Gå til innhold
Arkivverket
Jarl V. Erichsen

Brødremenigheten 1800t

Recommended Posts

Jarl V. Erichsen

Hei! Jeg forfulgte et slektsspor og havnet hos Karl August Tipmann i Trondheim. Han er født i Sachsen 1826 og omtales som misjonær for Brødremenigheten (herrnhuterne), menighetsforstander (og som lærer?). De kirkelige handlinger har jeg funnet i kirkebøkene i Domkirken/Vår frue. Betyr dette at Brødremenigheten var en menighet som også arbeidet innen Den norske Kirke? Jeg ser at en av biskopene i Trondheim engasjerte seg i slike brødresamlinger tidlig på 1800t. Og ved en av folketellingene bor Tipmann-familien i samme hus som en (enke-)bispinde....?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
erling t endresen

Hei! Jeg forfulgte et slektsspor og havnet hos Karl August Tipmann i Trondheim. Han er født i Sachsen 1826 og omtales som misjonær for Brødremenigheten (herrnhuterne), menighetsforstander (og som lærer?). De kirkelige handlinger har jeg funnet i kirkebøkene i Domkirken/Vår frue. Betyr dette at Brødremenigheten var en menighet som også arbeidet innen Den norske Kirke? Jeg ser at en av biskopene i Trondheim engasjerte seg i slike brødresamlinger tidlig på 1800t. Og ved en av folketellingene bor Tipmann-familien i samme hus som en (enke-)bispinde....?

 

http://byhistorie.origo.no/-/bulletin/show/380744_broderskapet

 

Her står det litegranne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jarl V. Erichsen

Takk Erling!

 

Jeg har vært innom den teksten før, men trengte en påminnelse. Jeg ser av teksten at den herrnhut'erske virksomhet i trondheim må ha hatt et inderlig godt samarbeid med biskop Bugge. Men jeg undrer meg på at man kan opprette et eget kirkesamfunn utenfor kirken, nærmest med kirkelig initiativ....?

 

Her bor Brødremenighetens leder med bispinnen som leieboer....?!

 

Den tilknytning jeg har til dette er svært fjern, C.A. Tippmann var morfar til min bestemors tante.... Mor til denne tanten var nede i Christiansfelt og ble konfirmert, ser det ut til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Iver Mosvold

Brødremenigheten, slik den fremstår i biskop (-og sogneprest i Vanse) Bugges tid var ikke noe ”kirkesamfunn”, slik vi i vår tid definerer det. For det første fantes det ikke noen disenter-lov (- senere: ”Lov om trudomssamfunn og ymist anna”), - og for det andre var lå det sterke reguleringer med tanke på ”konventikler” (sammenkomster utenfor den kirkelige myndighets kontroll).

 

(Tiden er jo sammenfallende med oppstarten av Hans Nilsen Hauges virksomhet).

 

Men de stedene der det ble opprettet ”brødre-sositeter”, som Vanse og Trondheim, Christiania etc.. er det all grunn til å tro at det skjedde i full forståelse med sogneprest/biskop. Dog er det eksempler på at det ble konflikter mellom brødresositeter og kirkelige myndigheter, men fra konventikkelplakatens opphevelse (1842) og utover 1800-tallet kan man vel si at Brødremenigheten hadde innflytelse både på deler av Den Norske Kirkes presteskap, og på bevegelser som etterhvert brøt med Statskirken.

 

IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jarl V. Erichsen

Takk for den informasjonen, Iver.

Var dette ulikt også fra person til person, med lederansvar blant herrnhut'erne og presteskap?

 

Jeg har røtter på Vanse/Lista. Var der også brødremenighet/samfunn der i Bugges tid?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Iver Mosvold

Kirkehistorikerne har vel vært en smule uenige om gruppen på Lista var en såkalt Brødre-sositet. Men regelmessige samlinger hadde de, - til dels med Bugges deltakelse.

 

Men det var en utsending fra Danmark som holdt til der fra Bugges tid og utover. Ole Stave sr.(min 3xtip), ( http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f18011041&gardpostnr=122&personpostnr=2664&merk=2664#ovre)

som var prestens medhjelper, fremsto samtidig som gruppens leder. Mer om dette er å lese i Listaboka, som jeg akkurat nå ikke har for hånden.

 

IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jarl V. Erichsen

Ser i leksikon (bokhylla.no) at biskop Bugge var den eneste av landets biskoper som tilrådde at konventikkelplakaten skulle oppheves.

(Og så var han født i Holt, et annet sted jeg har lange aner....)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Iver Mosvold

Når vi i denne sammenheng snakker om ”Bugges tid”, - så er det selvsagt BISKOP Peter Olivarius Bugge (1764-1749) det er sakk om. Han begynte sin prestegjerning i Danmark, og via sogneprest-embetet etter sin far, Søren Bugge (1721-1794) i Vanse ble han biskop i Trondheim.

 

Det var særlig faren (Søren) som var hernhuttisk (De Bøhmiske brødre, - brødremenigheten) inspirert, men også sønnen (biskopen) var preget av dette, selv om han gjorde en del endringer på sitt teologiske ståsted etter at han ble biskop.

 

Jo. Det er rett at Søren Bugge var prest i Holt før han havnet på Lista. Med andre ord, så må sønnen, Peter Olivarius ha vært født der.

 

IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Iver Mosvold

Siden du også har aner i Holt, så er jo FT1865 Vestre gade i Trondhjem muligens en godbit http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=18&filnamn=f61601&gardpostnr=514&personpostnr=6870&merk=6870#ovre. Salige biskop Bugges enke, som jeg tror heter Ingeborg Vendelbo er av dansk hrkomst, men det kunne eventuelt ha vært interessant om hun hadde en Holt-forbindelse, - Ut fra navnet.

 

IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Det stemmer at Peter Olivarius Bugge ble født i Holt, nærmere bestemt på Nedre Solberg (døpt 10/12 1764). Søren Bugge var faktisk kapellan i Holt i hele 17 år før han ble sogneprest i Vanse. Han solgte for øvrig Nedre Solberg (utgått fra Østre Solberg) til min fjerne slektning, hammersmed ved Nes jernverk Anders Gustavsen. Bygdeboka for Holt refererer hendelsen slik:

 

"1768 Den 7de May haver Hr. Søren Bugge, Præst til Wandsøe Prestegield, solgt til Anders Gustavsen hans forhen som Cappelan beboede Gaard Østre Soelberg af Skyld 1 Huud for 1200 Rd". Og bygdebokforfatter Sv. Svensen fortsetter: "Efter gammel tradisjon i slekten fortelles, at en hammersmed på Nes Jernverk (navnet kjentes ikke) kjøpte nedre Solberg og bar pengene med sig fra verket i 2 kobberkjeler".

 

Jeg har ellers ikke registrert noen Ingeborg Vendelboe i Holt/Tvedestrand, men det var jo en spennende tanke...

 

I Andreas Fayes "Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds Historie" (1859), gjengitt bl.a. i jubileumsboka for Holt kirke 2003 (red. Øyvind Bjorvatn), er det en fyldig biografi om Søren Bugge - men hans herrnhutiske inspirasjon er ikke nevnt. Det som imidlertid er nevnt, er at Søren Bugges siste embetssted var Øyestad: "Den 29 October [1790] blev han ganske uformodet kaldet til Sogneprest for Øyestads Menigheder, da hans Søn havde indgivet Ansøgning i Faderens Navn, for at blive hans Eftermand ved Vansø, hvilket ogsaa lykkedes ham. Denne Søn var Mag. Peter Olivarius, som Faderen indsatte i Vansø før sin Afreise 1791.

Aaret efter sin Ankomst til Øyestad blev han den 23 November 1792 beskikket til Provst i Nedenes. Han døde den 9 Novbr. 1794 og ligger begraven paa Øyestad Kirkegaard".

 

Vel, dette ble jo en aldri så liten digresjon...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Iver Mosvold

Digresjonen var artig den, - Oddbjørn. Og for å arrestere meg selv, må jeg medgi at Ingeborg Vendelbo slett ikke er ”vår” Bugges ektefelle, men en helt annen Bugge til en helt annen tid.

 

Peter Olivarius Bugge ble derimot gift med den 16 årige danske prestedatteren Cathrine Magdalene Koch (1771-1869) i Horbelev på Falster i 1786.

 

Hans far, Søren Bugges åpenhet for ”De Bøhmiske brødre” har nok satt sine spor på Lista.

 

Da de andre lekmannsbevegelsene (f.ex. Haugianismen) , ankom Agder 20-30 år etter hans død med større tyngde, fantes allerede strukturer for forkynnelse, fromhetsuttrykk og forenings-/menighets-samlinger – utenom den ”kirkelige” kontroll, allerede. – Således fikk lekmannsbevegelsene en adskillig lettere bevegelsesfrihet, noe som fikk stor betydning for de religiøse utviklingstrekkene gjennom hele det nittende århundret i Lista-området.

 

Et interessant spørsmål kan jo være om Sørens Bugge sin prestegjerning lenger nord-øst, i Holt, fikk et tilsvarende resultat. (Tiden i Øyestad var såpass kort at han neppe kan ha satt særlig dype spor der.)

 

IM

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Siden Søren Bugge var kapellan i Holt i hele 17 år (1750-1767), skulle en vel tro han satte spor etter seg. Det skulle jo vært artig om det hadde latt seg undersøke! Et interessant poeng her, er at sognepresten i Holt nesten hele perioden (dvs. 1747-1764) var hans svoger, Svend Hvistendahl. De var gift med hver sin datter av sorenskriver Edvard Nøding på Øvre Romerike. Faye skriver bl.a. følgende: "Henved 17 Aar var Sven Hvistendahl Sogneprest i Holt, Dybvaag og Flougstad, men vi vide kun lidet om hans Virken i denne Tid. Han skal ha været af svagelig Helbred og kaldte derfor som personel Kapellan Hr. Bugge, som blev hans Svoger og trofast stod ham bi i hans Embedes Styrelse".

 

Bugges herrnhuter-påvirkning bør han vel ut fra dette hatt god anledning til å videreformidle, både fordi det tydeligvis var et godt forhold mellom ham og svogeren, og fordi han p.g.a. sistnevntes dårlige helse muligens i perioder kan ha hatt en de facto-funksjon som sogneprest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.