Jump to content
Arkivverket

Visepastor til Trondenes Rasmus Arvesen Warberg (ca 1630 - 1677)- hvem var hans foreldre?


Johs H Hammer

Recommended Posts

Jeg vil her legge fram tre problemstillinger til drøfting. Mange vil sikkert mene at svarene allerede fins. Jeg søker imidlertid svar med gode belegg i primærkilder. 

   Tilgrensende temaer har vært drøftet i dette forumet. Jeg finner det likevel naturlig å starte en ny tråd. Har jeg oversett viktige diskusjoner, får vi lenke til dem senere.

   Jeg starter med en problemstilling som godt kan vise seg å falle utenfor det temaet jeg har avgrenset:

 

Rådmann i Trondheim (1639 – 1651) Arve Torbernsen – hvem var hans ektefelle?

  Det er belagt i primærkilder at en Arffue(d) Torbernsen ble rådmann i Trondheim ca. 1639 og var det til han døde ca. 1651. I 1631 ble han kalt borger og innvåner i Trondheim. Svein Tore Dahl skrev også at han trolig var nordlandshandler (Se Dahl, Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660, s. 68- 69).

  Av tiendeskatt for sild (Tiendesild Bjugn Stjørna i lensregnskapene) kan vi se at en Arffue Torbernsen drev litt sildefiske noenlunde årvisst mellom ca 1627 og 1640. En Arffue Torbernsen hadde også ei sag i Torp, som han betalte sagskatt for mellom 1633 og 1650. Enka betalte i 1651, så er hans navn oppført videre til og med 1655, selv om han da var død. Vi får tolke det som at hans arvinger betalte. Det er interessant å merke seg at Eiler Schøller hadde betalt 1 øre i odelsskatt av Torp i Strinda, i 1630 betalte hans enke Maren 1 øre.

  Henry Berg viste i boka «Trondheim før Cicignon» at Arve Torbernsen var gift med ei søsterdatter til Eilert Christophersen Schøller. (Berg, s. 271-272). 12. nov. 1631 utstedte Arvid Torbernsen i følge Berg en panteobligasjon til de fattige. Berg mente dette var ifm at Arvid overtok en eiendom (gård nr 209) Eiler Christophersen hadde hatt. Det ble i følge Berg uttrykkelig sagt at summen var de 50 rdlr. som Maren sl. Eyler Christophersens, som var Arvids hustrus morbror, hadde betalt for å få mannens lik hjem. Eiler døde i Varberg og liket ble transportert til Trondheim.

  Vi må kunne tro at alle disse opplysninger om Arve Torbernsen gjelder samme person

  Det er godt mulig at Arve også var den «Anfind Torbersøn», som 26. juli 1629 var fadder ved Christopher Caspersen Schøllers barndåp.

 

Problemstilling A: Identifisere rådmann i Trondheim Arve Torbensens ektefelle (og niese til Eiler Schøller). Hvem var hun?

Eiler Kristoffersen Schøller hadde brødrene Hans og Casper, som begge reiste til Trøndelag, og en Iver som bodde i Danmark og var skriver på Dragsholm (og hadde hatt sine brødre i opplæring). Eiler Kristoffersen Schøller hadde fire søstre, Else (i følge C E A Schøller død ugift etter 1622), Karen (i følge Schøller død som barn), Maren (i følge Schøller død ugift før 1622) og Anne. Av disse var det bare Anne som ble gift.  Hun ble gift to ganger. Hun hadde en datter Karen Mathiasdatter, som ble gift ca 1635. Eilers niese, som det siktes til, kan ha vært en datter av Else eller Maren, men kan også ha vært Karen Mathiasdatter, om hun ble skilt etter evt. å ha vært gift med Arve Torbernsen.
(C. E. A. Schøller: Slægtebogsoptegnelser om Familien Schøller, Personalhistorisk tidsskrift, 2.rekke, 5. bind, København 1890)

I tillegg: S. T. Dahl skrev
- «I 1631 kalles han [Arve Torbernsen] borger og innvåner i Trondheim», samt
- «Han nevnes i lensregnskapet som skipper og i 1637 førte han en skute»
Kjenner noen primærkildebelegg for disse opplysningene?
- at Torbernsen «var trolig nordlandshandler». Det hadde vært interessant å kunne bekrefte eller avkrefte dette.

Link to comment
Share on other sites

Hvem var foreldrene til visepastor i Trondenes Rasmus Arvesen Warberg?

Gudron Johnson har i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XIV skrevet en artikkel kalt «Slekten Warberg». I andre slektsledd nevner hun visepastor til Trondenes, Rasmus Arvesen Warberg, f. ca. 1630(?) i Trondheim, deponerte fra Trondheim, immatrikulert ved København universitet 3. nov. 1651 under navnet «Erasmus Arvoni». Han ble gift med Anne Hansdatter Nysted, datter av borger i Nysted i Lolland, Hans Nysted og Mette Bredal.

  Som far til Rasmus nevnte Gudron Johnson «Arve (Arvid) Warberg, bosatt i Trondheim i 1643, skal ha vært dansk, sikkert fra Varberg i Halland». Uten nærmere forklaring eller begrunnelse.

  Man finner hyppig påstått i slektsoversikter på nettet at far til Rasmus Arvesen Warberg var rådmannen Arve/Arvid Torber(n/g)sen

 

Problemstilling B: Identifiseringen av Rasmus Arvesen Warbergs far Arve.

Det ser ikke ut til å ha vært mange kandidater med navn «Arffue» i og rundt Trondheim i aktuell tidsperiode. Johnson kaller han Warberg, men noen Arve Warberg har jeg ikke kommet over i primærkildene. (Derimot en «Arffue Beenberg» i Leinstrand).  Rådmann Arve Torbernsen er i alle fall en meget aktuell kandidat å vurdere.

I tillegg: Finnes det belegg for noen Arve Warberg i primærkildene i Trondheim i 1643?

 

Problemstilling 😄 Identifisering av Rasmus Arvesen Warbergs mor

Man finner hyppig påstått i slektsoversikter på nettet at mor til Rasmus Arvesen Warberg var en niese til Eiler Kristoffersen Schøller. Det betinger imidlertid noen «djerve» slutninger, som jeg pt. ikke er klar til å trekke. Selv om vi både legger til grunn at rådmann Arve Torbernsen var Rasmus’ far, en niese av Eiler Schøller var Arves ektefelle i 1631 og Rasmus var født ca 1630, så kan vi selvsagt ikke ta det for gitt at niesa var Arves mor. Uansett hvilken Schøller-datter Arve ble gift med, så kan Rasmus ha vært barn av en annen kvinne.
 

Pr i dag har ikke jeg grunnlag for å konkludere for disse tre problemstillingene og søker belegg i primærkilder for å kunne konkludere.

Link to comment
Share on other sites

For ordens skyld: Den "latterlige problemstilling", C, ble skapt ved innleggingen av det andre innlegget.

 

Ad problemstilling B:

 

Etter litt sjekk av kilder for Salten og Senja, samt i og rundt Trondheim:

 

1. Hans Rasmussen Warberg og hans sønner.
Den tidligste bruk av navnet Warberg i denne slekt, som jeg så langt har funnet i primærkilder, er for Hans Rasmussen Warberg og hans fire sønner. Det er ved skiftet etter Hans’ ektefelle Lucia Henriksdatter Munch, som åpnet på Tjelde i Ofoten 17. oktober 1733. Hans sønner nevnes Rasmus Hansen Warberg, Henrik Mathias Warberg, Hans Hansen Warberg og Anders Hansen Warberg. Navnet ble til dels skrevet med d – dvs. Wardberg.

 

2. Hans’ far Hr. Rasmus Arvesen (Warberg)
I sogneprestenes manntall 1664 – 1666 er han skrevet Hr Rasmus Arfuesønn Capelan til Trondenes. I familieskatten 1675 Hr Rasmus Arfuessen og for 1676 Hr. Rasmus Arfuidsøn. Jeg har så langt ikke funnet han skrevet i noen primærkilde med navnet Warberg, derfor setter jeg dette navnet i parentes for han.

Trygve Lysaker skriver i Trondenes sogns historie, utgitt i 1958, på s. 165: «Rasmus Arvesen Warberg, som hadde vært personalkapellan hos Feld, fulgte etter ham i visepastoratet. Warberg døde allerede 1677».

Svein Tore Dahl nevner han i Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536 – 1700, utgitt 2000, s. 360-361, bare Rasmus Arvesen (Varberg).

I NST bind XIV, hefte 3, skrev altså Gudron Johnson: «Rasmus Arvesen Warberg, f. ca. 1630(?) i Trondheim, deponerte fra Trondheim, immatrikulert ved København universitet 3. nov. 1651 under navnet «Erasmus Arvoni»».

 

3. Rasmus’ far Arve (Warberg)

I NST bind XIV, hefte 3, skrev Gudron Johnson som far til Rasmus: «Arve (Arvid) Warberg, bosatt i Trondheim i 1643, skal ha vært dansk, sikkert fra Varberg i Halland». Artikkelen er fri for kildehenvisninger, noe som gjør arbeidet med etterprøving mer krevende.

Et søk med term «Arffue» i Skm 1647 for Sør-Trøndelag viser at det var få med det navn der da. Som tidligere skrevet har jeg ikke funnet noen Arve Warberg nevnt i kildene, etter noe usystematiske søk i og rundt Trondheim. Jeg ser ikke bort for at Gudron Johnson kan ha feillest Benberg for Warberg. Om det virkelig finnes en innførsel for Arve Warberg i Trondheim i 1643, ville det være et nyttig kildefunn.

Link to comment
Share on other sites

Ad problemstilling A:

En Erik Brejl i Ringkøbing har lagt ut materiale fra en rekke kilder på sin hjemmeside. På en side «Nakskov Byfoged Skifteprotokol 1598-1806», finner vi

 

Sammendrag av Karen Mathiasdatters skifte:

«567 Karen i Nakskov. 21.1.1675, fol.71.
Enke efter Hans Jacobsen. B:
1) Ejler Hansen Wolf, kollega i Nakskov latinskole
2) Iver Hansen Wolf. kongens foged i Nordland
3) Jacob Hansen Wolf, bager på Christianshavn
4) Christoffer Hansen Wolf i Danzig
5) Anne Hansdatter, [skifte 26.3.1674 lbnr.552]. 2B:
a Hans Christensen
b Bodil Christensdatter».

 

Vi kan merke oss at ingen Rasmus Arvesen er nevnt her.

 

Sammendrag av skiftet etter Karen Mathiasdatters far:

«80 Mathias Nielsen i Nakskov. 2.3.1613, fol.69B, næste protokol fol.112B.
E: Anne, der ægter Mads Bergen. B:
1) Niels Mathiassen
2) Karen Mathiasdatter.

FM:
1 Anders Hansen i Nakskov
2 Jens Udsen i Nakskov.

Arv efter afdødes datter Maren Mathiasdatter».

 

Vi kan merke oss at Anne Christoffersdatter Schøller 1) var Mathias Nilsens enke, navnet på deres barn, at deres datter Maren allerede var død og 2) og at Anne hadde til hensikt å ekte Mads Bergen.

 

«Ribe tingbogsuddrag 1551-1660»

Ejnar C. Larsen har utarbeidet og gjort tilgjengelig  et utdrag fra Ribe byfogd. Dette er også lenket fra ovennevnte hjemmeside. I dette utdraget kan vi blant annet lese:

«21/6 1622. Mads Bergen, rådmand i Nakskov på Lolland, på egne og medarvingers vegne lavbød afd. Iver Christophersens hus i Sortebrødregade. Mads Bergen, på vegne af Elsebet Christophersdatter, Iver Eschildsens hustru, opsiger arv og gæld efter Iver Eschildsen, hvis rygtet om, at han er død og har efterladt sig gæld er sandt».

 

Mads Bergan representerer her og ved salget nedenfor opplagt sin ektefelle Anne Christophersdatter.

Vi kan merke oss at Else (Elsebeth) Christophersdatter levde i 1622. Videre at hun var gift(!) med Iver Eschildsen, selv om hun ikke visste om mannen levde(!). Det kan se ut som om de ofte gjengitte opplysninger om at Else døde ugift etter 1622 bare delvis er riktig.

 

I utdraget står det å lese: «25/6 1622. Mads Bergen, på egne og på vegne af dr. Jesper Rasmussen Brochmann, professor ved Kbh.s universitet og mester Hans Rasmussen, Enevold Rasmussen indvåner i Køge, og Søren Rasmussen, desligeste på vegne af sin egen og hans svoger Hans Christophersen, Casper Christophersen, Ejler Christophersen indvånere i Trondhjem, og på hans hustrus søster? Elsebet Christophersdatter, sælger til Johan Henriksen Vintapper, deres fælles ejendomme, som har tilhørt afd. Christopher skriver, og nu er tilfalden dem efter afd. Iver Christophersen = Iver Christophersen Schøller, og hans hustru afd. Bodil Ivers, (Bodil tidl. g.m. Rasmus Brochmann i Køge) huset i Sortebrødregade. Omtale i Biogr. Leksikon».

 

Om det er riktig at en ektefelle til Arve Torbernsen i Trondheim var ei niese av Eiler Schøller, så kan det være greit også å ta ovenstående i betraktning ved vurdering av hvem dette kan ha vært.

Link to comment
Share on other sites

Blot en  kommentar vedr. bemærkningerne om Rasmus Arvesens hustru, Anne Hansdatter Nysted:

 

Jeg er ikke bekendt med, at der er bevis for, at hendes far skulle have heddet Hans Nysted. Navnet fremgår ikke af Nysteds kirkebog eller i andre kendte dokumenter fra byen. Derfor ved jeg kun, at farens fornavn var Hans. Sønnen Anders, der blev boende i Nysted, hvor han var kontrollør, byskriver og sidenhen  byfoged, ses aldrig kaldt andet end Anders Hansen, og de af Anders' børn, der siden ses nævnt med tilnavn, anvendte i stedet farmorens slægtsnavn Bredal.

 

"Tilnavnet" Nysted ses først anvendt i forbindelse med Anders' søskende, Ole Hansen Nysted og  Anne Hansdatter Nysted, da de begge er flyttet til Trondhjem. Som egentligt slægtsnavn er det derfor kun Ole Hansen Nysteds efterslægt, der har videreført slægtsnavnet, da søsterens efterslægt jo i stedet har videreført hendes ægtemænds efternavne, Warberg og Schielderup.

 

Mvh. Ole Rasmussen

Link to comment
Share on other sites

Ole,

takk for din bemerkning.

 

Jeg skrev det litt unøyaktig, også i forhold til hva jeg har notert meg: "Hans (Olufsen) Nysted" og "Mette Andersdatter Bredal".  Gudron Johnson skrev Hans Nysted i sin nevnte artikkel.

 

Jeg har regnet med at Nysted viser til stedet Hans kom fra. Bredal er jo fra den kjente slekt, og at det ble valgt er jo godt å forstå. I farta finner jeg ikke min kilde til Hans patronym, Oluf. Det kan jo også være så spinkelt som noens antakelse basert på navn for etterkommere.

 

Takk for opplysningen om Anders Hansen. Som barn av Hans og Mette har jeg så langt bare Oluf Hansen Nysted og Anne Hansdatter Nysted

 

Det er gledelig å finne danske kilder, transkriberte, på nett. Da er det håp om å kunne få noe mer opplysninger om sine danske aner. Etter reformasjonen kom det jo riktig mange til Norge fra Danmark, også til Trøndelag og Nord-Norge.

 

Jeg ser ikke bort fra at en grunn til at Hans Rasmussen tok i bruk tilnavnet "Wardberg/Warberg", var for å understreke en tilknytning dit. Om det da er Varberg i Halland som det siktes til. Noe vi kanskje ikke bør ta for gitt.

Link to comment
Share on other sites

Hej Johs,

 

Hans fars baggrund kender jeg ikke, men at Ole Hansen Nysted selv var barnefødt i Nysted, er dokumenteret i korrespondance (på vers!) mellem Petter Dass og Ole Hansen Nysted, hvis mors navn, Mette kun kendes indirekte, da alle hendes 3 kendte børns ældste døtre hedder Mette, mens hendes patronym og slægtsnavn er dokumenteret ved et skifte, hvoraf fremgår, at sønnen Anders er søstersøn til biskop Erich Andersen Bredal.

 

Både Ole  Hansens og Anne Hansdatters ældste søn og datter hedder Hans og Mette, mens Anders Hansens ældste søn hedder Niels (antagelig efter hans hustru Sisses far), og parrets søn nummer to hedder Hans.

 

Hvis det har interesse, så kan jeg sende detaljerede oplysninger om Anders Hansen og hans efterslægt med kildehenvisninger m.v. som direkte mail til dig. Jeg kan også henvise til 3 større artikler om Bredalslægten på https://wiberg-net.dk portalens artikelside. Sagen diskuteres kort i artiklen om Biskop Bredals slægt.

 

Mvh. Ole

 

 

Link to comment
Share on other sites

Ole,

takk for dine opplysninger, som er av stor interesse for meg.

 

Jeg kjenner denne "korrespondansen" mellom Oluf, som var trondheimsborger med borgerleie på Liland i Ofoten, og Petter Dass. De utvekslet på rim, og denne korrespondansen er det første vitnesbyrd om Petter var i gang med sitt store prosjekt, som skulle komme til å bli kalt Nordlands Trompet. Oluf startet slik:

         "Jeg hafer læst nogle velrimede Ord,

         Som siges at Præsten paa Næsne [Petter Dass] har giord;

         Gid jeg kunde hans Værdighed kiende!

         Jeg skulde befale min dristige pen

         At bede ham saasom en arbeidsom Ven

         Sligt Tæcheligt tøy at fuldende.

         Jeg mange Aar hafver i Nordland self vært,

         Dog har jeg af same rim achtet og lært

         Adskilligt jeg ikke forgietter.

         Tack være dig, fliidlig og trøysomme Præst

         Som kalder og byder os alle till Giæst

         Paa gode Nordlandiske Retter!

         Halfanden Arck hafver jeg hafft i min Hand;

         Det laante mig Giedden [amtmann i Nordlands amt, Knut Gjedde ], hierte-god Mand,

         Saa snarist igiennum at lese".

.....

Ex Liland d. 13 Juli 1678

 

Gudron Johnson skrev i Norsk slektshistorisk Tidsskrift XIV hefte 3, s. 238, om Anne Hansdatter Nysted: «Datter av borger i Nysted, Lolland, Hans Nysted og Mette Ankersdr. [mente nok Andersdatter] Bredal (skal være søster av biskop Erich Bredal i Trondheim)». 

 

Når det gjelder Bredal, så har jeg en del slektsopplysninger tilbake til den kjente Nils Bredal. Men Olufs farsslekt kjenner jeg ikke noe nærmere til.

 

Jeg skal se på det du har lenket til. Så takker jeg for tilbudet om å få informasjon om Anders Hansen. Jeg vil gjerne det, men ønsker å kommet tilbake til det.

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Hej igen - en tillægsoplysning (en teori) til dit oprindelige spørgsmål om Rasmus Arvesens forældre - men måske har du allerede den oplysning?

 

Rasmus Arvesen bliver som allerede nævnt optaget på Københavns universitetet i november 1651. Han deponerer fra Trondhjem Katedralskole.

 

To år senere (19/1-54) tildeles en anden elev på skolen, Torbern Arvesen, et stipendium på 6 rdl.

 

Denne Torbern er vel med god sandsynlighed en lillebror til Rasmus. Torbern ses ikke senere optaget på universitetet, og det er heller ikke oplyst, i hvilken lektie han gik, så det er uklart, hvor stor aldersforskel der er mellem disse formodede brødre. Men da han i givet fald vil være opkaldt efter sin farfar, er det ret sandsynligt, at storebroren så er opkaldt efter sin morfar, hvorfor hans mor antagelig er en Rasmusdatter.

 

Ifølge Dansk Biografisk Leksikon har Eiler Schøllers nevø, Christen Casparsen Schøller også en søn Rasmus. Det kunne tyde på, at Christens hustru så også kunne være en Rasmusdatter.  Kunne hun mon eventuelt være søster til Arve Torbernsens hustru, dvs. Arve Torbernsens ”versøster”?

 

Mvh. Ole

 

image.png

Link to comment
Share on other sites

Ole,

takk for spennende innspill og vurdering. Verken Torbern eller Arve har helt sjeldne navn i/ved Trondheim på denne tiden, men det virker jo plausibelt at Torbern kan ha vært en bror til Rasmus. I så fall må han vel ha vært nokså mye yngre, om det er rett at Rasmus var født ca 1630. 

 

Er primærkildene for deponeringen og immatrikuleringen tilgjengelig på nettet? I så fall ville jeg sette pris på å få vite hvor jeg kan finne det. Ellers legger jeg nå sekundær-kildehenvisningene til grunn, enn så lenge.

 

For meg ser det nå ut til, om det er riktig at Arve Torbernsen ble gift med ei niese av Eiler Schøller, at hun mer trolig var datter av Else/Elsebeth enn en datter av Anne. De to øvrige søstrene kan neppe ha vært denne niesens mor, om det er rett at de eller etterkommere ikke arvet Iver Schøller i 1622. Siden det virker som at Else var gift med en Iver Eschildsen i 1622, og hun var født i 1572, så må dette i så fall være et ekteskap/forhold før ekteskapet med Iver. Men denne niese kan jo også ha vært en datter av Iver Eschildsen.

 

Det er jo også mulig at opplysningen om at ektefellen til Arve var en niese til Eiler Schøller baserer seg på en feil. Noe tilknytning mellom Arve og Eiler/Maren ser det uansett ut til å ha vært.

 

Har sendt e-post på din gmail-adresse. Ønsker altså gjerne informasjon om Anders Hansen og etterslekt.

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.