Gå til innhold
Arkivverket

BG; Lokalisering av kålhage 1581 og odelsgrunn 1584


Arnfrid Dommersnæs Mæland
 Del

Recommended Posts

Ønsker hjelp fra lokalkjente og historikere på senmiddelalder i Bergen vedr lokalisering her:

 

KÅLHAGE

 

Salgsbrev 1581;

 

 

'1 Jeg Jens Nielssen thil Simling, Giør alle wittherliigt mett thette mit obnne Breff, Ath ieg haffer

2 soldt, skiødt och affhenndt, och nu mett thette mit obnne Breff, Selgier, skiøder och affhennder,

3 fraa meg och minne arffuinge, Och thill Erliig och welformuntlig Mand, Mester Adrian von

4 Buckschott, Borgere her vdj Bergenn, hanns hustru Tholicke Henrichsdotter och theris arffuinge

5 thill euerdlig eigenn och odall, ein minn odals kaalhage grundtz partt, liggendis nest op thill Saligs

6 Henrich Piaskis Steinnhuus vdj korskircke sogenn her sammestedtz, som er vdj lenngden effther

7 grundebreffuenns lydelsse, femtie alnne och tholff alnne vdj bredden, Kaldis Hustethufft,

8 som fornevnte Mester Adriann nu sielff bruger och vdj were haffuer, Och kienndis ieg for

9 meg och minne arffuinge, ingenn ydermere lodt eller partt ath haffue thill fornevnte grundtz

10 partt effther thenne dag vdj nogenn maade, Menn therfore ath haffue annamett och op-

11 peborritt, aff fornevnte Mester Adriann fuldt werd och nøgachtig betalinng, Som er tholff

12 gamble daler, som er baade for kiøb och Skiøtninngs aura, saa ath ieg betacker hannom

13 for god betalinng ganntzgenau i alle maade, Och thilbiuder meg ath frij, heimble

14 och fulkommligenn thilstaa fornevnte Mester Adriann och hanns arffuinge fornevnte grundtz

15 partt, for huer mandtz thiltale, som ther paa tale wille eller kunde met rette i nogen

16 maade, Menn fornevnte Mester Adriann thennd ath skulle nyde och beholde for eit

17 friitt och frelst kiøb thill euig eignn och odall, Thill ydermere stadfestninng, thrøcker

18 ieg mit Signnett her vnder, Och kierlig thilbeder Erliig och Welbyrdig Mannd

19 Joenn Bennckestock thill Mæløenn, Christoffer Oluffssenn och Niels Wilckentz

20 Borger vdj Bergenn, som thenne min bekienndelsse aff meg hørt haffuer

21 thill witnisbyrd thette mit obnne Breff met meg och besegle, Datum Bergennn

22 thend 3 Maij, Anno 1581'

 

 

Kunngjøring 1625;

 

Jørgen Jokumssønn Førmand, borger i Bergen, kunngjør at han har solgt til Henrik Been en odels-kålhagegrunn som ligger nord for Korskirken. Jens Nilssønn til Simling hadde 29. mai 1574 utleiet dette grunnstykket til Henrik Piaske, og 3. mai 1581 hadde også Jens solgt det til Adriann von Buckschott. Jacob Brock og skomaker Michel Evertssønn, borger i Bergen, blir anmodet om å besegle brevet.

 

Normaliserte emneord: Korskirken kunngjøring eiendomshandel salg ; (grunn) grunn hage ; (kålhage) kålhage leie ; (av grunn) borger ; (Bergen) skomaker

 

 

så skriver Bernt Lorentsen i 1953

 

 

'Historikere som vil arbeide med sen-middelalderen erfarer snart at det er en kildefattig tid. Det samme gjelder til en viss grad også begynnelsen av den nyere tid. Et hvert historisk dokument fra dette tidsrom får derfor sin særlige betydning. Det er blant annet tilfelle med de såkalte grunnebrev, som i virkeligheten ofte er det samme som de eiendomspapirer en senere kaller skjøter. Men de gamle grunnebrevene har større kildeverdi, fordi de utgjør en så viktig del av det skriftelige materiale som er bevart til vår tid. Ved sin nøyaktighet i beskrivelsen av eiendommer og eierforhold er grunnebrevene av særlig interesse for byhistorien. De gir ofte topografiske, kulturhistoriske og spesielt personalhistoriske opplysninger som en forgjeves søker i andre kilder.

 

Det eksemplaret på et grunnebrev som er gjengitt her, vil gi et inntrykk av hva de inneholder. Brevet er fra 1581 og fins i Universitetsbiblioteket. Et utdrag fra begynnelsen lyder i oversettelse:

 

«Jeg Jens Nilsen til Simling gjør vitterlig med dette mitt åpne brev at jeg har solgt skjøtet og avhendet og nå med dette mitt åpne brev selger, skjøter og avhender fra meg og mine arvinger til ærlig og velfornuftigmann, mester Adrian von Buckskott, borger her udi Bergen, hans hustru Tholiche Henrichs-datter og deres arvinger til evelig eie og odel, en min odels kålhagegrunnpart liggende nest opp til salig Henrik Piaskes (Paasches) stenhus i Korskirkens sogn samme steds, som uti lengden etter grunnbrevets lydelse er femti alen lang og tolv alen bred. Kalles Huchtuft, og som førnevnte mester Adrian brukte.»

 

Eiendommen er også kjent fra andre kilder og er blant annet kalt Høgenberg. Den har visstnok inneholdt restene av en større grunnmurt kjeller som enkelte har ment var den samme som den gamle Mikaelskirke i Vågsbotnen, en oppfatning som forøvrig neppe kan opprettholdes.

 

Som en ser er det salget av en «kålhage» det gjelder. Kålhage er det samme som en kjøkkenhage. På denne tid fantes det mange slike i Bergen. Det framgår av forskjellige andre grunnebrev og lister over geistlig jordegods. På det eldste bevarte prospektet av Bergen, som er samtidig med det gjengitte grunnebrevet, kan en også se antydet en lang rekke hager. De lå både inne i og i utkanten av bebyggelsen, og var i enkelte tilfelle inngjerdet. Kålhager er også kjent fra andre norske byer i middelalderen. Det viser at byfolk på denne tid i ganske stor utstrekning dyrket grønnsaker.'

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende 21 februar 1953 da i serien; Godbiter fra samlingene.)

 

ODELSGRUNN

 

Grunnbrev 1584;

 

 

'1 JEG Jens Nielsønn til Simling, kiendis oc giør alle vitterligtt medt thette mit obne breff adt Jeg nu medt min frij wilie oc velberaadt houg oc medt

2 mine neste slectingers Ja oc samptocke, haffuer sold, skott, oc affhenndt oc nu medt thette mitt obne breff selger skøter oc affhender fra mig oc mine

3 arffuinger medarffuinger eller eptherkommere, oc till erlig welfforstandig Mandt Christopher Oluffsønn borger vdj Bergenn hanns hustru Esther

4 Corneliusdotter, oc theris arffuinger eller efftherkommere, Sin min Odals grundt vidt naffnn Indre oc ytthre soffet, Liggendis vdj Bergenn nedenn

5 for Sanctj Halffuordts keørcke paa Skredderstretit med Bryggis Spordenn som Anna ( salig Hendrich Piaskis ) efftherleffuersche nu haffuer sin

6 Steinkeller hage huuse paa staaenndes ij korskireke sogenn strøckenndes vdj lenngden fraa Kolhagenn nest effuer for Steinkellerenn oc neden

7 thiill gadegrundenn som borgemestere oc raadmendt her samme stedt opthage grundleie fore, Och vdj breddenn fraa Mester Marchusiis

8 Kolhage grundt, oc ind till Mester Adrianns grunder, Epther som mine odels oc adkomst breffue widere formedle oc Indeholde, Huilcke

9 ieg hannom her paa andthuoeden haffuer, ad skulle nu straat til sig anamme oc for en fryt frelst lougligt kiøb, vrøggeligen haffue, niude

10 bruge oc beholde til euettdelig eiendom eie skulle ?--edes med ald huis ther nu tillegger eller her effther der till vindis kandt oc ther aff opbere

11 grundeleienn epther Bergenn Byes vidtegtt oc Kongelig Maijstets breffs liudelse, epther som affandre grunder vdgiiffuis, Oc kiendis Jeg for meg

12 oc mine arffuinger ad haffue annammit oc opborit aff fornevnte Christopher Oluffsønn thuo oc thiuge gammill Dale baade for kiøb oc skøtenings

13 oure som meg vell adnøit oc betacker hannom for goid redelig bethalning ij alle maade. Oc kiendis ieg meg mine arffuinger eller medarff-

14 uninger nigenn ij thermere lot deell eller anpart ad haffue till fornevnte grund eller der thilbehøringh epther fornevnte mine Odels breffues Liudelse

15 epther thenne dag ij naagenn maade, Oc thersom saa skede (huicken gudt forbiude) ad fornevnte grundt eller herlighedt bleffue fornevnte Christopher

16 eller hanns arffuinge affunndenn for nogen min vanhienids brøst skied, Da forplicter Jeg meg eller mine arffuinger ad vederlegge thøm

17 inden sex vgees dag der nest epther oc holler thennøm then skadeløst vdenn ald huder aegelist ij alle maade. Tiill ythermere stadfest-

18 nings vnderhenger Jeg mit Signit oc med min egenn hanndt vnderrgnne, Oc til ythermere vidnisbyrd her om thilbeder Jeg Erlig

19 Welbiuedigh Manndt Axhild Fredicksønn til dennes Bergenn oc gulatings laugmandt, Laurits Hansønn, Hanns Findsønn, Søffrin

20 Andersønn, Pouell helgisønn Raadmendt vdj Bergenn Som voris ordt hørtt oc schreffuitt haffuer med migh ad vnderhenge theris

21 Signether Actum Bergenn thenn X Augustj aar mdlXXXiiij.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nummer: 998.

 

Nå er jeg ute etter en sikker lokalisering av en grunne og en kålhage i/ved Bryggesporen i Korskirkens sogn. Jeg er litt redd for at kanskje middelaldergenealoger ikke enda har tatt steget inn i det nye forumet, men jeg avventer.

 

Tar også med dette

 

'Dato: 11 Mai 1484. Sted: Bergen.

 

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Thes kennist jek Andres Jansson meth thesso meno opno

breffue ath jek haffuer bygth grwndina ok toptina som bakare hwssin

o stoor nest brigio spordhin xij ok xx alna breith ok v o(k) lx alna

langth ok ix alna ok xxx kooll gardhin till Berinth Swtman Clawssz

Eberlingh ok Clawssz Jansson. Thet stoor jek forder Andres Jansson

till ath bakaren egha hwssin en forder Andres grwndina ok toptina

widhæ toptina ok kooll gardhin foor iiij gwllen hwart oor ath betala

hanom ok hans erwingiom. Ok er thet soo thæ biodha hwssin faill

soo skall forder Andres ellir hans erwingia haffua firsta koop fore legha

peniga. Ok till wtære mere wisso ok sannendæ tho bidher jek thenna

hedirligin man ok welbyrdogin Gottorm Tieldh fogidh j Sognn Am-

longh Reka kopman meth briguan Aslak Halwardson lagrettis man j

Sognn ok Teitki Heniman at hengia sinæ jnsigle meth meno jnsigle for

men bonastæ skoldh fore thetta breff som giort war j Bergen tiisdaghin

nesta fore sancti Halwardi anno domini mo cdo lxxxiiijo.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil finne det som til da var kjent om lokaliseringen av kålhagen i NST-artikkelen om denne ætta: "Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn. Problemer og drøfting." NST 34 (1994): 164-202.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil finne det som til da var kjent om lokaliseringen av kålhagen i NST-artikkelen om denne ætta: "Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn. Problemer og drøfting." NST 34 (1994): 164-202.

 

Takk Lars. Jeg leste den om igjen i forbindelse med at jeg laget denne tråden. Jeg holder nemlig på å skrive noe som skal publiseres i vår, bl a om kålhagene, derfor hadde det vært moro om jeg kunne klare å finne en nøyaktig lokalisering av Jens Nilsens grunne og kålhage, siden det er min egen slekt, men det er ikke avgjørende. Skal også høre med byantikvar Siri Myrvoll og de på Historisk / Arkeologisk om det har vært gjort noen funn som kan belyse det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...

Hei igjen,

arkeolog ber om hjelp til lokalisering av kålhager i Korskirkesognet, etter at de har gjort funn ved gravingen i Kong Oscars gate. Dere har sikkert lest om dette i avisen.

Vet noen om det er nye avklaringer i dokumenter om dette de par siste årene?

 

mvh

Arnfrid

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fire diplomene (1484, 1581 og 1584 samt 1625) omtaler åpenbart samme tomt. Iflg. diplomet av 1584 ligger odelslålhagen nedenfor Halvardskirken ved Skredderstretet ved Bryggesporen. Iflg. Bergen Bys Historie (I) lå Halvardskirken mellom Lille Øvregate og Sutarestretet (nåværende Kong Oscarsgt.) sør for Vetrlidsalmenningen. Videre iflg. BBH lå gården Toft nedenfor Halvardskirken ved Sutarestretet ut mot Bryggesporen. Ellers går det frem at Bjarnagård (Bjarne Erlingson sin gård) lå vest for Sutarestretet mellom Hollendersteret og Korskirkeveiten. Mellom Korskirken og Korskirkeveiten stod trolig gårdene til skredderne og klipperene (som flyttet fra Øvregaten i senmiddelaldren), noe som førte til at denne delen av Sutarestretet ble kalt Skredderstretet (iflg. BBH). Nedenfor Hallvardskirken, ovenfor den delen av Sutarestretet som ble kalt Skredderstretet, skulle bli nokså nøyaktig der Høyres hus i Kong Oascarsgt. Befinner seg i dag.      

 

Hilsen

Bjarne      

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk Bjarne!

så har jeg også opprettet denne tråden

Her er hvordan Bernt Lorentzen tenker seg det i boken Gård og grunn i Bergen i Middelalderen 

IMG_1044.PNG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tegning. Lokaliseringen av dobbeltgården Toft (indre og ytre) samsvarer helt med det jeg fikk ut av dokumentene og BBH. Kringen og Klippergårdene antas å være der skredderne og klipperne holdt til og de blir da rett vis a vis Toft-gårdene. Jeg tror at indre Toft, som Anundsdøtrene kjøpte i 1416, er den som på kartet heter Toft. Mens bakergården er ytre Toft. Kålhagen ligger da i bakkant opp mot Halvardskirken som sees til høyre.     

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.