Urfolk og slekter

[Tor Trondsen]

I slekta mi har vi en noen øyesykdommer som har en høyere forekomst i urbefolkning i nord enn andre grupper og dette har naturligvis gjort meg nyskjerrig på om jeg har noen slektsgrener med røtter i urfolksgrupper i nord. Papirsporet har så langt ikke gitt noen svar på dette selv om vi har  forfedre som kommer fra Trøndelag, Nordland, Troms og Nord-Sverige.

 

 Jeg har derfor lenge vært nysgjerrig på urfolksrettigheter og Nordkalottspørsmål. Dette har jo blitt svært aktuelt i det siste. 
I den forbindelse fikk jeg tilsendt et debattinnlegg fra avisen Sagat, i fra 2019.

 

 https://www.sagat.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=16194&fbclid=IwAR0PIll4S10HDicC9ieZRMsAIdodnVYf9nuC_ghlG0C9kLfubUKHA01xFWg

 

Dette er jo politisk sett et minefelt og vepsebol, og jeg har ingen intensjon om å bære ved til det bålet i det hele tatt, men det klør likevel såpas mye i hjernen at jeg lurer på om det finnes hold i artikkelforfatterens påstander her?

 

Finnes det noen kilder på dette som vil holde vann i en slektsforskerkontekst?

 

Tor, Sola

[Inger Hohler]

Jeg er ikke sikker på hvor du vil med det, for det er veldig mange påstander i artikkelen uten lenke til kilder. Men jeg mistenker at dene sentrale påstanden, som jeg ikke har klart å sjekke ved internettsøk, er den du sikter til er:

Fra artikkelen:

Quote

Dagens tamreindrift oppsto i et stormøte i Sodankylä (dagens Finland) i 1612, da de første birkarler-slektene gikk over til tamreindrift om hovednæringsvei. For å unngå krigshandlingene og også unngå å bli inndratt som soldater i den store nordiske krigen som herjet mellom Sverige og tsarens Russland (1700-1721), begynte disse birkarler-familiene for alvor å trekke seg nordover mot Finnmark bosetningsmessig utover 1700-tallet.

Jeg er ikke historiker, bare historieinteressert. Men jeg oppfatter utsagnet over som problematisk av flere årsaker.
1) Artikkelen definerer ikke hva som menes med "dagens tamreindrift", og diskuterer ikke reindrift i Finnmark før 1700-tallet.
2) Artikkelen trekker ikke inn de biologiske og sosiale båndene mellom birkarler-slektene og samefolk. 
3) Artikkelet har ingen diskusjon rundt hva det betyr å være nomade med reinflokker eller same.

 

Ad 1: Fjellsamene eller fjellfinnene ser ut til å være gruppen som den svenske Kronan beskattet i form av fødte reinkalver tidlig på 1600-tallet. Det gir ingen mening å beskatte antall fødte reinkalver dersom samene hovedsaklig drev med jakt på villrein, men det gir god mening hvis fjellsamene hovedsaklig ernærte seg av tamrein. Før denne tiden ser det ut for meg som om beskatningen av samer i hovesak var i form av skinn (og fisk for kystbefolkningen). En genetisk undersøkelse av maternell DNA fra rein tyder også på at det i løpet av 1500- og 1600-tallet skjedde en større endring. https://doi.org/10.1016/j.jasrep.2018.02.048

Dette er inntil 200 år før birkarlene skal ha forflyttet seg til Finnmark med sitt tamreinhold.

Store flokker av tamrein er imidlertid ikke noe nytt fenomen, når Ottar fra Hålogaland sent på 800-tallet kunne påstå å ha ca. 600 tamrein som var født hos ham, ikke kjøpt. I Finnmark på 1500-og 1600-tallet virker det som om bare et fåtall dyr ble virkelig temmet så de kunne brukes til transport, melkeproduksjon, og transportabelt lager av alt det utnyttbare materialet reinen representerte. Ellers fulgte fjellsamene trolig de ville dyrenes vandringer uten å merke de utemmede dyrene som sine egne. Men hvis villreinflokkene i Finnmark stod under stadig sterkere press ut over 1500- og 1600-tallet grunnet økt befolkning og jakt, var det incentiv til å begynne å markere flere rein som egen eiendom, noe som måtte innebære mer kontakt, og den faktiske merking.

Ut fra hva jeg leser tror jeg at overgangen fra å følge villregn til å gjete tamrein i Finnmark (det jeg forstår med moderne reindrift) foregikk vesentlig før birkarlene brøt opp fra Finnland.

 

Lenvik museum har lagt ut en god del interessant materiale: hovedsaklig relatert til skatteinnkrevning og lovverk på 1500- og 1600-tallet. Hvem som hadde rettigheter til å skattlegge samene var Danmark, Sverige og Russland slett ikke enige om, så vi får anta at de danske og russiske tilsvarende kildene er like kritiske til svenskenes skatteinnkrevning i nord. 

 

Ad 2: Birkarler og samer har vært i nært samkvem over flere hundre år. Kilden over forteller ganske tydelig om det også gjalt seksuelt samkvem, og langvarige familiære forbindelser (ansett som prostitusjon og frillevesen i svensk lovverk ca. 1600, og straffet strengere enn hor.)N. B.: Samene var ikke kristnet og hadde sine egne ekteskapsskikker på 1600-tallet. Noen av forbindelsene kan derfor ha vært i henhold til samiske ektepakter, selv om vi ikke skal se bort fra at skatteoppkrevere og handelsmenn har ekseptert seksuelle tjenester som byttemiddel). Det er sannsynlig at langvarige seksuelle forbindelser førte til at det ble født barn med blandet bakgrunn, og at en del av disse barna levde opp og formerte seg. Det er også sannsynlig at birkarlene har tilegnet seg adskillig kunnskap om rein og det å reise i barskt, norlig klima for å kunne drive skatteoppkreving og handel i nord. Hvis de skulle frem og tilbake over land er det sannsynlig at de har brukt reinsdyr som kjøredyr, til å trekke pulker med varer, og til kløvdyr, og ikke mist til å frakte seg selv, telt og mat. 

Jeg har ikke sjekket opplysningene fra kirkebøkene i Finnmark på 1700-tallet for å undersøke om jeg finner de nevnte birkarler-slektene der. Men siden kristningen av samene gikk smått kan man ikke forvente å finne så mange samer der i starten. Det betyr ikke at nomadiske samer var fraværende i området.

Ad 3: Mangel på skriftlige kilder om spesifike nomadiske samers tilstedeværelse i Finnmark burde ikke overraske når skatteoppkrevningen var satt ut til private fram til ca. 1600, når nordområdene stort sett ble behandlet under ett i skriftlige ilder, og når samene ikke var kristnet.
En person som hadde tilstrekkelig kunnskap om samisk kultur og som giftet seg inn i en samisk familie kunne antagelig bli ansett som en same av omverdnen, og i alle fall  vedkommendes barn trolig også av samene.

Dersom birkarlmenn giftet seg inn i samiske familier, og delte deres livsstil, ville det være mannens slektsnavn vi kan forvente å finne videre i et patriarkalt samfunn. Det kan virke som om birkarlene hadde betydelig sosial posisjon. Handelsmenn, som språkmektige vant til å forhandle avtalr, kristne i en periode da presset mot samisk religion økte, kan ha blitt sett på som trygge ektefeller. Det kan ha ført til at handelsfamiliee har oppnådd en dominans og fikk flere biologisk aktive etterkommere. At man flere hundre år etterpå kan identifisere en mannlig "rot" blant birkarlene i Finland er derfor ikke så merkelig.

Forøvrig: Hvis det skulle vise seg at det ikke var samiske famlier som fulgte villrereintrekk i Finnmark på 1500 tallet: Siden reinens forflytninger i løpet av et år kan være opp til 5000 km er det potensiale for store endringer. Det er nokså naturlig at nomader blir påvirket av klimaendringer, og av press fra bofaste, andre nomader, krigstilstander etc.. Konflikter mellom bofaste og nomader i Finnmark er av eldre dato enn 1700-tallet. Den lille istid varte fra ca. 1500 til ca. 1850 https://no.wikipedia.org/wiki/Den_lille_istid

For meg høres det logisk ut at reinens vandring ble påvirket av den lille istid - men det betyr ikke at ingen av nomadenes forfedre fulgte de samme rutene hundre år før det igjen... og det betyr ikke at ingen samiske nomader migrerte gjennom Finnmark før 1700-tallet. Migrasjonsrutene kan ha vært midlertidig endret på grunn av klima på 1500-tallet, mens press fra omgivelsene kan ha styrt migrasjonen nordover igjen. Det er mye jeg ikke vet, og jeg vet heller ikke om det har vært undersøkt.

 

[Tor Trondsen]

Tusen takk for et godt og utfyllende svar som i stor grad svarte på det jeg lurte på, og en del ting som jeg ikke lurte på, men som var veldig interessant.
Det åpenbare poenget at papirsporet  (kirkebøker) kun vil være mulig å finne for dem som var kristnet/døpt var underlig nok helt fjernt for meg. 🙂

 

På 20.3.2023 den 18.16, Inger Hohler skrev:

Ad 3: Mangel på skriftlige kilder om spesifike nomadiske samers tilstedeværelse i Finnmark burde ikke overraske når skatteoppkrevningen var satt ut til private fram til ca. 1600, når nordområdene stort sett ble behandlet under ett i skriftlige ilder, og når samene ikke var kristnet.
En person som hadde tilstrekkelig kunnskap om samisk kultur og som giftet seg inn i en samisk familie kunne antagelig bli ansett som en same av omverdnen, og i alle fall  vedkommendes barn trolig også av samene.

Dersom birkarlmenn giftet seg inn i samiske familier, og delte deres livsstil, ville det være mannens slektsnavn vi kan forvente å finne videre i et patriarkalt samfunn. Det kan virke som om birkarlene hadde betydelig sosial posisjon. Handelsmenn, som språkmektige vant til å forhandle avtalr, kristne i en periode da presset mot samisk religion økte, kan ha blitt sett på som trygge ektefeller. Det kan ha ført til at handelsfamiliee har oppnådd en dominans og fikk flere biologisk aktive etterkommere. At man flere hundre år etterpå kan identifisere en mannlig "rot" blant birkarlene i Finland er derfor ikke så merkelig.
 

Her under punkt 3 hos deg ligger egentlig svar på det jeg lurte mest på. 

Hvis det er sånn som vi kan anta at det finnes genetisk materiale fra urbefokningen i i familien, men dette ikke viser i noen skriftlige kilder kan det være at noen av familiens forfedre har funnet det praktisk å underslå sitt opphav. Enten for å unngå forfølgelse eller for å nyte godt av fordeler som ikke ble urbefolkningen til del.