Det nye søkesystemet i Digitalarkivet

[Tore J. Mehl]

Det er kommet mange tilbakemeldinger fra medlemmene våre i DIS på det nye søkesystemet i Digitalarkivet/Arkivverket. Mange forteller at det er tilnærmet umulig å finne personer som man VET skal finnes eksempelvis i Folketellingen i 1910. Problemet er ofte at man egentlig ikke vet hvordan en person er navngitt, og at det nye søkesystemet umuliggjør søkeinnskrenking og utplukking av navnevarianter som man ønsker å søke videre på. Alle som har holdt på med slektsforskning en stund vet at et navn ikke er et navn fordi det kan være skrevet og tolket på nesten uendelig mange forskjellige måter.

 

Alle som har registrert kilder for Digitalarkivet eller Digitalpensjonatet vet at man skal være tro mot kildene, selv om det navnet man faktisk registrerer er feil i forhold til et eksempelvis et normalisert navn som vi ofte benytter i dag. Et eksempel kan være Fridtjof (og andre skrivemåter av dette) som, hvis jeg ikke husker feil, finnes i over 80 forskjellige varianter i folketellingen for 1900 (og sikkert i alle de andre tellingene - også 1910 tellingen). Tilnærmet alle navn har slike varianter som kan årsak i feiltolking og/eller skrivefeil av registrator til feiltolking/feilskriving av den/de som opprinnelig skrev dokumentet som er registrert.

 

Med det eksisterende gamle søkesystemet kan man lett plukke ut alle disse variantene ved stegvis å innskrenke søket til man finner det man leter etter, for så å gå videre på både etternavn og/eller sted, alder etc. For min egen del tror jeg at det hadde vært mange huller i slektstreet mitt hvis slik søking ikke hadde vært mulig i Digitalarkivet.

 

På meg virker det som om Arkivverket har hatt et helt annet fokus når det gjelder det nye søkesystemet, fancy og veldig likt Google eller tilsvarende ande søkemotorer. Imidlertid kan ingen av disse systemene måle seg med det gamle systemet og måten man innskrenker søk på. Er det i det hele tatt noen av utviklerne i Arkivverket av det nye systemet som driver med slektsforskning og som har sett alle de problemer man sliter med i forbindelse med navn i gamle folketellinger, kirkebøker og desslike? Det ser ikke slik ut for den løsningen som her er presentert. Her må man fullstendig ha glemt å spørre alle de hundretusenvis av brukere som har benyttet og benytter eksisterende søkemotor i Digitalarkivet hva de mener og hvilke krav de ville stilt til ett nytt søkesystem.

 

For å si det rett ut, en klassisk IT-tabbe. Noen setter seg ned og designer et nytt system – uten å spørre dem som skal bruke det.

 

Jeg håper inderlig, på vegne av meg selv (og sikkert mange av de andre brukerne av Digitalarkivet), at Arkivverket IKKE viderefører det nye søkesystemet

til de databasene som finnes i det "gamle Digitalarkivet". Det vil være som å gå tilbake til steinalderen.

 

mvh

Tore J. Mehl

Leder DIS-Hordaland

[Helge Hålåsæter]

Det er kommet mange tilbakemeldinger fra medlemmene våre i DIS på det nye søkesystemet i Digitalarkivet/Arkivverket. Mange forteller at det er tilnærmet umulig å finne personer som man VET skal finnes eksempelvis i Folketellingen i 1910. Problemet er ofte at man egentlig ikke vet hvordan en person er navngitt, og at det nye søkesystemet umuliggjør søkeinnskrenking og utplukking av navnevarianter som man ønsker å søke videre på. Alle som har holdt på med slektsforskning en stund vet at et navn ikke er et navn fordi det kan være skrevet og tolket på nesten uendelig mange forskjellige måter.

 

Alle som har registrert kilder for Digitalarkivet eller Digitalpensjonatet vet at man skal være tro mot kildene, selv om det navnet man faktisk registrerer er feil i forhold til et eksempelvis et normalisert navn som vi ofte benytter i dag. Et eksempel kan være Fridtjof (og andre skrivemåter av dette) som, hvis jeg ikke husker feil, finnes i over 80 forskjellige varianter i folketellingen for 1900 (og sikkert i alle de andre tellingene - også 1910 tellingen). Tilnærmet alle navn har slike varianter som kan årsak i feiltolking og/eller skrivefeil av registrator til feiltolking/feilskriving av den/de som opprinnelig skrev dokumentet som er registrert.

 

Med det eksisterende gamle søkesystemet kan man lett plukke ut alle disse variantene ved stegvis å innskrenke søket til man finner det man leter etter, for så å gå videre på både etternavn og/eller sted, alder etc. For min egen del tror jeg at det hadde vært mange huller i slektstreet mitt hvis slik søking ikke hadde vært mulig i Digitalarkivet.

 

På meg virker det som om Arkivverket har hatt et helt annet fokus når det gjelder det nye søkesystemet, fancy og veldig likt Google eller tilsvarende ande søkemotorer. Imidlertid kan ingen av disse systemene måle seg med det gamle systemet og måten man innskrenker søk på. Er det i det hele tatt noen av utviklerne i Arkivverket av det nye systemet som driver med slektsforskning og som har sett alle de problemer man sliter med i forbindelse med navn i gamle folketellinger, kirkebøker og desslike? Det ser ikke slik ut for den løsningen som her er presentert. Her må man fullstendig ha glemt å spørre alle de hundretusenvis av brukere som har benyttet og benytter eksisterende søkemotor i Digitalarkivet hva de mener og hvilke krav de ville stilt til ett nytt søkesystem.

 

For å si det rett ut, en klassisk IT-tabbe. Noen setter seg ned og designer et nytt system – uten å spørre dem som skal bruke det.

 

Jeg håper inderlig, på vegne av meg selv (og sikkert mange av de andre brukerne av Digitalarkivet), at Arkivverket IKKE viderefører det nye søkesystemet

til de databasene som finnes i det "gamle Digitalarkivet". Det vil være som å gå tilbake til steinalderen.

 

mvh

Tore J. Mehl

Leder DIS-Hordaland

 

For ikke å nevne framhevet av andre : Mangel på søkemuligheter av tidligere innlegg. Skal dette forøvrig

knyttes opp mot det tidligere som hadde søkemulighet på trådnummer eller navn/tema ?

[Torbjørn Igelkjøn]

Etter mi meining kan det ofte vere ein fordel at ein slepp "arbeidet" med å krysse av i titals boksar for kvart steg, slik som i det gamle systemet. Andre gonger saknar ein den fleksibiliteten som var ved søk, slik det er skildra ovanfor. Dessutan er det ikkje alltid ein veit heilt kva ein leitar etter, og i slike tilfelle saknar eg mogelegheita til å søkje i neste person eller i same hushald.

 

Det beste ville vore om begge søkesystema kunne leve side om side, dvs. at ft1910 vert implementert i det gamle systemet, og at resten vert implementert i det nye.

 

Dersom eg har forstått problemet rett, er ein del av årsaka til omlegginga at det gamle systemet er avhengig av ein person (Oldervoll) (noko ein har sett byr på problem når noko (f.eks. databaseveljaren) sviktar, og han skal pensjonere seg, difor må det brukast eit system som kan driftast av andre.

[Leif Biberg Kristensen]

Dersom eg har forstått problemet rett, er ein del av årsaka til omlegginga at det gamle systemet er avhengig av ein person (Oldervoll) (noko ein har sett byr på problem når noko (f.eks. databaseveljaren) sviktar, og han skal pensjonere seg, difor må det brukast eit system som kan driftast av andre.

 

Det er nok en korrekt analyse. Og når et nytt system nå bygges fra grunnen av, kan vi ikke med rimelighet forvente at alt skal fungere perfekt fra dag 1. Jeg synes at vi skal gi utviklerne ros for det de har fått til så langt, og jeg er helt sikker på at tilbakemeldinger fra oss brukere blir hørt og etterkommet i den grad det er praktisk mulig.