Informasjon til slektshefte - innspill til detaljnivå og hvordan opp gi relasjoner

[Karianne Fog Heen]

Jeg holder på med et slektshefte for min tippoldefar og hans etterkommere. Jeg er snart i mål med å samle inn informasjon om de nålevende generasjonene. Jeg har ganske god kontroll på hva som er lovlig å ikke når det gjelder å gjengi personopplysninger, men hva som er lov og hva som er greit er ikke nødvendigvis det samme. Jeg har heller ikke lest nok nyere slektshefter til at jeg vet hva nåværende "standard" er.

 

Hvordan oppgir jeg personer som ikke er sammen, men har barn? Helge Olsen har barna Frida og Petter med Merete Vang, men de er ikke gift eller samboere. (tilfeldige navn for eksempel)

 

Jeg tenker å oppgi full fødsels- og dødsdato for de som ikke lever lengre, men jeg er skeptisk til å oppgi denne informasjonen om de nålevende, særlig barna. Og føler at bare årstall gjør egentlig ikke den store forskjellen. Ektestatus og etternavn er jo også noe som endrer seg og kan være ubehagelige tema for noen.

 

Er det noen som har innspill og eventuelt henvisning til gode standarder her?

 

[Even Stormoen]

Hei, Karianne

 

Jeg har ca. samme dilemma: Sporer for tiden opp etterkommere av samtlige tippoldeforeldre, så langt det er mulig frem til ‹idag›.

Og har ambisjon om å lage det som diverse hefter. Mer utfyllende enn en auto-rapport.

Dog kun for publisering innen nærmeste familie. Og ikke i noe nettbasért slektsprogram.

 

Da har jeg tenkt som så at så lenge jeg har funnet kildematerialet om nålevende i fritt tilgjengelige publikasjoner (aviser, gravminner etc.) så bør det være greit å videreformidle disse dataene.

 

Men hvis du f.eks. bare via ‹inside information› vet at «Helge Olsen» har barn med «Merete Vang», ville jeg vært en smule mer varsom.

Dette er vel selvfølgeligheter, men allikevel . . .

 

Hva som måtte være «standard» her vet jeg dessverre ikke, men henger meg på tråden for kanskje å bli litt mer opplyst selv. 🙂

 

Mvh

[Remi]

Jeg synes det skal skrives om det som er fakta uten å ta hensyn til "hva folk synes". Nøyaktige fødselsdata for nålevende barn er ok uansett om de er født i eller utenom ekteskap (i dag har jo dette ikke store betydningen). Gjerne finn ut av om foreldrene er gifte, samboere eller ikke, men det har ingen betydning for barnet, kun for relasjonen mellom foreldrene. Jeg ville ikke ikke vært varsom om Helge Olsen har barn med Merete Vang utenom ekteskap selv om det var bare en kunnskap innen familien. Det vil uansett bli offentlig informasjon innen få år. jeg ville ha ha offentliggjort dette i et slektshefte som bare skulle utgis f.eks. i forbindelse med et slektstreff.

[Karianne Fog Heen]

8 timer siden, Remi skrev:

Jeg synes det skal skrives om det som er fakta uten å ta hensyn til "hva folk synes". Nøyaktige fødselsdata for nålevende barn er ok uansett om de er født i eller utenom ekteskap (i dag har jo dette ikke store betydningen). Gjerne finn ut av om foreldrene er gifte, samboere eller ikke, men det har ingen betydning for barnet, kun for relasjonen mellom foreldrene. Jeg ville ikke ikke vært varsom om Helge Olsen har barn med Merete Vang utenom ekteskap selv om det var bare en kunnskap innen familien. Det vil uansett bli offentlig informasjon innen få år. jeg ville ha ha offentliggjort dette i et slektshefte som bare skulle utgis f.eks. i forbindelse med et slektstreff.

Jeg har faktisk ikke lov å publisere fødselsdatoer uten samtykke. Navn og relasjoner er greit.

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/slektsgransking/

 

Jeg er ikke så opptatt av sårbarheten av utenomekteskapelige barn, som du sier er det ikke uvanlig i disse dager, men jeg er usikker på hvordan jeg skal skrive det. Det blir jo typisk opplisting, generasjon a, gift med ektefelle, barn bcd, etc. Men hva skriver man når man har barn med noen de ikke er gift med?

 

Det er heller ikke uten videre lov å publisere fakta som omhandler andre uten videre. Skilsmisser og adopsjon er nevnt fra datatilsynet som potensielt problematiske opplysninger. Å følge skikke og bruk er en ting, men å følge norsk lov bør være et minimum. Her tror jeg mange slektsforskere synder.

 

Edited February 20 by Karianne Fog Heen

[Anfinn Bernaas]

Men er eit slektshefte for ein privat liten krins offentleg publisering?

[Karianne Fog Heen]

51 minutter siden, Anfinn Bernaas skrev:

Men er eit slektshefte for ein privat liten krins offentleg publisering?

Hvis det legges ut på nett er det offentlig publisering. Til fysisk utdeling på et mindre slektsstevne vil det nok gå fint. Jeg mener definisjonen av "offentlig" ble satt til 20 eller 30 mennesker med tanke på "offentlig" deling på nett.