Gå til innhold
Arkivverket

[LØST] Hvor i V. Aker er dåpen til Frants Oskar Larsen ?


Litta
 Del

Recommended Posts

Hei

 

Ved vielsen til Frants Oskar og Nicoline står han med fødested V. Aker og farens navn er Hans Larsen, men jeg finner ham ikke der (nr. 126):

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Grønland, Ministerialbok nr. 6 (1877-1886), Ekteviede 1884, side 167.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5789&idx_id=5789&uid=ny&idx_side=-170

 

Jeg har også søkt i de andre sognene, men uten hell.

 

Jeg tror det er han som er å finner her i 1865: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60301&gardpostnr=1454&personpostnr=38087&merk=38087#ovre

 

-og det hjelper ikke mye, når det gjelder foreldre :(

 

I 1900 er han her med familien sin: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=14&filnamn=f00301&gardpostnr=723&personpostnr=11969&merk=11969#ovre

 

-og jeg har funnet ham i 1910.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Ved vielsen til Frants Oskar og Nicoline står han med fødested V. Aker og farens navn er Hans Larsen, men jeg finner ham ikke der (nr. 126):

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Grønland, Ministerialbok nr. 6 (1877-1886), Ekteviede 1884, side 167.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5789&idx_id=5789&uid=ny&idx_side=-170

 

Jeg har også søkt i de andre sognene, men uten hell.

 

Jeg tror det er han som er å finner her i 1865: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60301&gardpostnr=1454&personpostnr=38087&merk=38087#ovre

 

-og det hjelper ikke mye, når det gjelder foreldre :(

 

I 1900 er han her med familien sin: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=14&filnamn=f00301&gardpostnr=723&personpostnr=11969&merk=11969#ovre

 

-og jeg har funnet ham i 1910.

 

 

Her er vel dåpen 6. juni 1858 i Vestre Aker Kildeinformasjon: Oslo fylke, Vestre Aker, Ministerialbok nr. 4 (1857-1877), Fødte og døpte 1858, side 40.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=759&idx_id=759&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-39

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060208030654.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden, men mulig av interesse. Vestre Aker er et høyst misvisende navn. Lakkegaden lå ikke i det som senere ble opprettet som Vestre Aker, men tilhørte Aker menighet på tidspunktet for dåpen og høyst sannsynlig ble Oslo Hospitals kirke benyttet. (Fra 16.02.1861 tilhørte Lakkegaden Grønland menighet, men kirken der stod ikke ferdig før 8 år etter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vel dåpen 6. juni 1858 i Vestre Aker Kildeinformasjon: Oslo fylke, Vestre Aker, Ministerialbok nr. 4 (1857-1877), Fødte og døpte 1858, side 40.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=759&idx_id=759&idx_listetype=dp&idx_kjonn=&uid=ny&idx_side=-39

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060208030654.jpg

 

Takk, Lars!

 

Men det ser ut til å kunne bli vanskelig å finne ut mer om hans far - ikke mange spor å gå etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden, men mulig av interesse. Vestre Aker er et høyst misvisende navn. Lakkegaden lå ikke i det som senere ble opprettet som Vestre Aker, men tilhørte Aker menighet på tidspunktet for dåpen og høyst sannsynlig ble Oslo Hospitals kirke benyttet. (Fra 16.02.1861 tilhørte Lakkegaden Grønland menighet, men kirken der stod ikke ferdig før 8 år etter).

 

Absolutt av interesse, da jeg forsøker bli litt mer kjent med Oslos menigheter. Litt info i ny og ne må jo til slutt gi resultater, ikke sant !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt av interesse, da jeg forsøker bli litt mer kjent med Oslos menigheter. Litt info i ny og ne må jo til slutt gi resultater, ikke sant !

 

 

Forstår godt at det ikke er lett å holde oversikten i Christiania på siste halvdel av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. Dessuten gir - som i dette tilfelle - ikke kirkebok nødvendigvis angivelse av hvor f.eks. dåp faktisk ble holdt og menighetsrensene ble stadig endret. Tenkte en gang at jeg skulle sette opp en komplett overkt 1850-1950, men fant fort ut at det ble for stort gratisarbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden, men mulig av interesse. Vestre Aker er et høyst misvisende navn. Lakkegaden lå ikke i det som senere ble opprettet som Vestre Aker, men tilhørte Aker menighet på tidspunktet for dåpen og høyst sannsynlig ble Oslo Hospitals kirke benyttet. (Fra 16.02.1861 tilhørte Lakkegaden Grønland menighet, men kirken der stod ikke ferdig før 8 år etter).

 

Saken er løst, ser jeg, men likevel bare en liten kommentar til Lakkegata og Vestre Aker i 1858:

 

Vestre Aker kirke sto ferdig i 1855, fire år før den byutvidelsen som skapte behovet for de to nye kirkene Vestre og Østre Aker kirker. (Gamle) Aker kirke hadde da hatt et veldig stort press på seg i mange år. Andre pinsedag var det nær 40 barnedåp hvert eneste år i Aker kirke (på 1850-tallet). De kom jo fra hele Aker som omkranset Kristiania på alle kanter. Oslo kirke hadde bare noen få dåp i forhold. Når Vestre Aker kirke så sto ferdig og ble tatt i bruk, var det ikke så rart om mange isteden søkte dit, selv om bygrensen ennå ikke var flyttet og Aker kirke derfor heller ikke var havnet inne i byen og blitt til Gamle Aker kirke.

 

Dette kan også være forklaringen på hvorfor det står Vestre Aker på en som bodde i Lakkegata da han ble døpt i 1858.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er løst, ser jeg, men likevel bare en liten kommentar til Lakkegata og Vestre Aker i 1858:

 

Vestre Aker kirke sto ferdig i 1855, fire år før den byutvidelsen som skapte behovet for de to nye kirkene Vestre og Østre Aker kirker. (Gamle) Aker kirke hadde da hatt et veldig stort press på seg i mange år. Andre pinsedag var det nær 40 barnedåp hvert eneste år i Aker kirke (på 1850-tallet). De kom jo fra hele Aker som omkranset Kristiania på alle kanter. Oslo kirke hadde bare noen få dåp i forhold. Når Vestre Aker kirke så sto ferdig og ble tatt i bruk, var det ikke så rart om mange isteden søkte dit, selv om bygrensen ennå ikke var flyttet og Aker kirke derfor heller ikke var havnet inne i byen og blitt til Gamle Aker kirke.

 

Dette kan også være forklaringen på hvorfor det står Vestre Aker på en som bodde i Lakkegata da han ble døpt i 1858.

 

 

Jeg tror nok dette er en av de misforståelsene som nettopp oppstår som følge av litt lettvinte navn på kirkebøkene. Om du ser på 6. juni tilhører ALLE døpte denne dag Grønland/Oslo og videre vil du finne at denne dato har PRESTEN i Oslo menighet ingen dåpshandlinger - de er lagt til påfølgende dag. Kirkeboken følger ikke kirken og Vestre Aker var intet menighetsbegrep på det aktuelle tidspunkt. Jeg holder nok på at selve dåpen ble holdt i Oslo (Gamlebyen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok dette er en av de misforståelsene som nettopp oppstår som følge av litt lettvinte navn på kirkebøkene. Om du ser på 6. juni tilhører ALLE døpte denne dag Grønland/Oslo og videre vil du finne at denne dato har PRESTEN i Oslo menighet ingen dåpshandlinger - de er lagt til påfølgende dag. Kirkeboken følger ikke kirken og Vestre Aker var intet menighetsbegrep på det aktuelle tidspunkt. Jeg holder nok på at selve dåpen ble holdt i Oslo (Gamlebyen).

 

 

Nå så jeg i farten på 1857, det skulle være 1858, men dette bare understreker det jeg skrev. Boken føres ikke lenger for Oslo menighet, det betyr selvsagt ikke at kirken sto ubrukt de neste 20 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok dette er en av de misforståelsene som nettopp oppstår som følge av litt lettvinte navn på kirkebøkene. Om du ser på 6. juni tilhører ALLE døpte denne dag Grønland/Oslo og videre vil du finne at denne dato har PRESTEN i Oslo menighet ingen dåpshandlinger - de er lagt til påfølgende dag. Kirkeboken følger ikke kirken og Vestre Aker var intet menighetsbegrep på det aktuelle tidspunkt. Jeg holder nok på at selve dåpen ble holdt i Oslo (Gamlebyen).

 

Ja, du har utvilsomt rett! Alle de døpte denne dagen bor i området rundt Oslo kirke (nåværende Gamlebyen kirke). Da har nok denne gudstjenesten vært nettopp der.

Ble den samme boka også benyttet i Vestre Aker kirke fra 1855, uten at menigheten som sådan var opprettet ennå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har utvilsomt rett! Alle de døpte denne dagen bor i området rundt Oslo kirke (nåværende Gamlebyen kirke). Da har nok denne gudstjenesten vært nettopp der.

Ble den samme boka også benyttet i Vestre Aker kirke fra 1855, uten at menigheten som sådan var opprettet ennå?

 

 

Den aktuelle ministerialboken inneholder døpte i Oslo 57-59, konfirmerte, viede og døde Oslo 58. Forøvrig Vestre Aker fra 1868. Oslo har som tidligere nevnt ingenting med Vestre Aker å gjøre. Den andre ministerialboken for "Vestre Aker" fra 1857 har et innhold som stemmer med din teori, her finner du også dåpsbarn fra områder som aldri senere hørte under Vestre Aker (eksempelvis Sagene), men hvor den nye kirken nok ble benyttet. Hovedtyngden var nok også de første årene (før delingen av Aker og opprettelsen av Vestre og Østre Aker) fra områder som senere sognet til Vestre Aker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo har som tidligere nevnt ingenting med Vestre Aker å gjøre.

 

Nei, det er mulig det. Men Oslo lå i alle fall i Aker fra Kristiania ble grunnlagt i 1624 og helt til hovedstaden hadde vokst seg så stor i 1878 at Oslo havnet innenfor bygrensen. I årene før Vestre Aker kirke ble bygget (1855), hadde da Aker bare to kirker: Aker kirke og Oslo kirke. Så vidt jeg vet ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er mulig det. Men Oslo lå i alle fall i Aker fra Kristiania ble grunnlagt i 1624 og helt til hovedstaden hadde vokst seg så stor i 1878 at Oslo havnet innenfor bygrensen. I årene før Vestre Aker kirke ble bygget (1855), hadde da Aker bare to kirker: Aker kirke og Oslo kirke. Så vidt jeg vet ...

 

Slottskirken (Garnisonskirken fra 1823), St. Hallvard (brukt til utpå siste halvdel av 1600-tallet) og Christ-kirken også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slottskirken (Garnisonskirken fra 1823), St. Hallvard (brukt til utpå siste halvdel av 1600-tallet) og Christ-kirken også.

 

 

Nå skal det sies at alle tre kirkene også ble brukt av folk som sognet til Christiania - de fikk egen kirke først med Hellig Trefoldighets kirke, men nevnte kirker ble brukt etter at Hellig Trefoldighet var innviet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte Tukthuskirken i tillegg, men nå går vi kanskje litt langt i ens annen tråd med mindre hun ønsker det.

 

Det gjør ikke meg noe, men mange går kanskje glipp av informasjonen, når det ligger her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan vel kanskje denne være nyttig på tråden

http://www.arkivverk...ehistorikk/Oslo

 

 

Den er absolutt nyttig, men ikke detaljert nok til at alle unngår alle fallgruvene. Mange opplysninger mangler, når man ser at en kirke er innviet flere år etter at menigheten ble opprettet, hvor ble de kirkelige handlingene utført. I Christiania etter Hellig Trefoldighets Kirkes "brann" og innvielsen av Vor Frelsers Kirke, hva gjorde man hvor osv. osv. Og utfordringene gjelder fra Christianias grunnleggelse til moderne tid.

 

Men som nevnt ovenfor, det er et stort arbeid å sette opp en detaljert oversikt. Og mye er ikke alminnelig kjent, ved Vaterlands kirkegaard stod det et lite gudshus som ble benyttet ved begravelser er et eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slottskirken (Garnisonskirken fra 1823), St. Hallvard (brukt til utpå siste halvdel av 1600-tallet) og Christ-kirken også.

 

Slottskirken på Akershus festning tenkte jeg ikke på. Sankt Hallvardkirken var selvsagt også i bruk etter 1624 inntil den ble revet og steinene blant annet brukt som brolegning i Grønlandsleiret. (Jeg har i ti år hatt kontor i bispegården med utsikt til ruinene av denne kirken.) Kristkirken hadde jeg ikke inne, selv om jeg har lest noe om den tidligere. Så takk skal du ha for disse opplysningene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

... når man ser at en kirke er innviet flere år etter at menigheten ble opprettet, hvor ble de kirkelige handlingene utført.

 

 

Jeg har ett eksempel på dette (det finnes sikkert mange flere):

Vålerenga menighet ble opprettet 1899, men kirken sto først ferdig i 1902.

I mellomtiden brukte de Vaalengen bedehus. Forfatteren Rudolf Nilsen ble døpt der i 1901.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett eksempel på dette (det finnes sikkert mange flere):

Vålerenga menighet ble opprettet 1899, men kirken sto først ferdig i 1902.

I mellomtiden brukte de Vaalengen bedehus. Forfatteren Rudolf Nilsen ble døpt der i 1901.

 

Et typisk og godt eksempel, kan nevne at f.eks. Uranienborg menighet brukte Slottskapellet(!), Sagene et misjonshus (Effata eiet av Kristiania Indremisjon) og Frogner dels delte kirke med Uranienborg, dels hadde høymesser i lokaler leiet i Gimlevn. 22 (sistnevnte høymesser ikke holdt i disse lokale de 3 sommermånedene). Listen er laaaaang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lista er sikkert lang. Og det var artig å få disse eksemplene.

 

Jeg tipper at Kristiania Indremisjon var det som i dag er Kirkens Bymisjon, for denne organisasjonen het nemlig i min ungdom Oslo Indremisjon. Det var altså ikke tale om "Indremisjonsselskapet", men en diakonal stiftelse i Kristiania / Oslo, som nå er landsomfattende.

 

Med dette har vi kanskje beveget oss bort fra det opprinnelige tema, men vi er vel tross alt i nærheten av Vestre Aker med enkelte av disse kirkene ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.