Overgang til faste etternavn

[Arne-Sten Christiansen]

Var det noen form for registrering når noen etter hvert tok faste etternavn. Eller var det bare fritt fram å endre det? Dersom det var krav om å søke eller registrere, finnes noen arkiv?

[Inger Hohler]

Fra 1923 ble man automatisk tildelt et navn i visse livssituasjoner, eller man måtte søke om å endre etternavn. https://slektinorge.no/navneloven-i-norge-fra-1923/
Her er loven med kommentarer https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100807562 

For menn som allerede var født da loven trådte i kraft var det ikke krav om å registrere noe etternavn, men en kvinne som giftet seg måtte skifte til mannens etternavn hvis han hadde et. 
Hvis han ikke hadde et etternavn oppfatter jeg det som om hun måtte velge mellom hans patronym eller eventuelt gårdsnavnet hans hvis dette fantes, slik at hans etternavn i praksis ville bli låst - men det har jeg ikke funnet direkte i skriften.

For barn var det farens (eller morfarens navn hvis født utenfor ekteskap) som kunne brukes som slektsnavn uten spesiell søknad.
#7 går ut på at bevilling til å anta eller endre navn krever søknad til kongen eller den han bemyndiger. 

Fra 1917 var det Justisdepartementet man måtte søke om navneendring. (Det kom en ny navnelov på 1960-tallet, jeg har ikke sjekket hva det står der.)

#14 forteller at navneendringer etter søknad ble kunngjort i Norsk Kunngjøringstidende. https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&counties=Oslo:[Norsk Kunngjørelsestidende,Norsk Lysingsblad]

[Arne-Sten Christiansen]

Takk for svar om hva som ble praksis etter 1923. Men hva med tidligere?

 

Min farfar var sønn av Christian Olsen. Ved konfirmasjon i 1872 er han nevnt som Christiansen. For en av hans brødre som ble konfirmert året før brukes Olsen. Jeg vet at en annen eldre bror bruker Christiansen i voksen alder. 

 

Var det ingen meldeplikt eller annet når slikt skjedde?

[Svein Arnolf Bjørndal]

2 timer siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

Takk for svar om hva som ble praksis etter 1923. Men hva med tidligere?

 

Min farfar var sønn av Christian Olsen. Ved konfirmasjon i 1872 er han nevnt som Christiansen. For en av hans brødre som ble konfirmert året før brukes Olsen. Jeg vet at en annen eldre bror bruker Christiansen i voksen alder. 

 

Var det ingen meldeplikt eller annet når slikt skjedde?

 

Nei. Det er stor variasjon både når gårdsnavn og sen-navn først blir brukt som slektsnavn.

 

Oftest har jeg sett sen-navn først bli brukt som etternavn i byer eller bygder nær byer (f. eks. Aker eller Follobygdene), i siste halvpart av 1800-tallet.

 

En tippoldemor av meg var født Pedersdatter på tidlig 1830-tall. Hun var datter av Peder Hansen fra en gård i Follo. Brødrene hennes begynte etter hvert å kalle seg Hansen i stedet for Pedersen. I folketellingen 1900 var min tippoldemor blitt enke, og kalte seg Olsen - fordi mannen hadde hett Ole Olsen. I adressebok for Kristiania (dit hun var flyttet etter sin manns død) står hun oppført som "Olsen, f. Hansen" - i praksis kunne man altså kalle seg det som passet.

 

I enkelte bygder har jeg sett gårdsnavn bli tatt i bruk som etternavn allerede i 1. halvpart av 1700-tallet. Det er altså gårdsnavnet de har "tatt med seg" da de flyttet til en annen gård.

[Arne-Sten Christiansen]

2 timer siden, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

 

Nei. Det er stor variasjon både når gårdsnavn og sen-navn først blir brukt som slektsnavn.

 

Oftest har jeg sett sen-navn først bli brukt som etternavn i byer eller bygder nær byer (f. eks. Aker eller Follobygdene), i siste halvpart av 1800-tallet.

 

En tippoldemor av meg var født Pedersdatter på tidlig 1830-tall. Hun var datter av Peder Hansen fra en gård i Follo. Brødrene hennes begynte etter hvert å kalle seg Hansen i stedet for Pedersen. I folketellingen 1900 var min tippoldemor blitt enke, og kalte seg Olsen - fordi mannen hadde hett Ole Olsen. I adressebok for Kristiania (dit hun var flyttet etter sin manns død) står hun oppført som "Olsen, f. Hansen" - i praksis kunne man altså kalle seg det som passet.

 

I enkelte bygder har jeg sett gårdsnavn bli tatt i bruk som etternavn allerede i 1. halvpart av 1700-tallet. Det er altså gårdsnavnet de har "tatt med seg" da de flyttet til en annen gård.

Takk for svar! Det navneendringer foregikk altså helt tilfeldig og uten kontroll. Det gjør det ganske vanskelig å søke etter slekt. I mitt tilfelle er det også snakk om personer med to eller flere fornavn, der det varierer i kilder hvilket som blir brukt. Da blir det en del kombinasjonsmuligheter.

[Hans Martin Fagerli]

Interessant å lese det dere skriver fordi min far som ble født i 1916 med etternavnet Martinsen, hadde etternavnet Fagerli ved folketellingen i 1920.

Det jeg ikke har fått tak på, er hvordan overgang til faste etternavn ble informert om til almenheten. Men jeg har en følelse av at det var opplysninger om dette i aviser etc, men det kunne være interessant om noen kunne finne hvordan folk ble underrettet om hvordan man skulle gå fram for å få sitt faste etternavn.

 

Ar folk ble opplyst om dette, ser jeg tydelig ved folketellingen i 1920. Min fars far døde faktisk før min far ble født, men pleiefamilien må ha fulgt med. I folketellingen 1920 registreres far med etternavnet Fagerli (i overensstemmelse med hans avdøde fars familienavn) 

 

Men hva folk skulle gjøre for å markere/stadfeste(?) nytt fast etternavn, må da ha blitt publisert i aviser, av presten eller på annen måte. Vet noen om hvordan dette skjedde?

[Matthias Kolberg]

I storbyene ble det ført adressebøker, som nok til en viss grad ble oppfattet som førende, men min oppfatning er at folk brukte det navnet de selv syntes var passende til en hver tid uten at dette ble annonsert på noe vis.

Presteskapet synes å ha vært litt mer konservative med bruk av patronymer enn folketellingene.

Familier som reiste til USA ble ofte nødt til å skifte til ektemannens etternavn, og dette ble nok oppfattet som «trendy» av mange hjemme i Norge også.

 

 

Endret April 3, 2022 av Matthias Kolberg

[Ivar S. Ertesvåg]

Det er mange myter og misoppfatningar om etternamn/slektsnamn...

 

Det er verd å lese nøye det Inger skriv øvst i tråden - ho har eit par nyttige presiseringar

På 30.3.2022 den 1.10, Inger Hohler skrev:

Fra 1923 ble man automatisk tildelt et navn i visse livssituasjoner, eller man måtte søke om å endre etternavn.

(mi understreking).

 

Det kom ikkje noko allment påbod om å ha slektsnamn (som var ordet som vart mest brukt i lovene frå  1923-2002)

før etter 1964.  (Og akkurat no er eg usikker på om dette kom i den opphavelege versjonen i 1964, eller først ved revisjonen i 1978).

Etter 1923-lova var det sånn at folk fekk slektsnamn når dei vart fødde (eller adopterte) og når dei vart gifte  - og når dei ba om det.

I 1964 hadde nok dei fleste brukt eit fast etternamn i nokre år.

 

For dei fleste var det ein glidande overgang der dei tok til å bruke eit fast etternamn. 

Det var reglar for kva ein kunne ta som etternamn - men dei vart stort sett praktiserte sånn at du tok det

namnet du ville, så lenge ikkje nokon protesterte. 

 

Før folkeregisteret kom (innført 1946-1964 https://no.wikipedia.org/wiki/Folkeregisteret) var det litt tilfeldig kva og kven som vart

registrert i kommunale folkeregister (der det fanst og fungerte), kyrkjebøker m.m.

 

På 30.3.2022 den 14.57, Arne-Sten Christiansen skrev:

Var det ingen meldeplikt eller annet når slikt skjedde?

Nei. Ikkje i praksis iallfall

 

På 30.3.2022 den 17.32, Svein Arnolf Bjørndal skrev:

I enkelte bygder har jeg sett gårdsnavn bli tatt i bruk som etternavn allerede i 1. halvpart av 1700-tallet. Det er altså gårdsnavnet de har "tatt med seg" da de flyttet til en annen gård.

 

I manntalet 1701 for Sunnmøre er nesten alle tenarar (altså unge menn som ikkje har etablert seg) førte opp med gardsnamnet til foreldra som etternamn.

Det er nokre få unnatak, stort sett vaksne karar som neppe hadde foreldre i live, og som ikkje kan ha hatt tilknytning til nokon "heimegard" på mange år.

I FT1801 for Volda prg. (m. Ørsta) er det likeins for tenarane. (Heilt gjennomført i Volda, meir spreidd i andre prestegjeld på Sunnmøre).

 

På 30.3.2022 den 20.09, Arne-Sten Christiansen skrev:

Det navneendringer foregikk altså helt tilfeldig og uten kontroll. Det gjør det ganske vanskelig å søke etter slekt.

Søkje etter slekt var neppe nokon viktig faktor i utforming av lovverket.

Derimot vart det i samtida argumentert for at kreditorar måtte kunne finne att skyldnarane.

Då skal det ha vore sagt noko slikt som at "Den som trur ein kreditor ikkje vil finne deg om du endrar namnet, han veit ikkje kva ein kreditor er"

 

 

[Lene Benedicte Lauritzen]

Jeg har sett en del ganger at kvinner fra det høyere sosiale lag, står med -sennavn (f.eks. Hansen) allerede rundt 1800. Har bl.a. sett det i Adresseavisen. Men hvorvidt dette var etter fedrene eller ektemennene vet jeg ikke. Kan ikke huske om jeg sjekket det. Men husker i hvert fall at det var en enkefrue i Trondhjem det var snakk om.

 

På 30.3.2022 den 14.57, Arne-Sten Christiansen skrev:

Takk for svar om hva som ble praksis etter 1923. Men hva med tidligere?

 

Min farfar var sønn av Christian Olsen. Ved konfirmasjon i 1872 er han nevnt som Christiansen. For en av hans brødre som ble konfirmert året før brukes Olsen. Jeg vet at en annen eldre bror bruker Christiansen i voksen alder. 

 

Var det ingen meldeplikt eller annet når slikt skjedde?

Min farfar og hans søsken ble ikke enige om et felles slektsnavn. De var barn av Kristian Lauritsen/Lauritzen og hans far het Laurits/z Andersen. 

I de ulike kildene er Kristian skrevet både med K og Ch, og ellers ført som både Laurits(z)en og Andersen. 

 

Søskenflokken til farfar endte med to Kristiansen, to Lauritzen og fire Lauritsen. Om oldefar Kristian selv valgte Lauritsen framfor Lauritzen, vet jeg ikke. Men jeg tror det ville vært spennende å være flue på veggen under den diskusjonen -

 

Tillegg:

For øvrig har det vært et slit å finne ut av søskenflokken til oldefar Kristian. De er ført både som Andersen og Laurits(z)en i de ulike kildene. Ikke at dette er noe uvanlig, men akkurat denne familien har vært - og er - vanskelig å nøste opp.  

Endret April 4, 2022 av Lene Benedicte Lauritzen
Tillegg

[Ivar S. Ertesvåg]

2 timer siden, Lene Benedicte Lauritzen skrev:

 Men jeg tror det ville vært spennende å være flue på veggen under den diskusjonen -

 

Veit du at dei diskuterte dette?  Eller berre vart det sånn? Det siste var nok mest vanleg.

[Lene Benedicte Lauritzen]

16 timer siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Veit du at dei diskuterte dette?  Eller berre vart det sånn? Det siste var nok mest vanleg.

Nei, jeg vet ikke med sikkerhet, men slik jeg har forstått pappa så var det en diskusjon. Men diskusjonen må i tilfelle ha vært etter 1923, fordi søsknene er født mellom 1905 og 1927. 

 

Hele familien er ført som Lauritsen i FT 1910. Det jeg syntes er litt interessant, er at i FT 1920 er foreldrene ført som Lauritzen, mens barna er ført som Kristiansen.

 

Den eldste (f.1905) emigrerte til Canada i 1927, men kom senere tilbake til Norge og er begravet her. Han er ført som Kristiansen ved emigrasjonen, og i de andre kildene jeg har funnet fra etter han kom tilbake til Norge. Jeg syntes i hvert fall det er litt rart når de bodde på samme sted, at barna ikke endte opp med samme slektsnavn som foreldrene. 

 

[Ivar Moe]

fra avisen Sydvaranger i 1923

 

https://www.nb.no/items/a20395b97a1ba4b8027e2cb7f1d366ad?page=0&searchText=efternavn

Endret April 5, 2022 av Ivar Moe

[Remi]

Det er en ting dere alle glemmer. Det var ikke de som hadde navnet som bestemte hvordan navnet skulle skrives i folketellinger og i kirkebokhandlinger, det var det henholdsvis folketelleren og presten/klokkeren som avgjorde. Så når vedkommende person sa at han het Christopher så skrev telleren/presten/klokkeren slik vedkommende synes det skulle skrives og ikke slik som personen skrev det. Ergo alle variantene av i de forskjellige kildene. Dette er spesielt viktig å huske på i tidsrommet 1880-1923 da patronym ble faste eller gårdsnavn endret seg fra adresse til etternavn.

 

1880-1923 er en periode hvor vi slektsforskere er nødt til å holde tunga rett i munnen når det gjelder navn.

[Lene Benedicte Lauritzen]

12 timer siden, Remi skrev:

Det er en ting dere alle glemmer. Det var ikke de som hadde navnet som bestemte hvordan navnet skulle skrives i folketellinger og i kirkebokhandlinger, det var det henholdsvis folketelleren og presten/klokkeren som avgjorde. Så når vedkommende person sa at han het Christopher så skrev telleren/presten/klokkeren slik vedkommende synes det skulle skrives og ikke slik som personen skrev det. Ergo alle variantene av i de forskjellige kildene. Dette er spesielt viktig å huske på i tidsrommet 1880-1923 da patronym ble faste eller gårdsnavn endret seg fra adresse til etternavn.

 

1880-1923 er en periode hvor vi slektsforskere er nødt til å holde tunga rett i munnen når det gjelder navn.

Nei, dette tror jeg de fleste av oss er klar over, og husker på. 

[Arne-Sten Christiansen]

Det som var aktuelt for meg som trådstarter, var at sønnene til oldefar Christian Olsen er oppført som Olsen og Christiansen delvis parallelt. Men det som likevel var mest spesielt var at en av dem tok etternavnet moren hadde før hun ble gift. Og dette hadde en ø i seg, så det ble amerikanisert fra Grønneberg til Gronberg/Granberg, trolig i forbindelse med utvandring. I et tilfelle i USA skrevet Grönberg. Jeg har en ide om hvorfor han endret etternavn, men det er spekulasjon om forhold som ikke var så bra. Derfor vil jeg være forsiktig med å gå inn på nærmere detaljer. Jeg lurer likevel på om endringen av etternavnet skjedde før eller etter utvandring. Når jeg leter i emigrantprotokoller holder jeg øynene åpne for både Olsen, Christiansen og Grønneberg/Grønberg/Gronberg/Granberg. Vedkommende hadde også tre fornavn. I folketellingen i 1875 brukes første fornavn. I USA er det gjennomført det siste. 

 

Ellers takk til alle som har bidratt til nå.