Folk og ætt på Agder: 7. Tåler denne slektstavlen en kritisk gjennomgang?

[Per Reidar Christiansen]

Deler en slektstavle jeg i hovedsak utarbeidet i 2011. Enkelte tillegg har kommet til i etterkant, som et resultat av kildeundersøkelsene som var underlag for registeret Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611.

 

De som er kjent med eldre lokal slektshistorisk litteratur fra Agder, særlig tidsskriftartikler fra det innholdsrike 1960-tallet, vil nok kunne gjenkjenne navn nevnt i tavlen. Gjennom flere artikler trykt i Årsskrift for Agder Historielag la Per Seland og Petrus Valand ned stor innsats i å kartlegge herkomsten til mange av disse personene.

 

Til tross for at Seland og Valand bidro til å forbedre vår kunnskap om de gamle ættene på Agder, har jeg ikke tatt sjansen på å lene meg for tungt på deres arbeider. Derfor er tavlen for det meste basert på opplysninger funnet i primærkilder.

 

Ikke alt på tavlen lar seg bevise, og især hva gjelder folkene på Rafoss er jeg i tvil om flere ting.

 

Intensjonen med å publisere oversiktstavlen er å dele kunnskap samtidig som jeg inviterer interesserte til å komme med kildekritiske innvendinger. Er deler av reisverket for skjørt skal vi i fellesskap kunne drøfte og avdekke svikten.

 

 

 

 

Edited January 16 by Per Reidar Christiansen
Feil i vedlegg

[Per Reidar Christiansen]

Tåler denne slektstavlen en kritisk gjennomgang er spørsmålet i overskriften. Jeg skal forsøke å utdype problemstillinger som følger med svaret.

 

Har allerede meddelt at ikke alt på tavlen lar seg bevise, og jeg har i særlig grad sådd tvil det som gjelder folkene på Rafoss. Så da går vi rett på Sigmund Tostensson på Rafoss (n 1549-1574) og hans nærmeste familie. Her vil nok en gang Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 være et nyttig oppslagsverk for primærkilder: 

https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/folk-i-nedenes-mandals-og-lista-len-1560-1611/

 

Min påstand er at det ikke kan bevises at Tosten Sigmundsson som i 1574 [i slektstavlen er feilaktig år 1570 oppgitt] bor på Rafoss var sønn av den Sigmund Tostensson som en generasjon tidligere har sin første opptreden på samme navnegård. Navnekombinasjonen er imidlertid unik. Og vi vet at Sigmund Tostensson hadde flere barn, for i kilden under omtales nemlig «alle Sigmund Rafoss’ barn»:

 

Tore Persson på Foss er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han på egne og søskens vegne inngår et forlik med Jon Eriksson på Mjåland om at sistnevnte skal avstå fra den tiltale og ågang han tør ("tottis") ha til Hesså (store), Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn. Jon samtykker og stadfester en kvittering på gårdpartene som hans mor, Ingeborg Sigmundsdotter, og alle hennes søsken ga Tore. De navngis som alle Sigmunds barn på Rafoss. Jon lover å holde Tore kvitt og fritt for (tiltale fra) sine barn, og særlig sine to eldste sønner. Til gjengjeld gir Tore ham 2 daler og en halv tønne korn. I tillegg får Ingeborg, Jons mor, en alen engelsk (klede), god for 1 1/2 daler (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1).

 

Jeg mener derfor at det er nokså åpenbart at vi her står overfor far og sønn. Det er uansett ikke noe problem om påstanden mot alle odds og all logikk ikke skulle stemme, ettersom vi ikke kjenner etterkommere etter Tosten Sigmundsson. Siden det essensielle innen slektsforskning er å avdekke slektskap til nålevende etterkommere vil det i mangel av beviselige etterkommere ikke skade slektsforskningens omdømme om jeg tar feil.

 

Mer usikkert er det om Steinvor Tostensdotter, som nevnes i samme brev som Tosten Sigmundsson, hører hjemme på tavlen. Forbeholdet er i tavlen markert med et spørsmålstegn. La oss se nærmere på kilden:

 

Hans Jørgenssøn, sokneprest (i Audnedal), kunngjør 5.5 1634 at Tomas Tredal etter et markeskifte mellom Tredal og Valle i Sør-Audnedal ba ham om å kopiere et brev datert Rafoss (uten dag) 1574. Soknepresten forsikrer at han har utstedt rett kopi av brevet, som opprinnelig var utstedt og sigillert av Tosten Sigmundßøn paa Rafoes. På spørsmål fra Arne Trondsson om han kjente til grensene mellom Valle og Trædal, vitnet Tosten om hva han (tidligere) hadde hørt fra stenvor tosten daatter  (etter vidisse på papir, utstedt 5.5 1634. SAK, Soknepresten i Sør-Audnedal, D – Korrespondanse, diplom 1574–1584).

 

I følge tavlen var Steinvor faster til Tosten Sigmundsson. Folk vitnet ofte om hva eldre slektninger hadde fortalt dem tidligere, uten at det skapte habilitetsproblemer. Som vitne ble Tosten uansett ikke regnet som inhabil. Hypotesen kan dermed kategoriseres som plausibel, altså mulig, selv om Steinvors tilknytning til ætten på Rafoss er temmelig usikker. Så lenge det ikke kan avdekkes etterkommere av henne er det heller ingen jeg må stå til ansvar overfor om jeg skulle ta feil.

 

Større konsekvenser gir det om vi skulle bomme på Tosten Olssons tilknytning til Rafoss, i det han har en rekke nålevende etterkommere. Fra før av har vi en kilde hvor Tosten omtaler sin far og «godfader» (dvs bestefar):

 

Tingskriver og seks lagrettemenn i Feda tingsted er 2.12 1608 på Braudeland i Liknes for å dømme i en odelssak om Braudeland, etter at thorsten Raafos og Guttorm Jerdal på vegne av sin kone har tatt ut tiltale mot Tore Drange. Saksøkerne hevder at gården er deres rette odel, som Sigmund og Ola Rafoss, Torsteins far og godfar (bestefar) hadde kvittert for. De ber om å at kvitteringene blir lest (for retten). Tore og Ola "skarffuesønner", som hevder å være ombudsmann for Tores stebarn, svarer at de ikke vil legge frem deres brev før de oppfyller en dom fra Bjellands lagting mellom de Gullestads folk og Tore angående Braudeland. Torstein og Guttorm påstår da at de ikke er ute etter noen dom på (jorde)godset, men at de bare ønsker å høre hva som står i kvitteringer og brev som deres forfedre har utgitt. For hans manglende vilje til å etterkomme saksøkernes ønske, dømmer tingretten Tore til å bøte 8 ørtug 14 skilling til kongen og kost og tæring til saksøkerne. En påskrift om at dommen er lest på Drange 20.12 1608 og på Braudeland 1.4 1642 (NHKI-avskrift av diplom folioark. Karl Rørvik, Feda, 1).

 

Sigmund og Ola Rafoss kalles her henholdsvis Torsteins far og godfar, men i det Tosten i andre kilder er kjent under patronymet Olsson må vi gå ut fra at slektsangivelsene er gitt i feil rekkefølge. Det må derfor være Sigmund som er godfaren, en slektsbetegnelse som kan bety både farfar og morfar.

 

Petrus Valand lanserte i artikkelen "Agderproblemer II. Rafoss – Austad – Kvås – Eigeland." (AHÅ 1965, s 64–78) en hypotese om at Ola Hallvordsson på Austad i Austad sokn var far Tosten Olsson Rafoss:

https://www.nb.no/items/a9e33705e54843f8c581d16b4b8645ff?page=71&searchText=petrus valand

 

Om det er hold i Valands hypotese hjelper den oss med å fastslå Tostens avstamning fra sin «godfader», Sigmund på Rafoss. Hvis faren er sønn av en Hallvord må det nødvendigvis være moren som stammer fra Sigmund. Og i så fall må hun være hans datter.

 

Problemet er bare at hypotesen synes å være svakt fundert. Jeg kan egentlig ikke se at Valands argumenter er tilstrekkelige. Og med det er det i grunnen et åpent spørsmål om Sigmund var Tostens farfar eller morfar. 

 

Det er påfallende at Tosten Rafoss i 1617 står oppført som eier av hele Rafoss, en gård skyldsatt til 6 huder. Det tyder på at han ikke bare hadde odelsrett, men at han også fulgte åsetesretten til gården. Og da må han enten ha vært sønnesønn eller sønn av eldste datter i fravær av etterkommere av en sønn [Tosten Sigmundsson].

 

Mulig jeg tar feil, at det er ting jeg ikke ser, kilder som på mer eksplisitt vis fastslår slektskapet dem imellom. Det hadde vært fint med innspill om hvorvidt det siden 1965 er lansert konkurrerende hypoteser som står seg bedre i møtet med primærkilder. Det er sikkert noen med bedre oversikt over denne litteraturen enn meg.

[Jan H. Trelsgård]

I tavla omtaler du bl.a. gårdene "Rafoss i Kvinesdal", "Jerdal i Feda" og "Egenes i Liknes". Disse tre gårdene hører alle til i samme kirkesogn (Liknes).

 

La meg tilføye litt om Tosten (Olsen) Rafoss som ikke kommer frem i omtalen om ham i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611. Tilføyelsene er ikke nødvendigvis relevante i forhold til problemstillingen i første innlegg, men det får så være:

- I bygseloversikten i lensregnskapene for Lista 1608-09 nevnes det at "Tosten Rafos biugt Egenis thill en hans børn, som gifuis iiij huder af thill Lichnis kirche och hand haffuer domb paa att vere Nest for leie gaff deraff første thegge xij dlr". https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650454

- I bygseloversikten 1611-12 heter det om Egenes: "Alff Anondsønn biugt aff første feste Egenes, schyldendis Aarligen thill Lichnis kircke iiij huder huilcken gaard Tosten Rafos var tildømt Aasede paa, och for 3 aar siden thog thend aff fougden paa kong: Mait:s vegne, och nu velvilligen affstoed och oplod for hannom gaff xviij dlr." https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650584

- I bygseloversikten 1614-15 finnes følgende innførsel om Egenes: "Hanns Egenis haffuer sted och fest aff S: Lauridz Søffrensønn, en gaard med naffn Egenis, som schylder till Lichnis kircke iiij huder, som Alff sammesteds for hannem oploed, och schal giffue der aff till ko: Ma: xv dlr." https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650976 

- Hans Egenes bygsler Egenes frem til 1621-22 da følgende er innført i bygseloversikten: "Aslack Rollefsen och Aasell Andfindsenn Aff iiij huder i Eegenes i første tege pennge xxxij dlr." https://www.digitalarkivet.no/rk20080814660776

 

I krigsskatt (landskatt) til mikkelsmesse 1611 betalte Tosten Rafoss 2 rd. i skatt av 8 huder jordegods: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650690

I landskatt til mikkelsmesse 1613 betalte Tosten 3 rd. i skatt av 12 huder jordegods: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650933

I landskatt til mikkelsmesse 1617 betalte Tosten 4 rd. i skatt av 16 huder jordegods: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814660244

I landskatt til Martini 1620 betalte Tosten 3 rd 1 mark i skatt av 13 huder jordegods: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814660755

 

Du omtaler "Lista lens jordebok" fra 1617. Jordeboka er egentlig en ca. 50 år yngre avskrift og årstallet er ikke sikkert fastslått.

I jordeboka er Tosten oppført som eier av følgende jordegods:

6 huder i Rafoss i Kvinesdal.

1 1/2 huder i Øvre Omland i Kvinesdal.

2 huder i Skjekkeland i Kvinesdal.

1 hud i Nedre Omland i Kvinesdal.

2 huder i Tjellås i Kvinesdal.

Totalt 12 1/2 huder.

Dersom vi sammenlikner med innførslene fra skatteoppgavene ovenfor kan det tyde på at jordeboka enten er et par år eldre eller et par år yngre enn akkurat 1617. Dette kan helt sikkert undersøkes også i forhold til andre jordeiere.

[Jan H. Trelsgård]

Jeg har som du sikkert forstår ingen konkrete svar på dine spørsmål om slektstavla. En gjenganger i eldre litteratur om slektene på Agder er at forfatterne fokuserte lite på kronologi og desto mer på navnelikhet og jordegods. En mulig vei å gå for å avsløre feil i "antatte" slektsledd kan derfor være å systematisk gjennomgå alder og tidspunkt for omtale for om mulig å finne logiske brister.

 

Tosten (Olsen) Rafoss er ifølge Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 oppgitt å være født i 1557. Han omtales siste gang på slutten av 1630-tallet og hans arvinger omtales som eiere av hans tidligere jordegods fra begynnelsen av 1640-tallet. Han må i så fall være død omkring 80 år gammel.

Sønnen "Lille" Tosten Rafoss nevnes i sakefallslista 1604-05 da han slo Søren Solberg med en øksehammer. Han kalles "Lille Thosten Raafos, een dreng" og blir oppført etter faren som også måtte bøte for et knivstikk mot Torkel Gjemlestad: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650014 

"Lille" Tosten var også på farten året etter. Han bøtte i 1605-06 for å ha slått tingskriveren Ebbe Hansen med en båndstake: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650201 Hvor gammel måtte en "dreng" være for å bøte for slag med øksa? Jeg vil anta at Tosten må ha vært rundt 20 år gammel og altså født senest omkring 1585.

En av Tosten (Olsen) Rafoss' andre sønner, Huge, levde ved manntallene som ble opptatt 1664-66. I fogdens manntall 1664 nevnes "Huje Torstensen" på Rafoss, 80 år gammel, dvs. f. omkring 1584. 

Disse aldersangivelsene stemmer i så fall godt når man ser dem i forhold til det antatte fødselsåret til faren Tosten Olsen. Han må ha vært omkring 25 år gammel på det tidspunktet sønnene ble født.

 

Tostens far Ole må være født senest 1535, trolig før. En Ole Rafoss ("Oluff Rafos") nevnes i Akershusskatten 1594 men ikke senere: https://www.digitalarkivet.no/rk10050911108013 I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 blir det oppgitt at Ole også omtales i et brev fra 1584 og må være død før 1608. Gitt de ovennevnte aldersangivelser gir dette oss et rimelig livsløp for Ole på Rafoss.

[Per Reidar Christiansen]

Takk for gode innspill. Hva gjelder jordegodset i Rafoss manntall (1617) så kan jeg legge til at Jon [Eriksson] Mjåland i Mandals len samtidig eier 2 huder i nedre Omland i Kvinesdal. Jon er beviselig søskenbarn til Tosten Rafoss, som på sin side eier 1 hud i nedre Omland. Samme år eier Guttorm Jerdal, gift med Tostens søster, 1 1/2 hud i Solbjør med sine medeiere. Legg også merke til at Vrål Møskeland [i Å sokn] eier 1 hud i Homsland. Hans eiendom i Rafoss manntall kan ses i sammenheng med Valands hypotese, som vil bli drøftet under.

 

Kan legge til at Per Selands artikkel fra 1964 gir omfattende opplysninger om Rafoss og folkene som bodde der:

https://www.nb.no/items/1cf091ac91296527af42b9df48ceb9e9?page=47&searchText=petrus valand

 

En kilde Seland ikke var klar over, gjorde det deretter mulig for Petrus Valand å komme på banen med nye innspill. I Valands hypotese fra 1965 hevdes det at Ola Rafoss kan ha vært identisk med Ola Hallvordsson nevnt 1566 og 1574. Jeg har vært noe avvisende til hypotesen, i det jeg i mitt andre innlegg hevder at den virker å være svakt fundert og at den ikke har tilstrekkelig beviskraft. Det ser imidlertid ut til å være den eneste hypotesen vi har. Jeg vil derfor prøve å yte Valand rettferdighet ved å drøfte den:

 

Hypotesens fundament er opplysninger gitt 1690 i forbindelse med en odelssak om gården Stubstad i Øvrebø. Valand har merket seg at det der vises til et skiftebrev fra 22.8 1609, hvor det nevnes at Tosten Olsson Rafoss' lott i Stypstad ble bortskiftet til hans søster Bergljot Olsdotter og hennes mann Ola Hallkjellsson (SAK, Mandals sskr., tb 7 (1690), fol 77a).

 

Når saken noe senere tas videre til en ekstrarett (SAK, Mandals sskr., ekstrarettsprotokoll nr 1 (1688–1707), fol 260a-262b) nevnes det flere interessante dokumenter:

1. Først et fra 17.11 1623 som oppgis å være utstedt fra arvetomten Vatland (i Kvås).
2. En delingsforretning fra 2.3 1604 mellom Lars Stypstad på sin hustru Asgerd Eivindsdotters vegne på den ene siden og Ånon Kvåfjord på sin hustru Sigrid Eivindsdotters vegne på den andre siden, angående jordegodset etter kvinnenes foreldre.
3. Et kjøpebrev på 3 1/3 engelsk fastegods i Stypstad, utstedt 23.10 1615 fra Ståle Karlsson Bringsjord (i Å sokn) og til Hallkjell Eigeland. Skyldparten(e) har Ståle og Steinar Austad makeskiftet seg i mellom etter som det var begge deres mors gods.

Saken har så omfattende opplysninger at jeg ikke skal videreformidle alt her. For interesserte er det flere steder i FiNML1560-1611 (f.eks under personposten Bergljot; Olsdotter;) gitt detaljerte opplysninger. Her skal jeg bare kaste inn en merknad fra samme personpost, utarbeidet for 7-8 år siden:

 

Merknad (PRC): Saken om Stypstad er utgangspunkt for Petrus Valands artikkel "Agderproblemer II. Rafoss – Austad – Kvås – Eigeland." i AHÅ 1965, s 64–78. Denne artikkelen, ett av Valands bedre arbeider, avslører en større slektskrets med odel i Stypstad. Gro og Tone Bjørnsdotter og Steinar Austad skal i følge Valand være barn av Bjørn Steinulvsson og Audbjørg Olsdotter på Vatland, noe som bl.a. begrunnes med at Vatland karakteriseres som arvetomten ved skiftet i 1623 og at Steinar Austad i den forbindelse er kalt "en bror og medarving". Som en hypotese antar Petrus Valand at Siri og Asgerd Eivindsdøtre er brordøtre til Tosten Olsson Rafoss og Bergljot Olsdotter.

Sammenhenger i eiendomsforhold gjør hypotesen plausibel. Et kilde som Valand ikke virker å ha vært klar over, støtter opp under hypotesen. Eivind Langeland, som han antar er søstrenes far, eier nemlig 1 hud i Mollestad vestre i 1582. Dette kan igjen sammenholdes med at Lars Stypstad i 1624 har ført opp 1/2 hud i Mollestad vestre som giftegods, sammen med 1 hud i Stypstad og 1 hud i Ivedal i Iveland (Odelsmt. 1624, nr 1015).

Og 1.7 1612 skjøter Ånon Toresson Kvåfjord, hans kone og hans sønn Knut fra seg 1/2 hud i Mollestad vestre til Mikkel Mollestad (NRA-diplom perg.).

Eivind Langeland, som etter dette åpenbart er far til Siri og Asgerd, har i følge en annen kilde patronymet Olsson. Han kan derfor ha vært bror til Tosten og Bergljot. Siden odelsrett forutsetter slektskap, blir det da et spørsmål om odelsretten til Siri og Asgerds ene hudskyld i Stypstad var den samme som odelsretten bjørnsbarna fra Vatland/Austad og olsbarna på Rafoss/Eigeland hadde til den resterende tredjedelen (1/2 hud) av gården. En fremtidig studie av slektskretsen bør ta utgangspunkt i odelsrett og opplysninger som fremkommer av Stypstad-saken og Valands artikkel.

 

Hva har så FiNML1560-1611 å melde om Ola Hallvordsson?

1. Ola; Hallvordsson; Austad; Austad, V-A;. Slekt: Sønn til Hilleborg Hensesdotter og bror til Ola Hallvardsson, Randi Hallvordsdotter og Audbjørg Olsdotter. Kilder: Olaff Halduorsønn paa Ougstad er 6.12 1566 på Steinsland (S-A), hvor han som nr 1 av 4 lagrettemenn i Foss tingsted kunngjør innholdet i et skifte avholdt på Rema Vestre i Spangereid 13.10 1566 (DN 12, nr 683. Inntatt i NRA-diplom papir 11.9 1638, fra Farsund i 1887). Etter en langvarig trette (om fordeling av arv), inngår Andris oc olaff Haluardzsønir, samfedre brødre, 22.5 1574 et jordebytte med Karl Bjørnsson i ombud for sin hustru, Randi Hallvordsdotter, deres ektefødte samfedre og sammødre søster, og Bjørn Steinulvsson i ombud for sin hustru, Audbjørg Olsdotter. Med lagmannens hjelp legges gårdene Kvås og Nedre Austad jevngode, hvorpå Anders og Ola sammen kårer seg Kvås til hovedbøl. Deretter får Bjørn på Audbjørgs vegne tredjeparten av Nedre Austad som arv etter hennes far, Ola Grimsson, som hadde gården i helming med deres mor, Hilleborg Hensesdotter. Audbjørg skal dessuten dele en annen tredjepart i Nedre Austad med søsteren Ranni, som arv etter begges mor, nevnte Hilleborg. Den siste tredjeparten i Nedre Austad skal Anders og Ola Hallvordssønner ha som morsarv og legge til deres skifte i Kvås (etter vidisse av diplom 5.12 1575, NHKI-avskrift i SAK dep. 587, fra Abraham L. Kvås, 1).

Noe å tenke på? Vel, det var det jeg hadde tid til i dag.

 

[Jan H. Trelsgård]

5 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Hva har så FiNML1560-1611 å melde om Ola Hallvordsson?

1. Ola; Hallvordsson; Austad; Austad, V-A;. Slekt: Sønn til Hilleborg Hensesdotter og bror til Ola Hallvardsson, Randi Hallvordsdotter og Audbjørg Olsdotter. Kilder: Olaff Halduorsønn paa Ougstad er 6.12 1566 på Steinsland (S-A), hvor han som nr 1 av 4 lagrettemenn i Foss tingsted kunngjør innholdet i et skifte avholdt på Rema Vestre i Spangereid 13.10 1566 (DN 12, nr 683. Inntatt i NRA-diplom papir 11.9 1638, fra Farsund i 1887). Etter en langvarig trette (om fordeling av arv), inngår Andris oc olaff Haluardzsønir, samfedre brødre, 22.5 1574 et jordebytte med Karl Bjørnsson i ombud for sin hustru, Randi Hallvordsdotter, deres ektefødte samfedre og sammødre søster, og Bjørn Steinulvsson i ombud for sin hustru, Audbjørg Olsdotter. Med lagmannens hjelp legges gårdene Kvås og Nedre Austad jevngode, hvorpå Anders og Ola sammen kårer seg Kvås til hovedbøl. Deretter får Bjørn på Audbjørgs vegne tredjeparten av Nedre Austad som arv etter hennes far, Ola Grimsson, som hadde gården i helming med deres mor, Hilleborg Hensesdotter. Audbjørg skal dessuten dele en annen tredjepart i Nedre Austad med søsteren Ranni, som arv etter begges mor, nevnte Hilleborg. Den siste tredjeparten i Nedre Austad skal Anders og Ola Hallvordssønner ha som morsarv og legge til deres skifte i Kvås (etter vidisse av diplom 5.12 1575, NHKI-avskrift i SAK dep. 587, fra Abraham L. Kvås, 1).

Noe å tenke på? Vel, det var det jeg hadde tid til i dag.

 

 

For å knytte Ole Austad/Kvås sammen med Ole Rafoss er det vel også interessant å se på gården Kvås og dens eiere/oppsittere. Jeg har ikke registrert at dette har vært omtalt andre steder enn i bygdeboka for Kvås. Vet du noe om det? Sigmund-navnet dukker uansett opp her og det er jo interessant i forhold til Valands hypotese.

"Simon Qvasen" var blant bøndene fra Kvås som omtales ved kongehyllingen 1591. Han påtreffes ikke senere. Kvås ble etter hvert delt i de to matrikkelgårdene Øvre og Ytre Kvås.  Bygdeboka plasserer Simon/Sigmund på Øvre Kvås.

I skattelistene fra 1594 og frem til begynnelsen av 1600-tallet nevnes bare Ommund som skattyter fra gården Kvås. Han bodde ifølge bygdeboka på Ytre Kvås. Fra 1606 og utover dukker Vrål Halvorsen opp på Øvre Kvås. Ommund og Vrål eide 5 huder jordegods i Kvås sammen med deres "medeiere" ifølge Lista lens jordebok ca. 1617. Vrål hadde bl.a. sønnen Sigmund Vrålsen Øvre Kvås som i bygdeboka er oppgitt født ca. 1585, nevnt 79 år gammel i fogdens manntall fra 1664. For øvrig eide Sigmund Vrålsen og broren Tollak Vrålsen Kvås mesteparten av gården Eikebrokk i Liknes (Kvinesdal) på 1640-tallet. Eikebrokk er tilsynelatende utskilt fra Øvre Omland. Det var vi innom ifm julekalenderen du lanserte. 

[Per Reidar Christiansen]

Skulle gjerne visst mer om odelsfolkene på Kvås og nedre Austad. Når brødrene Ola og Anders Hallvordssønner begge kårer seg Kvås som hovedbøl så er det rimelig å anta at de som eier og bruker øvre og ytre Kvås tidlig på 1600-tallet er etterkommere eller gift med etterkommere.

 

Det er nok det som er bakgrunnen for at Oddleif Lian, som ofte er forsiktig med å trekke slutninger, nevner (bd 4, s 234) at Ola "... var sikkert far til den Halvor (Halvard) Andersen som er nevnt på Dydland i 1586." Han antyder imidlertid ikke at sistnevnte kan være far til hallvordssønnene Vrål Kvås, Sigbjørn ytre Vemestad og Anders, nevnt som brødre i 1629. Vrål eide imidlertid 5 huder i Kvås i 1617, sammen med Ommund ytre Kvås. Jeg mener derfor at Lian kunne tillatt seg å trekke slutningen om at de er sønner av Hallvord Andersson Dydland og barnebarn av Anders Hallvordsson Kvås. De blir dermed oldebarn av Hallvord Torgeirsson fra ytre Eigeland i Kvinesdal og Hilleborg (Hensesdotter?).

 

Gitt at disse slutningene er riktige, oppstår det raskt et kronologisk problem, i alle fall om vi skal tro at Vrål Hallvorssons sønn Sigmund Vrålsson Kvås var født i 1585, slik det implisitt fremgår av manntallene i 1660-årene. Det er en kjent sak at alderen til eldre folk gjerne er overdrevet i disse manntallene. Sigmunds første kildebelagte opptreden er først i 1627 og hans eldste barn er angivelig født noen år senere. Tror derfor at vi kan slå av så mye som ti år på alderen, slik at kronologien ikke blir fullt så anstrengt.

 

Per Seland har utredet slekten på ytre Eigeland i NST bd 19 (1963), s 115-145 om noen vil prøve kronologien i forhold til andre etterkommere av brødrene Hallvord, Vrål og Berg Torgeirssønner. Jeg tror da at man vil innse at brødrene var svært gamle på midten av 1500-tallet (Vrål var sågar død før 1553).

 

Hva gjelder Sigmund Kvås nevnt 1591 så kan han, om vi legger navneoppkalling til grunn være sønn av Ola Hallvordsson som i 1566 bodde på Austad, men som senest 1574 fikk Kvås som hovedbøl og dermed bosted. Og da passer det jo utmerket inn i Valands hypotese om at Ola var gift med en datter til Sigmund Tostensson på Rafoss (jf også din påvisning av at Eigebrokk i Liknes åpenbart var utskilt fra øvre Omland).

 

Avslutter med Vrål Møskeland, som i 1617 har eiendom i Rafoss manntall. Han var sønnesønn til Vrål Torgeirsson og i følge Lian (bd 2, s 435) gift med en datter eller søster av Ståle Karlsson på Møskeland. Sistnevntes mor var Vrål Torgeirssons brordatter Randi Hallvordsdotter. Var Vrål Stålesson Møskelands kone søster av Ståle Karlsson, ja så var de beslektet i 3. ledd og akkurat innenfor det man i de tider kunne få til med en kongelig dispensasjon. Og nettopp giftermål med nære slektninger var nokså vanlig blant jordeiende bønder.

Edited January 22 by Per Reidar Christiansen
Korrektur

[Jan H. Trelsgård]

På 20.1.2026 den 21.58, Jan H. Trelsgård skrev:

I tavla omtaler du bl.a. gårdene "Rafoss i Kvinesdal", "Jerdal i Feda" og "Egenes i Liknes". Disse tre gårdene hører alle til i samme kirkesogn (Liknes).

 

Apropos Egenes. Er du sikker på at Erik Egenes skal plasseres på Egenes i Liknes/Kvinesdal? En Erik nevnes i bygningsskatten til Akershus 1604 på Eigenes i Lyngdal: https://www.digitalarkivet.no/rk20080715620378 

[Per Reidar Christiansen]

På ingen måte sikker så takk for at du påpeker Erik på Eigenes i Å sokn. Er nok rett mann du har funnet.

 

Under en lenke til Petrus Valands artikkel fra 1965: Hvem var foreldrene til gamle Jorunn Eriksdatter Foss?

https://www.nb.no/items/a9e33705e54843f8c581d16b4b8645ff?page=77&searchText=petrus valand

 

I konklusjonen på s 80 hevder Valand følgende: "Som resultat av denne undersøkelsen får vi da at Jon Eriksson Mjåland er bror til Jorann Eriksdatter Foss og disse altså søskener til Gaut Eriksson Skogsfjord og Sommund Eriksson Tryland. Sommund må være oppkalt etter sin morfar, Sigmund (Sommund i dialekt) Tostensson Rafoss."

 

Valand bygger påstanden på tre forhold:

- Først nevner han et forlik mellom Tore Persson Foss på egne og søskens vegne på den ene siden og Jon Eriksson Mjåland i Laudal på den andre siden. Forliket gjaldt Hesså i Bjelland. 

- Deretter nevner han at Reidar Skogsfjord i 1618 eier 6 engelsk i Bue i Sør-Audnedal, hvor det med henvisning til Selands artikkel fra 1962/1963 s 37 oppgis at Jorann Eriksdotter tidligere eide en part. Reidar identifiseres så med lensmann Reidar Aslaksson Skogsfjord, sønn av Aslak Gautsson Skogsfjord som i 1602 nevnes på et skifte på Tryland. Hans far var Gaut Eriksson Skogsfjord. 

- Til slutt forteller Valand at Jorann eide odel i Grisledal, nevnt på skiftet etter henne i 1615, og at Ågedal, Grisledal og Rosseland i Bjelland i 1558 var gjenstand for salg, "... som må ha vært til frender, da Gaut Asgautsson Skeime med mor, Karine Gautsdatter hadde solgt sine parter i disse gårder til Peder Torsson Foss ..." Videre "Da odelsgods pleier bare å selges til frender, kan vi nok gå ut fra at Gaut Eriksson og Gaut Asgautsson har vært slektninger."

 

Rett etter disse opplysningene, uten noe videre argumentasjon og resonnement kommer Valand så med sin relativt skråsikre konklusjon.

 

Skjønner at Bue og Grisledal er ledetråder, men har likevel visse innvendinger. Valand har for det første ikke kvalitetssikret at Joranns eiendomsparter var de samme som de andres. I 1615 oppgis det faktisk ikke hvor mye hun eier i Bue og Grisledal, bare at arvingene får så mye hun eier i disse gårdene. I 1596 vet vi imidlertid at hun som enke eide halvparten av Grisledal og sønnen Tore Persson den andre halvparten (jf Seland 1962-1963, s 36-37 og 42).

 

Dernest har Valand ingen kilder som eksplisitt melder om slektskap mellom Jorann Eriksdotter og de tre erikssønnene. Etter det jeg kan se, er det bare Gaut Skogsfjord og Sommund Tryland som kan belegges som brødre. Jeg mener at slektskapet ikke er så innlysende som Valand vil ha det til, og at hypotesen ikke er underbygd i tilstrekkelig grad.

 

Er det mulig å hjelpe Valand ved å finne flere eiendomssammenfall fra jordeboka i 1617? Eller er det andre kilder som må til for å løse opp i dette? Har foreløpig ikke noe svar, men om noen sitter inne med flere spor skal jeg ikke forhindre at de bringes til torgs.

[Per Reidar Christiansen]

Per Seland skriver i 1962/1963 om ektefellen til Per Toresson på Foss i Sør-Audnedal: "Peders kone het Jorun Eriksdatter. Hvor hun var fra vites ikke."

https://www.nb.no/items/7ae61c2c5e336bd690f276b166a07822?page=37&searchText="per seland"

 

Trodde Petrus Valand hadde avdekket hennes herkomst, men etter at jeg tok en ny gjennomgang av primærkilder er jeg ikke lenger fullt så sikker. La oss se nærmere på hva kilder forteller om dem som i følge Valand skal ha vært hennes brødre. Vi starter med det vi finner i FiNML1560-1611 om Jon Eriksson på Mjåland i Laudal:

1. Jon; Eriksson; Mjåland; Laudal;. Slekt: Sønn til Ingeborg Sigmundsdotter fra Rafoss. Kilder: Tore Persson på Foss er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han på egne og søskens vegne inngår et forlik med Jon Ericksønn paa Miaaland om at sistnevnte skal avstå fra den tiltale og ågang han tør ("tottis") ha til Hesså (store), Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn. Jon samtykker og stadfester en kvittering på gårdpartene som hans mor, Ingeborg Sigmundsdotter, og alle hennes søsken ga Tore. De navngis som alle Sigmunds barn på Rafoss. Jon lover å holde Tore kvitt og fritt for (tiltale fra) sine barn, og særlig sine to eldste sønner. Til gjengjeld gir Tore ham 2 daler og en halv tønne korn. I tillegg får Ingeborg, Jons mor, en alen engelsk (klede), god for 1 1/2 daler (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Ved brev datert "Undal" (Audnedal) 3.7 1593 bevitner to lagrettemenn i Undal at de 14.5 1591 overvar en overenskomst på Foss i Undal mellom Tore Persson på Foss på egne og søskens vegne og Jon Eriksson på Mjåland. Innholdet i vitnebrevet er nesten enslydende med brevet fra 3.6 1592, bortsett fra at det her nevnes at Jon oppga både sin egen og sine barns tiltale til de tre gårdene Hesså, Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn (NRA. Dipl.saml., Innlån II, brev nr 20, saml. av brev fra Skofteland i S-A). I åpent brev utstedt 4.12 1602 fra "bielckenes" (Birkenes?) i Mandal, kunngjør Joenn Mialandt at han av egen vilje og sine sønners råd og samtykke har pantsatt til ærlig mann Torkjell Olsson 1 hudskyld i "Abisland" hvor han (Torkjell) bor, samt en sju år gammel hest. Pantet er et brukspant, og hudskylden og hesten pantsettes for 10 daler hver. Tingskriver og en lagrettemann i Finsland sigillerer sammen med Jon. Påskrift på baksiden om at dokumentet har vært lest i lagretten på Kaddelands tingstue 21.10 1624 (NHKI-avskrift av diplom skinn. Haakon Jaabekk, Halse, 2).

Diplomene fra 1592 og 1593 omhandler Hesså-gårdene og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn, og vi får her vite at Jon Erikssons mor Ingeborg Sigmundsdotter og hennes søsken, som alle var barn av Sigmund på Rafoss, tidligere hadde utstedt en kvittering på gårdpartene til Tore Persson på Foss. Vi får her rede på tre generasjoner i en og samme slekt, men det gis ingen informasjon om slektskap mellom utstederne og mottakeren av kvitteringen. Kvitteringen er åpenbart utstedt for å dokumentere Tore Perssons kjøp av gårdpartene, og Jon Eriksson og hans to eldste sønner har altså reist sak mot ham, trolig mange år etter at kjøpet opprinnelig fant sted. Mot ønsket kompensasjon frafaller Jon og sønnene tiltalen slik at Tore beholder gårdpartene.

 

Jons tiltale var etter alt å dømme et odelssøksmål. Det utelukker imidlertid ikke at også Tore kan ha hatt odelsrett. I så fall må hans rett ha vært dårligere enn Jons, noe som ville ha vært tilfelle om Tores mor hadde vært Jons søster. Samtidig kan Tore ha vært en eiendomsinvestor uten odelsrett som kun hadde kapital å tilby. Kildene forteller ingenting om hvorvidt Tore hadde en odelsrett å støtte seg til.

 

Bevisbyrden hviler på den som først fremsetter en hypotese og så langt synes ikke Valands argumenter å være tilstrekkelige i møtet med primærkildene jeg viser til. Valand har dessverre for lengst mistet muligheten til å forsvare hypotesen.

 

Inntil videre ser det dermed ut til at Selands ord "Hvor hun var fra vites ikke" best reflekterer forskningsstatus om Jorann Eriksdotter herkomst:

 

 

 

[Jan H. Trelsgård]

8 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Bevisbyrden hviler på den som først fremsetter en hypotese og så langt synes ikke Valands argumenter å være tilstrekkelige i møtet med primærkildene jeg viser til. Valand har dessverre for lengst mistet muligheten til å forsvare hypotesen.

 

Inntil videre ser det dermed ut til at Selands ord "Hvor hun var fra vites ikke" best reflekterer forskningsstatus om Jorann Eriksdotter herkomst:

 

Dette virker å være en fornuftig tilnærming. Et av de viktigste ankepunktene til Valands artikler er jo nettopp at han ofte leser mer ut av kildematerialet enn det han har belegg for. 

 

8 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Vi starter med det vi finner i FiNML1560-1611 om Jon Eriksson på Mjåland i Laudal:

1. Jon; Eriksson; Mjåland; Laudal;. Slekt: Sønn til Ingeborg Sigmundsdotter fra Rafoss. Kilder: Tore Persson på Foss er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han på egne og søskens vegne inngår et forlik med Jon Ericksønn paa Miaaland om at sistnevnte skal avstå fra den tiltale og ågang han tør ("tottis") ha til Hesså (store), Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn. Jon samtykker og stadfester en kvittering på gårdpartene som hans mor, Ingeborg Sigmundsdotter, og alle hennes søsken ga Tore. De navngis som alle Sigmunds barn på Rafoss. Jon lover å holde Tore kvitt og fritt for (tiltale fra) sine barn, og særlig sine to eldste sønner. Til gjengjeld gir Tore ham 2 daler og en halv tønne korn. I tillegg får Ingeborg, Jons mor, en alen engelsk (klede), god for 1 1/2 daler (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Ved brev datert "Undal" (Audnedal) 3.7 1593 bevitner to lagrettemenn i Undal at de 14.5 1591 overvar en overenskomst på Foss i Undal mellom Tore Persson på Foss på egne og søskens vegne og Jon Eriksson på Mjåland. Innholdet i vitnebrevet er nesten enslydende med brevet fra 3.6 1592, bortsett fra at det her nevnes at Jon oppga både sin egen og sine barns tiltale til de tre gårdene Hesså, Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn (NRA. Dipl.saml., Innlån II, brev nr 20, saml. av brev fra Skofteland i S-A). I åpent brev utstedt 4.12 1602 fra "bielckenes" (Birkenes?) i Mandal, kunngjør Joenn Mialandt at han av egen vilje og sine sønners råd og samtykke har pantsatt til ærlig mann Torkjell Olsson 1 hudskyld i "Abisland" hvor han (Torkjell) bor, samt en sju år gammel hest. Pantet er et brukspant, og hudskylden og hesten pantsettes for 10 daler hver. Tingskriver og en lagrettemann i Finsland sigillerer sammen med Jon. Påskrift på baksiden om at dokumentet har vært lest i lagretten på Kaddelands tingstue 21.10 1624 (NHKI-avskrift av diplom skinn. Haakon Jaabekk, Halse, 2).

Diplomene fra 1592 og 1593 omhandler Hesså-gårdene og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn, og vi får her vite at Jon Erikssons mor Ingeborg Sigmundsdotter og hennes søsken, som alle var barn av Sigmund på Rafoss, tidligere hadde utstedt en kvittering på gårdpartene til Tore Persson på Foss. Vi får her rede på tre generasjoner i en og samme slekt, men det gis ingen informasjon om slektskap mellom utstederne og mottakeren av kvitteringen. Kvitteringen er åpenbart utstedt for å dokumentere Tore Perssons kjøp av gårdpartene, og Jon Eriksson og hans to eldste sønner har altså reist sak mot ham, trolig mange år etter at kjøpet opprinnelig fant sted. Mot ønsket kompensasjon frafaller Jon og sønnene tiltalen slik at Tore beholder gårdpartene.

 

Jons tiltale var etter alt å dømme et odelssøksmål. Det utelukker imidlertid ikke at også Tore kan ha hatt odelsrett. I så fall må hans rett ha vært dårligere enn Jons, noe som ville ha vært tilfelle om Tores mor hadde vært Jons søster. Samtidig kan Tore ha vært en eiendomsinvestor uten odelsrett som kun hadde kapital å tilby. Kildene forteller ingenting om hvorvidt Tore hadde en odelsrett å støtte seg til.

 

 

En kommentar til din fremstilling av Jon Eriksen og hans rett til gårdene i Bjelland: "Totte" er en preteritum-form av verbet "å tykkje" (synes). Når Jon Eriksen "tottis" ha rett til disse gårdene virker det som om han selv må ha vært av den oppfatning. Jeg mener det er bedre å bruke "synes" enn "tør" i denne setningen.

 

 

[Per Reidar Christiansen]

Enig i at "synes" er et mer dekkende ord enn "tør". 

 

På 25.1.2026 den 20.12, Per Reidar Christiansen skrev:

Selands ord "Hvor hun var fra vites ikke" best reflekterer forskningsstatus om Jorann Eriksdotter herkomst:

 

Forskningsstatus vil til enhver tid defineres av hva som publiseres, og kan slikt sett raskt endre seg. Så sent som fredag nevnte jeg Valands slutning om at Jorann Eriksdotter var søster til Gaut Eriksson Skogsfjord og Sommund Eriksson Tryland.

 

Grunnlaget for slutningen, som jeg hittil ikke har rukket å kommentere, er et diplom datert 26.8 1598, hvor Tore Perssons enke Jorann [Trondsdotter] Foss og måg [svigersønn] Hallkjell Skofteland inngår forlik med Sommund Tryland i Vigmostad og Fredrik Linland i Mandals len (i Holum), sistnevnte på egne og brødres vegne.

 

Gjennom forliket formaliseres de to sistnevntes eiendomsrett til gården Eigeland i Konsmo sokn. Bakgrunnen var at brødrene Gaut Eriksson, som bodde på Skogsfjord og var død før forliket kom i stand, og Sommund Eriksson på Tryland ikke var innført i en [kjøps]kvittering som salig Per Foss en gang hadde fått fra Ola Bentsson på Kåland i Bjelland. Som følge av forliket skal Sommund og Fredrik Linland med sine brødre ha hver deres tredjepart i Eigeland og være like nær til den gamle kvitteringen og andre brev som omhandler Eigeland, som det Tore Foss var.

 

(etter NHKI-avskrift av papirdiplom, fra SAK 1939. Bent Skjævesland, Øyslebø. 1).

 

Kvitteringen som omtales i forliket kan settes i forbindelse med et diplom datert Bjelland 15.9 1558, trykt i DN 21, nr 1075 og kommentert av Per Seland (AHÅ 1962/1963, s 35). Av diplomet fremgår det at Ola Bentsson på Kåland den gang erklærte at han på grunn av gjeld ville selge ødegården Eigeland i Konsmo til høystbydende etter forgjeves å ha tilbudt den til Lydik Ureddsson på Geislafoss i Konsmo. Påskriften per paa fos på baksiden av diplomet bekrefter opplysningene fra 1598 om at gården noe senere ble solgt, men at det var Per Toresson som sikret seg atkomstdokumenter [med kvittering].

 

Hva har så disse opplysningene, som forteller at det rundt 1558 var tre likeverdige kjøpere til Eigeland, å si for Valands hypotese?

 

Siden to av kjøperne var brødre skulle det normalt tilsi at også den siste tredjeparten i ødegården ble kjøpt av en bror. Blant Per Toressons vel dokumenterte forfedre er ikke navnet Erik å oppdrive. Når kona heter Jorann Eriksdotter er forklaringen trolig at hun var søster til Gaut Skogsfjord og Sommund Tryland og at hun og hennes kapitalsterke ektemann Per Toresson kjøpte gårdparten på samme vilkår som hennes brødre.

 

Konklusjonen er at analysene fremsatt i denne tråden har bidratt til å styrke denne delen av Valands todelte hypotese, samtidig som hans påstand om at også Jon Eriksson Mjåland var en bror må anses for å være svekket.

 

Om ingen innvendinger fremsettes vil ætten på Skogsfjord og Tryland bli tema for del 8 i føljetongen Folk og ætt på Agder.

 

 

 

[Jan H. Trelsgård]

Nok en digresjon fra min side: Uredd er et spenstig navn. Jeg regner med at det er snakk om navnet som i Norsk Personnamnleksikon er oppført som Vrei.

I brevet datert 15.9.1558 er navnet ifølge avskriften i D. N. "lydick wredszen paa getlefos". Jeg ser at du i din omtale i "Folk på Agder" varierer mellom skrivemåten Vrei og Uredd. Har du gjort deg noen tanker om dette navnet? Finnes det andre kilder som støtter Uredd som variant?

[Per Reidar Christiansen]

Det er nok navnet Vrei som er blitt til Uredd ettersom jeg ukritisk gjenga navneformen slik både DN nr 1075

https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17919&s=n&str=

og Seland 1962/63, s 35 opererer med

https://www.nb.no/items/7ae61c2c5e336bd690f276b166a07822?page=35&searchText="per seland"

 

I FiNML1560-1611 har jeg registrert tre forekomster under navnet Vrei (se under) . Ser man nærmere på teksten i kursiv, som viser kildenes skrivemåte, skjønner man også hvorfor flere har tolket navnet som Uredd. I eldre dokumenter kan bokstaven U også være skrevet V eller W. Hvordan man deretter tolker ord med V eller W avhenger dermed av ord, kontekst og skriver. Men etter det jeg kan se fra FiNML1560-1611 er vi enige om det er Vrei, ikke Uredd, selv om det siste egentlig ville gitt mening i en tid hvor personlig mot var verdsatt.

 

1. Vrei; ; Farestad; Halse;. Vreiid Farrestad er 10.11 1561 nr. 6 av 10 lagrettemenn i Mandal (nr. 1 av 3 fra Halse) som frikjenner Bjørn Torgeirsson for mistanke om at han har tilegnet seg en (lakse)not Bodvar Sodeland skulle ha (NRA-diplom perg.).
2. Tjodulv; Vreisson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Thyddu wredszø paa mielhus er 31.3 1565 på Håland i Holum, hvor han vitner om en varde på Poddefjede hvor fire marker (Støle og Birkeland i S-A og Møgland og Håland i Holum) møtes (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847).
3. Vrei; Lydiksson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Wred Miøllhus er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han som nr 2 av 2 lagrettemenn i Audnedalen kunngjør et forlik om Hesså (store) og lille i Bjelland (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Wred Miøllhus nevnes 21.9 1592 som nr 4 av 5 lagrettemenn i Audnedal som sammen med lensmannen i Lyngdal gikk markegang mellom Einarsmo og Spilling i Vigmostad to dager tidligere (NHKI-avskrift av skinndiplom, fra AH 1939. P. P. Spilling, Vigmostad. 2). Wreid Mjølhus, svoren lagrettemann, er 2.11 1595 (sammen med prest og lensmann) med på å sigillere et brev om pantsettelse av 1 hud i Roland (NRA-diplom papir, Skofteland 1556–1661). Wrejd liijdicksøn paa Mjølhus er 12.3 1597 på Vigmostad kirkegård, hvor han for 90 daler tilpanter seg Homestad i Laudal sokn av Asbjørn Nilsson på Homestad. Uredd skal ha gården som brukspant («et brukelig pant») resten av Asbjørns levetid, men siden skal Asbjørns barn kunne innløse jorden. Innen året er omme skal Asbjørn ha fraflyttet gården, slik at Uredd kan leie gården til hvem han vil. Asbjørn viser frem et brev sigillert av to dannemenn, som bevis for at han har kjøpt Homestad av sin svigerfar, Ånon Bjørnsson (NRA-diplom papir, innlånt fra AH. 165. Torleif Tjomsland, Vigmostad. 2). Vræ Lødickßøn paa Melhuus er 14.6 1597 på Foss (i S-A), hvor han med åpent brev kunngjør at han har fått et sølvstaup verdt 10 daler av ærlig mann Tore Persson på Foss, samt 12 gamle daler (som kompensasjon) for en ikke navngitt gård (navnet uteglemt, men i RA-diplom papir av 19.5 1596, samt NRA, Innlån II, brev nr 21 navngis den som Eigeland i Konsmo) i Trylands manntall og Foss tingsted. Dersom gården blir innløst av Vreis brødre eller "våres" (andre?) arvinger skal Tore ha pengene og sølvstaupet tilbake. Som vitnesbyrd har Uredd trykt sitt segl nedenfor sammen med seglet til ærlig mann Tore Tollevsson. Yngre påskrift på baksiden av brevet om at det er lest på Sunde lagting i Lista len 15.9 1612 (SAK-diplom papir, diplomer fra Skofteland 1556–1662. Mikrofilm i SAK, dep. 974). Wrei Melhuus er 29.10 1600 på øvre Skofteland i Audnedal, hvor han som nr 2 av 4 lagrettemenn i Audnedal kunngjør et jordeskifte mellom salige Tore Skoftelands barn og hans enke (inntatt i rettsakt datert 13.11 1727, NHKI-avskrift, publisert i V-Agder-brev, bd 8, s 135. Solberg i Bjelland, V.Agder. 1). I et brev utstedt fra Underøy i S-A 18.2 1601, stevnes Vre Melhuss og fire andre menn av Einar Kristensson, lensmann i Audnedal, til å møte på første vårting på Foss. Der skal de vitne om et bygderykte om at Hallkjell Skofteland skal ha bedrevet hor med Torgrim Skoftelands kvinne. De må også fortelle om ryktet er satt ut av Lars tømmermann eller en annen person (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847).

 

[Per Reidar Christiansen]

En oppdatert versjon av tavlen som var utgangspunktet for tråden, nå med færre etterkommere av Ingeborg Sigmundsdotter. Hva gjelder Tosten Olsson på Rafoss så kan han ha hatt flere søsken enn de to angitt i tavlen dersom det skulle vise seg å være mer bak den hypotetiske tilknytningen til Kvås og Austad. Det er nok mer i kildematerialet som kan drøftes mer inngående.

 

 

Gare:Hille:Rafoss-tvl-kopi.pdf

Edited Thursday at 12:40 PM by Per Reidar Christiansen

[Dag T. Hoelseth]

Får ikke opp pdf-en, dessverre ...

 

DTH

[Per Reidar Christiansen]

1 minutt siden, Dag T. Hoelseth skrev:

Får ikke opp pdf-en, dessverre ...

 

DTH

Får åpnet den på telefonen ...

[Dag T. Hoelseth]

1 minutt siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Får åpnet den på telefonen ...

Ja, nå fikk jeg ikke feilmelding lenger (fikk det et par ganger først).

 

DTH

[Per Reidar Christiansen]

Så du har fått åpnet den?

Gare:Hille:Rafoss-tvl-kopi.pdf

Edited Thursday at 12:45 PM by Per Reidar Christiansen

[Dag T. Hoelseth]

31 minutter siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Så du har fått åpnet den?

Gare:Hille:Rafoss-tvl-kopi.pdf 33.48 kB · 1 download

Jepp! Takk!