Tyding/Skifte og arvereglar

[Håvard Moe]

Eg har dumpa over ein liten sak som gjer at eg kan trenge litt hjelp. Det gjeld to skifter helde på Stolsmo i Hemne i 1681. Dei avdøde, Esten Johansson og Ole Johansson Stolsmo er begge skifta 25. mai.

 

I skifte etter Esten Johansson (Skifteprotokoll Fosen # 01 (1681-1687), fol. 17b) er nemnt enkja Ane Olsdotter og deira felles born Ole, Johan og Marit. I arvefordelinga arver enkja halve verdien i buet, medan dei tre borna arver ein sjettepart kvar (altså likt på brør og syster).

 

I skifte etter Ole Johansson (Skifteprotokoll Fosen # 01 (1681-1687), fol. 19) er nemnt enkja Ingri Olsdotter og borna Johan og Gunhild. I arvefordelinga arver enkja her òg halve verdien i buet, medan av borna arver sonen dobbel part (ein tredjedel) i høve til dotra (ein sjettedel).

 

Eg er litt rusten på denne handskrifta, men medan det i skiftet etter Esten er nemnt at borna er felles (sammenaflede), er vel ikkje dette tilfelle for det andre. Men kva står det der? Er det nokon god forklaring til at dotra på eine garden får halv syskenpart og nabodotra same dag får full part?

[Leif Biberg Kristensen]

Ved utlodningen etter Østen står det:

 

«Og huert barn naar datteren efter Moderens begiering med Sønnerne i lige Arf gaar 3-1-10.» Det er altså mora som forlanger at barnas arv skal deles likt mellom sønnene og dattera. Dette har jeg ikke sett før.

[Aud Sandbu]

Det var slik den gangen at en brorlodd var det dobbelte av en søsterlodd, altså at sønner skulle arve det dobbelte av hva døtre arvet. Så i skiftet etter Ole Johansson har de fulgt de gjeldende arveregler.

 

I skiftet etter Esten Johansson har enka bedt spesielt om at datteren skal arve like mye som sønnene, og jeg vil tro at hun måtte ha sønnenes samtykke til det, noe hun tydeligvis fikk.

 

Forøvrig er det slik at den gjenlevende ikke arver etter avdøde ektefelle. Den 1/2-parten det her dreier seg om, er den gjenlevendes egen halvpart i fellesboet som skal holdes utenfor arveskiftet.

[Håvard Moe]

Hei, og mange takk til begge for tilbakemelding. Det gir noko meire meining no, ja :)

 

Takk òg til Aud for oppklaring kring ektefella sin posisjon i dette. Var nok litt feil formulert der.

 

 

Eit anna spørsmål som kjem opp ikkje mange sidene unna er skiftet etter Arnt Kolbanusson i Vuttudal (Skifteprotokoll Fosen # 01 (1681-1687), fol. 34b og vidare.

 

Her er det nemnt enkja Ane Johansdotter og borna Kolbanus, Johan, Nils, Berit og Ane. Så vidt eg kan skjøne er det nokre av borna som ikkje har fått utflytting og bryllupskost, som får dette trekt frå buet.

 

Ein kan sjå at totale midler er på 53 rdl. og 8 sk. Dette er delt i to summar; ein på 52-1-18 og ein på 0-2-14.

 

Av summen på 52-1-18 kan lesast følgjande utlegg:

- til gjeld og utgifter 12-1-22

- Nils Arntsson, til bryllupkskost og heimegift, 17-3-12

- Ane Arntsdotter, til bryllupkskost og heimegift, 13-3-0

 

I tillegg er det to summar på 4-0-0 og 2-5-8 som alt til saman da skulle utgjere 52-1-18.

 

Her må eg inrømme at eg kjem noko til kort i tolkinga av samanhengen...

[Aud Sandbu]

Jeg er usikker på hva du egentlig synes er uklart. Kan du kanskje utdype det litt nærmere?

[Leif Biberg Kristensen]

Når det gjelder dette med «bryllupskost og heimgift» var jo det noe familien vanligvis dekket. Jeg har sett i mange skifter at det blir utlagt et beløp på 15-20 daler til hver av de ugifte barna til slike utgifter før resten av overskuddet blir delt. Om dette var sedvane eller regulert av loven vet jeg ikke, men jeg tror helst at det var det første.

[Håvard Moe]

Jeg er usikker på hva du egentlig synes er uklart. Kan du kanskje utdype det litt nærmere?

Hei, og beklager. Der er summane 0-2-14, 4-0-0 og 2-5-8 eg er usikker på kva er. Slit som nemnt litt med å komme inn i gotikken att, så eg får ikkje heilt samanhengen i dei ulike avsnitta enno.

 

Får berre hande fram og øve :)

[Håvard Moe]

Når det gjelder dette med «bryllupskost og heimgift» var jo det noe familien vanligvis dekket. Jeg har sett i mange skifter at det blir utlagt et beløp på 15-20 daler til hver av de ugifte barna til slike utgifter før resten av overskuddet blir delt. Om dette var sedvane eller regulert av loven vet jeg ikke, men jeg tror helst at det var det første.

Eg ser at sonen Nils får dobbelt så mykje i bryllupskost som systera, medan summane for heimegift er meir like (men ikkje heilt). Lurer på om nokon kjenner til noko litteratur/referansar som kan forklare litt kva som var vanleg her...

[Aud Sandbu]

Jeg gjengir teksten knyttet til de tre summene slik jeg leser det:

 

Blifuer saa dend fattige Enchis og børnenis

arfuelig anpart ichun _" - 2 ort - 14 s.

 

Dernest blev udj acht[?]* taget Gaardens Brystfeldighed, som

efter richtig besichtelse blev sat for 4 rd - _" - _"

 

Endelig efter Boens slette till-

stand, og VillKaar tillagdis

Schifte-Betienterne af Bo-

ens Middell f - - - till 2 - 5 - 8

 

 

* Jeg vet ikke om jeg har lest dette ordet riktig, og er selv usikker på hva det dreier seg om, muligens skatter?

 

Håper dette likevel var til noe hjelp.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Dernest blev udj acht[?]* taget Gaardens Brystfeldighed, som

efter richtig besichtelse blev sat for 4 rd - _" - _"

 

_[...]

 

_{* Jeg vet ikke om jeg har lest dette ordet riktig, og er selv usikker på hva det dreier seg om, muligens skatter?}

 

_{Det var såkalt åbotsplikt for leilendinger, dvs. at de pliktet å holde bygningene på gården i stand. Her var bygningene "brystfeldige", dvs. ikke i førsteklasses stand. Dette måtte skifteretten ta hensyn til ("ta i akt"), og derfor ble det etter besiktigelse satt av 4 rd til åbot (reparasjoner eller vedlikehold).}

[Aud Sandbu]

Takk for kommentaren, Kristian! Alltid noe nytt å lære!

[Håvard Moe]

Takk til begge. Dette stemmer bra med dei bruddstykkene eg har notert hittil, og samanhengen er no mykje klarare. Var nok ikkje feite tider dette oppe i Vuttudalen... :(