Jump to content
Arkivverket

Følger med på de meget interessante historiene i "straysene" her i forumet, kan det finnes en historie om min 4xtipp, Berger Larsen, som døde på Christiania Tukthus 1808?


Bent Roger Ødegaard

Recommended Posts

Jeg ser fram til disse fantasiske strays-historiene hver dag og lurer nå på om det kan finnes noe om Berger Larsen Havsjømoen.

Det eneste jeg har er at han er født i Eidskog 1743 og død på Christiania tukthus november 1808.

 

Høyre side, Berger Larsen fra Winger:

Oslo fylke, Kristiania tukthus i Oslo, Ministerialbok nr. 1 (1758-1828), Døde og begravede 1809, Side 110-111
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061010010629

Høyre side, Berger Larsen Havsiømoen:

Hedmark fylke, Eidskog i Vinger, Ministerialbok nr. 4 (1766-1813), Døde og begravede 1807-1809, Side 523-524
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603190645

 

Jeg håper på hjelp til hvor jeg eventuelt kan finne noe om han, MEN jeg har store problemer med endel av skriften så hjelpebehovet er stort.

 

Mvh BentØ

 

 

Edited by Bent Roger Ødegaard
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • Bent Roger Ødegaard changed the title to Følger med på de meget interessante historiene i "straysene" her i forumet, kan det finnes en historie om min 4xtipp, Berger Larsen, som døde på Christiania Tukthus 1808?

Berger og familien i 1801

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058240004170

 

001 Berger Larsen 01 60 - - Husbonde Begge i 1ste ægteskab Bonde og gaardbeboer
002 Mette Christensdatter 01 52 - - Hans kone Begge i 1ste ægteskab -
003 Christen Bergersen 01 25 - - Deres børn Ugift Under-jæger
004 Berger Bergersen 01 22 - - Deres børn - -
005 Marthe Bergersdatter 01 18 - - Deres børn - -
006 Torsten Bergersen 01 13 - - Deres børn - -
007 Mette Christine Bergersdatter 01 5 - - Deres børn - -
Link to comment
Share on other sites

? Kan være Berger og sønnen Christen som er omtalt i Christiania Intelligentssedler 29. mai 1807

https://www.nb.no/items/77a3a0b533f86f1dc04e8c513a25a5a5?page=3&searchText="berger larsen"

 

Det er her vist til frifinnelsesdom i Solør og Odal lagrett 19. mars 1807, Berger og Christen står her med bosted Smerud.

Dommen finner du her https://www.digitalarkivet.no/rg10211501090108

 

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har funnet skifte etter Berger men tyder ikke mye.

Men det står noe om tukthuset, omtrent slik:

 

2. Sønn Christen Bergersen 34 Aar ???? er i Arbeid paa Christiania Tugthus er gift og har sit bosted paa Pl. Smerud under Jøner.

 

Men var det straff eller hadde han arbeid der tro?

Hedmark fylke, Vinger i Solør og Odalen, Skifteprotokoll nr. 10 (1809-1818), Skifteprotokollside, Side 98b-99a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk2009010665010

 

Link to comment
Share on other sites

5 minutter siden, Bent Roger Ødegaard skrev:

Men var det straff eller hadde han arbeid der tro?

Der var det visst et svar allerede igjen fra LJ som vel gir svar på dette.

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for hjelpa.

 

2 timer siden, Lars Johannessen skrev:

? Kan være Berger og sønnen Christen som er omtalt i Christiania Intelligentssedler 29. mai 1807

Ja, dette må være riktig.

 

2 timer siden, Lars Johannessen skrev:

Det er her vist til frifinnelsesdom i Solør og Odal lagrett 19. mars 1807, Berger og Christen står her med bosted Smerud.

Dommen finner du her https://www.digitalarkivet.no/rg10211501090108

Ja, men denne har jeg problemer med å få noe fornuftig ut av.

 

Men hvis Berger Larsen dør på tukthuset i november 1808 tyder vel det på at han forsatt holdt på med ugagn.

Link to comment
Share on other sites

20 timer siden, Lars Johannessen skrev:

Det er her vist til frifinnelsesdom i Solør og Odal lagrett 19. mars 1807, Berger og Christen står her med bosted Smerud.

Dommen finner du her https://www.digitalarkivet.no/rg10211501090108

 

17 timer siden, Bent Roger Ødegaard skrev:

Ja, men denne har jeg problemer med å få noe fornuftig ut av.

 

01 Efter Amtets Ordre af 1ste September f: A: tiltales Christen Bergesen og Berger

02 Larsen for at have overfaldet og mishandlet deres Naboe Tryg Pedersen og Hustrue

03 saaledes, at den første formeentlig i sin øvrige Levetiid maa

04 blive en Krøbling. Ved bemeldte Overfald have ikkun det uconfirmerede Vidne

05 Marthe Syversdatter og Anklagede Christens Kone Inger Johannesdatter været tilstæde, hvil-

06 ke saavel i Henseende til den oprindelige Aarsag til Klammeriet som hvorledes

07 dermed tilgik, have afgivet hinanden afvigende Vidnesbyrd, dog naar der af

08 deres Udsagn, i Forbindelse med den immellem Parterne ved Forligs Prøve pas-

09 serede Samtale og de Anklagedes inden Forhøret den 9de Augustii sidstleden afgiv-

10 ne Forklaring, udrages Beviiis for, at Klageren Tryg Pedersen ved de Tiltaltes

11 Mishandling er tilføiet de i Regiments Fældtskjær Jebes Forretning af 26de Feb.

12 f: A: beskrevne Beskadigelse hvorved Tryg Pedersen efter Jebes yderligere Attest

13 af 18de f: M:  for Fremtiden er betaget fuldkommen brug af sine Arme. Hvad

14 der egentlig har givet Anledning til det omtvistede Klammerie har det som an-

15 ført ikke været muligt at oplyse, hvorimod  det er godtgjort, at Parterne førin-

16 den Klammeriet begyndte havde vært temmelig beskjenkede og vexelviis have været

17 inde hos hinanden og drukket Brændeviin samt at Klammeriet efter Tryg Pedersens

18 vedgaaede Forklaring til Mathis Christophersen i Acten Pagina 21, begyndte

19 ved den Lejlighed, at hans Hustrue kom ind i Christens Stue og ville have ham med

 

[105a]

 

01 sig, da Christen tog hende i Huen og bøiede hende ned imod Gulvet og da Klageren

02 gik imellem for at skille dem ad, slog Berger ham først, hvorefter det øvrige til-

03 drog sig – confr. Trygs Forlaring Pagina 23de og 24de og Marthe Syversdatter

04 Pagina 37. – Efter disse Omstændigheder, kan der ikke med Vished uddrages

05 noget foregaaende overlæg eller Forsæt immelem de Tiltalte at ville overfalde

06 og mishandle Anklageren idet det imellem dem forefaldne synes derimod til-

07 fældigvis at have tildraget sig derved, at Trygs Kone ville have sin Mand med sig

08 tilbage – ingen af Deelene lader sig med Vished bestemme, siden Hensigter ej kan

09 vides, men blot kjendes af Handlinger. Var end den skeedde Mishandling forsætlig

10 tilføiet Tryg Pedersen, viser dog Jebes Attester at Trygs Axelleder ved samme alleene

11 bleve forvriede, eller som det heder i Attesten, cuperede – og følgelig kunde de ved

12 betimelig søgt Hjelp, have blivet sadte i Leed – og Trygs Arme derved sadte i den

13 samme Stand som de vare før Beskadigelsen, men da Jebe første Gang den 9de

14 Uge efter Beskadigelsen undersøgte samme, blev der ikke saavidt af Forretningen kan

15 skjønnes anstilllet Forsøg paa aat sætte Axellerne i Leed, og nu lader det sig effter

16 Jebes sidste Attest, ikke meere giøre – Beskadigelsen i sig selv var derfor ikke af

17 den Beskaffenhed at Trygs Arme ved samme mistede sin forrige Egenskab, men blot

18 ved forsømt Hjelp have de nu tabt samme og Tryg Pedersen som Snedker derved sadt

19 i en høist Beklagelig Forfatning. Denne Følge grunder sig blot i Forsømmelse og i

20 tilfældige Omstendigheder, som derfor ikke kan tilregnes de Anklagede eller komme

21 dem til Last. Med Hensyn til foranførte maae Mishandlingens Beskaffenhed og

22 Grad beregnes og man vil da finde, at hvis Axellerne ved en Chrirurgs Hjelp strax

23 vare bleve indsatte i deres Leder, havde den paaklagede Mishandling været

24 simpel og uden Følge for Trygs Helbred og fordums Førlighed. De Tiltaltes Defensor

25 har præliminairitee paastaaet Sagen som privat Sag, afviist – og i Indlæg

26 af 5te denne Maaned paastaaet de Tiltaltes Frifindelse paa Grund af det pas-

27 serede Forlig.  Efter Forordningen af 20 Januarri 1797, den 13de og 14de §,

28 skal enhver Sag, af hvis Udfald alleene kan flyde Bøder, paatales som privat

29 Sag – og indklages for Forligs Commissionen – hvorfor ogsaa For-

30 lig i deslige Sager, uden for Forligs commissionen maa være gyldige – og da

31 nærværende Sag efter dens oplyste Tilstand ikke i og for sig er qvalificeret, el-

32 ler deraf kan udkomme andet end simple Bøder og Erstatning, saa har Klager-

33 en Tryg Pedersen været berettiget til at indgaae det i Kopi fremlagde Forlig,

34 i Forhøret Pag: 8 til 10, hvilket han vel vil fragaae, men da Forliget effter

35 Vitterligheds Vidnernes Forklaring, er skeed frivillig og uden Betingelse, saa bliver

36 han efter Lovenes 5te 1ste 2den Atricul pligtig at holde samme, saameget meere, som Tryg

37 ikke har modtaget Søren Busers[?] Forklaring, om at have modtaget en Deel %han% af det

38 han efter Forliget tilkom, hvorved han endog senere har erkjendt Forligets

39 Gyldighed. I Henseende til Klagerinden Birthe Gundersdatter da skjønner heller ikke

40 retten, end at hun er indbefattet i Forliget, deels fordi Forliget angik det

41 paa Smerud de 5te Juuledag forrige Aar passerede, deels fordi Forliget ta-

42 ler om bægge Klageres sunde Overlæg og at den paabegyndte Sag derved skulle

43 frafaldes samt Parterne følges ad paa Tinget for at protocollere Forliget.

44 Denne meening bestyrkes endnu meere derved, at saavel Tryg som Kone have

45 i deres Begiær om Forhør bægge klaget, at Forhøret derefter blev be-

46 rammet til Foretagelse paa Lier den 27de Februari f: A: og efter Trygs

47 Begiær udsadt, hvorefter Forliget blev indgaaet den paafølgende 31te Marti paa

48 Smerud. Efter hvad der ved Vidnerne er oplyst, kan den Berthe Gundersdatter

49 tilføiede Fornærmelse desuden ikke blive Gjenstand  for Justitiens Forfølgelse –  og da

50 Forliget paa de anførte Grunder ikke kan underkjendes og de paaklagte Fornærmel-

51 ser efter Sagens nu oplyste Beskaffenhed, ikke synes at kunne paatales som

52 offentlig Sag, kan da Anklagede heller ikke tilpligtes at betale de

53 af Actionen flydende Omkostninger, hvorfor, nest at bevidne at Sagen er ført

 

[105b]

 

01 med befalet Hurtighed, og at intet er mod Actors og Defensors Regning at erindre,

02 herved kjendes for Ret: Tiltalte Christen Bergersen og Berger Larsen, bør for Actors

03 Tiltale i denne Sag frie at være. Defensors Sallarium billiges med 2rd for hvert

04 Møde, efter Øvrighetens videre Foranstaltning.

05 [underskrifter]

 

Mvh

 

Edited by Even Stormoen
Tastesnubling
  • Like 2
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Wow, jeg er stum av beundring Even, og en smule (nei, et helt bakeri) misunnelig fordi jeg ikke klarer å se alt det du ser i slik skrift.

Jeg er veldig takknemlig for at du tok deg tid til dette, så tusen, tusen takk for hjelpa.

 

Mvh BentØ

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

19 timer siden, Lars Johannessen skrev:

? Kan være Berger og sønnen Christen som er omtalt i Christiania Intelligentssedler 29. mai 1807

https://www.nb.no/items/77a3a0b533f86f1dc04e8c513a25a5a5?page=3&searchText="berger larsen"

 

Christiania Intelligentssedler 29. mai 1807

Toldprokureur Omsen, som Aktor, contra Christen Bergersen og Berger Larsen, - Arntzen.

Bemeldte Personer ere sigtede for at have overfaldet og mishandlet deres Naboe og dennes Hu-

strue, men ved Underretsdom, afsagt af Sorenskriveren og Laugrettet i Solør og Oudalen den 19.

Martii d. U., ere de frikiendte for Actors Tiltale.

Stiftsretsdom: Christen Bergersen og Berger Larsen bør Een for Begge og Begge for Een at

bøde 2de Gange fuld Mandebod 3de 18 Lod Sølv, saa bør de ogsaa Een for Begge og Begge for

Een at give Tryg Pederen Smerud en billig Penge for Lyden og Skaden, hvorunder tillige bør

indbefattes Erstatning for Svie og Smerte samt Afsavnet af den Beskadigedes sædvanlige Fortjene-

ste saaledes som den af gode Mænd, efter hans og Tiltaltes Vilkaar og Leilighet, sat vorder.

Endeligen bør de paa lige Maade at betale de af Actionen lovlig flydende Omkostninger. At udre-

des efter Justitiens nærmere Foranstaltning.

 

Forstår jeg dette riktig?

Christen og Berger er frikjent for mishandling og overfall men Stiftsretsdommen anbefaler dem å betale bøter og erstatnig.

Link to comment
Share on other sites

22 hours ago, Bent Roger Ødegaard said:

Men hvis Berger Larsen dør på tukthuset i november 1808 tyder vel det på at han forsatt holdt på med ugagn.

 

Hei, ja det kan tyde på det. Dersom du ønsker å finne ut av det, er det du må gjøre å bla gjennom tingboka. Det kan være naturlig å begynne omtrent fra det tidspunktet han ble frikjent i 1807 til ut november 1808 da han døde. En sak og dom bør da la seg finne. Her har jeg bladd frem til et oppslag som kan være et greit sted å begynne:

 

Solør og Odalen sorenskriveri, SAH/TING-026/G/Gc/Gca/L0009: Justis- og politisaker, 1804-1808, s. 116
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10211501090119

 

Dersom du ikke finner saken der, så finnes det en protokoll til. Den er egentlig ment for eiendomssaker, men denne er også i blant blitt brukt til justissaker som finnes innimellom odelssaker, skyldsetninger og besiktigelser. Det betyr at hvis du i begynnelsen på en sak ser ordene Odels-Sag, Skyldsætning eller Besigtigelse, så kan du bare hoppe over med en gang og jobbe deg videre. Her er et greit startpunkt for den, hvor du på v. side har en justissak og på h. side en odelssak. Vær oppmerksom at deler av samme justissak kan finnes i begge.

 

Solør og Odalen sorenskriveri, SAH/TING-026/G/Gc/Gcc/L0001: Åstedsprotokoll, 1803-1809, s. 488
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10211501201487

 

Så er det lagrettsprotokollen med frifinnelsen som @Lars Johannesen har lenket til . Det er et dumt sted å lete for å finne tukthusdommen, men av en eller annen grunn brukte jeg dagen på bla meg fra frifinnelsen til slutten. Selvfølgelig ingen Berger Larsen der, men flere av barna forklarer seg i et tingsvitne i en sak mot en Anders Haagensen Nyehuus som skal ha vært veiviser for svenske tropper. Begynner midt på s. 283 h. side. Har ikke helt klart for meg hva det dreier seg om utover undersøkelser etter svenskebesøket. Personer og sidenummere:

 

284 v. side:

Tosten Bergersen Havsjømoen

Marthe Bergersdatter

 

298

Tosten Bergersen Havsjømoen

Hans Bergersen Havsjømoen

Anders Larsen Havsjømoen

 

299

Hans Bergersen Havsjømoen

Tosten Bergersen Havsjømoen

 

Edited by Espen Tjernshaugen
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

5 hours ago, Bent Roger Ødegaard said:

Forstår jeg dette riktig?

Christen og Berger er frikjent for mishandling og overfall men Stiftsretsdommen anbefaler dem å betale bøter og erstatnig.

 

Ikke anbefaling, det er det som ble den reelle dommen, om den da ikke gikk videre til Høyesterett. Ellers er det vel erstatninger i flertall.

Link to comment
Share on other sites

4 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

Ikke anbefaling, det er det som ble den reelle dommen, om den da ikke gikk videre til Høyesterett. Ellers er det vel erstatninger i flertall.

Det er ordet bør  i dommen som gjorde at jeg spurte.

 

Ellers må jeg få takke så mye for den fantastiske rettledningen og linkene, jeg er kjempeglad.

Jeg gleder meg til å begynne å lete, og det er veldig spennende med Anders Haagensen Nyehuus som skal ha vært veiviser for svenskene.

 

Igjen, tusen takk for hjelpa.....så langt, jeg kommer helt sikkert tilbake etterhvert med ett og annet spørsmål.

 

Mvh BentØ

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

På 20.3.2024 den 19.47, Espen Tjernshaugen skrev:

Hei, ja det kan tyde på det. Dersom du ønsker å finne ut av det, er det du må gjøre å bla gjennom tingboka. Det kan være naturlig å begynne omtrent fra det tidspunktet han ble frikjent i 1807 til ut november 1808 da han døde. En sak og dom bør da la seg finne. Her har jeg bladd frem til et oppslag som kan være et greit sted å begynne:

 

Solør og Odalen sorenskriveri, SAH/TING-026/G/Gc/Gca/L0009: Justis- og politisaker, 1804-1808, s. 116
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10211501090119

 

Jeg begynte med denne og har bladd fra s.116 til slutten av boka, men finner dessverre ingenting om Berger Larsen.

Men fant en del om hans barn i saken mot Anders Haagensen Nyehuus, begynner til høyre på side 281.

Så er det noe her, til høyre på side 283, og litt til venstre på side 291.

Og en sak mot Lars Pedersen Skrekkerudshagen? høyre side 298.

På alle disse sidene kjenner jeg også igjen Bjørknes, Kråkfoss i tillegg til Havsjømoen, som er plasser hvor noen av forfedrene mine kommer fra.

Det er blant annet oppgitt forskjellige avstander i Miil og virker veldig interessant.

 

Men så ser jeg at dette må være samme protokoll som du henviser til i siste del av innlegget og som LarsJ hadde funnet tidligere.

Skulle linken din linket til noe annet?

Jeg så også noe om Fredrik Alexander Bratt (Pramhus) på side 182 og 291 som kan være interessant, fordi jeg en tid tilbake fant en ane fra Bratt af Höglunda, f.1755.

 

Jeg fortsetter søket i Åstedsprotokoll, 1803-1809, s. 488

 

Mvh BentØ

Link to comment
Share on other sites

På 20.3.2024 den 19.47, Espen Tjernshaugen skrev:

Dersom du ikke finner saken der, så finnes det en protokoll til. Den er egentlig ment for eiendomssaker, men denne er også i blant blitt brukt til justissaker som finnes innimellom odelssaker, skyldsetninger og besiktigelser. Det betyr at hvis du i begynnelsen på en sak ser ordene Odels-Sag, Skyldsætning eller Besigtigelse, så kan du bare hoppe over med en gang og jobbe deg videre. Her er et greit startpunkt for den, hvor du på v. side har en justissak og på h. side en odelssak. Vær oppmerksom at deler av samme justissak kan finnes i begge.

 

Solør og Odalen sorenskriveri, SAH/TING-026/G/Gc/Gcc/L0001: Åstedsprotokoll, 1803-1809, s. 488
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10211501201487

 

Ikke noe her.

 

Mvh BentØ

Link to comment
Share on other sites

6 hours ago, Bent Roger Ødegaard said:

Men så ser jeg at dette må være samme protokoll som du henviser til i siste del av innlegget og som LarsJ hadde funnet tidligere.

Skulle linken din linket til noe annet?

 

Nei, men her har det oppstått en misforsåelse ved at frifinnelsen ble sagt å være i en protokoll fra lagretten, det er den ikke. Den er i en ekstrarettsprotokoll, og da ble det feil i et hastig øyeblikk. Egentlig greit nok, for da er vi to som har sjekket den protokollen hvor han burde ha vært.

 

Når det er sagt, han burde finnes der om han befant seg på hjemstedet. Dersom han befant seg et annet sted så kan han ha blitt hanket inn der, f. eks som passløs løsgjenger eller ved uorden av ett eller annet slag. En fangeprotokoll ville gitt svar på når han innkom og fra hvilket sted, men har ikke funnet noen som ligger ute for disse årene, og har ikke undersøkt om det finnes bevart.

Link to comment
Share on other sites

15 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

Egentlig greit nok, for da er vi to som har sjekket den protokollen hvor han burde ha vært.

Ja, og jeg har bare godt av det. Øving gjør mester...

 

Jeg har forsøkt meg på det som står føre selve dommen i saken. Men trenger litt hjelp.

 

Aar 1807 den 19de Martii


Samme dag blev paa Lensmands Gaarden Lier, Retten sadt, til
Doms afsigelse i Sagen anlagt af Justitien contra Christen Bergersen
og Berger Larsen Smerud, og blev Retten betjent af ????
og ??? R???? og Meddomsmand ???? : ???,
??? blev afsagt saadan

 

Jeg har også forsøkt å forstå når denne hendelsen fant sted. Er det 5. Juledag 1805 eller 1806?

Eller noe helt annet?

Her er utdrag av datoer som er nevnt i dommen:

 

01 Efter Amtets Ordre af 1ste September f: A: tiltales Christen Bergesen og Berger


11 Mishandling er tilføiet de i Regiments Fældtskjær Jebes Forretning af 26de Feb.
12 f: A: beskrevne Beskadigelse  hvorved Tryg Pedersen efter Jebes yderligere Attest
13 af 18de f: M:  for Fremtiden er betaget fuldkommen brug af sine Arme.


40 retten, end at hun er indbefattet i Forliget, deels fordi Forliget angik det
41 paa Smerud de 5te Juuledag forrige Aar passerede, deels fordi Forliget ta-


45 i deres Begiær om Forhør bægge klaget, at Forhøret derefter blev be-
46 rammet til Foretagelse paa Lier den 27de Februari f: A: og efter Trygs

 

Mvh BentØ

 

Link to comment
Share on other sites

Aar 1807 den 19de Martii

 

Samme dag blev paa Lensmands Gaarden Lier, Retten sadt, til

Doms afsigelse i Sagen anlagt af Justitien contra Christen Bergersen

og Berger Larsen Smerud, og blev Retten betjent af Sorenskriveren

og underskrevne Laugret og Meddomsmænd. Hvor da: eens-

stemmig blev afsagt saadan

 

den 5te Juuledag forrige Aar (altså i romjulen 1806 ettersom dette er skrevet i 1807).

 

Anbefaler deg ellers å bruke tydeforumet aktivt, det er etter min mening den aller beste måten å lære på. 🙂

Link to comment
Share on other sites

5 timer siden, Espen Tjernshaugen skrev:

Anbefaler deg ellers å bruke tydeforumet aktivt, det er etter min mening den aller beste måten å lære på. 🙂

Tusen takk for svarene og hjelpa.

Jo, det var meningen det, men ES hadde gjort jobben :-) før jeg kom så langt, og for sammenhengens skyld la jeg resten her også.

 

8 timer siden, Bent Roger Ødegaard skrev:

46 rammet til Foretagelse paa Lier den 27de Februari f: A: og efter Trygs

- så dette er i 1807?

 

Mvh BentØ

Link to comment
Share on other sites

On 3/23/2024 at 9:08 PM, Bent Roger Ødegaard said:

- så dette er i 1807?

 

Hvert rettsmøte begynner med år og dato. I dette tilfellet står det "Aar 1807 den 19de Martii", og det som følger er hva som ble behandlet eller foretatt den dagen. En av de tingene ble berørt er omtalen av når hendelsen fant sted, og da sies det: "den 5te Juuledag forrige Aar".  -  Når da dette sies den 19. mars 1807, så må 5. juledag året før være i romjulen 1806. Ellers: 5. juledag 1806 = mandag 29. desember 1806.

Link to comment
Share on other sites

Ja, det forstår jeg, men hva betyr da dette?

 

01 Efter Amtets Ordre af 1ste September f: A: tiltales Christen Bergesen og...

 

44 Denne meening bestyrkes endnu meere derved, at saavel Tryg som Kone have

45 i deres Begiær om Forhør bægge klaget, at Forhøret derefter blev be-

46 rammet til Foretagelse paa Lier den 27de Februari f: A: og efter Trygs

47 Begiær udsadt, hvorefter Forliget blev indgaaet den paafølgende 31te Marti paa

48 Smerud.

 

Er ikke dette snakk om Februar, Mars og September i 1806?

f: A: - betyr ikke det forrige Aar?

 

Beklager at jeg ikke forstår...

Mvh BentØ

 

Link to comment
Share on other sites

Jo, du har rett. Rettsmøtet er som nevnt 19. mars 1807, og normalt ville det foregått slik jeg nevnte. Men så er ikke dette en pågående rettergang, men en dom som avslutter en tidligere rettergang og behandling som har pågått over lengre tid. Det fikk ikke jeg med meg fordi jeg ikke har lest Evens avskrift i detalj, har kun svart på de løsrevne linjene du har spurt om uten se på sammenhengen rundt det hele. Og da havner vi vel på at hendelsen skjedde i romjula 1805.

Link to comment
Share on other sites

- og takk for det.

Nå gikk hjernenaktiviteten ned i tilnærmet hvilemodus når det gjelder denne saken.😀

 

Tusen hjertlig takk for hjelpa.

 

Mvh BentØ

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.