Rebekka Kristoffersdatter Rau eller Sim. f. 23 11.1826 Trondheim

[ivarmodo]

Er det mulig å komme lenger på foreldrene til Rebekka? Vielse i Edøy 1849 Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Edøy, Ministerialbok nr. 581A04 (1836-1852), Ekteviede 1849, side 345. Post nr. 17:

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16114&idx_id=16114&uid=ny&idx_side=-160

Ved vielsen kaller hun seg Siim.

Dåpen, nr 23: Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A13 (1821-1831), Fødte og døpte 1827, side 76.

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A13 (1821-1831), Fødte og døpte 1827, side 76.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16331&idx_id=16331&uid=ny&idx_side=-80

Endret Februar 12, 2011 av Ivar Tyrhaug

[Ann-Mary Engum]

Hei Ivar!

 

 

Du har lagt inn feil lenke til Rebekka sin dåp .

Her er Dåpen til Rebekka Rau(nr 23)

[ivarmodo]

Hei Ivar!

 

 

Du har lagt inn feil lenke til Rebekka sin dåp .

Her er Dåpen til Rebekka Rau(nr 23)

 

Takk for rettelsen!

[Kjell Egil Fredly]

Her er noe jeg har funnet for en stund siden, og som jeg har skrevet om i et helt annet fora. Men lenkene fungerer nok ikke her kanskje: 

Rebekka Christophersdatter Ødegård f. Rau sin far.

"Christopher Rau og kone Martha" er blant de innlegg jeg finner når jeg søker på disse navnene på nettet. Men svarene er utrolig magre. Og det er feil at de var gifte, selv om de i november 1826 fikk datteren Rebekka sammen i Trondheim, se nr. 23 her: https://media.digitalarkivet.no/view/16331/80

 

Men faren, Hr. Rau, har tydeligvis vært svært vanskelig å lokalisere. Nøkkelen til løsningen er å se på hans yrkesbetegnelse først; "Kunstberider". Det betyr egentlig en som gjør akrobatiske øvelser på hesteryggen, en sirkusrytter. Og slike har det vel ikke vært så mange av i denne tiden. Det må heller bety at han var ansatt i et omreisende sirkus eller lignende. Og da må man først se i avisene fra denne tiden, spesielt i Trondheimsområdet.

Og ganske riktig, i "Trondhjems Adresseavis" fredag 20. januar 1826 kan vi lese:

 

"Kunstberider Louis Kuhn & Ziescheck, som med deres øvrige Selskab ankom hertil den 16de Dennes, agter i Byen at vise sine Færdigheder i Beriderkunsten, hvilket siden nærmere ved trykte Placater vil blive offentliggjort. Deres Logie er hos Mad. Barboe og Hr. Ekle."

 

Hvor kom de så fra? De kom nok fra Christiania da de kom til Trondheim. I "Morgenbladet" søndag 4. september 1825 står det under "Ankomne Reisende" bl.a. at "Kunstberiderne M: Stella, J. C. Rau, J. Ziescheck og L. Kuhn med Familie, fra Kjøbenhavn, hos Madame Rasmussen paa Grønland."

 

Og her har Christopher Rau en J foran C-en, hvilket vi skal komme tilbake til senere.

Da vet vi også at til Christiania kom de fra København. Og i "Det Norske Rigstidende" torsdag 15. desember 1825 står det:

"Christiania den 14de Decbr. - Konstberiderne Brødrene Fourcaur samt Kuhn & Comp. have nu sluttet deres længere Tid her givne Forestillinger, bestaaende af Liniedands, eqvilibristiske og gymnastiske Øvelser samt Pantomimer, der have havet et, især med Hensyn til den kolde Aarstid, meget stærkt Tilløb af alle Classer. Det heder, at de herfra gaae til Drammen, og vende tilbage længere ud paa Vinteren. Om deres Ophold her har havt den samme Indflydelse paa Indsatserne i Sparebanken, som det skal have havt i Sverige, skulle vi ikke kunne sige; men usandsynligt er det ikke."

 

I Trondheim kommer denne annonsen inn i "Trondhjems Adresseavis den 31. januar 1826 under overskriften "Circus Gymnasticus":

"Med høi Øvrigheds Tilladelse ville Undertegnede have den Ære, med deres Selskab, Tirsdagen den 31te Januar og følgende Dage, at give Forestillinger i Exerceerhuuset i Ride- og Saltomortale Spring m.m. Begyndelsen skeer kl. 6. L. Kuhn & Ziescheck."

 

Og det er nok i denne tiden at tjenestejenta Martha Eriksdatter Røe må ha vært og sett på en forestilling, og der truffet den vel 20 år unge akrobaten, Hr. Rau, noe som førte til et svangerskap. Martha var en god del år eldre enn ham.

 

Og Louis Kuhn og Joseph Ziescheck og deres trupp, ble i Trondheim ganske lenge. Fredag den 28. april s.å. står det dette i "Trondhjems Adresseavis" under samme overskrift som oftest ble brukt: "Circus Gymnasticus":

"Undertegnede med deres Selskab agter førstkommende Søndag den 30te April at give en stor Forestilling, hvori til Slutning gives en stor Pantomime, kaldet: Don Juan eller Steensgjæstebudet. Tillige bekjendtgjøres, at ikkun 3 Forestillinger endnu blive givne førinden Selskabets Afreise. L. Kuhn & Ziescheck."

I "Trondhjems borgerlige Realskoles......" osv. fredag den 5. mai s.å. er også Hr. Rau nevnt under samme overskrift som tidligere:

"Søndagen den 7de Mai vil undertegnede med deres Selskab have den Ære at give en stor Forestilling med mange Forandringer, til Benefice (fordel) for Hr. Rau. Forestillingens Indhold skal ved trykte Placater nærmere vorde bekjendtgjort. N:B: Denne er den næstsidste Forestilling. L. Kuhn & Ziescheck."

Truppen takker for seg i avisen den 12. mai, og reiser den 20. mai videre til Røros der de har to forestillinger. Rau reiser fra den gravide Martha for godt. Jeg skal ikke en gang prøve å forestille meg hvordan hun har det.

 

Ved å følge avisene ser vi at truppen i juni 1826 kom fra Christiania til Drammen.

I "Drammens Tidende" den 28. april 1828 står det om denne sørgelige hendelsen under overskriften "Indenlandske Sager":

"Arendal, 22. april. Den 16de Dennes tildrog sig her den sørgelige hændelse at en Fragtebaad, hvormed befandt sig Kunstberider Kuhn og Selskab, ialt 9 Personer, kantrede med Kjølen i Veiret, strast efter at Baaden satte fra Bryggen og just som Vinden fyldte Seilene. Dette Selskab var på Touren til Christiansand, men ved denne ulykkelige Begivenhed omkom Madame Stella og 2 af hendes Børn. Mandskab bleve deels bjergede af de øieblikkelig fra Landet tililende Folk, deels svømmede de i Land. Madame Stella og et af hendes Børn blev strax fundet og al hjælp anvendt, men hun var død, og endskjøndt Barnet viste Tegn til Liv, døde samme Dag snart efter. Første den følgende Dag blev det andet Barn fundet. Til hjælp for Kuhn og Selskab - der ved denne Leilighed mistede deres faa Penge og led meget Tab paa Tøi og Klæder - blev her i Byen subskriberet noget over 100 Spd., foruden Gangklæder og Linned. I Gaar bleve de Døde begravede."

 

I september samme år, nærmere bestemt den 17. står det dette i "Bergens Adressecontoirs Efterretninger":

"Med Kongelig naadigst Tilladelse vil Undertegnede med sit Selskab have den Ære i denne Uge at give Forestilling i det herværende Exerceerhuus; dens Indhold bliver kunstridning, skotske volterskeringskunster, Trampolin- og Saltomortalespring, samt Pantomime. Dagen vil nærmere blive bekjendt ved Placater, tillige bekjendtgjøres at mit Ophold her paa Stedet kun bliver 8 a 10 Dage. L. Kuhn, kunstberider."

 

Senere, den 24. september i samme avis, kommer en kritisk røst og vi tar med litt av den her:

"For kort tid siden var vi saa lykkelig at have en Hurtigløber i vor Bye (nu har vi til en forandring faaet en Trup af Kunstridere, og vi kan vel snart vente at see os beæret med en Taskenspiller), der alle komme i den velgjørende hensigt at lette vore Lommer med Regjeringens Tilladelse.........Det er ellers skade om ikke alle hurtigløbere, kunstridere, Taskenspiller etc., skulle være tjenlige og kunne avbenyttes til en anden nyttig Syssels Udførelse, istedetfor at føre et ørkesløst omflakkende Liv; og hvem kan vel beregne de skadelige Følger der opstaar av deres Kunsters Forestilling. - Hvor mange haandværkere, hvor mange hundrede Tjenestetyende søge vel ikke - pirret af Nysgjerrighed - at være Tilskuer ved saadanne Leiligheder; foruden den Mængde Børn, som forsømme deres Undervisning i samme hensigt, ikke at tale om at saadanne Narrestregers Beskuelse kan give Anledning til Uordener? Det er derfor ønskeligt at Regjeringen ville herefter være særdeles knap paa at tillade alle saadanne Lykkeridere Adgang til vort fattige Norge."

 

Året etter er truppen i Bergen, og i Mariakirken den 13. januar 1829 gifter dette paret seg:

Kunstberider Johan Christopher Rau, 23 år og Antonette Cecilie Stella, kunstberiderske, 18 år.

https://media.digitalarkivet.no/view/8712/80

 

Dessverre står ingenting om hvor de er født, men brudens foreldre blir oppgitt å være Johann Alver Stella og Amalia Antoinette født Kuhn.

https://media.digitalarkivet.no/view/8711/61

 

Og samme året får de en datter, Amalia Maria Rau, som dør kun en måned gammel: https://media.digitalarkivet.no/view/8711/13

 

Snart flytter paret til København, der de får enda en datter; Sophie Louise den 9. oktober 1830, og som blir døpt i St. Petri kirke: https://www.familysearch.org/.../61903/3:1:3QSQ-G943-Y32B...

 

Søker vi i danske aviser, så finner vi også noe der. Men Johann Christopher har skiftet litt beite, nå er han med en annen trupp, "Poletti & Comp.". Og i en annonse står det om at "Circus gymnasticus paa Nørrebro" har med at "Hr. Rau staaer paa hovedet i Saddelen i fuld Galop."

I "Københavns Kongelig alene Priviligerede...." osv" søndag den 28. april 1831 står det også om "Circus gymnasticus paa Nørrebro" at "Hr. Rau vil for anden Gang staae paa Hovedet paa en Lysetage, naar Hesten løber i fuld Carriere." Underskrevet "Polletti & Co."

Og denne akrobaten må ha gjort det godt, for 5 år senere står det i "Roeskilde avis" den 22. mars 1836 dette:

"I Flensborg giver en Hr. Wentzel, med Selskab, i denne Tid KunstberiderForestillinger, hvorved et af Selskabets Medlemmer, Hr. Rau, viser sig paa Stylter til hest, og udfører, staaende paa Hesten, i det stærkeste Løb, de beundringsværdigste Pas og Spring."

Nå er altså Johann Christopher Rau medlem av Hr. Wentzels trupp.

Og med det forlater vi ham stående på hodet på en lysestake på ryggen av en hest, mens datteren Rebekka sannsynligvis ikke aner hvem og hvor faren er.

 

[Sven Hjortland]

2 timer siden, Kjell Egil Fredly skrev:

Dessverre står ingenting om hvor de er født

??

 

https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/8158774:61023

 

Johann Christoph Rau

in the Württemberg, Germany, Lutheran Baptisms, Marriages, and Burials, 1500-1985

 

Name:	Johann Christoph Rau
Event Type:	Taufe (Baptism)
Birth Date:	11. Mrz 1806 (11 Mar 1806)
Baptism Date:	12. Mrz 1806 (12 Mar 1806)
Baptism Place:	Großbottwar, Württemberg (Baden-Württemberg), Deutschland (Germany)
Page number:	114;115
Father:	Georg Friederich Rau
Mother:	Catarina Sophia Rau
Publication City or District:	Großbottwar
Author:	Evangelische Kirche Großbottwar (OA. Marbach)

[Sven Hjortland]

https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?viewrecord=1&r=an&db=GLuFamilyTables&indiv=try&h=2608533

 

Georg Friderich Rau

 in the Württemberg, Germany, Family Tables, 1550-1985

 

Name:	Georg Friderich Rau
Gender:	männlich (Male)
Marriage Age:	27
Birth Date:	5 Nov 1761
Marriage Date:	29 Jan 1788
Residence Place:	Großbottwar, Deutschland (Germany)
Father:	Georg Adam Rau
Mother:	Margaretha Rau
Spouse:	Sophia Catharina Rau
Child:	Jacob Sebastian Rau Georg Adam Rau Catharina Sophia Rau Joh Sebastian Rau Joh Christoph Rau Joh Gottlieb Rau Gottfried Eberhard Rau
Relationship:	Head
City or District:	Großbottwar
FHL Film Number:	1187190

[Sven Hjortland]

https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?viewrecord=1&r=an&db=GLuFamilyTables&indiv=try&h=2608534

 

Sophia Catharina Rau

 in the Württemberg, Germany, Family Tables, 1550-1985

 

Name:	Sophia Catharina Rau [Sophia Catharina Bauer]
Maiden Name:	Baurin
Gender:	weiblich (Female)
Marriage Age:	20
Birth Date:	12 Jan 1768
Marriage Date:	29 Jan 1788
Residence Place:	Großbottwar, Deutschland (Germany)
Father:	Heinrich Bauer
Mother:	Appolonia Margaretha Bauer
Spouse:	Georg Friderich Rau
Child:	Jacob Sebastian Rau Georg Adam Rau Catharina Sophia Rau Joh Sebastian Rau Joh Christoph Rau Joh Gottlieb Rau Gottfried Eberhard Rau
Relationship:	Spouse
City or District:	Großbottwar
FHL Film Number:	1187190

[Sven Hjortland]

3 timer siden, Kjell Egil Fredly skrev:

Martha Eriksdatter Røe

??https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000273372

[Sven Hjortland]

??

 

FT1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058460002467

Endret Oktober 4, 2021 av Sven Hjortland

[Sven Hjortland]

https://www.familysearch.org/tree/person/details/GZ2T-J83

[Kjell Egil Fredly]

Jeg har dette på Martha fra før: 

Martha Eriksdatter Røe, Rebekka Ødegårds mor.

Henne skal vi følge litt.

Bildet viser hvor hun døde i Trondheim som enke og fattiglem en kald januardag, den 11. januar i 1870, i en alder av 78 år (kirkeboka setter 80 år som hennes alder), men nå under navnet Martha Fandrem. Dødsårsaken blir satt til "alderdom", og vi kan vel se henne for oss, ensom og sannsynligvis i dårlig forfatning på dødsleiet et sted i det trange smuget i Gaubekveita. Bildet viser Gaubekveita, og her er det som står om stedet på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Gaubekveita

 

Men la oss nå skru tiden 78 år tilbake. Martha Eriksdatter Røe var født den 2. september 1792 i Sparbu, og hennes foreldre var Erik Olsen og Marit Estensdatter: https://media.digitalarkivet.no/view/16428/196

 

Det ser ut til at etternavnet på hennes foreldre i denne tiden var Skaubakk, sannsynligvis en husmannsplass. Hennes foreldre hadde begge ved giftermålet den 22. januar 1790 etternavnet Gulstad: https://media.digitalarkivet.no/view/16428/177

 

Og ved folketellingen 1801 bodde de her: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058460002466

 

Men det kan være ting som tyder på at denne familien hadde flyttet på seg, bort fra Sparbu. Nok om det.

Martha Eriksdatter dukker opp i Domkirkesognet i Trondheim, og den 16. mai 1818 får hun sitt første barn, som ugift mor. Datteren Ane Johanna blir døpt i Domkirken den 14. juni s.å. og hennes far er oppgitt å være korporal Elias Hammer: https://media.digitalarkivet.no/view/16329/56

 

Sitt andre barn får Martha den 15. mai 1825, denne gangen er det en sønn, Adolph Mathæus Gram, og faren er oppgitt å være handelsbetjent Andreas Gram fra "Søgaden": https://media.digitalarkivet.no/view/16331/54

 

Det tredje barnet, Rebekka, som hun får med den omreisende kunstberider Johann Christopher Rau, har jeg skrevet om for noen dager siden.

Rebekka havner nok i fosterhjem, og først den 16. november 1841 klinger endelig bryllupsklokkene for Martha: https://media.digitalarkivet.no/view/2340/175

 

Men det er klokkene i Vår frue kirke som ringer denne vinterdagen. Da blir Martha, som presten oppgir å være 47 år gammel, mens klokkeren ikke føler seg så helt sikker, så han skriver "omtrent 48" år gammel, endelig smidd i hymens lenker. Brudgommen er dog adskillig år eldre, det er gullsmedmester og enkemann Sivert Sivertsen Fandrem, som er oppgitt å være sønn av konsumpsjonsbetjent Sivert Olsen Fandrem, og 59 år gammel. Her blir det også oppgitt at brudgommen er født i Fruesognet, mens Martha er født i Sparbu. Gullsmedens første kone, Ingeborg Anna Andreasdatter, er død for 2 år siden, får vi også vite.

Og paret får 20 forhåpentligvis lykkelige år sammen.

Men den 9. oktober 1862 blir Martha enke. Da dør Sivert Fandrem av "alderdomssvækkelse", som det står, og med en oppgitt alder av 82 år. https://media.digitalarkivet.no/view/16365/45

 

Nå har Martha mistet sin forsørger, og det går utforbakke med henne. Og 8 år senere er det hennes tur. https://media.digitalarkivet.no/view/2343/385