Gå til innhold
Arkivverket

Form for håndarbeid: "Reutlingerarbeide"


Tore Svenning
 Del

Recommended Posts

13 september 1884 vil en Margrethe Kok organisere et kurs i "Reutlingerarbeide" i Sandefjord.

 

Kurset beskrives i Sandefjords Tidende 11 dager senere:

   «Fru Margrete Kok, der for Tiden er bosat i Kjærringvig, agter fra Begyndelsen af Oktober Maaned her paa Stedet at give et Kursus i Reutlingerarbeide, forsaavidt der til samme melder sig mindst 10 Deltagere. Undervisningen vil medtage 14 Dage a 3 Uger og Kontingenten er 10 Kr. for hver Deltager, der har at melde sig hos Frøken Thea Christensen hersteds. Denne Industri, der særlig benyttes ved Forarbeidelsen af finere Ydertøi eller Luxusgjenstande saasom Luer, Kraver, Kaaber, Tæpper etc. udmærker sig især ved sine overordentlige smagfulde og elegante Arbeider. Prøver ere udlagte til Eftersyn hos Frøken Christensen».

(Kilde: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordstidende_null_null_18841126_23_93_1)

 

Er det noen her inne som vet var "Reutlingerarbeide" er for noe?

 

På forhånd takk,

 

Tore Svenning

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til både Jostein Stokke og Inger Hohler - dere er sikkert begge på sporet.

Likevel mistenker jeg at det ligger mer bak uttrykket, så jeg fortsetter å undersøke!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lurt på om Reutlingerarbeide er applikasjonen av knyttede, heklede og fillerte arbeider på andre tekstiler Det har også slått meg at Reutlingerarbeide kan ha noe å gjøre med tekstilhøyskolen i Reutlingen å gjøre.  Den startet opp i 1855. Dessverre har jeg ikke funnet noen tyske kilder som viser fram denne typen arbeid. Skolen har lagt ut en del billedmateriale, men det er mest opptatt av vevde tekstiler med mønstre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående applikasjon av knyttede, heklede og fillerte arbeider var det en kjent teknikk i tiden, som jeg assosierer sterkt med 1800-tallet.
Jeg fant omsider Den Kvinnelige Industriskole i Oslo, 1827-1825, som forteller at 'Fru Heidenreich hadde i Tyskland studert det saakaldte Reitlingerarbeide. Det er et aapent flætverk som strikning, gimping, hakkning, hækling i uld og silke, og blev anvendt til talmar, kaaper, kraver, trøier, tørklær, barnesokker, kapotter og kapper.'

Pr. 1886 var teknikken visst allerede ute av motebildet. https://www.nb.no/items/15d22173f820e576435cdabc569d861d?page=301&searchText=reutlingerarbeide


I 1881 ble det sendt en brudegave til kronprinsesse Victoria, bestående av en talma og en toilettpute laget ved Den Kvinnelige Industriskolen. Talma'en var av hvit silke og ull i Reitlingerarbeide, og den var foret med gul silke. En talma var en slags jakke/kåpe som hang løst foran, men ble trukket inn i ryggen bak ved et belte for å vise fram køen.  https://www.patternsoftime.com/proddetail.php?prod=TV500

Hvis jeg ikke tar feil er dette en talma i hvit silke med sorte blondedekorasjoner - og hvis jeg har rett, en av teknikkene som gikk under navnet Reutlingerarbeide. th?id=OIP.eV38AlzuQxydeXUmJdhK_gHaJw%26p
a87a1008c66047ae6baff1fd72197356.jpg

Den skal være fra 1860-1870.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inger Hohler!

 

Mange takk - for et storartet svar! Jeg er imponert over hvor mye du har funnet ut (men mistenker du hadde litt fornøyelse av det, også 🙂 )

Jeg hadde kommet så langt at jeg fant ut om tekstilhøyskolen og gikk så langt som til å skrive til dem - og så kom du dem i forkjøpet. 

 

Slike Døttre vil Gamle Norge ha!

Ha en storartet uke,

 

Vennlig hilsen

 

Tore Svenning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quote

men mistenker du hadde litt fornøyelse av det, også

Det har du nok rett i 🙂 Jeg kommer fra en familie hvor håndarbeid har stått høyt i kurs i generasjoner, 'på alle kanter'. Derfor var det spennende å prøve å finne ut noe om en håndarbeidsteknikk jeg ikke hadde hørt om før, men som tydeligvis lå nær opptil det min morfars søster og dagmamma, født 1894, drev med. Hun slo nupereller, gimpet, heklet, laget filetarbeider (og broderte). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.