyhren beliggende paa den anden Side af bemeldte

Vei.

 

Dessverre ingen nærmere beskrivelse av grenser, så vidt jeg kan se.

 

Mvh

 

Tusen hjertelig takk igjen!

kan man spørre om det står at han forplikter seg til å sette opp gjerder mellom Helvigmyren og Udsigten i punkt 39, deklarasjon på neste side ; https://media.digitalarkivet.no/view/21021/142

 

Jeg ser de skravler om Udsigten, og jeg -tror- det er gjerder. 

[Even Stormoen]

Ja – ‹careful what you wish for› 😉

Kunne gitt et kort resymé, men måtte uansett ‹skrive ut› teksten for å lage et sådant. Så her kommer Nr. 39 (nesten) i sin helhet – gjerder eller ei. Inkludert mine mer eller mindre flåsete kommentarer:

 

 

07 . . . Jeg paatager mig . . . . i forsvarlig Stand at

08 vedligeholde Gjerdet mellem Helvigsmyhren og Udsigten lige-

09 som jeg forpligter mig til at opsette og vedligeholde Gjerdet

10 ved den Vei, jeg er berettiget til at anlegge til Helvigsmyhren,

11 Alt forsaavidt dette ikke paaligger Stabekk Eier, langs med fart- [ser det ut som, men etter kontekst må det vel være hvil- ]

12 ken Eiendom bemeldte Vei skal anlegges. De paa Gulbakken

13 nu staaende og i Nærheden af Veien værene(?) Birketræer for-

14 pligter jeg mig til ikke at nedhugge under en Mulct af 6 Sp.

15 for heen(?) Tien(?) [gir ingen mening, men lar det stå for andre å gruble over] til Fattigcassen. Nuværende og efterkommende

16 Eiere af Høvig skulle derfor [derhos?] være berettiget til at hente Veed

17 paa Ballerud, dog saaledes, at de ikke have Adgang tll større

18 Beqvemmelighed til Veedstedet(?) end den jeg maatte b??

19 mig selv: imidlertid er det en Selvfølge, at de altid have

20 Rettighed til en Stie. – [har problemer med Vei og Stie, her tror jeg det er det siste] Jeg (??) ikke at oppløie mere af Jord-

21 en paa de kjøbte Eiendomme, Helvigsmyhren undtaget, end

22 hvad de tillægges til Græsland paa almindelig og rigtig Maade

23 i det 4 Aars Høst, [Hæ?] ligesom ogsaa ikke at oppløie meer end 50 fem-

24 ti Maal Jord aarlig, Alt under den Forpligtelse, at saafremt nogen

25 af disse Bestemmelser overskride 2000 (to Tusinde Spdlr)  . . .

[Så følger detaljerte bestemmelser om hvorledes betalingen skal foregå, samt underskrifter.]

 

 

Mvh

[Viktoria Wettergreen]

1 minutt siden, Even Stormoen skrev:

Ja – ‹careful what you wish for› 😉

Kunne gitt et kort resymé, men måtte uansett ‹skrive ut› teksten for å lage et sådant. Så her kommer Nr. 39 (nesten) i sin helhet – gjerder eller ei. Inkludert mine mer eller mindre flåsete kommentarer:

 

 

07 . . . Jeg paatager mig . . . . i forsvarlig Stand at

08 vedligeholde Gjerdet mellem Helvigsmyhren og Udsigten lige-

09 som jeg forpligter mig til at opsette og vedligeholde Gjerdet

10 ved den Vei, jeg er berettiget til at anlegge til Helvigsmyhren,

11 Alt forsaavidt dette ikke paaligger Stabekk Eier, langs med fart- [ser det ut som, men etter kontekst må det vel være hvil- ]

12 ken Eiendom bemeldte Vei skal anlegges. De paa Gulbakken

13 nu staaende og i Nærheden af Veien værene(?) Birketræer for-

14 pligter jeg mig til ikke at nedhugge under en Mulct af 6 Sp.

15 for heen(?) Tien(?) [gir ingen mening, men lar det stå for andre å gruble over] til Fattigcassen. Nuværende og efterkommende

16 Eiere af Høvig skulle derfor [derhos?] være berettiget til at hente Veed

17 paa Ballerud, dog saaledes, at de ikke have Adgang tll større

18 Beqvemmelighed til Veedstedet(?) end den jeg maatte b??

19 mig selv: imidlertid er det en Selvfølge, at de altid have

20 Rettighed til en Stie. – [har problemer med Vei og Stie, her tror jeg det er det siste] Jeg (??) ikke at oppløie mere af Jord-

21 en paa de kjøbte Eiendomme, Helvigsmyhren undtaget, end

22 hvad de tillægges til Græsland paa almindelig og rigtig Maade

23 i det 4 Aars Høst, [Hæ?] ligesom ogsaa ikke at oppløie meer end 50 fem-

24 ti Maal Jord aarlig, Alt under den Forpligtelse, at saafremt nogen

25 af disse Bestemmelser overskride 2000 (to Tusinde Spdlr)  . . .

[Så følger detaljerte bestemmelser om hvorledes betalingen skal foregå, samt underskrifter.]

 

 

Mvh

Fantastisk!! Altså tusen ganger takk!! Jeg prøver iherdig å lære meg å tyde slik skrift, men mye av dette kunne fort sett ut som «bla bla bla». Festglade gamle Jørgen Johnsen Ballerud snakker om skatt til fattigkassa fordi han tvang sin gudfryktige sønn Johan til å oppta sjenkested. Sønnen flyktet noen år senere til usa, ble prest og sendte sinte brev om drikkfeldighet i Norge  hjem.

[Even Stormoen]

Etter hva du skrev om skjenkested, måtte jeg bare kikke på teksten igjen for å se om noen av mine (?) kunne ha med det å gjøre – f.eks. det meget tvilsomme Veedstedet i linje 18. Men, «Alas!», for å si det på ‹utenlandsk›. Gikk først på med friskt mot på grunn av at V og St (eller Sk) er veldig like (jfr. Vei og Stie) Da ble de nærmeste ‹alternative› tydningene Skendstedet eller Vandstedet.

Vannhull o.l. var nok ikke kommet inn i dagligtalen ennå, og selv om skjenking var skjendig så må jeg vel ‹legge ned våpnene› og melde pass. Hvor gjerne jeg ellers skulle ønske å kunne utlede noe ‹pikant› av teksten 😉

 

 

Mvh

[Viktoria Wettergreen]

1 minutt siden, Even Stormoen skrev:

Etter hva du skrev om skjenkested, måtte jeg bare kikke på teksten igjen for å se om noen av mine (?) kunne ha med det å gjøre – f.eks. det meget tvilsomme Veedstedet i linje 18. Men, «Alas!», for å si det på ‹utenlandsk›. Gikk først på med friskt mot på grunn av at V og St (eller Sk) er veldig like (jfr. Vei og Stie) Da ble de nærmeste ‹alternative› tydningene Skendstedet eller Vandstedet.

Vannhull o.l. var nok ikke kommet inn i dagligtalen ennå, og selv om skjenking var skjendig så må jeg vel ‹legge ned våpnene› og melde pass. Hvor gjerne jeg ellers skulle ønske å kunne utlede noe ‹pikant› av teksten 😉

 

 

Mvh

Men det gir helt mening med skjenkested eller vandstedet fra den tiden; Guldbakken var gammelt sjenkested, fra tilbake til 1700 tallet. På begynnelsen av 1800 tallet kom de i klammeri med loven dog, en gammel enke bodde her da. Gudene vet hva de drev med, men de solgte for mye ulovlig brennevin ihvertfall.
 

Ballerud fortsatte nok suksessen videre etter kjøpet i 1841, og var nok en flittig gjest. «Det blir ikke fest før ballerud kommer» var ordtaket. 
Ballerud var bare en i rekka av 200 år med festlige bohemske tendenser på Høvik 🙂

[Even Stormoen]

Duverden! Utrolig morsom informasjon. Men jeg sliter fortsatt med å koble ordet i linje 18 med ‹bohemske aktiviteter›, i og med at denne ‹bestemmelsen› kommer rett etter forbud mot å hugge bjerkene og andre ‹ved-bestemmelser›. Når neste ‹punkt› omhandler rett til sti/vei, så skjønner jeg ikke hvorledes en Adgang til større Beqvemmelighed kan ha noe med et skjenkested å gjøre.

Medmindre jeg følger min løpske fantasi og innbiller meg at vedhuggerne ikke fikk bruke ‹Pubens toaletter›. 😉

 

Jeg trenger at andre tydere med mer nøkterne hoder kommer på banen!

 

Mvh

[Viktoria Wettergreen]

13 timer siden, Even Stormoen skrev:

Duverden! Utrolig morsom informasjon. Men jeg sliter fortsatt med å koble ordet i linje 18 med ‹bohemske aktiviteter›, i og med at denne ‹bestemmelsen› kommer rett etter forbud mot å hugge bjerkene og andre ‹ved-bestemmelser›. Når neste ‹punkt› omhandler rett til sti/vei, så skjønner jeg ikke hvorledes en Adgang til større Beqvemmelighed kan ha noe med et skjenkested å gjøre.

Medmindre jeg følger min løpske fantasi og innbiller meg at vedhuggerne ikke fikk bruke ‹Pubens toaletter›. 😉

 

Jeg trenger at andre tydere med mer nøkterne hoder kommer på banen!

 

Mvh

Det er godt mulig de kun snakker om bekvemmelighet som i vei altså! Jeg vurderer om noen av de omtalte trærne er her enda! 

Men selve biten om tiende og fattigkassen tror jeg er relatert til sjenkestedet, med mindre det er bare min fantasi som løper løpsk 😂

De var nemlig pålagt å betale 10 % skatt til fattigkassa mot å ha sjenkebevilling. Sjenking drev de som sagt med på Guldbakken fra 1700 opp til sikkert 1868, da alle de fire sønnene flyttet til USA samtidig og overlot gamle Ballerud til seg selv med driften av landhandel og sjenkested. 

tusen hjertelig takk igjen! Jeg lærer også enormt mye av dette og ikke minst blir mer dreven på å tolke selv ved å se formuleringer og gjenkjenne de selv!