Gå til innhold
Arkivverket

Claus Franzson Bergh, fødd i København kring 1546, frå 1580 kannik og domkantor til Domkyrkja i Oslo - skal ha butt på ORMGAARD - men kvar er det? - Veit nokon kva tid han døydde?


Lars E. Øyane
 Del

Recommended Posts

Claus Franzson Bergh, fødd i København kring 1546, var først sokneprest til Skien, man vart i 1580 tilsett som kannik og domkantor til Domkyrkja i Oslo.  Han var gift (andre gongen) 2.6.1594, uvisst kvar, med Elsebe Olsdotter Teiste frå Bjelland i Kvinnherad, og dei skal ha butt på ORMGAARD der dei fekk åtte born i lag.

 

Men kan nokon seia meg kvar denne ORMGAARD var?  Er det kanskje ein gamal gard i Aker?

 

Og er det noko som veit kva tid denne Claus Bergh døydde?  Elsebe var før 1622 attgift med Oeder Christopherson Rytter som då budde på Fosser i Rakkestad.

 

Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner sikkert til Dansk biografisk Lexikon? 

http://runeberg.org/dbl/2/0093.html 

 

Det er sjølvsagt inga primærkjelde, men forfattaren Huitfeldt-Kaas oppgjev i det minste nokre kjelder. No veit vi jo frå Tor Weidlings utmerkte artikkel i siste nummer av NST at den gode Huitfeldt-Kaas heller ikkje var feilfri, men leksikonbiografien er i alle fall eit utgangspunkt. 

 

No veit eg ikkje kvar det er oppgjeve at Claus Berg skal ha budd på "Ormgaard", men dersom dette har rot i ei primærkjelde skulle det i teorien kunne vere snakk om ein bygard i Oslo. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars R. K.,

 

Ja, dette er et greit sted å starte.

 

Herr Claus Berg skrives faktisk til denne Ormeggard, se f.eks NHD 1622, s.189:

”…..med sin kiere mand her Claus Berrig thill Ormegaardt…”

 

For sikkerhets skyld, så har utgiverne av NHD 2 rekke i navneregisteret (1929) utelatt Ormegaard....

 

Denne gården har skapt hodebry for mange som har skrevet om herr Claus Berg, for den er ikke å finne hos NG (har selv sjekket navneregisteret), ei heller i D.N.

 

En mulighet er selvsagt at det er en bygård i Oslo som du er inne på. Men jeg heller like gjerne i retning av gården kan finnes i Danmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser etter eit raskt søk ut til å vere ein gard Ormegård(en) i Visborg sogn i Ålborg stift, men det skal vere usagt om dette er ein eldre namnegard eller eit nyare bruk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Claus Franzson Bergh, fødd i København kring 1546, var først sokneprest til Skien, man vart i 1580 tilsett som kannik og domkantor til Domkyrkja i Oslo.  Han var gift (andre gongen) 2.6.1594, uvisst kvar, med Elsebe Olsdotter Teiste frå Bjelland i Kvinnherad, og dei skal ha butt på ORMGAARD der dei fekk åtte born i lag.

 

Men kan nokon seia meg kvar denne ORMGAARD var?  Er det kanskje ein gamal gard i Aker?

 

16 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Herr Claus Berg skrives faktisk til denne Ormeggard, se f.eks NHD 1622, s.189:

”…..med sin kiere mand her Claus Berrig thill Ormegaardt…”

 

Det er altså Hans Teiste, som i et brev datert Oslo 1. mars 1612 (gjengitt i herredagsdommen fra 1622), omtaler sin svoger Claus Berg på denne måten. Da må vi vel regne med at Hans Teiste hadde grunn til å omtale Claus Berg slik, men likefullt ser det ut til at ingen i vår tid er i stand til å stedfeste dette Orm(e)gård(en).

 

Var jeg @Lars E. Øyane, ville jeg vurdere å skrive noe slikt som: ... med Elsebe Olsdotter Teiste frå Bjelland i Kvinnherad. Dei fekk åtte barn i lag. I eit brev dagsett 1.3.1612 (NHD 1622, s. 189) er Claus Bergh omtala som "thill Ormegaardt", men det er uvisst kvar dette Ormegård var og kva relasjon Claus Bergh hadde til staden. (Jeg beklager om min nynorsk ikke er 100 % stødig.)

 

Dernest: At Claus Berg var sokneprest i Skien, tror jeg må være en (gammel) misforståelse. Norsk Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Claus_Berg) skriver at han var sokneprest i Skjee i Vestfold, men det er også en misforståelse, for Dansk biografisk Lexikon (http://runeberg.org/dbl/2/0093.html) stedfester sokneprestgjerningen til Skede i Vigen, altså Skee socken utenfor Strømstad: https://sv.wikipedia.org/wiki/Skee_socken

Endret av Kristian Hunskaar (privat)
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegg #7:

 

Hjarteleg takk til Jarleif, Lars R. K., Johan og Kristian for spennande og interessante innlegg!

 

Eg er svært glad for denne rettingi av staden der Claus Berg(h) var sokneprest.  Bohuslän var jo ein del av Noreg på den tidi...

 

Men so var det Ormegaard.  Garden er omtalt i 1612, og det er vel einaste gongen denne garden er nemnd!  Kan det tenkjast at Claus på den tidi hadde slutta som kannik og domkantor til Domkyrkja i Oslo og då var flytt med Elsebe til Ormegaard som «pensjonistar»?  Han var tross alt ein mann på 66 år på den tidi...  Veit me noko om kor lenge Claus hadde denne stillingi og kven som tok over etter han - og kva tid?  I so fall KAN det jo godt ha vore den nemnde garden i Aalborg amt på Jylland der Claus vel hadde slektsopphav ifrå?

 

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med denne huslyden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristian,

Ja det er helt rett, men jeg  trodde det var allment kjent at det er snakk om Skee i Bohuslen og ikke Skien. Det aller meste som Huitfeldt-Kaas skriver i biografien er nemlig riktig.

 

Feilen rundt dette med Skien hos andre osv. har trolig oppstått ved at opplysningen om Skien i NRR II, s. 368 (1580) er blitt tatt bokstavelig. Den / de som har benyttet dette, har ikke fått med seg at det i NRR II, s. 437 (1581) sies ”Skede” i Viken.

 

Sammenholder en disse opplysningene med opplysningene om herr Christen Clemsson i biskop JN`s visitasbøker, så fremkommer det tydelig at det er Skee i Bohuslen det er snakk om:

 

Nielsen, Yngvar: Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger (1885), s.102,118, 119, 122,124,232,233,236,238-41, 489-491,538-40.

 

Så til ”Pensjonisten” herr Claus Berg. Nei, normen var at de sto som kanniker til sin dødsdag….

 

Herr Claus Berg deltar i møtene i domkapitlet i Oslo ennå i april 1614:

 

Kolsrud, Oluf, Oslo kapitels protokoller. R. 2 H. 1 : Oslo kapitels kopibog 1606-1618 (1913), s. 171.

 

Kolsrud, Oluf: Oslo kapitels protokoller. Række 1 H. 1 : Oslo kapitels forhandlinger 1609-1616 (1914), s. 111.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

...

Men jeg heller like gjerne i retning av gården kan finnes i Danmark.

 

Ormegaard i Danmark er nevnt i samtidige kilder:

 

1:

 

Taasinnd.
c. Jtem ith breff, att Giertrud Monnszdotther, Annders
Qraais effterleffuerske, mett sinn sønn Jurgenn Annderszøn panntsetter her Eskill Gøye enn gaard i Skouballe oc Ormegaard for ijc $ dannske oc xvij rinnske gyldenn. Dat. Søllested s. Dinoße dag mcdxc.

 

Ormegaard paa Taasinge 170;  jvf. Orumgaard.

 

Kilde:  

Fru Eline Gøyes Jordebog med tilhørende Brevuddrag

 https://slaegtsbibliotek.dk/924262.pdf

 

2: 

 

At det var paa Hustruens og ikke paa sin egen Side at Carsten Jonssøn
paa Førde var Arving efter Anna Kruckow fremgaar af Indre Sogn Thing-

bog 1650, f. 53, hvor der under en Sag om Fet Gods i Hafslo blev frem­ lagt et Kjøbebrev fra Carsten Jonssøn paa 2 Løbs Leie i Fét, som han haver solgt til hans Hustrues Moders Broderdatter Fru Elsebe Teiste og hendes Mand Hr. Claus Berg til Ormegaard, Cannik og Cantor i Oslo Domkirke, dat. Førde den 20 Sept. 1608. Brevet var underskrevet og medforseglet af Carsten Jonssøns Hustru Maren Jørgensdatter og hans 2 Sønner Jon Randal og Jørgen Randal.

 

Kilde:

Hvorledes er Familienavnet Teiste kommet til den nuværende Slægt af
dette Navn? Af Arkivar E. A. Thomle..........................................103

Personalhistorisk Tidsskrift 1903 4.rk 6.bd

 https://slaegtsbibliotek.dk/925005.pdf

       

      *********

 

Ormegaard (Ørumgaard)  i Midt-Jylland: var en setegård øst for Vejle: https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oerumgaard-midtjylland

 

Mitt utdrag:

 

Ejerrække

(1458-1490) Ove Skale
( - ) Peder Terkelsen Væbner
(1527-1537) Svend Pedersen Væbner
(1537-1565) Peder Svendsen Væbner
(1565-1589) Mogens Mogensen Harbou

(1589-1635) Jens Mogensen Harbou
(1635-1648) Birthe Knudsdatter Bille, gift Mogensen Harbou
(1648-1655) Henrik Bille

 

Noen forbindelse? Herr Berg var gift med Karine Lauridsdatter, søsterdatter av Svend Mogensen, og hun  nevnt fra Tyrhom i Vestervik på ulike slektssider.
(Thyholm i Vestervig - min korreksjon)

 

Jens Mogensen Harbou, til Sindinggaard og Ørum

til Sindinggaard og Ørum, 1586-1603 sekretær i kancelliet, 1599 forlenet med Holmstrup præbende i Aarhus domkirke, 1602 med et kannikedømme sammesteds, 1617 med Thyholm provsti, takseredes 1625 til 313 tønder hartkorn.

 

Kilde: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I54957&tree=2

 

image.png.dd0f52fb6e5f45ac5991d4c8b2b65b12.png

 

Men så har vi også Ormegaard på Fyn - biskopen skal være fra Odense, Fyn og hans far skal ha vært fra Rendsburg (i nåværende Tyskland):

 

På Tåsinge, uvist hvor, lå gårdene Hvirvsgård (1475 Hwyrffuisgardh) og Ormegård (*1490 Ormegaard).

 

Kilde: https://fynhistorie.dis-danmark.dk/node/10425

 

Vi finner også en Ormegaard i Nord-Jylland: https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oerumgaard-nordvestjylland

 

Her kom noen løsskudd fra en jeger i ukjent jaktterreng - men kan være verdt å sjekke flere kilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry,

 

Flotte saker, ja, da var tanken om Danmark ikke så tullete likevel......

Her skulle det være nok å ta tak i for den som er interessert.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Innlegg #7:

 

Hjarteleg takk til Jarleif, Lars R. K., Johan og Kristian for spennande og interessante innlegg!

 

Eg er svært glad for denne rettingi av staden der Claus Berg(h) var sokneprest.  Bohuslän var jo ein del av Noreg på den tidi...

 

Men so var det Ormegaard.  Garden er omtalt i 1612, og det er vel einaste gongen denne garden er nemnd!  Kan det tenkjast at Claus på den tidi hadde slutta som kannik og domkantor til Domkyrkja i Oslo og då var flytt med Elsebe til Ormegaard som «pensjonistar»?  Han var tross alt ein mann på 66 år på den tidi...  Veit me noko om kor lenge Claus hadde denne stillingi og kven som tok over etter han - og kva tid?  I so fall KAN det jo godt ha vore den nemnde garden i Aalborg amt på Jylland der Claus vel hadde slektsopphav ifrå?

 

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med denne huslyden!

 

 

Vil starte med å påpeke at korrekt navn på det tapte landskapet er Båhuslen. *Bohuslän er svensk og dermed systematisk feil i alle måter til alle tider. 

 

Mvh Are 

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegg #12:

 

Hjarteleg takk til Johan, Gry og Are (Tilhenger av faglig tilnærming og friske ordskifter) for nye spennande innlegg!

 

Då er det vel so, at me lyt til Danmark for å finna ei forklaring på Ormegaard-namnet, men det vil nok føra litt for langt for meg å leita etter dette på noverande tidspunkt.  Claus budde jo òpenberrt i eller svært nær Oslo, medan han var gift med Elsebe...

 

So ser eg at Are ønskjer seg eit «friskt ordskifte» om namnebruken i mellomalderen.  Dette har me, som du òg seier, drøfta før, og du veit at eg helde meg til «normaliserte» namneformer, mellom anna for å hjelpa dei mange lesarane, til dømes i Amerika, som ikkje har den same «faglege tilnærmingi» til stoffet som du og eg.

 

Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med denne huslyden!

 

PS: Dette innlegget til Are skulle ha stått i det andre emnet du svarte på i kveld, med omsyn til skrivemåten av John/Jon, men du leser sikkert svari i båe emni...

 

Når det gjeld omsetjing av stadnamn, helde eg meg prinsipielt til moderne skrivemåte i det landet der staden ligg i dag.  Men her har me emne til nye debattar; om du skriv Båhuslen, so skriv du vel òg Austerdalen og Austlandet?  Og kva med Nidaros/Trondhjem og Christiansand?

Endret av Lars E. Øyane
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Johan M Setsaas skrev:

Gry,

 

Flotte saker, ja, da var tanken om Danmark ikke så tullete likevel......

Her skulle det være nok å ta tak i for den som er interessert

 

 

Johan,

 

 Takk -ikke i min interesse - inngiftet slekt ref Onarheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Innlegg #12:

 

(kutt)

 

So ser eg at Are ønskjer seg eit «friskt ordskifte» om namnebruken i mellomalderen.  Dette har me, som du òg seier, drøfta før, og du veit at eg helde meg til «normaliserte» namneformer, mellom anna for å hjelpa dei mange lesarane, til dømes i Amerika, som ikkje har den same «faglege tilnærmingi» til stoffet som du og eg.

 

(kutt)

 

Begrunnelsen for bruk av *John med tanke på hva engelskspråklige lesere eventuelt vil kunne forstå av norsk er særdeles tynn. Jeg tror rett og slett ikke på den.

 

Her i USA har man på ingen måte problem med å forstå Jon. Et eksempel er skuespilleren Jon Voigt (1938), et annet eksempel er sangeren Jon Bon Jovi (1962). Førstnevnte benytter Jon som den sedvanlige kortform for Jonathan (oppkalt etter en av de vise menn, intet mindre), mens sistnevnte har døpenavnet John, men har da altså kvittet seg med den stumme h-en. Jeg tar til orde for at du Lars bør følge Bon Jovis eksempel, så kanskje du kan oppleve litt "Blaze of Glory" også i forbindelse med navnenormalisering. Mer "rockete" enn det forventes ikke. :-)

 

Kan det heller være at vanens makt er sterk, og at det er  svært vanskelig å bevege seg forbi 1800-tallskonvensjonene, også i møte med andre språklige tilstander og realiteter?

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.