Jump to content
Arkivverket

Slekti Teiste på Bjelland og Ænes i Kvinnherad - kan nokon hjelpa meg med utdrag frå bygdeboki eller andre kjelder?


Lars E. Øyane

Recommended Posts

John (Olson?) TEISTE, fødd kring 1490, døydde på garden Kroken i Hafslo kring 1555.  Han er til dagleg kalla «John Teiste til Bjelland in Kvinnherad», som skulle tyda på at han kom frå den garden!?

 

Han gifte seg kring 1536 med Anna Johansdotter KRUCKOW, fødd kring 1519 og avlidi i Kroken kring 1602.  Far hennar var riksråd Johan Hansson Kruckow som i 1628 var busett i Kroken då Vincens LUNGE sine menn plyndra garden og sette han i brann.  Parfolket busette seg på Kroken og bygde garden opp att.

 

Dei fekk fem born i lag, mellom anna sonen:

 

Ole Johnson TEISTE, fødd i Hafslo kring 1542.  Han gifte seg på Saltøya ved Bergen (eller i Stjørdalen?) 17.9.1570 med Maren Christophersdotter (RUSTUNG).  Ho var dotter av lensherre Christopher Trondson (Rustung) og kona Karen (kan henda dotter av ein Knut Schanke?) og rimelegvis fødd kring 1548(?).  Eg har ein stad lese at Christopher og Kari skal ha butt på Æbelholt kloster i Tjæreby sokn på Sjælland i Danmark, men skiftet etter Christopher vart halde på Seim i Kvinnherad i 1578.  Ole TEISTE døydde før 1607.

 

Ole og Maren hadde visstnok fire eller fem born:

 

* Elsebe Olsdotter TEISTE - gift to eller tre gongar i Oslo, først med enkjemannen Claus Franzson BERG på Ormgard(?) (1546-1614) og sidan med Peder Christopherson RYTTER og Hans Andersson WINCKE, som skal vera avliden i Oslo 26.4.1625.

 

* Hans Olson TEISTE - fødd kring 1572, vart myrda på Hananger i Farsund (Lista) 8.10.1629.  Han gifte seg med Brynhild Thorsdotter BENKESTOK frå Hananger, fødd der kring 1589 og avlidi i Lunde i Telemark kring 1639.  Hans og Brynhild skal ha butt på Bjelland i Kvinnherad og fekk visstnok fem(?) born i lag.

 

* John Olson TEISTE - skal ha butt på Ænes i Kvinnherad, men ingen fleire opplysningar ligg føre!

 

* Barbro Olsdotter TEISTE - gift med Arild Olson Gyldensjø, lagmann i Oppland, visstnok fødd på Krossbøl i Enebakk kring 1560 og busette på Hol i Nes, Hedmark.

 

* Anders Olson TEISTE - var i 1625 eigar av garden Telnes i Gildeskål og i 1630 av garden Seljeseth - høyrde han til denne huslyden?

 

Som «siste finpuss» på manuskriptet for Kroken i bygdeboki for Luster/Hafslo vonar eg at nokon kan hjelpa meg skaffa fleire detaljar om denne huslyden.  Særleg er eg oppteken av:

 

** John (Olson?) TEISTE (1490-1555) - finst det dokumentasjon for opphavet hans på Bjelland i Kvinnherad?  Foreldri hans?

 

** Kven budde på Bjelland i perioden 1490-1570 - før Ole Johnson TEISTE tok over kring 1570?

 

** Kvar er Saltøya der vigsli mellom Ole og Maren fann stad i 1570?

 

** Fleire detaljar om bustaden/bustadane til Christopher Trondson (Rustung) og fødestaden til dotteri Maren?  Opphavi til Christopher og kona Karen?

 

** Yrke/titlar for Ole Johnson TEISTE på Bjelland (1542-før 1607)?

 

** Biografi for Hans Olson TEISTE (1572-1629) - bustadar, yrke/titlar og kor mange born?

 

** Biografi for John Olson TEISTE på Ænes - leveår? - kven var kona hans, yrke/titlar og kor mange born?

 

** Eg er sjølvsagt òg interessert i fleire detaljar om Elsebe, Barbro og Anders og huslydane deira?

 

Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!

Link to comment
Share on other sites

31 minutter siden, Lars E. Øyane skrev:

* Hans Olson TEISTE - fødd kring 1572, vart myrda på Hananger i Farsund (Lista) 8.10.1629.  Han gifte seg med Brynhild Thorsdotter BENKESTOK frå Hananger, fødd der kring 1589 og avlidi i Lunde i Telemark kring 1639.

 

Jeg kan ingenting om Teiste, men her lurer jeg på om noen kan ha forvekslet Lunde på Lista (i Vanse) med Lunde i Telemark?

Link to comment
Share on other sites

13 hours ago, Lars E. Øyane said:

Han gifte seg kring 1536 med Anna Johansdotter KRUCKOW, fødd kring 1519 og avlidi i Kroken kring 1602.  Far hennar var riksråd Johan Hansson Kruckow som i 1628 var busett i Kroken då Vincens LUNGE sine menn plyndra garden og sette han i brann.  Parfolket busette seg på Kroken og bygde garden opp att.

 

Skal vel kanskje vere 1528 ?

 

13 hours ago, Lars E. Øyane said:

** Fleire detaljar om bustaden/bustadane til Christopher Trondson (Rustung) og fødestaden til dotteri Maren?  Opphavi til Christopher og kona Karen?

 

Noko står her: https://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Trondsen

 

Og så er det skriven ei bok om 'Kaperkapteinen': https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018072607127

Link to comment
Share on other sites

17 timer siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

 

Jeg kan ingenting om Teiste, men her lurer jeg på om noen kan ha forvekslet Lunde på Lista (i Vanse) med Lunde i Telemark?

 

Ja det stemmer.  Hans Teiste bodde på Hananger og Lunde i Vanse sogn på Lista (nåværende Farsund kommune).

Link to comment
Share on other sites

Innlegg #7:

 

Hjarteleg takk til Kristian, Gisle, Svein Arnolf og Jan for spennande og utfordrande innlegg om denne huslyden!

 

* Når det gjeld året for åtaket i Kroken, var det sjølvsagt i 1528 - med mindre det var i 1527??  Eg har sett båe år oppgjevne og vert ikkje riktig klok på kva som er rett...?

 

* Det stemmer at det har vore skrive ein del om Christopher Trondson (Rustung), og etter kva eg so langt har finne, er det vel rettare å seia han var frå Seim i Kvinnherad, og at dette ogso var «hovudbustaden» hans.  Truleg var borni hans fødde der, før han gjekk inn i dansk teneste!?

 

* So var det Hans Teiste, som altso var fut i Lista len.  Etter kva som kjem fram i innleggi til Jan, budde han i vaksen alder ikkje på Bjelland i Kvinnherad, men derimot på Hananger og/eller Lunde i kva som vel rettast må kallast Vanse (etter dåtidas «terminologi»).  So skal altso Hans Teiste vera avliden på Lunde før 1625.  Kven som då vart myrda på Hananger i 1629, står att som eit stort spørsmål.  Elles står det att som spørsmål: Kvar budde Trond Benkestokk - på Hananger eller på Lunde?  Og kvar budde Hans Teiste - på Hananger eller Lunde??

Link to comment
Share on other sites

18 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

I* So var det Hans Teiste, som altso var fut i Lista len.  Etter kva som kjem fram i innleggi til Jan, budde han i vaksen alder ikkje på Bjelland i Kvinnherad, men derimot på Hananger og/eller Lunde i kva som vel rettast må kallast Vanse (etter dåtidas «terminologi»).  So skal altso Hans Teiste vera avliden på Lunde før 1625.  Kven som då vart myrda på Hananger i 1629, står att som eit stort spørsmål.  Elles står det att som spørsmål: Kvar budde Trond Benkestokk - på Hananger eller på Lunde?  Og kvar budde Hans Teiste - på Hananger eller Lunde??

 

Hans Teiste bodde ifølge Lista Bygdebok først på Hananger og deretter på Lunde. Her er utklipp fra bygdeboka s. 83 og 84 i kapittelet om gården Lunde. Utklippene er hentet fra "Listaboka II - Gard og folk" av Kåre Rudjord (1981):

Teiste1.JPG

Teiste2.JPG

Link to comment
Share on other sites

Innlegg #10:

 

Hjarteleg takk til Jan for nye avklarande innlegg om Hans Teiste og husyden hans på Lunde i Vanse!

 

Etter desse nye opplysningane har eg sett opp følgjande reviderte manuskript for Hans Teiste og huslyden hans:

 

Hans Olson Teiste, f. i Kvinnherad kring 1572, d. på Lunde i Vanse kring 1624.  Han gifte seg kring 1604, truleg i Vanse, med Brynhild Thorsdotter Benkestok frå Hananger, Vanse, fødd i Vanse kring 1589.  Ho d. på Lunde i Vanse kring 1639.  Hans var fut i Lista len og samstundes gardbrukar, først på Hananger og frå kring 1610 på Lunde i Vanse.  Han og Brynhild fekk tre born i lag.

 

Er denne teksten brukberr for ei bygdebok?

 

Eg stussar på ein par ting:

 

** Opplysningane om mordet på Hans Olson Teiste 8.10.1629 - kan det tenkjast at eg har feiltolka kjelda (hugsar ikkje no kva kjelde dette var) - kanskje det var 8.10.1624??

 

** Kan alderen på Brynhild Thorsdotter Benkestokk vera rett?  Ho høyrest svært so ung ut om ho var fødd kring 1589.  Dersom sonen Trond døydde i 1660 og sonesonen Hans Trondson alt i 1667, burde den godaste Brynhild ha vore noko eldre...?  Finst det eit fødselsår på Trond Hansson Teiste?

 

Eg konstaterer at Per Nermo på sine slektssider har plassert John Teiste (1500-1555) (jmf. innlegg #1) som son av Olav Teiste og Kirsten Jonsdotter Skakk

 

Jon Teiste

[1158]

ABT 1500 - 1555

  • RESIDENCE: Bosatt som gardbruker på Kroken (Ytre), Hafslo, Sogn, SF (fra slutten av 1530-tallet)
  • OCCUPATION: Ombudsmann. Væpner (ca. 1534-). Lensherre og godseier.
  • BIRTH: ABT 1500, (?) (Olavson ?) (adelsmann) (enkem. m. 2 b. før gm. Anne ?) Andenes ? (usikre foreldre)
  • BAPTISM: til Kroken (Ytre) og til Bjelland (ref. 'Jon Småsvein')
  • DEATH: 1555, Kroken (Ytre), Hafslo, Sogn, SF
  • EVENT: Nevnt 1525-1547
  • EVENT: Dec 1531, I tjeneste som kjøgemester hos erkebispen i Bergen (1526-)

Father: Olav Teiste
Mother: Kirsten Jonsdotter Skakk

Family 1 : Anne Johansdatter Kruckow

  • MARRIAGE: ABT 1538
  1. +Karen Jonsdotter Teiste
  2. +Gudrun Jonsdotter Teiste
  3. +Ole Jonsson Teiste
  4.  Jon Jonsson Teiste
  5. +Hans Jonsson Teiste
  6.  Finn Jonsson Teiste

                                                      _Olav _________________________
                             _Tore Olafssøn Teiste __|
                            |                        |_______________________________
 _Olav Teiste ______________|
|                           |                         _______________________________
|                           |________________________|
|                                                    |_______________________________
|
|--Jon Teiste 
|
|                                                     _Niels Skaksen ________________+
|                            _Jon Nilsen Skakk ______|
|                           |                        |_NN Håvardsdatter Galle _______+
|_Kirsten Jonsdotter Skakk _|
                            |                         _Engelbrecht Stefansen ________+
                            |_NN Engelbrechtsdatter _|
                                                     |_Ulfhild Brynjulfsdatter Roos _+

 

Men kan dette sambandet provast??  I so fall bør vel Olav og Kirsten ha butt på Bjelland i Kvinnherad??  Og Kirsten var vel frå Kaupanger?  Men bygdeboki for Sogndal nemner ikkje denne Skakk-ætti i det heile!!

 

Eg takkar på ny for alle gode tips!

Link to comment
Share on other sites

Lars,

 

Jeg er i ferd med å se litt på ditt innlegg #1, samt komme med nødvendige rettelser.

 

Men ikke før jeg har besvart "lagmannstråden" din, så kommer det på nytt en del merkelige opplysninger i denne "Teistetråden". Nå sist altså med denne referansen til foreldrene til Jon Teistes opphav..

 

Det er nemlig helt utelukket at Jon Teistes forfedre skulle være væpneren Engebrekt Staffanson og hustruen Ulvhild Brynjulvsdatter.

 

Jon Teistes antatte far, Olav Teiste, har dessuten intet med Bjelland eller vestlandet å gjøre. Skal komme tilbake til dette i et svar til ditt #1.

 

Dette nærmer seg snart en fulltidsbeskjeftigelse...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Innlegg #12:

 

Hjarteleg takk til Johan for siste innlegget!

 

Først av alt må eg seia eg set svært stor pris på den hjelpi du kan gje meg med desse ættene.  Eg har jobba med dette manuskriptet i mange år, men har aldri vore nokon ekspert på mellomalderætter.  Eg føler meg mykje meir heime når me rundar 1700-talet!

 

Ein ny kjempetakk, eg gler meg til vidare kommentarar!

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Lars,

 

Det er jo mange ulike innfalsvinkler her i forhold til både fremgansmåte, og til hvordan en faktisk selv kan syntetisere de allerede tilgjengelige kildeopplysningene….

 

Men, jeg lar det ligge. Uansett, så vil jeg berømme både deg og andre bygdebokforfattere for det arbeidet som faktisk gjøres rundt om kring i det ganske land (..og utland).

 

Det viktigste er jo at en bygdebok anno 2022 blir så korrekt som overhodet mulig, så jeg skal ikke sitte å "knuge" på disse opplysningene som du her etterspør.

 

Her følger noen korrigeringer, samt noen utfyllende opplysninger til dine opplysninger i #1:

 

For det første:

1. Når det gjelder Jon Teiste, erkebiskopens mann, lensherre til Andenes osv., så er det vanskelig å antyde når han kan være født. Du skriver ”født omkring 1490”, men jeg mener en slik angivelse blir for omtrentlig og egentlig missvisende. Han kan like gjerne være født omrking 1480 som omkring 1500. Her er det flere omstendigheter som spiller inn, og som vel ikke blir belyst i oversikten din.

 

Jeg vil derfor fraråde at du skriver ”fødd omkring 1490”. Det kan derimot være grunnlag for å skrive født før 1500. Dødsåret bør imidlertid kunne settes til omkring 1555.

 

Men igjen, vet vi at han døde på Kroken ? Nei, her finnes det jo ingen kilder som forteller at han virkelig døde hjemme på gården. Han kan jo like gjerne ha dødd i Sogn, i Bergen, på Andenes, i Trondheim osv osv. Vi vet mao ikke at han døde på Kroken, så dette bør vel utgå.

 

Som jeg har uttrykt tidligere, så holder jeg denne Jon Teiste for å ha vært en ”Olavsson”, og mener bestemt at det vil kunne la seg stadfeste av allerede kjente kilder.

 

Jon Teiste er aldri kalt ”til Bjelland”. Dette er en eldre og helt håpløs missforståelse. Jon Teiste, g.m. Anna Johansdatter Kruckow har intet med gården Bjelland å gjøre. Langt mindre hans antatte far, Olav Teiste. Gården Bjelland kommer ført inn i etterslektens eie etter at Christoffer Trondsson fikk gården av kongen i 1556. Gården gikk så videre til hans datter, Maren, gift med Olav Jonsson Teiste.

 

Som jeg tidligere har gitt uttrykk for, så peker opphavet til Jon Teiste snarere mot den Jon Teiste som bla. hadde en bror ved navnet Mikael Teiste, og som begge var sønner av den "Olav Teiste i Nordlandene" som var gift med Bothild Steinasdatter (Strid).

 

Dernest:

2. Patronymet til riksråden Johan Kruckow er totalt ukjent. Det blir derfor helt feil å skrive at han var en ”Hansson”. Henviser i denne forbindelse til Stene (1932).

(Stene, N. : Kruckow’erne i Norge, i NST III, (1932), s. 137-159.).

 

3. Setegården til Johan Kruckow var bevislig gården Sørum, ikke Kroken. Se f.eks følgende diplomer:

 

D.N.XVI, nr. 548 (2. februar 1532)

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14066&s=n&str=

 

D.N.XXII, nr. 204 (1. mars 1532)

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=18201&s=n&str=

 

D.N.X, nr. 697 (19. mai 1536)

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=9669&s=n&str=

 

Gården Sørum var hovedgården i jordegodset til riksråden Johan Kruckow. Hovebølet Sørum fallt ved arveskiftet i 1539 på sønnen Hans Kruckow til Tjerne, og gikk videre i arv til hans sønn Jørgen Hansson til Tjerne. Et søsterlodd, og som bla. inkluderte gårdene Kroken, ble arvet av Anne Johansdatter Kruckow, gift med Jon Teiste.

 

4. Årstallet for Anna Johansdatter Kruckow: fødd kring 1519.. Vel, her har vi få om ingen holdepunkter. Det samme gjelder årstallet (1536) for giftemålet med Jon Teiste. Det eneste her som med en grad av sikkerhet kan sies, er at Anna Johansdatter Kruckow må være død en gang mellom mellom (januar) 1601 og sommeren 1605. Snittet her vil da være: død ca. 1603 (+/- 2 år).

 

5. Når det gjelder sønnen til Jon Teiste og Anna Johansdatter Kruckow, Olav Jonsson Teiste, så vet vi ganske riktig at han giftet seg i 1570 med Maren Christoffersdatter (Tronds). Vi vet at foreldra til Maren var Christoffer Trondsson og Karen Knutsdatter, men hvorvidt sistnevnte var en datter av dekanen i Trondheim herr Knut Pedersson, vites ikke med sikkerhet. Sikkert er det i det minste at sistnevnte ikke var en ”Skanke”. Når det gjelder fødseldatoene for henholdsvis Olav Jonsson Teiste (kring 1542) og kona Maren Christoffersdatter (Tronds) (kring 1548), så er dette helt ute i det blå. Her er det mao. ingen holdepunkter for å anføre disse årstallene.

 

6. At Olav (Jonsson) Teiste dødde før 1607, er sikkert nok. Men, han var trolig død allerede før 1597/98, for dette året skriver nemlig sønnen Hans (Olavsson) Teiste seg til Bjelland i lensregnskapene.

 

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbt/L0002: Bergenhus len,1597-1599, Jordebok Sunnhordland jacobi 1597- jacobi 1598, s. 25.

 

Dernest, når det gjelder barna til Olav Jonsson Teiste, så har jeg følgende kommentarer:

7. Datteren Elsebe Olavsdatter Teiste. Hun var riktignok gift første gang med herr Claus Berg i Oslo, og deretter med Peder Christoffersson til Fosser. I ekteskapet med herr Claus Berg var det 8 barn, men vi kjenner p.t. kun navnene til to av de (se nedenfor).

 

"Hand gaff sig i Echteschap Anno 1575. Den 13. Februarii med Erlig og Velbiurdig Mands Daatter Jens Baggis, Inger Jensdatter Bagge och aufflede med hende 7. Sønner och 5 Døtre, men hun døde Anno 1593. Den 7. Maji. Hand giffted sig igien Anno 1594. Den 2. Junii med Erlig och Velbiurdig Mands datter Sl. Oluf Teiste til Bieland, ved nafn Elsebe Teiste. och Afflede til sammen 8 Børn. Hand fik Kongelig Majestets Breff Salig med Gud og Høylofflig Ihukommelse 1578. Paa sit Kanickedømme i Opslo, hvor hand hidintil haffuer været Cantor, och Anno 1590 aff Hæderlige Capitel bleff udvalt och giort en Decanus Capituli." (Jacob Langebek: Claus Bergs Beretning om sin Fædrene·Herkomst, i  Danske Magazin (1745), s. 23ff)

 

Kjente barn av Elsebe Olavsdatter Teiste og herr Claus Berg:

 

1.      Barbara Clausdatter, I.g.m. herr Hans Andersson Wincke (død 1625), kannik i Oslo, II.g.m. Hans Mogensson Handingmand.

2.      Kirstine Clausdatter, g.m. herr Abraham de Cardes, kannik i Oslo. Om dette ekteparet, så henviser jeg til min artikkel: Setsaas, Johan Marius: Kirstine Clausdatter og hennes ektemake –herr Abraham Jacobsson de Cardes.En hittil upåaktet datter av kanniken herr Claus Berg i Oslo, i NST XLIV (2016), s. 239-244.

 

Elsebe Olavsdatter Teiste skal etter Claus Bergs død blitt gift II. med Peder Christoffersson til Fosser. Denne opplysningen gies, så vidt vites, første gang av Nicholas Bergh i hans ”Nicolas Berghs vaabenbog” fra 1712:

Bemeldte Elisabeth Theiste overlevede Claus Bergh, og kom siden i ægteskab med ærlig og Welbr. Mand Peder Christophersøn Rytter til Brandstrup (Steffens Haagen Krog: Slægten Aal (1908), s.85).

 

At hun var gift med en Peder Christoffersson, fremkommer i og for seg i herredagen i 1622, der en Peder Christoffersson hadde solgt 2 lauper i Kroken til Simon Nilsson på Kroken. Disse 2 laupene hadde Elsebe Olavsdatter arvet fra sin farmor, Anne Johansdatter Kruckow.

Av dette kan det sluttes at Peder Christoffersson opptrer på vegne av Elsebe Olavsdatter Teiste, og dermed også trolig gift med henne, helt i samsvar med Nicholas Bergs vaabenbog. (NHD 1622, s. 302 ff (1622).

 

Denne Peder Christoffersson må være lik Peder Christoffersson til Fosser, slik som Nicholas Bergs våpenbok gjengir. Men, han var ingen ”Rytter”, Rytter i den forstand at han skulle være en bror av Olav Christoffersson Rytter. Dette viser seg å være umulig, fordi om han så var, så skulle han sitte med arvegods etter Helga Haakonsdatter og ektemaken Peder Pedersson Skriver (Barteskjer). En sjekk av jordeboken hans fra 1624, viser at Peder Christoffersson til Fossers jordegods utelukkende besto av kjøpegods og pantegods, og intet arvegods. Han kan derfor ikke ha vært en bror av Olav Christoffersson Rytter

Peder Christoffersson til Fossers jordebok, datert 1. oktober 1624:

 

RA, Stattholderembetet 1572-1771, Ek/L0007: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624-1626:, 1624-1625, s.175 ff.

 

Som du ser av dette oppsettet Lars, så var det ikke Elsebe Olavsdatter som var gift med herr Hans Andersson Wincke, men at det derimot var datteren Barbara Clausdatter som var gift med Wincke.

 

8. Om Hans Olavsson Teiste. Han skriver seg som vi har sett ovenfor til Bjelland i 1597/98, og det samme i 1598, 1603, 1604, 1605 og 1607:

 

1598: RA Diplom papir, 5. oktober 1598.

1603: Diplom fra 31 august 1603, omtalt i herredagen i 1622 (NHD 1622, s. 57 ff.) (27 juli 1622).

1604: NHD 1604  s. 11 og s. 62  (1604).

1605: "Brønild Hans Thesteds til Bielland” (Lister lensregnskap, 26 juli 1605), jfr. og Thomle, 1889 s.127f).

1607:  Skiftebrev over arven etter Anne Johansdatter Kruckow, datert Kroken, 19 desember 1607 (NHD 1622, s. 183ff) (30 juli 1622).

 

En gang mellom 1607 og 1610, har han så byttet setegård og tok sete på Lunde, senest i 1610. Jfr. notat i lensregnskapene som Trelsgård viser til ovenfor fra: Listaboka II - Gard og folk" av Kåre Rudjord (1981).

 

Hans Teiste skriver seg til Lunde /Lundegård i 1612, 1616, 1621, 1622:

1612: Et pantebrev fra Hans Teiste til Otte Bildt til Nes, datert 12 januar 1612 (NHD 1622, s. 185).

1616: Diplom fra 7. august 1616 (NHD 1622, s. 59ff) (27 juli 1622).

1621: Kilde ?

1622: Kilde ?

 

Han omtales som fogd på Lista i 1598, 1600 og 1604. I 1606 er han fogd i Hardanger, og i 1607 fogd over Halsnø kloster og Hardanger:

1598: RA Diplom papir, 5. oktober 1598

1600: RA Diplom papir 27 februar 1600 (RA, Riksarkivets diplomsamling, F02/L0109: Dokumenter, 1600, s. 13).

1604:  NHD  1604, s.11 ( 9. juli 1604).

1606: Kilde ?

1607: NHD 1607, s. 18f (4 august 1607).

 

Hans Olavsson Teiste var gift med Brynhild Tordsdatter Benkestokk, en datter av Tord Trondsson Benkestokk. De var gift allerede i 1605, men hun kalles ved dette tilfellet kun for Brynhild: ”Brønild Hans Thesteds til Bielland” (Lister lensregnskap, 26 juli 1605), jfr. og Thomle,1889 s.127f). I 1622 får vi imidlertid vite at hun var en ”Benkestokk”: "Hans Theistis hustrue, oss Elschelig Fru Brynildt Benckestock" (NHD 1622, s. 59ff) (27 juli 1622). Men trolig var de gift allerede i 1601, fordi Hans Teiste 24 juni dette året pantsetter gården Høyum til Mikkel Skriver (SAB, Indre Sogn sorenskriveri, F/Fa/L0003: Tingbok 3 Indre Sogn, 1654-1655, fol 34b og f. Jfr her og Thomle, Erik Andreas: Litt om den gamle norske adelsslegt Benkestok, PHT 9 rk. V (1932), s. 160-170 ).

 

Gården Høyum eides tidligere av Tord Trondsson Benkestokk, en gård som falt på hans lodd ved skiftet etter foreldrene i 1570 (DN VI, nr. 805) (1570). Viser her og til Per Reidars artikkel fra 2002: Christiansen, Per Reidar: Var Tord Benkestokks ektefelle av Tjøtta-ætt eller en ”Skjoldebrand” til Bro ?, i Genealogen 2/2002, s. 49-58.

 

Hans Olavsson Teiste må være død før 22 desember 1624, da hans hustru denne dato leverte inn sin adelsjordebok. Hun omtales samme sted som ”Brynhilde Benkestok Sl. Hans Teistis efterleverske” :

(RA, Stattholderembetet 1572-1771, Ek/L0007: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624-1626:, 1624-1625, s.319 ff.)

 

Når så Finne-Grønn (1931) gjengir en annalistisk samtidsopptegnelse fra 1629 om at en Hans Teiste dette året skulle ha blitt slått i hjel, så må dette enten ha vært et ”løst rykte”, eller rett og slett omhandle en helt annen Hans Teiste enn Hans Olavsson Teiste til Lunde:

 

"(1629) 6  okt. :  kom Olle Anderssen wej   .   . .  y fra Spangerø till  Grimbstad . D   8 . fick   Jeg tidennde att Hanns Teiste skulde werre ihiellslagenn.12: waer jeg wedt Fierre.      Samesteds saa att en bleff hals huggen wedt nauffn Anders Jacobssen udaff mester Elling". (Finne-Grønn, S.H. : Annalistiske og andre optegnelser, NST III (1931) , s.31).

 

Da Finne-Grønn her uten videre identifiserer denne Hans Teiste som Hans Teiste til Bjelland/Lunde, så er det åpenbart  at Finne-Grønn på dette tidspunktet var ukjent med opplysningen i Jordeboken til Brynhild Benkestokk fra 1624.

.

Den kan se ut til at det har eksitert to (nesten) samtidige Hans Teiste, og jeg har stusset litt på opplysningen om den Hans Teiste som i 1604 innkom i det danske kompani:

 

"1604 indkom i Danske Kompagni velbyrdig Hans (Olufsen) T(eiste). af Norge; han var Kongens Foged i Lister Len, skrev sig til Bjelland i Kvindherred og var gift med Brynhilda Bænkestok Trondsdatter. Trond T. var hans Søn" (Lind, Hans Daniel: Kong Kristian den fjerde og hans mænd på Bremerholm (1889), s. 154).

 

Opplysningene her om Hans Teiste er fyllt ut av Lind selv. I Københavns diplomataiurm VI, s. 51, står det kun anført: "Hans Thest aff Norge". Dette kan selvsagt være Hans Olavsson Teiste til Bjelland /Lunde, men sikker kan en ikke være. Jeg har så langt ikke hatt tid til å se nærmere på dette.

 

Så til:

 

9. Anders Olavsson Teiste i Gildeskål. Det er ingen grunn til å regne han inn her.

 

10. Det samme gjelder for ”Jon Olavsson Teiste” på Ænes. Hva er egentlig kildebelegget for dette ? Han passer heller ikke inn rent arvemessig her.

 

11.”Barbara Olavsdatter Teiste”, g.m. Arild Olavsson. Verken han eller faren, erkebiskopens kjøgemester Olav Torgersson, benyttet aldri noe tilnavn som Gyldensø osv.

 

Arild Olavssons hustru kalles Barbara i "biskop Jens Nilsens visitasbøker", altså uten verken patronym eller noen Teiste benevnelse. Denne Teiste benevnelsen kommer først inn i "Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 1, s. 397", der hun i noten kalles Barbara Teiste, uten at den anførs noen begrunnelse for dette. (Se: Finne-Grønn, Stian Herlofsen: Arild Olufssøn Gyldensø-En kritisk undersøgelse af kildeskrifterne, Norsk personalhistorisk tidsskrift bind 1, (1910), s. 12f.)

 

Dette blir med andre ord ”syltynne greier”, og jeg for min del ville derfor ha sløyfet denne Barbara som en datter av Olav Jonsson Teiste.

 

- - - - - -

Så langt Teiste i denne omgang.. Noe av dette er utdrag fra et manus som jeg har liggende om Jon Teiste og hans etterslekt. Imidlertid så har jeg ikke arbeidet med dette på flere år, og denne oversikten er langt fra komplett, så her må andre gjerne supplere.

Edited by Johan M Setsaas
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Innlegg #13:

 

Hjarteleg takk til Johan for eit langt og imponerande innlegg om dei første generasjonane av denne Teiste-ætti!

 

Dette er opplysningar som eg lyt sjå nærare på når dagsljoset kjem att i morgon, men det er uansett svært so interessant at me då kan «eliminera» Anders, John og Barbro som born av Ole Teiste «til Bjelland»!

 

Men kva veit me denne Ole Teiste «i Nordlandene» og kona Bothild?  Veit du kvar dei budde?  Eller kva rolle denne Ole hadde?  Kva kjelder nemner dette parfolket?

 

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand!

Link to comment
Share on other sites

Innlegg #14:

 

Eg har nytta mykje tid i dag med å lesa gjennom diverse gamle tema om denne huslyden, og eg må berre slå fast at desse teoriane om Teiste-ætti har vore debatterte fleire gongar der ogso eg har delteke.  Når eg likevel ikkje har endra manuskriptet mitt før, kjem det av dei ulike teoriane som har vore presenterte, utan at me nokon gong er vortne sikre på kva som er rett!!

 

MEN, etter dei siste utsegnene frå Johan, er eg no etter kvart meir og meir overtydd om at Johan har rett, so eit svar på spørsmåli mine i føregåande innlegg om Ole Teiste «i Nordlandene» hadde vore kjempebra!

 

Ei anna sak som eg er vorti meir bevisst på, er formuleringane i skiftet etter Anna Kruckow frå 1607 der det etter 1604 var òpna for at einskildervingar (barneborn) kunne opptre på vegne av søsken og medervingar.  Soleis skreiv Johan i 2017 mellom anna dette:

 

~~~~~~~~~~

 

«Basert på det ovenfor allerede nevnte,  så kan det ikke ha vært andre etterkommere etter Anna Johansdatter Kruckow på dette tidspunktet enn etterkommere innenfor disse fire slektsgreinene, nemlig følgende:

  1. Etterkommere etter sønnen Olav, g.m. Maren Christoffersdatter (Tronds). Representert  ved  sønnen Hans Olavsson Teiste.
  2. Etterkommere etter dattera Gurun, g.m. lagmannen Jørgen Pedersson. Repr. ved  svigersønnen Carsten Jonsson Randall
  3. Etterkommere etter dattera Karen g.m. borgermester Anders Christensson. Repr. Ved sønnen, rådmann Johan Andersson.
  4. Sønnen Jon Andersson. (Han døde som kjent av et vådeskudd samme år som skiftet ble holdt. Hans enke Øllegaard Pedersdatter mødte da som fullmektig for sønnen, og som var arvingen i denne greina)»

~~~~~~~~~~

 

Dette kan ikkje eg tolka på anna vis enn at:

 

* Ole Johnson Teiste til Bjelland hadde MINST ein son Hans, som då representerte seg sjølv og søskeni sine.  Ei søster var Elsebe gift med Claus Franzson Berg.  Og det kan godt ha vore fleire...

 

* Gudrun Johnsdotter Teiste gift med lagmann Jørgen Pederson hadde MINST ei dotter (Maren) som var gift med Carsten Johnson Randall.  Men frå arvesaki frå 1592 veit me at Maren òg hadde brørne Peder og Johan og søsteri Elsebe.

 

* Karen Johnsdotter Teiste gift med borgarmeistar Anders Christenson i Bergen hadde MINST ein son Johan, rådmann i Bergen - men tidlegare forsking på denne huslyden kan tyda på at Johan var einebarn!

 

* Hans Johnson Teiste og Frank Johnson Teiste var avlidne før mori UTAN å etterlata seg (ektefødde) born!

 

So er det at denne Anna Teiste dukkar opp:

 

~~~~~~~~~~

 

Anna Teiste, f. kring 1586, gifte seg første gongen kring 1608, uvisst kvar, med Trond Thorson Benkestok, truleg f. i Klepp kring 1575.  Trond var vel helst for godseigar å rekna, og han og Anna busette seg på Hananger i Vanse der Trond d. kring 1611.  Anna gifte seg so att kring 1613 med Nils Jacobson Friis frå Landvik i Vestre Moland, Aust-Agder, f. i Moland kring 1572.  Nils Friis var truleg godseigar og skutehandlar, og han og Anna budde på Landvik i Vestre Moland der dei venteleg båe d. kring 1650.  Me kjenner til tre born etter Anna, eitt frå første ekteskapet og to frå det andre.

 

~~~~~~~~~~

 

Eg trudde at denne Anna var dotter av lagmann Hans Johnson Teiste i Stavanger, MEN det levde ikkje att born etter Hans Teiste i 1607, so då er spørsmålet - kven var ho?  Kanskje har dette vore oppe til debatt før, men ville det ikkje vera «logisk» at Anna var ei søster av Hans Olson Teiste på Lunde i Vanse?  Brynhild var søster av Trond Thorson Benkestok!!

 

 

Kanskje nokon har kommentarar til dette?  Elles trur eg at datoane on Anna Teiste og Trond Benkestok kan vera unøyaktige - Trond Benkestok må jo ha levd lenge etter 1611??

 

Eg har forresten oppdaga ein par feil i teksten min om Hans Olson Teiste, so her følgjer ei oppdatering:

 

~~~~~~~~~~

 

Hans Olson Teiste, f. i Kvinnherad kring 1572, d. på Lunde i Vanse kring 1623.  Han gifte seg kring 1600, truleg i Klepp, med Brynhild Thorsdotter Benkestok frå Orre i Klepp, fødd i Klepp kring 1580.  Ho d. på Lunde i Vanse kring 1655.  Hans var fut i Lista len og samstundes gardbrukar, først på Bjelland i Kvinnherad og frå kring 1609 på Lunde i Vanse.  Han og Brynhild fekk tre born i lag.

 

 

~~~~~~~~~~

 

Eg vonar på, og gler meg til, eventuelle attendemeldingar!

Link to comment
Share on other sites

Lars,

 

Når det gjelder Olav Teiste i Nordlandene, hans sønner Jon, Mikael, Steinar og Svein, samt deres relasjon med ”Strid gjengen”, så ser jeg helst at dette kommer på trykk i form av en artikkel.

 

Det blir litt feil av meg å pøse på med oppsett som så langt inneholder en rekke løse hypoteser. Dette må derfor inn i en artikkel, der disse hypotesene begrunnes. Så må artikkelen vektes (fagfellevurderes) for å se om den holder mål.

 

At du skriver Jon Teiste, kanskje en ”Olavsson” tror jeg er nok i denne omgang.

Link to comment
Share on other sites

Innlegg #16:

 

Hjarteleg takk til Johan for siste innlegget!

 

Eg er samd med deg, Johan, i at dette spørsmålet om opphavet til Teiste-ætti bør handsamast i ein seriøs og velbegrunna artikkel, før eg legg påstandane ut i ei bygdebok, særleg når eg ikkje sjølv er komen til desse teoriane.  Eg vil difor la teksten stå med «John (Olson?) Teiste, av adelsætt, men av usikkert opphav, var truleg fødd kring 1490 og var busett i Kroken då han døydde kring 1555».  Men at han var lensherre til Andenes er vel kjent frå før...

 

Elles har eg stussa litt på at Ole Teiste «i Nordlandene» hadde ei kone med namn Bothild.  Burde det ikkje då ha vore ei Bothild mellom borni til John Teiste og Anna Kruckow?  Eller kanskje var det ei som døydde i ung alder...?

 

Eg er ogso svært spent på eventuelle kommentarar kring Anna Teiste gift med Trond Benkestok (jmf. Innlegg #14)...?

 

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med denne huslyden!

Link to comment
Share on other sites

4 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Eg vil difor la teksten stå med «John (Olson?) Teiste, av adelsætt, men av usikkert opphav, var truleg fødd kring 1490 og var busett i Kroken då han døydde kring 1555».  Men at han var lensherre til Andenes er vel kjent frå før...

 

 

 

Lars,

 

Den største feilen her, er å kalle en person på 1500-tallet for *John. Dette er en grell anakronisme og nær sagt en slektslitterær falitt. *John er og (for)blir et 1800-talls fenomen.  Jeg har tatt opp dette før, og føler ikke at det finnes en nødvendig forståelse for hva som er normativt riktig.

 

Å benytte *John om personer som het Jon til all tid, bør trolig betraktes som en kulturell voldshandling.

 

Det begynner nemlig å nærme seg direkte historieforfalskning.

 

Mvh Are

 

Link to comment
Share on other sites

Lars,

 

Denne Anne Teiste som var gift med Trond Tordsson Benkestokk til Hananger, er et aldri så lite ”problembarn”.. For, hvem var hun egentlig datter av ?

 

Benkestokk-Seminaret (1999), s. 37 omtaler denne Anne Teiste som en Hansdatter, og jeg vet at Tore V. i sin tid hevdet at hun var en datter av lagmannen Hans (Jonsson) Teiste. Selv har jeg så langt ikke funnet hennes patronym, men om vi antar at dette er riktig, nemlig at hun var en Hansdatter, så må en forsøke å resonere seg frem til hvor i landskapet hun hører hjemme:

 

1.Hun kan åpenbart ikke ha vært en datter av Hans Olavsson Teiste, gift med Brynhild Tordsdatter Benkestokk, fordi hun i så fall ville ha ektet sin egen morbror.

 

2.Hun kan ha vært en datter av Hans Olavsson Teiste fra et tidligere ekteskap, og en datter han hadde fra før ekteskapet med Brynhild Tordsdatter Benkestokk.

 

3.Hun kan ha vært en datter av lagmannen Hans (Jonsson) Teiste.

 

4.Hun kan ha vært en datter av denne Hans Teiste som etter Finne-Grønn (1931) ble slått i hjel i 1629.

 

Her vil en kunne dra nytte av kronologien: Både Trond Tordsson Benkestokk og søstera Brynhild Tordsdatter Benkestokk var umyndige i 1591. Hans Olavsson Teiste må dessuten selv ha vært godt over myndighetalderen i 1597/98.

 

Men, dersom hun ikke var en Hansdatter, så er det jo andre muligheter…f,eks at hun var en søster av Hans Olavsson Teiste.

 

Jeg har ikke saumfart alle relevante kilder her ennå, og som nevnt tidligere i en annen tråd, så ligger du Lars alltid et par hakk foran meg i forhold til problemstillinger og spørsmål…

 

Jeg vil imidlertid supplere og utdype min uttalelse fra 2017 noe, og som du refererer til ovenfor, nemlig følgende:

 

"Basert på det ovenfor allerede nevnte,  så kan det ikke ha vært andre etterkommere etter Anna Johansdatter Kruckow på dette tidspunktet enn etterkommere innenfor disse fire slektsgreinene, nemlig følgende:" osv osv.

 

Her burde jeg ha presisert følgende:

 

"Basert på det ovenfor allerede nevnte, så kan det ikke ha vært andre arveberettige etterkommere etter Anna Johansdatter Kruckow på dette tidspunktet enn etterkommere innenfor disse fire slektsgreinene, nemlig følgende": osv osv.

 

Nyansen er viktig, fordi datteren til lagmannen Hans (Jonsson) Teiste kan godt ha vært både ektefødt, og i live da Anna Kruckow døde, men hun ville like fullt ikke være arverberettiget som sønnedatter etter Anna Kruckow dersom det var sønner i live. Dessuten fortrenger også sønnesønner som er i live sønnedøttre fra arv. 

 

Jeg har så langt ikke løsningen på hvem denne Anne Teiste gift med Trond Tordsson Benkestokk var. Her er det som sagt noen mulige løsninger, og til stor hjelp ville det ha vært å finne patronymet omtalt…

 

Noen som tar utfordringen ? Hvem var denne Anne Teiste egentlig datter av ?

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Innlegg #19:

 

Hjarteleg takk til Are og Johan for spennande innlegg!

 

Are og eg har ulike syn på skriving av namn i mellomaldaren, so eg let den debatten liggja.

 

Når det gjeld Anna (eller Anne) Teiste, har me, som du Johan seier, fleire mogelege svar.  Eg spekulerer svært på kva som var Tore Vigerust sin kjelde for namnet Anna Hansdotter Teiste.  Hadde han tilgjenge til kjelder som me andre ikkje kjenner til?

 

Eg har òg spekulert på om Hans Olson Teiste til Bjelland/Lunde kunne ha vore far hennar i eit tidlegare ekteskap, MEN, Hans Olson Teiste kan ikkje ha vore fødd før tidlegast 1571, og når me veit at Trond Benkestok døydde kring 1611 og etterlet eitt barn med Anna, vert alderen til Anna svært knapp i høve Hans Olson Teiste...!?

 

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand!

Link to comment
Share on other sites

4 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Innlegg #19:

 

(kutt)

 

Are og eg har ulike syn på skriving av namn i mellomaldaren, so eg let den debatten liggja.

 

(kutt)

 

Debatten ligger her: 

 

Innlegg # 11 og # 14 (undertegnede), samt # 12 (Lars).

 

Det å sky unna en debatt styrker ikke nødvendigvis et standpunkt. Er standpunktet godt og velbegrunnet, så tåler det en debatt. Om det er løst fundert og avvikende fra hva et fagmiljø anbefaler, så vil det fortsette å fremstå som underlig og svært vilkårlig. God språkrøkt kan det ikke være, kanske heller misforstått målstræv?

 

Navn er språk og språk er kultur. Få eller ingen dyrker malplassert bruk av stum h. Det gir nemlig ikke aspirasjon til god og balansert forståelse av fortidens mennesker.

 

Mvh Are

Link to comment
Share on other sites

Tord Trondson Benkestokk arvet en part i gården Lote i Kinsarvik i 1570. Sønnen Trond Tordson Benkestokk eier denne senere. I "Udneffn, Utskriving av Knegte i Hardanger Lehn, 25. januar 1615" blir Torbjørn Sveinsson på Lote, som bruker på Benkestokk-parten og odelseier av en annen part i Lote, avkrevd odelsskatt og leding med følgende merknad

 

"Dog er her hos at akte at avgangen Trund Benkestokks slegfred arvinger eier i samme gård 2 løper smør 2 huder, men odelsskatten er avregnet fra den anden forne odelsskatt og leding, så den ikke kommer kronens rettighet til avkorting."  

 

Slegfred arvinger kan vel bare bety at de var født utenfor ekteskap og at det var mer enn en arving. Når ordet arvinger brukes mål vel det bety at de var innrømmet arverett, selv om de som frillebarn, normalt ikke skulle arve faren. Vi ser at i odelsskattemanntallet for 1624 er det Anders Lauritson i Sogn som eier Benkestokk-parten, han kan ha vært gift med søster av Trond Benkestokk. 

 

Mvh

Bjarne Hollund

 

 

Link to comment
Share on other sites

Lars,

 

For det første, så er det ikke grunnlag for å hevde at Hans Kruckow til Sørum hadde patronymet Hansson. HAns patronym er rett og slett ukjent. Se ellers Stene (1932).

 

Dernest, nei, setegården til Johan Kruckow var Sørum, ikke Kroken. Se også her hva Stene (1932) skriver:

 

”Vi kjender ikke til at nogen av familien har skrevet sig til Kroken før Anne Kruckow . Hendes far Johan Kruckow skrev sig til Sørum”.

(Stene (1932): s.143)

 

”Johan Kruckow blev ikke skrevet til Kroken, men, som vi har set, til Sørum, hvor han ogsaa maa ha bod. Her paa Sørum er ogsaa svigersønnen Jon Teistes hyldningsbrev til kong Christian III skrevet, dat. 11. decbr. 1536 (D.N. Il nr. 1120). Jon Teiste og hustruen Anne Kruckow skrev sig derimot til Kroken. De kjøpte Indre Kroken. men Johan Kruckow maa ha eiet Ytre  Kroken fra tidligere tid. Det ser vi av konge. brevet av '7. aug. 1531, hvor Johan Kruckow faar skatterrihet for gaardene Sudreim, Fortun, Højem, Fjesne, Eide, Fladhammer, Hereim, Talle, Kroken, Fimreite og Norenes (NRR l s. 27)”

(Stene (1932) s. 154)

 

”Da hendes bror Hans har arvet Sørum, har hun og hendes mand gjort Kroken til sin bopæl og Sædegaard. Ytre Kroken har hun formodentlig arvet efter faren. Men Indre Kroken var kjøpegods.”

(Stene (1932), s. 158)

 

Dessuten, Sørum er oppgitt først av gårdene som Johan Kruckow fikk kongebrev på i 1531. Videre, så ser vi at sønnen Hans Kruckow overtok hovedgården Sørum, og ikke Kroken. Dette helt i henhold til loven, der eldstefødte sønn, evt. nr. 2, 3 osv, skulle overta hovedbølet. Døttre måtte ta til takke med andre gårder, og i dette tilfellet f. eks Kroken for Anna Kruckow, og Fet for Barbara Kruckow.

 

Så har jeg jo et lite spm. da Lars, har du, og har du lest Stenes artikkel fra 1932 ?

 

Stene, N.: Kruckow’erne i Norge, i NST III (Oslo, 1932), s.137-159.

 

 

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Innlegg #23:

 

Hjarteleg takk til Are, Bjarne og Johan for nye spennande innlegg!

 

Med omsyn til Are, så har eg før sagt ved fleire høve korleis eg meiner namni i mellomaldaren skal handsamast, so eg ser ingen grunn til å bruka meir tid på den debatten no.  På same vis kunne me sikkert debattert mange andre namn, Lauritz for Lars, Eilluff for Ellef, Olluff for Ole.  Eg har alltid trudd at hovudpunktet i desse debattane i Brukarforum var å drøfta slekt og slektstilhøve.  Ein språkdebatt bør vel førast i eit anna dertil egna forum.

 

Men Bjarne kjem med ei svært spennande sak!

 

Anders Larsson på Fuhr i Luster (1565-1630), ein av to brør som truleg innvandra frå Friisland sist på 1500-talet, men som vert rekna som stamfedrer til den «sokalla» Heiberg-ætti i Sogn, var gift med Maren Trudesdotter.  So er ho i alle fall kalla i dei fleste kjeldene.  Trude og Trond er vel eigentleg same namnet?  Men uansett kan ho ikkje ha vore ei dotter av «gamle» Trond Benkestok, for han døydde i 1558!

 

So til Johan!  Eg trur me kanskje talar litt «rundt kvarandre», for det var då vitterleg garden Kroken som vart plyndra av Vincents Lunge sine menn i 1528 og som førte til at Sørheim då vart sætegarden til Johan Kruckow!?  Du skriv jo òg: «men Johan Kruckow maa ha eiet Ytre Kroken fra tidligere tid».  Eller meiner du at det var Sørheim som vart plyndra?  Står det noko i kjeldene våre om til kva gard Johan Kruckow skreiv seg i perioden frå 1524 til 1528?  I so fall må me skriva om heile den eldste soga for desse gardane...  Jon Laberg skriv i den gamle bygdeboki for Hafslo (1926) mellom anna følgjande under Kroken: 

 

«Hans Krukow var den fyrste av ætti som åtte Kroken.  Hans Krukow var av dei som hylla den svenske Karl Bonde som norsk konge, men gjekk sidan yver til Kristian I.  Han var ogso riksråd og var i 1508 lensherre på Bergenhus.  Han vart ogso slegen til riddar.  Hans Krukow var to gonger gift.  Fyrste kona heitte Sunniva Endresdotter, den siste Karen.»

 

Laberg skriv vidare at ein son hans var Johan Krukow «som ogso var riddar og riksråd».  Og Laberg skriv so at Vincents Lunge sine folk «vart sende inn i Sogn for å plyndra Kroken».  Jon Laberg tek nok grundig feil i mykje av dette, men eg trur ikkje han har «bomma» når det gjeld kva gard som vart plyndra...?

 

Eg har nok lese artikkelen til Stene, men det er lenge sidan, og eg har ikkje nokon kopi tilgjengeleg.

 

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med denne huslyden!

Link to comment
Share on other sites

Lars,

 

Send meg PM med din email adresse, så skal jeg sende deg Stenes artikkel fra 1932.

 

Så til Laberg (1926) og hva han skriver om Kruckow.

Dette viser nemlig at Laberg (1926) er notorisk upålitelig i forhold til hva han skriver om Kruckow…

 

For det første:

 

1. Vi har ingen belegg for, eller kunnskap om at en ”Hans Kruckow” eide Kroken før Johan Kruckow eide gården, og deretter, hans datter Anna Kruckow.

Her er det ikke et fnugg av belegg for hva Laberg (1926) skriver !

 

2.Når du skriver følgende: ”…for det var då vitterleg garden Kroken som vart plyndra av Vincents Lunge sine menn i 1528 og som førte til at Sørheim då vart sætegarden til Johan Kruckow..”

 

Da lurer jeg fælt på hvilke primærkilder du støtter denne uttalelsen på ?

 

Dette er det nemlig ikke belegg for å skrive. Det er ingen kilder som angir dette, og da mener jeg primærkilder, nemlig at det var Kroken som ble plyndret. Det hjelper heller ikke her at Laberg (1926) skriver dette, det blir ikke mer riktig av den grunn.

 

3.Johan Kruckow, fortsatt patronym ukjent, skriver seg til Sørum. Gården Sørum er anført først i kongebrevet, og da er det rimelig å anta at dette var hovedgården. Når hans sønn, Hans, også arver denne som (eldste ?) sønn, så viser dette helt klart at Sørum var hovedgården, ikke Kroken. Det samme viser jo å det faktum at datteren Anna Johansdatter fikk Kroken, ikke Sørum. Hvor vanskelig kan dette være ? Igjen, det hjelper jo lite hva Laberg mente om dette i 1926.

 

4.Det samme Laberg (1926) blander jo også åpenbart Johan Kruckows bror, Hans Kruckow med riksråden Hans Kruckow som er kjent vel 50 år før dette brødreparet. Fullstendig håpløst spør du meg. Jeg håper du nå forstår Lars, at du ikke kan stole på hva Laberg har skrevet om dette…

 

Om enn som du sier: ” I so fall må me skriva om heile den eldste soga for desse gardane”, ja, spiller det noen rolle da ? Poenget må jo være å få dette så riktig som mulig, ikke gjenta tidligere feil. Hva er poenget med å gjenta tidligere åpenbare feilslutninger, i 2022 ?

 

Skal du skrive om Kruckow, så start med Stene(1932).

 

Stene er ikke utfyllende, enig der, og vi er flere som skulle ønske oss en ny og oppdatert Kruckow artikkel, men Stene serverer tross alt ikke slike feilslutninger slik som Laberg åpenbart gjør.

 

 

Edited by Johan M Setsaas
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.