Voks til forsegling av brev og korrenspondanse i mellom 1200 og 1800?

[Jon Bjarne Haug]

 

Jeg forsøker å gjenskape måter å forsegle brev og korrespondanse slik det ville vært gjort mellom 1500-1800. 

 

Nå har jeg forsøkt 2 ulike "vokser" som er det man får kjøpt i norske butikker, men det blir enten som plastikk eller vil neste ikke la seg smelte med flammen med stearinlys.

 

Hvordan fikk man tak i voksen i gamle dager? Hvilken variasjon var det i vokstypene ift dokument? Finnes det noen som lager dette i Norge i dag? Hvilken tråd ble brukt som forseglingstråd?

 

mvh

Jon Bjarne

 

 

[Inger Hohler]

At 'voksen' blir nesten som plastikk er ikke så galt, men det kommer an på plasttypen du sammenligner med. Forseglingslakk er et alternativt navn, og når den størkner blir den blank og hard som lakk.
https://en.wikipedia.org/wiki/Sealing_wax
I starten av perioden du spør om var bivoks hovedbestanddelen i forseglingsvoks. Tilsetninger var 'Venedisk terpentin', et produkt fra lerketreet, og etterhvert farget med en kvikksølvforbindelse som kalles sinoberrød (vermilion på engelsk).
Fra 1700tallet var det ikke nødvendigvis bivoks i 'voksseglene' lenger. Forseglings'voks' bestod av stoffer som gjorde at det skulle bli blankt og hardt, ikke mykt og voksaktig. https://en.wikipedia.org/wiki/Sealing_wax
Jeg tror ikke det er lett å få tak i et produkt som er likt hva man brukte den gangen, og det er kanskje like bra. Rødfargen fra 1700-tallet og utover var enten fra kvikksølvforbindelsen eller fra en blyforbindelse, begge deler giftige. Ikke noe særlig å pusle med på hobbyrommet.
Andre bestanddeler er sjellakk, som fortsatt kan kjøpes,  https://snl.no/skjellakk

og/eller andre sjellakk-liknende stoffer fra planteverdnen, som harpiks, røkelse, myrra https://en.wikipedia.org/wiki/Resin
og kalk og/eller gips.

Jeg har hatt samme erfaring med at voksen er vanskelig å smelte i flammen av et stearinlys. I skuffene her ligger det nok to lakkstenger som fungerte dårlig. Jeg har imidlertid sett forseglingslakk som faktisk fungerer. Det er vel 20 år siden nå. Vi var på museet ved Dybbøl i Danmark, hvor vi skrev brev som ble forseglet for oss mens vi så på, og jeg er rimelig sikker på at museumspersonalet ikke tok frem en lighter for å varme opp lakken. Da ville jeg nemlig ha spurt om det gikk an å smelte den i vanlig stearinlys.
Ellers har jeg sett at selv når lakken fra en lakkstang er smeltet, kan det fortsatt være vanskelig å få et pent avtrykk med stempelet. For det siste er det et tips å varme opp stempelet samtidig med lakken, men da ønsker man seg fort en ekstra hånd. Eller et stativ til å holde stempelet, for lakken kan størkne nokså raskt etter at den er dryppet på papiret.

I handelen nå har jeg sett noe som ser ut som plast eller paraffinvoksprodukter, som ikke er riktig for perioden. Den voksen som selges for å forsegle flasker er trolig av denne typen. Så er det segllakk til finere gaveinnpakninger og brev i diverse varianter. Jeg har ikke kjøpt noe på minst 30 år, så jeg kan dessverre verken anbefale eller foreslå at du styrer unna bestemte produkter. Typisk står det ingen ting om sammensetning i produktomtalene.
 

[Gunnar Sigdestad]

Firkanta lakkstenger var tilsals på norske bokhandlar på 1970-talet, i alle fall.

[Wiggo Marelius Pedersen Opdahl]

Dette er den typen som brukes i dag. Kan kjøpes hos diverse stempelleverandører:
https://www.sam.no/kat/produkter/stempler-for-kontor/pregeverktoy-pregestempel-lakksignet/lakksignet/LAKKSTANG?srsltid=AfmBOop-1jobqwelowqI1arP8kaB4Or76BvkxosXuoFstRXe1gbUnz5Q

[Jon Bjarne Haug]

On 12/2/2025 at 10:29 AM, Inger Hohler said:

At 'voksen' blir nesten som plastikk er ikke så galt, men det kommer an på plasttypen du sammenligner med. Forseglingslakk er et alternativt navn, og når den størkner blir den blank og hard som lakk.
https://en.wikipedia.org/wiki/Sealing_wax
I starten av perioden du spør om var bivoks hovedbestanddelen i forseglingsvoks. Tilsetninger var 'Venedisk terpentin', et produkt fra lerketreet, og etterhvert farget med en kvikksølvforbindelse som kalles sinoberrød (vermilion på engelsk).
Fra 1700tallet var det ikke nødvendigvis bivoks i 'voksseglene' lenger. Forseglings'voks' bestod av stoffer som gjorde at det skulle bli blankt og hardt, ikke mykt og voksaktig. https://en.wikipedia.org/wiki/Sealing_wax
Jeg tror ikke det er lett å få tak i et produkt som er likt hva man brukte den gangen, og det er kanskje like bra. Rødfargen fra 1700-tallet og utover var enten fra kvikksølvforbindelsen eller fra en blyforbindelse, begge deler giftige. Ikke noe særlig å pusle med på hobbyrommet.
Andre bestanddeler er sjellakk, som fortsatt kan kjøpes,  https://snl.no/skjellakk

og/eller andre sjellakk-liknende stoffer fra planteverdnen, som harpiks, røkelse, myrra https://en.wikipedia.org/wiki/Resin
og kalk og/eller gips.

Jeg har hatt samme erfaring med at voksen er vanskelig å smelte i flammen av et stearinlys. I skuffene her ligger det nok to lakkstenger som fungerte dårlig. Jeg har imidlertid sett forseglingslakk som faktisk fungerer. Det er vel 20 år siden nå. Vi var på museet ved Dybbøl i Danmark, hvor vi skrev brev som ble forseglet for oss mens vi så på, og jeg er rimelig sikker på at museumspersonalet ikke tok frem en lighter for å varme opp lakken. Da ville jeg nemlig ha spurt om det gikk an å smelte den i vanlig stearinlys.
Ellers har jeg sett at selv når lakken fra en lakkstang er smeltet, kan det fortsatt være vanskelig å få et pent avtrykk med stempelet. For det siste er det et tips å varme opp stempelet samtidig med lakken, men da ønsker man seg fort en ekstra hånd. Eller et stativ til å holde stempelet, for lakken kan størkne nokså raskt etter at den er dryppet på papiret.

I handelen nå har jeg sett noe som ser ut som plast eller paraffinvoksprodukter, som ikke er riktig for perioden. Den voksen som selges for å forsegle flasker er trolig av denne typen. Så er det segllakk til finere gaveinnpakninger og brev i diverse varianter. Jeg har ikke kjøpt noe på minst 30 år, så jeg kan dessverre verken anbefale eller foreslå at du styrer unna bestemte produkter. Typisk står det ingen ting om sammensetning i produktomtalene.
 

 

Tusen takk for ett godt og utfyllende svar.  Skal se mere på dette. 

 

Med hilsen Jon Bjarne