Gå til innhold
Arkivverket
Svein Arnolf Bjørndal

Kirsten Martinusdtr. Or datter til Martinus Rauius, sorenskriver Nordmøre?

Recommended Posts

Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har funnet begravelsen til Kirsten Martinusdtr. Or, senere Aspa, enken etter Torstein Ivarsson i Aspa og senere Bård Anderson, i kirkebok for Frei, Tingvoll i 1738, se venstre side http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16126&idx_id=16126&uid=ny&idx_side=-36

 

Kirsten Aspen er oppgitt å være 93 1/2 år (f. ca. 1645), som passer veldig godt med de aldersvurderingene som ble gjort i # 36832 http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=36832&sok=Aspa&nr=31&antinnlegg=143&startnr=&antall=&spraak=n#anker

 

Siden det temaet ble veldig langt og til dels uoversiktelig etter hvert, har jeg forsøkt å lage et kort ekstrakt av diskusjonen:

 

Kunne Martinus ha vært identisk med sorenskriveren på Nordmøre, Martinus Rauius? Martinus' enke, Ide, giftet seg på nytt med tollskriver Ole Graversen Riiber på Or i Frei, skifte 1677. Han var også konstituert sorenskriver i 1657. Man kunne derfor anta at Martinus også kunne ha vært en mann i "samme gate"?

 

Martinus Rauius nevnes som sorenskriver i lensregnskapene bl.a. den 11/2 1641 da han var med på å vurdere tolleren Niels Christensen eiendeler (lensr.72.6). Nevnes videre den 24/6 1642, (lensr:73.7), den 10/10 1642 (lensr.77.2) og den 22/10 1643 (lensr.73.6). Martinus'for- og etternavn står i omskrift rundt en valknutelignende figur i seglet hans, men det er IKKE lett å lese teksten rundt. Men det er flere eksempler på hans egenhendige underskrift, spesielt i legg 73.6 22/10 1643.

 

Ved koppskatten i 1645 er det ikke en eneste kvinne (med forbehold om gifte, hvorav det i hvert fall var én) som heter Ide på Nordmøre, etter det jeg kan se, i hvert fall ikke blant de som bodde på full-, halv- og ødegårder. Navnet Ide finnes imidlertid i Orkdal. Martinus Martinussen, som bodde på Klemmetsmo i Orkdal, er pga. sitt slektsnavn, som i kirkebøkene bøyes i genitvsformen "Ravii" temmelig sikkert Martinus Rauius' sønn. Imidlertid kan ikke Ide ha vært Martinus Klemmetsmos mor, for da burde han ha vært nevnt på skiftet i 1677. På skiftet arvet Ides svigersønn, Torstein Ivarsson i Aspa bl.a. "Sl. Olle Grafuersens hustruis Contrefej med hindes datter" til en verdi av 2 rdr., som tyder på at Kirsten Martinusdatter var enebarn. Skulle derfor sorenskriveren ha vært far til Kirsten og gift med Ide, måtte han ha vært gift to ganger.

 

Jeg har sett på forekomsten av Martinus/Morten på Nordmøre i koppskatten 1645. Så vidt jeg kan se var det følgende:

 

I Halsa: Morten Løeuig, quinde, Anne. Morten Sollumb, quinde.

I Sunndal: Morten Aacher (var trolig sønn eller tj.dreng på gården)

I Gangnat: Morten Harholt, quinde, Sigri

I Gimnes: Morten Fredøe, quinde, Baard og Gøye. Martinus Knudset, quinden, Amund, Jon, Lauritz, Baard, Karen og Ingeborg

I Smøla: Morten Steensøen, quinden, Erik.

I alt 7 stk., dvs. blant hel-, halv- og ødegårdsmenn., hvorav bare mannen på Knutset kalles Martinus.

 

Sorenskriveren bodde på en av Frei-gårdene i 1661, og den korte tiden da Ole Graversen var sorenskriver, bodde han på Or. Hvor Martinus Rauius bodde, er det intet entydig svar på. I Årbok for Nordmøre 1996 står det bl.a. et utdrag fra Eilert Hagerup Kempe og Hans Grøn Bulls "Nordmørsbeskrivelse" som vedkommer sorenskrivere, amtmenn og fogder. Som en av sorenskriverne blir oppgitt: "Morten Ravn eller Martinus Ravius 1641 - 1644, en god Jorddyrker paa Knudsæt". Det går ikke helt klart frem om det er Kjempe eller Bull som skriver dette. Om det er Kjempe, så er vel oppskriften gjort i 1780-årene. Er det Bull så er det vel gjort noe senere. I alle tilfeller er det helst grunnet på muntlige overleveringer. Både kempe og Bull bodde på Knutset, og skulle dermed være nær til å vite dette. Men er det rikig? Man kunne tenke seg at sorenskriveren Martinus og Knutset har blitt koblet fordi navnet Martinus ikke var mye brukt på Nordmøre på denne tid. Hvis folk hadde en tradisjon på at Nordmøre hadde hatt en sorenskriver som het Martinus og at man husket at det hadde vært en Martinus på Knutset, er det lett å koble dette.

 

Men dersom han faktisk skulle være identisk med brukeren på Knutset, er han i hvert fall i geografisk nærhet til Ide og hennes datter Kirsten Martinusdatter. Dette kunne evt. styrke hypotesen om en forbindelse, men også uavhengig av om sorenskriveren oppholdt seg på Knutset, kunne den ørlille forekomsten av navnet Martinus på Nordmøre på denne tiden, tale for at det var en forbindelse mellom Kirsten og sorenskriveren. Dersom man altså antar at ikke (den tidligere) tollskriveren over Nordmøre, Ole Graversen Riiber, giftet seg med en bondeenke. Jeg synes fortsatt det ikke virker særlig trolig. Navnet Ide kan heller ikke sees å være noe vanlig bondekonenavn på denne tiden.

 

Jeg har merket meg at nesten alle de tidlige sorenskriverne har sittet korte perioder, og de har neppe avgått ved døden alle sammen. Noen er blitt fradømt embetet, mens Thomas Christensen, som nevnes som sorenskriver 1646-51, skal ha dødd i 1653. Noen kan ha vært konstituerte. Dette åpner opp for den mulighet at Martinus KAN ha levd i 1645, kanskje på Nordmøre, men ikke nødvendigvis. Hvis hans sønn kom til Orkdal, kan jo faren også ha reist dit?

 

I boken "For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591-1991" ved Hans Eyvind Næss (red.), Justisdepartementet/Fabritius 1991, finnes et par kapitler om rekruttering og arbeidsvilkår for de tidlige skriverne før 1660. Praktisk talt alle var danskfødte, mange hadde vært fogder og endte som rådmenn eller hadde andre bybestillinger. Mange drev næringsvirksomhet ved siden av. En gang etter 1630 ble det bestemt at sorenskriverne skulle innvilges egne skattefrie gårder av en viss størrelse. Det var lensherrene som måtte tilvise slike skrivergårder blant kongens jordegods i sorenskriveriet. Men enkelte skrivere foretrakk likevel å bo i nærmeste by for å pleie omgang med sine standsfeller (s. 36)

 

Av dette kan vi kanskje slutte at Martinus Raunius neppe vil være å finne i vanlige skattelister, akkurat som at jeg heller ikke har funnet prestene nevnt der, men dersom han levde ETTER sin sorenskrivertid, kunne han kanskje finnes? Tydeligvis drev han i hvert fall ikke med trelastvirksomhet, er i hvert fall ikke nevnt blant dem som skattet av flomsager i unionsskatten 1642.

 

Freiboka sier om Ole Graversen Riiber på Or at "han var tollskriver på Nordmøre i 1636 og følgende år". I legget "Godvillig kontribusjon jonsok 1643 til landkista" ser jeg at Anders Rasmussen nevnes som tollskriver på Nordmøre da. Det kan jo forklare hvorfor Ole Or sees i skattelistene på denne tiden. Sorenskriveren over Nordmøre (Martinus Rauius) bidro forresten ikke, men flere sorenskrivere bidro fra andre fogderier (ja, det står det og ikke sorenskriverier).

 

I legg 81.5 i lensregnskapene går det frem at Knud Jenssen var sorenskriver i 1644, nemlig 10/4 og 20/9 det året. Så da vet vi også at Martinus Rauius har gått av i sl. av 1643 eller beg. av 1644. Det er jo nevnt at MR var sorenskriver også i 1640, men jeg har ikke funnet dokumentasjon for det året i lensregnskapene, bare fra 1641.

 

Så til Martinus Knutset. Jeg har funnet ham nevnt første gang i unionsskattene for jonsok og martini 1643. Han nevnes så sent som i jordeboka 1662, mens det i 1663 nevnes "Enchen" Knutset. Jeg har så langt ikke sett noen liste der hun nevnes ved navn.

 

Det kan se ut til at bruken av Knutset i lange perioder har vært fra Blakstad, og da er det ikke sikkert at det alltid har vært egne medbrukere på Knutset, som kan forklare hvorfor gården ikke nevnes spesielt i skattelistene mellom 1631 og 1643.

 

Men dersom dette skulle bety at Martinus Rauius brukte gården som sorenskriver og dermed var skattefri, er det jo merkelig at han skulle nevnes i de to unionsskattelistene i 1643, i hvert fall i den første må han fortsatt ha vært sorenskriver. Under kirkestolen (regnskapet) for Øre kirke for årene 1646-48 betalte Martinus Knudset 1/2 rdr. i tredjeårstake. Dette kan tyde på at Martinus først begynte å bruke gården i 1643. Under årene 1660-62 står følgende: "Pouffl Jørgensen bøxlede Knudset 1/2 spd. gaff 10 rdr."

 

Det er ellers interessant å se at Martinus på Knutset i 1657 hadde langt flere dyr enn Ole Graversen på Or. Denne siste skattet av 2 hester, 6 kyr og 3 ungnaut, mens Martinus skattet av 2 hester, 12 kyr, 4 okser, 23 geiter og 20 sauer. Så Knutset, som var en ødegård, kan likevel ikke ha vært så aller verst.

 

I skiftet etter Torstein Iversen Aspen 1688 møter Paul Jørgensen Knutset, lensmann i Gjemnes, på enken Kjersten Martinusdatters vegne. Paul Jørgensen 31 år nevnes på Knutset i mt. 1664, dvs. bare ett år etter at enken etter Martinus nevnes. Under kirkestolen for Øre kirke for årene 1660-62 står følgende: "Pouffl Jørgensen bøxlede Knudset 1/2 spd. gaff 10 rdr." Han har altså kommet inn litt tidligere enn skattelistene antyder. Paul Jørgensen Knutset hadde i hvert fall sønnen Jørgen, f. ca. 1669, som overtok på Knutset. Denne hadde igjen bl.a. sønnen MARTINUS, f. på 1690-tallet. Dette kan tyde på at Paul Jørgensen var gift med en datter til Martinus Knutset, og i så fall en søster til Martinus Klemmetsmo, dersom Martinus Knutset var identisk med sorenskriveren.

 

Hvis noen av de menneskene som nevnes på Knutset i 1645 utover Martinus og kona var hans barn over 12 år, bør Martinus ha vært gift en gang tidligere, og de eldste barna født omkr. 1633 og tidligere. Martinus, som senere kom til Orkdal, må også ha vært av dette første kull barn, men han kan godt ha vært av de aller yngste barna (og følgelig ikke nevnt i koppskatten).

 

Kirsten Martinusdatter kan vel ha vært mellom 18 og 23 år da hun giftet seg med Torstein Ivarsson i 1666, dvs. f. mellom 1644 og 1648, det vil si at moren Ide, hvis vi holder oss til hypotesen, kan ha vært gift med Martinus i koppskatten 1645. (Kirsten Aspens begravelse er funnet i Frei, Tingvolls kirkebok for 1738, da hun ble oppgitt å være 93 år og 6 mnd. gml., dvs. f. ca. 1645. Selv om man vanligvis må ta aldersangivelser ved dødsfall med en stor klype salt, kan den se ut til å passe bra i dette tilfellet. I så fall var hun 21 år da hun giftet seg). Det kan dermed også ha vært Ide som var Martinus enke i 1663 (iflg. regnskapene), og hun kan ha fraveket bygselen av Knutset allerede rundt 1660/62, til fordel for en stedatter som kan ha giftet seg med Paul Jørgensen på den tid. Omtrent samtidig har så Ide, for å fortsette hypotesen, giftet seg med Ole Graversen Riiber. Det har da vært to aldrende mennesker som har giftet seg, men som formodentlig hadde omtrent samme bakgrunn. Ole Riiber var dansk, det kan også Ide ha vært - som trolig Martinus Rauius. Så har kanskje Ole Riiber, for å ære sin nye hustru, fått laget et kontrafei av Ide og hennes eneste barn i ekteskapet med Martinus, i hvert fall det eneste som levde opp.

 

Hvis denne hypotesen skulle holde vann, så har Paul Jørgensen opptrådt på Kirsten Martinusdatters vegne på skiftet i 1688, ikke primært som lensmann, men i kraft av at han var svoger til Kirsten (gift med hennes eldre halvsøster). Hvis (halv-)broren Martinus var på Klemmetsmo i Orkdal, ville jo Paul ha vært en av Kirstens nærmeste slektninger, om enn inngiftet, og det er jo heller ikke sikkert at det var så mange flere av dem. I Kirkebok 2 for Tingvoll er det oppgitt følgende: 3. påskedag 1666 ble trolovet på Frei Torsten Iversen Aspen og Kirsten Mortensdtr. Kausjonistene var: Ole Graffv., Poell Knudtset og Per Boxaspen. Så Paul Knutset var med her også. Per Boksaspa var Peder Halvorsen, som hadde giftet seg inn på gården med Auden Trondssons enke, Anne Olsdtr. (skifte 1688). Auden var død omkr. 1634.

 

Martinus Klemmetsmo hadde en datter Kirsten, som kunne ha vært en oppkalling av en oldemor (sorenskriveren Martinus Rauius' første kone, som kan ha hett Kirsten). Kirsten Martinusdatter (hvis mor var Ide) g.m. Torstein Aspa kan da ha blitt oppkalt etter sorenskriver Martinus Rauius' første, men avdøde kone Kirsten slik skikken var.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har gjennomgått skifteprotokollene 1-4 for Nordmøre, fra tiden 1668-1696 for å se hvem som møtte på enkenes vegne som deres lagverge. Ett av spørsmålene i den gamle debatten var hvorvidt lensmannen Paul Jørgensen Knutset, som møtte på Kirsten Martinusdatters vegne, kunne ha møtt for henne primært i egenskap av lensmann, altså at slike oppgaver var noe som lensmenn gjerne påtok seg, eller om det kunne være en annen grunn til at han møtte, f.eks. som hennes svoger, hvis hypotesen om at han var gift med Kirstens halvsøster skulle ha noe for seg.

 

Resultatet av undersøkelsen er helt klart at svaret må være "nei" på første spørsmål. Bortsett fra i 3 andre tilfeller, møtte ikke lensmenn som enkenes lagverge, så en slik oppgave kan altså ikke sies å ha vært en del av lensmennenes vanlige gjøremål. Paul Knutset kan bare sees å ha møtt som lagverge for Kirsten Martinusdatter. Så vidt jeg kan se, var ikke Paul Knutset lensmann i Gjemnes før i 1688. En av lensmennene viste seg ellers faktisk å være enkens svoger. Det gikk ikke frem av det aktuelle skiftet, men av et skifte tatt opp like før.

 

Jeg har laget en statistikk over hvem som møtte på enkenes vegne:

 

1) Enkens bror/brødre: 49

2) Enkens festemann/trolovede festemann/tilkommende festemann: 30

3) Enkens far: 18

4) Enkens nye ektemann: 9

5) Enkens stefar: 7

6) Enkens søsters mann: 5

7) Enkens svoger: 4

8) Enkens morbror: 4

9) Enkens fosterfar: 2

10) Enkens far og festemann: 2

11) Enkens far og bror: 2

12) Enkens bror og festemann: 2

13) Enkens morbror og brødre: 1

14) Enkens manns stefar: 1

15) Enkens datters mann: 1

16) Enkens sønn: 1

17) Enkens slekt: 1

18) Enkens mor: 1

19) Enken på egne vegne: 1

 

Til sammen: 142

 

I tillegg er det 107 tilfeller der andre har møtt på enkens vegne. Av disse var 4 lensmenn (hvorav i hvert fall én viste seg å være svoger), 2 stykker som har vist seg å være senere ektemenn (og her kan det sikkert være mange flere), 7 stk. var landherre eller hans fullmektig, 1 var lensmannsfullmektig, 1 var fogd, 1 var klokker, 1 var prest, 1 var tollbetjent. For flere "seigneurer" er det ikke nevnt hvilket yrke de hadde.

 

For vanlige bønders del møtte oftest andre bønder, eller landherren, men det fantes unntak.

 

I ett tilfelle sies det at ingen møtte på enkens eller de umyndige barns vegne, uten at det fikk konsekvenser for gjennomføringen av skiftet. I et annet tilfelle ble det også nevnt at ingen møtte på enkens vegne, men da ble skiftet stanset. Men utover det er det i ikke så rent få tilfeller ikke nevnt noen på enkens vegne, uten at det er kommentert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Navnet Rauius ble en del diskutert i den gamle debatten. I denne boken http://books.google.no/books?id=Pqp388ZPFsgC&pg=PA401&lpg=PA401&dq=rauius&source=bl&ots=FADZi2gsda&sig=JZs2_hOlgBxYWfEHOmSYxyxUhHk&hl=no&ei=kObPTcuvONDysgahlN24Cw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDkQ6AEwAw#v=onepage&q=rauius&f=false hevdes det at Rauius er en latinsk form av River Erne i Connaught (Irland).

 

Det fantes en del skotter i Norge, men fantes det irer også?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

I den gamle tråden ble det diskutert en del hvilke skatter embetsmennene, og helst sorenskriverne, betalte på denne tiden. Martinus Knutset betalte unionsskatt til jonsok 1643. Martinus Rauius var da med sikkerhet fortsatt skriver, ettersom han nevnes som det 22/10 1643. Betyr det at Martinus Knutset og Martinus Rauius var to forskjellige menn, til tross for tradisjonen om at skriveren skulle ha bodd på Knutset?

 

Jeg har funnet frem til en sorenskriver som var omtrent samtidig med Martinus Rauius, nemlig Jacob Hansen, som var sorenskriver over Toten og Hadeland. På nettet står det et sted at han var sorenskriver fra ca. 1649, men han var i embetet mye før. Han står skrevet for Hallingstad da han betalte fornautpenger 1646 og 1647/48, han betalte også skyssferdspenger 1646. Han betalte også koppskatten 1645, selv om det da ikke er oppgitt hvor han bodde. Sannsynligvis har han vært skriver og bodd på Hallingstad senest 1643/44, for gården er da nemlig ikke nevnt i følgende skattelister: unionsskatten (1644), bygningsskatten 1643/44, kontribusjon 1644/45, 1645/46 og 1649, båtmannsskatt 1643/44 og rosstjeneste 1645/46. De to siste skattene ble imidlertid betalt av sognepresten og lagmannen.

 

Hallingstad er heller ikke nevnt i skattematrikkelen 1647.

 

På Toten synes det altså som om skriveren bare betalte koppskatt, fornautpenger og skyssferdpenger.

 

Har vi dermed avskrevet Martinus Knutset som identisk med sorenskriveren?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har funnet enda en samtidig sorenskriver/tingskriver, nemlig Mouritz Jensen (Li) i Gausdal. Han skal i følge en tidligere debatt http://forum.arkivverket.no/topic/103337-17587-sorenskriver-mourits-jensen/ ha vært tingskriver i 44 år, død 1661.

 

Mouritz Jensen betalte faktisk unionsskatt i 1643 http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4075/4/ og 1644 http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4096/3/

Han betalte også bygningsskatt 1643/44 http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4132/3/ , men IKKE kontribusjon 1644/45 http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4343/3/

Han betalte båtmannsskatt 1643/44 http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4170/4/

Han betalte også rosstjeneste for 1/2 år til 29/4 1644 http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4281/4/ og 1644/45 http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/4324/4/

 

I kontribusjonen 1644/45 går det klart frem at Mouritz Jensen var sorenskriver. Det kan jo dermed se ut til at skattleggingen av sorenskrivere har hatt en litt varierende praksis, og at MJ i hvert fall betalte flere skatter enn den ovennevnte Jacob Hansen, sorenskriver over Toten og Hadeland. Og kan Mouritz Jensen ha betalt unionsskatt, så kan vel Martinus Rauius også ha gjort det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×