Gå til innhold
Arkivverket

Presten og salmedikteren N. F. S. Grundtvig


Dag Aage Løkke
 Del

Recommended Posts

Den kjente, danske prest og salmedikter N. F. S. Grundtvig (1783 - 1872) fikk fem barn med tre ulike hustruer. Det finnes et førtitalls mennesker med etternavn Grundtvig i Norge i dag, kanskje enda flere. Jeg vet at man ikke skal søke etter nålevende personer i dette forum, men det kunne være interessant å vite hvilke av Grundtvigs fem barn som fikk etterkommere i Norge, hvis noen av dem fikk det.

 

Grundtvigs fem barn var:

 

Første ekteskap: Johan Grundtvig (1822 - 1907), Svend Grundtvig (1824 - 1883) og datteren Meta (1827 - 1887) som ble gift Boisen.

Andre ekteskap: Frederik Lange Grundtvig (1854 - 1903) ble prest i Amerika (kanskje bare noen år, for han døde i København).

Tredje ekteskap: Asta Marie Elisabeth Frijs Grundtvig (1860 - 1939) som ble gift Poulsen.

 

Er det noen av dere som kjenner til om noen av disse kan ha etterkommere i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Dag Aage,

 

Litt fra "Fitjar Bygdeskipnad og Bygdesoga" av Jacob Aaland fra 1933 :

 

Erik Olson, prest på Stord og Fitjar fra 1792 - 1833. Var bergenser, f.1761, d.1821. Foreldri var skippar, sidan traktør (restaurantør) Ole Olson og kona Jannike Andersdtr. f. Schram. Var gift med Antonette Marie f. Grundtvig, dotter til soknepr. J.Grundtvig på Sjelland. Ho overlevde mannen i 10 år og vart 83 år gml. 9 barn : Ole Georg, godseigar på Enstavoll, Valestrand, Paul Nikolai, kapt. i Berg. brig., Jørgen Grundtvig, kjøpmann i St Martin de Re (Frankrike), Rolf Andreas, soknepr. i Askim, Marie Magdalene, Jannike Helene, Ulirikke Eleonore Amundin (disse tre ugifte), Fredrikke Amalie, g,m. meklar P. Holtermann, Bergen, Malene Margrethe, g.m. eks. jur. N.C. Bing, Moss. -

Om J.Grundtvig, sogneprest på Sjelland var i slekt med salmedikteren vet jeg ikke. Kan det kanskje være noen av etterslekten til Erik Olson og kona som tok navnet Grundtvig ? Vet at det var etterslekt etter nokre av barna til Erik.

 

V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er interessant, takk skal du ha!

Johan Grundtvig var far til N. F. S. Grundtvig. Faren var prest i Udby sør på Sjælland og døde i 1813. Så her har vi da en sidegren.

 

Senere tilføyelse: Som vi ser av innlegg 8, var det to prester på Sjælland som het J. Grundtvig (brødrene Jørgen og Johan).

Antonette Marie var datter av Jørgen Grundtvig, og dermed ikke søster, men kusine av salmedikteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til dere begge! Også for det om fetteren, som døde i Tønsberg i 1872, samme år som "vår" Grundtvig!

 

Ja, Antonette Marie f. Grundtvig, var nok en eldre søster av Nikolai Frederik Severin Grundtvig.

 

Faren Johan var født i 1734, og moren i 1748, så Frederik (født i 1783) var nesten 50 år yngre enn sin far. Han var den aller yngste i søskenflokken og hadde blant annet tre eldre brødre som alle ble prester. Men denne eldre søsteren, som giftet seg med en norsk prest, visste jeg ikke om fra før. Det var flott å få vite dette. Da er det antakelig henne de nålevende norske med navnet Grundtvig nedstammer fra. Hvis det ikke skulle dukke opp flere interessante opplysninger her.

 

Senere tilføyelse: Søster er feil, det skal være kusine (se innlegg 8 nedenfor).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å kunne hjelpe når jeg kan, nå vet jeg også hvordan kona til Erik Olsen er i slekt med salmedikteren, takk for den opplysningen. Har lurt litt på det. Er ikke min slekt, men spennende siden Erik var prest her engang i tiden. Står nesten 3 sider om presten i den boken jeg skrev fra.

 

V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt å kunne hjelpe når jeg kan, nå vet jeg også hvordan kona til Erik Olsen er i slekt med salmedikteren, takk for den opplysningen. Har lurt litt på det. Er ikke min slekt, men spennende siden Erik var prest her engang i tiden. Står nesten 3 sider om presten i den boken jeg skrev fra.

 

V.h. Svein

 

Ja, da var altså "din" prest Erik Olsen svoger til den berømte salmedikteren. Det er hyggelig at hjelpen kan være gjensidig. Takk igjen!

 

Senere rettelse: Svoger er feil, han var gift med salmedikterens kusine, se innlegget nedenfor (8).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erik Olsens kone Antonette Marie Grundtvig er kusine av salmedikteren. Antonetters far er Jørgen Ottosen Grundtvig 1733-1787, sogneprest Sejerø, senere Ledøje og Smørum, Nikolais far er dennes bror Johan Ottesen Grundtvig, sogneprest Udby. Det kjennes ikke til noen barn av Erik Olsen som kaller seg Grundtvig.

Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erik Olsens kone Antonette Marie Grundtvig er kusine av salmedikteren. Antonetters far er Jørgen Ottosen Grundtvig 1733-1787, sogneprest Sejerø, senere Ledøje og Smørum, Nikolais far er dennes bror Johan Ottesen Grundtvig, sogneprest Udby. Det kjennes ikke til noen barn av Erik Olsen som kaller seg Grundtvig.

Anita

 

Takk for flott oppklaring, Anita, jeg var litt i tvil etter at denne Antonette Marie dukket opp her. Jeg sjekket etterpå i kveld noen av mine bøker om Grundtvig, og kunne ikke finne at han hadde noen søster (bortsett fra en som døde som barn), han hadde ellers bare tre eldre brødre, som hadde flyttet hjemmefra for å studere allerede før den unge Fredrik (som han ble kalt) ble født. Da er slektskapet mellom de to fastslått, regner jeg med.

 

At det finnes flere i Norge med navnet Grundtvig, er sikkert. Men om de er etterkommere av Antonette Marie Grundtvig, vet jeg ikke. Eller om de kanskje kan være etterkommere av hennes fetter Nikolai Frederik Severin Grundtvig.

 

"Vår" Frederik hadde også en fetter i Tønsberg (se innlegg 4 ovenfor), men denne fetteren må ha vært på Grundtvigs morsside (Bang), for han heter også Frederik Severin - og dette er navn fra Bang-slekten og ikke fra Grundtvig-slekten, ifølge Ebbe Kløvedal Reich: "Frederik" (1972, tredje utgave Danmark 1981).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ikke også tenkes at en så populær mann som Grundtvig også kan ha spredt sitt navn som oppkalling blant folk uten slektstilknytning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ikke også tenkes at en så populær mann som Grundtvig også kan ha spredt sitt navn som oppkalling blant folk uten slektstilknytning?

 

Det er selvsagt mulig, men jeg synes det er lite sannsynlig. Kanskje ett av Grundtvigs barnebarn flyttet til Norge?

 

Senere tilføyelse: Av andre innlegg nedenfor ser vi at det var et par etterkommere av salmedikterens onkler Jørgen og Christian som flyttet til Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Otto Jørgensen Grundtvig har 12 barn med sin kone Marie Elisabeth Louenstein, jeg kjenner til at i minst 3-4 av hans sønner hver etterlater seg 5-10 barn - som igjen får barn.... Det betyr at det kan være helt andre grener av Grundtvigslekten enn salmedikterens som har endt opp i Norge.

Dessverre har jeg ikke fulgt sidelinjene til slekten, men arbeidet mest med min egen linje, som er Antonette Marie Grundtvig g. Erik Olsen.

Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kjennes ikke til noen barn av Erik Olsen som kaller seg Grundtvig.

Anita

 

Siden dette er din familiegren, så går jeg ut i fra at du har rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Otto Jørgensen Grundtvig har 12 barn med sin kone Marie Elisabeth Louenstein, jeg kjenner til at i minst 3-4 av hans sønner hver etterlater seg 5-10 barn - som igjen får barn.... Det betyr at det kan være helt andre grener av Grundtvigslekten enn salmedikterens som har endt opp i Norge.

Dessverre har jeg ikke fulgt sidelinjene til slekten, men arbeidet mest med min egen linje, som er Antonette Marie Grundtvig g. Erik Olsen.

Anita

 

Da er du altså etterkommer av salmedikterens onkel Jørgen. Jeg forstår godt at du ikke følger sidegrenene. Det gjør heller ikke jeg med min slekt, som ikke har noe med Grundtvig å gjøre ...

 

Takk for dine gode og interessante opplysninger, og for at du rettet min feiltakelse. Jeg drømte ikke om at det var to prester Grundtvig på Sjælland samtidig som begge hadde fornavn på J, derfor tok jeg det for gitt at J. Grundtvig i innlegg 2 var den Johan som jeg "kjente". Det var altså feil.

 

Jeg vil også støtte din antydning av konklusjon på dette emnet: ... at det kan være helt andre grener av Grundtvigslekten enn salmedikterens som har endt opp i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut til at svært mange av de som i dag bruker navnet ”Grundtvig” i Norge idag er etterkommere av den barnrike apoteker Otto Johannes Grundtvig

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60501&personpostnr=1212&merk=1212

 

Som det fremgår av ekteskapsinngåelsen hans 22.sept.1851 i Strudshavn (Askøy), er hans far: Enoch August Grundtvig. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6962&idx_id=6962&uid=ny&idx_side=-57

.

 

Enoch August Grundtvig (og hans ektefelle Cathrine Wilhelmine), bar sønnen OTTO JOHANNES til dåp i Vor Frue Kirke i København 26 Apr 1822. (Opplyst i FS-kilde)

 

Denne Enoch August var iflg. folketellingen i Jystrup 1801 : 4 år og sønn av stedets sogneprest, Otto Grundtvig (42 år) og hans ektefelle Maria Magdalena Topp (32 år).

 

Da har vi altså Lillehammer-apotekerens far-far, : Sogneprest Otto Grundtvig f. ca. 1760.

Så må jeg spørre dere Grundtvig-kjennere:

 

Er denne sogneprest Otto Grundtvig identisk med Otto Krabbe Jørgensen (d.y) som ble døpt

døpt 14 aug. 1761 i Holbæk med Jørgen Grundvig og ektefellen Ulrica Eleonora Amundin som foreldre.

 

OTTO KRABBE JØRGENSEN GRUNDTVIG er jo et påfallende navn som vi finner som en slags rot hos alle (omtrent?) Grundtviger, men da befinner vi oss på 1600-tallet.

 

IM

 

(Tar med denne skifteprotokoll-utskriften fra Skippinge Herreds Provsti, hvor familien er omtalt http://myweb.cableone.net/jopassey/skp-hprx.htm .

Og denne parallelle Facebook-debatten

http://www.facebook.com/group.php?gid=78217413824&v=wall )

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Anita Holck.

 

Interessant, da vet jeg sikkert hvordan kona til Erik Olsen og salmedikteren er i slekt. Har tatt kopi av det du skrev og lagt kopien inni den gamle bygdeboken jeg har, der alle prestene er med.

 

V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svein, her er litt mer om Erich Olsen dersom du er interessert i lokalhistorie - om helsestellet i "hine haarde dage":

 

Prestegårdsliv: Minner fra norske prestegårder, fjerde samling. Red. av Elisabeth Christie, Forlaget Land og Folk, 1969: Presten som ville lære opp jordmødre, s.177-192.

27 år gammel ble han befordret som sogneprest til det den gang store og gode kall Stordøen (Stord), hvortil da hørte aneksene Valestrand og Fitje. (Han kom ikke til Stord før 1792, min kommentar) Grunnen til dette var: Som hjelpeprest ved Holmens Orlogsværft i København, fikk han høre at avdøde "Verftsgaster" uten videre fra dødsleiet ble bragt til Universitetets Anatomikammer. En likkiste med passende mengde stein ble så bragt til graven, hvor presten forrettet på vanlig måte. Ved en anledning forlangte presten Olsen at lokket skulle tas av kisten, før han skulle utføre jordfestelsen. Og ganske riktig: stein og noe halm, men intet lik. I sin forargelse over dette, skrev og utgav han en liten brosjyre om saken. I denne ga han både Universitetet og Kirkedepartementet det glatte lag. Det ble mye oppstandelse og en vakker dag får han ordre fra selve prinsregenten, Frederik den VI om å innfinne seg hos ham. Her fikk han kort og godt befaling om å gå hjem og skrive en ansøkning til en av de i Norge nettopp ledigværende sognekall. Han valgte Stordøens, fordi det var nærmest Bergen, hvor han kom fra. Han skulle ha vært en meget dyktig predikant og av gamle bønder på Stord, har flere hørt ham omtale som "makeløs paa Stolen". Under sitt opphold i København ble han flere ganger oppfordret til å tale for hoffet. I følge biskop Pavels vidnesbyrd besatt han mere enn alminnelige evner som predikant og kateket.

 

Presten som ville lære opp jordmødre, Erik Olsen på Stord: Lenge var Norge dårlig forsynt med leger, særlig utover bygdene. Her ble det gjerne prestene - eller deres koner - som måtte ta seg av de syke... Ikke minst i rasjonalismen tid viste mange prester stor interesse for helsestellet, f.eks. for koppevaksinasjonen...Erik Olsen virket først som prest i København og skaffet seg i denne tid adskillige medisinske kunnskaper, som kom vel med da han i 1792 ble sogneprest på Stord. Her fantes det hverken leger eller jordmødre. I en lengre rapport til sine medisinske veiledere i København ga Erik Olsen et rystende bilde av forholdene. Først og fremst lå det ham på hjertet å bedre kårene for de fødende. Fikk ha myndighetene med på det, ville han pesonlig gå i gang med å lære opp kvinner fra Stord og omliggende prestegjeld til jordmødre. Hans rapport ble trykket i månedstidsskriftet "Iris og Hebe" i 1798. Om aksjonen førte til noe, fremgår ikke av de tilgjengelige kilder.

"...Da jeg i de fire sidste år, som jeg opholdt mig i Kiøbenhavn freqventerede hr. professorens (Saxtorph) forelæsninger over menneskets anatomie, sygdomme, medicinen, den theoretiske og practiske accoucheur-vedenskap (fødselshjelp) m.v., og min ven hr. Jacobsen så ofte veiledede mig på det almindelige hospitals sygestuer, hvor der ikke manglede på subjecter, eller leilighed til at lære at kiende de mangfoldige sygdomme, criteria, og indicationer, og ved ufortrøden samtale, såvel over forefaldende operationer, som andre anatomiske og medicinske materier bidrog til min ringe kundskab...På Storøen...haves ingen ordentlig beskikkede districts-læger eller chirurgi; endskiønt folket her er av samme natur, som annensteds; sygdomme og uhældige tilfælde rammer disse ligeså vel som hine, uden at de derfor kan søge lægens hielp, og hente medicin fra apotheket; af den årsag bliver mange sygdomme, som hastig kunde helbredes langvarige; og andre som kunde hæves, ofte dødelige. Istæden for medici og chirurgi ved bonden ikke af andre end præst, en klokker, og gamle kiellinger til hvilke de pleier at ty hen, når nøden bliver for stor; istæden for et apothek med simplicia & composita (enkle og sammensatte medisiner), pulver, krydder, dråber, plaster og salver, ved han ikke af andet end husråd, og stundom noget underligt mikmakerie, som man ofte råder ham istæden for en ordentlig kur-methode, og passende medicin.Da jeg i Kiøbenhavn havde lagt mig efter lægevidenskaben ved at anhøre berømte proffesorers collegia, og ved læsning af medicinske skrifter for at kunde nytte min almue, haver jeg ikke taget i betænkning at practisere, skiønt jeg hverken er examinatus, eller forundt licentiam practicam (tillatelse til å praktisere som lege) i håb om, at forordningen af 5te septdr. 1794 angående straf for qvaksalvere ikke skulle være mig hinderlig endog jeg ikke efter 6 art. haver godtgiort med stiftamtmandens og physici vidnespyrd, at besidde nogen udmerket kundskap og fortrinlig duelighet i en eller anden enkelt del af lægekunsten, eller i at helbrede en eller anden sykdom. Jeg har ikke tænkt at ville falde nogen ind i deres lovlige næring, men kun at kunde give den syge bonde et godt og uskyldigt råd, et nyttigt medicament, da her ingen læge var, som kunde hielpe ham; og pasienten derfor enten måtte dø, om naturen ikke kunde hielpe sig selv, eller han og søgteandres råd, der forstod det mindre enn jeg, som kunde være ham til mere skade end gavn. Min kur methode inneholder intet overordentlig eller overnaturligt; thi min ringe kundskap haver jeg erholdt ved lægernes forelæsninger i Kiøbenhavn; og medicamenterne henter jeg fra apotheket i Bergen. Ingen overordentlige begivenheder har oplyst min forstand, ingen Belsebub haver givet mig magt til at binde og løse små-diævle, ingen syner og åbenbarelser har giort mig bekiendt i åndernes rige, og lært mig at kiende deres indflydelse på mennesket; hvorfor jeg heller ikke kan vente mig sådan agt og tillid, som de, der haver erhvervet deres kundskab på en overordentlig måde, eller af svarte-bogen...Jeg begiver mig nu til en anden endnu vigtigere del, nemlig til at tale om barsel-qvinderne heromkring på grændserne... Men hine ulykkelige, der mangler noget af dette naturens beneficium (gode, fordel) og i deres fødslesnød må vånde underheftige smerter, og forgiæves anråber medmennesket om hielp, når de ser døden for øine; vil jeg handle om, med det inderligste ønske, at jeg herved kunde bidrage noget til deres frelse for ettertiden...(Under forelesningene) blev jeg underrettet om mange og skadelige behandlinger, som de ukyndige, af fordomme og sædvaner betagne fødselshielpere ofte foretog sig til liden hielp, men mere til plage og ufornøden smerte for de fødende....vil jeg derfor anføre nogle af de varnge måder, som jeg er kommen i erfaring om, at man her bruger...Når naturen enten ikke kan befordre fødselen, eller ikke giør det i den tid, man venter det; griber man gemenligen først til fransk brændevin; det store universalmiddel både for syge og sunde; både for mennesker og kreaturer; ligesom også sterkt og varmt øl til at oplive åndskræfterne, styrke dem og giøre barselqvinderne modige i kampen. Kommer nu hertil den forsmædelige kakkelovns varme, med hvilken man tænker at qvæge den stridende, så er der ikke så meget at undre over, om den fødende i kampen mot indvortes og udvortes fiender, kunde komme til at blive overvunden...da min kone lå i barselseng; jeg kom hiem fra min kirkereise, og befandt stuevarmen utålelig; min kone bad mig åpne en dør i det andet værelse,da hun ikke kunne formå opvartersken dertil; og da jeg troede, at kunde giøre det med en uskadt samvittighed; sagde denne: Gud bevare os, kiære Far! der ligger et uchristnet barn inde; man mener nemlig hermed, at underjordiske og trolde haver magt til at forbytte barnet i denne tid, førend det er døbt. Men såvidt jeg kan skiønne er det min egen søn jeg endnu haver, og det verste, som jeg ved om disse trolde er dette, at de kommer oppasserne til at plage barselqvinderne med formegen varme og indklemt luft.Til at opvække veerne pleier man også at give barselqvinderne bævergæl (?) til at hode i munden, krille dem i næsen, stikke fingrene i halsen, og deslige hådgreb, og når sådant ikke haver den forøskede virkning, bliver konen sat på hovedet; man løfter hende med benene i veiret, og dumper hende 3 ganger med hovedet mod gulvet for at støde fosteret løst; eller og man veier salt med hende, d.e. en stærk karl sætter sin ryg mod konens ryg, tager hændes arme baklængs over sine skuldre, hvorpå han krummer sig således fremad, at konen kommer til at ligge på hans ryg, og i denne stilling ryster hende brav; eller og bliver hun lagt i et sengetæppen, som her kaldes et åklæde; fire mænd holder hver i sit hiørne, og således lade konen rulle fra den ene side til den anden; hvorunder den arme qvinde der hårdelig er bespendt med fødselssmerter meget må lide; og efter slig forgiæves gaoppering og kiørsel stundom dog må vandre ad kiødets vei.Jeg har mer end engang seet slige ynkværdige mødre, der for at sætte et menneske ind i verden måtte selv vandre ud; men jeg har seet dem da, når det var forsilde at hielpe dem...thi når alt andet håb er ude, og dødsens angst omspender den lidende, da først vil man have en hielper, om han så skulde hentes mange mile fra og da bliver han modtaget som en Guds engel, når han ikke andet kan forkynde end hendes dødsdom.......jeg hørte at den ene spurgte den anden, om truget var qvasset; jeg erkyndigede mig om, hvad dette skulde betyde, og fik til svar, at man alltid måtte lægge noget qvast, enten en kniv, en sax eller synål hos barnet tilligemed en bog; hvorfor det stundom kan hænde, at når en der endnu ikke kan læse, skal forsyne den ubevæbnede med disse våben, kan barnet komme til at få en roman ligesåsnart som en gudelig bog hos sig til beskyttelse mod de onde ånder...Mon ikke mange mødre har sat livet til, fordi de manglede den føde, der passede sig til deres svaghed; salt fisk, spegesild, og røget kiød, sur melk og ærter, varmt øl og fransk brennevin er lidet passende for en kone, der er svag efter fødselen, og lider af hede og melkefeber... Den nyankomne, spæde giæst finder sig vist heller ikke alltid vel ved de tørre kringler og sure melk, eller den fede smør- og rømme-grød; kager og anden melmad, der lidet er syret, og igiennembagt: ofte har jeg som otiosus spectator (uvirksom tilskuer) måtte se på, hvor de har vriet sig af mavekneb og forstoppelse, blege, gustne og mavre, udslagne med rev og bylder. Den kiærlige moder tror ofte, at dette kommer af, at barnet ikke vil æde, og derfor propper det med denne fede og seige melmad; sætter end naturen sig mod denne pånøden og barnet kaster op, anser moderen dette, som om barnet betakkede sig af blot complicence (høflighet), og derfor og eller ikke sparer hendescomplimenter med at nøde det på ny..."

Erik Olsen tilbyr seg deretter å utdanne jordmødre uten noen godtgjørelse, men ønsker å utstyres med det nødvendige, et hus, diverse bekken, barnehoder, "en gammel phantom" ( en slags dukke som brukes til undervisning i fødselshjelp), en fødselstang og endel skrifter. Disse jordmødre kunne ved "undervisning, øvelse og erfarenhed blive istand til at curere mangen svaghet... hugne og stukne sår, behandle svuller og bylder".

 

Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iver Mosvold spør i innlegg 15: Er denne sogneprest Otto Grundtvig identisk med Otto Krabbe Jørgensen (d.y) som ble døpt 14 aug. 1761 i Holbæk med Jørgen Grundvig og ektefellen Ulrica Eleonora Amundin som foreldre.

 

 

Først takk til Anita for beretningen om Erik Olsen, som jeg nå har skrevet ut for å nyte til kveldskaffen!

 

Dernest: Det var flott at Anita fikk korrigert slektskapet mellom salmedikteren og Erik Olsen.

 

Den mest kjente Grundtvig i dansk historie var utvilsomt presten, salmedikteren, folketingsmannen og folkehøyskolemannen Nicolai Frederik Severin Grundtvig (1783 - 1872).

Jeg kaller ham i fortsettelsen bare Frederik, da det var det navnet han brukte til daglig.

 

Jørgen Grundtvig (død 1712) var Frederiks oldefar (farfars far).

Otto Krabbe Jørgensen Grundtvig d.e (født 1704) var Frederiks farfar.

Jørgen Ottosen Grundtvig (født ca 1730?) var Frederiks onkel.

Otto Krabbe Jørgensen Grundtvig d.y (født 1761) var Frederiks fetter.

 

Frederiks far var Johan Ottosen Grundtvig (født 1734), og hans barn var:

1. Otto Grundtvig (antakelig født mellom 1760 og 1765) - prest i Torkildstrup på Falster (ca 1805)

2. Jacob Ulrich Grundtvig - prest i Dansk Guinea (døde der i 1800)

3. Niels Christian Grundtvig - også prest i Dansk Guinea (døde der i 1803)

4. Rikke døde ung

5. Nicolai Frederik Severin Grundtvig (født 1783)

 

Frederik var yngst - og alle hans brødre hadde flyttet hjemmefra før han ble født, eller mens han var ganske liten.

 

Senere tilføyelse (etter nye opplysninger i Anitas innlegg 22): Det var ytterligere to barn i rekken av N. F. S. Grundtvigs søsken ovenfor. Aller først var det en Jacob (født 1771 - død 1775) og foran Ulrica (Rikke) (født 1781) som døde ung, var det en Ulrica som døde bare fire dager gammel i 1778. Nr 1 Otto (egentlig nummer 2) ble født i 1772 og ikke i tiden 1760-65.

 

Hvis sogneprest Otto Grundtvig er identisk med Otto Krabbe Jørgensen Grundtvig d.y (jfr spørsmålet til Iver ovenfor), så må det være to sogneprester med navn Otto Grundtvig som er født omtrent på samme tid. For Frederiks bror Otto er jo ingen Jørgensen, men en Johansen (eller Hansen som brødrene ble kalt). Jeg vet heller ikke om Otto Krabbe Jørgensen Grundtvig d.y var prest.

Senere tilføyelse: Etter nye opplysninger i Anitas innlegg 22 er det klart at det her er snakk om to forskjellige personer.

 

Jeg er ingen Grundtvigforsker, bare amatør. En av mine kilder til noen av opplysningene ovenfor er F. Rönning: "N. F. S. Grundtvig" (København 1907).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Anita Holck,

 

Tusen takk, interessant. Kjekt å vite litt mer om prester på øya her.

 

V.h. Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var veldig interessant å lese om presten Erik Olsen i innlegg 17, om hvorfor han ble forvist fra København, og om hans opplæring av jordmødre i en tid hvor det rett og slett kunne være ganske farlig å sette barn til verden. Jeg skrev at jeg skulle nyte lesingen til kveldskaffen. Selvsagt var det ingen "nytelse" å lese, men lærerikt var det. Vi lærer å sette pris på alt som har blitt bedre i vårt samfunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ingen ting om de som bor i Norge. Jeg har tatt et titt på FS og fant sønnen Johan Didrik Nicolay(14/4 1822-25/3 1907) gift og med barn http://www.familysearch.org/eng/search/IGI/individual_record.asp?recid=700101124387&lds=1&region=6&regionfriendly=Denmark&frompage=99 Sønnen Svend Hersleb G. (9/9 1824-14/7 1883) gift, men her står ingen barn oppført http://www.familysearch.org/eng/search/IGI/individual_record.asp?recid=700100622194&lds=1&region=6&regionfriendly=Denmark&frompage=99 DAtteren Meta Cathrine Maria G (25/5 1827-24/8 1887) gift, men ingen barn står oppført http://www.familysearch.org/eng/search/IGI/individual_record.asp?recid=700099711283&lds=1&region=6&regionfriendly=Denmark&frompage=99. Fant også bare vielsen til Frederik Lange G.(15/5 1854-21/3 1902) http://www.familysearch.org/eng/search/IGI/individual_record.asp?recid=700100091496&lds=1&region=6&regionfriendly=Denmark&frompage=99. Og kun vielsen til Asta Marie Elisabeth F. G (10/2 1860-1939) http://www.familysearch.org/eng/search/IGI/individual_record.asp?recid=700051362922&lds=1&region=6&regionfriendly=Denmark&frompage=99 Ved foreldresøk fant jeg noen barn av alle unntatt Svend. Jeg vet jo heller ikke hvor mye man kan stole på opplysningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt litt tid på Wibergs prestehistorie og de danske kirkebøkene idag, og funnet følgende:

Otto Jørgensen Grundtvig hadde (i hvert fall) 3 sønner som fikk navnet Otto (ikke rart vi blir forvirret).

 

1. Jørgen Ottosen Grundtvig er far til Otto Krabbe Jørgensen Grundvig, f. 8/8-1761 Kalundborg, Ars, Holbæk - død 1812:

FT 1787, København Staden, Nørre Kvarter, Studiestræde 86, 87 & 88, Otto Krabe Grundtvig, 26 år, Ugift, Student.

 

København, Sokkelund, Store Magleby, Dragøe Bye, -, 344, FT-1801, B8722

Navn: Alder: Civilstand: Stilling i husstanden: Erhverv: Fødested:

Otto Krabbe Grundtvig 38 Ugift Husbonde Ung Dommens Lærer.

 

Så han ble nok hverken gift eller prest. Han var bror til Antonette Marie Grundtvig gift med Erik Olsen

 

2. Christian Ottosen Grundtvig er far til Otto Christiansen Grundtvig f. 21/2-1758 Sejerø, Skippinge, Holbæk - død 1815 Frederiks Hospital, København. Han var sogneprest Haraldsted, Ringsted, Sorø og gift med Marie Magdalene Topp.

Dette må altså være den norske grenen Grundtvigs stamfar

 

Her er han som student 1787:

København, Sokkelund, Gladsakse, , Gladsaxe Bye, 1, FT-1787, C2572

Navn: Alder: Civilstand: Stilling i husstanden: Erhverv: Fødested:

Christian Grundtvig 50 Gift Hosbonde Sogne Præst

Anne Petersen 57 Gift hans Kone

Ottho Grundtvig 28 Ugift Barn Philolog og Theolog studerer opholder sig i Byen

Conrad Christian Grundtvig 23 Ugift Barn 4.Vagt i Conpagniets Tieneste,er i Ostindien

Marie Elisabeth Grundtvig 25 Ugift Barn

Anne Birgitte Grundtvig 22 Ugift Barn

Mette Catrine Grundtvig 20 Ugift Barn

Ulrica Helena Grundtvig 17 Ugift Barn

Niels Foss.Grundtvig 6 Ugift Søn af afg.Hr.Enoc Grundtvig i Ude Sundbye

Mad.Sidse Petersen 82 Enke Hustruens Faders Sødskendebarn nyder Ophold

 

3. Johan Ottosen Grundvig er far til Otto Johansen Grundvig født 22/10- 1772 Odden, Ods, Holbæk, død 1471-1843 Gladsaxe, Sokkelund, Kobenhavn, som sogneprest til Gladsaxe og gift med Marie Amalie Balle. Denne Otto er altså bror til salmedikteren.

 

Jeg har funnet følgende barn av Johan Ottesen Grundtvig og Catharina Maria Knudsdatter Bang:

1. Jacob Hansen (ja han er døpt Hansen) 17/5-1771 - 1775, Odden, Ods, Holbæk (oppslag 72)

2. Otto 20/10-1772, Odden (oppslag 69) - 14/1-1843 Gladsaxe

3. Jacob Ulrik 3/10- 1775, Odden (oppslag 72)

4. Niels Christian Bang 22/11-1777, Udby, Bårse, Præstø (oppslag 3), død 3/5-1803 som præst på ... Guinea (Udby, oppslag 3)

5. Ulrika Eleonora 12/11-1778-16/11-1778 Udby (oppslag 5)

6. Ulrika Eleonora 14/5-1781, Udby (oppslag 10)

7. Nicolai Frederic Severin 8/9-1783, Udby (oppslag 11) - 1782

 

Her er familien i 1787:

Præstø, Baarse, Udby, Udbÿe Bÿe, Præstegården, 1, FT-1787, B1113

Navn: Alder: Civilstand: Stilling i husstanden: Erhverv: Fødested:

Johan Grundtvig 53 Gift husbond sognepræst

Cathrine Maria Bang 40 Gift hustruen

Jacob Ulric Hansen Grundtvig 12 Ugift børn

Niels Christian Bang Grundtvig 10 Ugift børn

Ulrica Eleonora Grundtvig 6 Ugift børn

Nic.Frideric Severin Grundtvig 4 Ugift børn

Apollone Hald 19 Ugift søsterdatter Huus Jomfrue

Lauritz Feld 38 Ugift informator Candidat+S's Min:Informator

 

Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, Anita, dette var det veldig moro å få!

 

Særlig interessant for meg var det å få hele søskenflokken til N. F. S. Grundtvig. Jeg visste ikke at foreldrene hans aller først fikk en sønn Jacob som døde fire år gammel, og tre år senere en datter Ulrica som døde bare fire dager gammel. Begge disse fikk senere nye søsken oppkalt etter seg, noe som jo var veldig vanlig den gang, både i Danmark og i Norge.

 

En interessant opplysning var det også at Lauritz Feld (38 år og ugift) bodde på Udby prestegård i 1787, sammen med Grundtvigs familie, hvor han var lærer for Frederiks eldre brødre. Lauritz Feld ble senere sogneprest i Thyregod på Jylland, hvor han i 1792 tok imot den unge Frederik på ni år og ga ham skolegang, til gutten seks år senere kunne begynne på latinskolen i Århus.

 

Jeg skulle forresten gjerne vite hva "informator Candidat+S´s Min: Informator" betyr i denne sammenheng ... Det kan bety at han var familiens huslærer, siden han også omtales som dette i F. Rönning: "N. F. S. Grundtvig" (1907). Men jeg forstår ikke: "+S´s Min:"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Otto Johannes Grundtvig.

Trolig den 1800-talls-Grundtvig som de aller fleste av de 40 nålevende norske Grundtviger stammer fra:

 

 

Carsten Scanche har sjenerøst gjort denne avskriften fra ”Norges apotek og deres innehavere”

 

SITAT START: Otto Johannes Grundtvig, født 18-12-1821 i København, død 25-2-1908 i Oslo, begravet ved Lillehammer kirke. Foreldre: Snekkermester Enok August Grundtvik og Catharina Wilhelmine Soldan.

 

Han var elev av real- og latinskolen i København til 1826, var ansatt ved et handelskompani der 1 1/2 år, disiplinerte ved Københavns almindelige Hospitals medicinale Dispensationsanstalt fra 1.mai 1839 til 1.mai 1844, tok imens forberedende eksamen for farmasøyter i København høsten 1840 med karakteren godt, avla medhjelperprøve for professor dr. Hoppe 28.april 1844, og tok dansk farmasøytisk eksamen 11.oktober samme år.

 

Like etter reiste han til Norge som den første representant for sin slekt her i landet. Den første tiden var han ansatt ved Elefantapoteket i Kristiansand, fra juni 1845 til sommeren 1848 arbeidet han ved Svaneapoteket i Trondheim hos sin landsmann apoteker Rasmus Balsløw, som var født i Tommerup på Fyn.

 

Grundtvig besluttet å bli i Norge og måtte følgelig ta norsk eksamen. 22.mai 1848 avla han medhjelpereksamen for stadsfysikus Henrik Erdmann Finch i Trondheim og tok farmasøytisk eksamen med godt 5.februar 1849.

 

I bergen var det brudt ut en koleraepidemi, og da det var stor mangel på farmasøyter, reiste Grundtvig dit og arbeidet ved Svaneapoteket der 2 1/2 år. I 1851 kjøpte Grundtvig Lillehammer apotek for kr. 40 000,- uten varer og inventar, fikk bevilling 1.oktober og overtok det 1.november samme år. Han drev det helt til 1896, da han solgte det til sønnen Thorvald Grundtvig, og flyttet selv til Oslo.

 

Otto Johannes Grundtvig var Lillehammers ordfører i mange år, satt i kommunestyret og hadde mange tillitsverv. Særlig tok han seg av byens forskjønnelse og parkstellet. Skoleparken ble anlagt etter hans initiativ. Han var meget litterært interessert og i 1861 etablerte han Lillehammers første bokhandel. Lager og utsalg hadde han i et lite rom uten inngang fra gaten, ved siden av kontoret. Det var skilt fra apoteket med en gang tvers gjennom huset.

 

Publikumsinnrykket var ikke større enn at han greide å administrere begge yrker. At bokhandelen også var vel assortert fremgår av annonser i Lillehammer Tilskuer: "Paa Apotheket forfindes Lager af de mest brugelige Skolebøger, Bibler, Nytestamenter, Psalmebøger, Forklaringer o.s.v., ligesom ogsaa af forskjellige videnskabelige og æsthetiske Skrifter. Bestillinger modtages og udføres prompte."

 

Blandt nyankomne bøker i 1863 reklamerte han blandt annet med Hanna Winsnæs's Husholdningsbog til 36 skilling og H.Aabels Riimstubber til 30 skilling.

 

Apoteker Grundtvig var medlem av Den norske bokhandlerforening fra 1861 til han i 1863 solgte forretningen til Georg Stribolt. Den drives den dag idag under navnte "Stribolts Eftf." Grundtvig var meget avholdt i Lillehammer. Før han forlot byen ble det holdt en avskjedsmiddag for ham 28.september 1896.

 

Da hans båre ble ført hjem til Lillehammer vaiet flaggene på halv stang over hele byen fra både private og offentlige bygninger. På gamlehjemmet og på søndagshjemmet var det bespisning av mange gamle, som Grundtvig hadde kjent i sin ungdom.

 

Gift 22.oktober 1851 i Bergen med Julie Fredrikke Wingaard, født der 3.desember 1831, død 21.november 1896 i Oslo, datter av Hans Wingaard og Lucia Maria Pettersen. SITAT SLUTT

 

Hvis det er av interesse, så er både hans sønn og sønnesønn omtalt i bøkene. – Og takk til Carsten Schanche.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk til Iver Mosvold og Carsten Schanche! Dette var veldig interessant!

 

Apotekeren Otto Grundtvig (født 1821) bodde altså på Lillehammer da N. F. S. Grundtvig var på sitt eneste Norgesbesøk i juni 1851, hvor han blant annet talte på et nordisk studentermøte og i Vår Frelsers kirke (nåværende Oslo domkirke) med mange stortingsmenn som tilhørere. Grundtvig var da selv folketingsmann (riksdagsmann). Kanskje hadde også apotekeren tatt seg en tur fra Lillehammer til Kristiania for å høre på sin berømte slektning? Grundtvig talte om religionsfrihet, og han ble sitert i debatten i Stortinget etterpå, samme dag som siste ledd i Grunnlovens § 2 om forbud for jøder til riket, ble opphevet. Henrik Wergeland hadde kjempet mot denne "jødeparagrafen" ti år tidligere, men opplevde ikke å høre Grundtvig, ei heller at hans kamp ble kronet med seier.

 

Her kommer litt om salmedikterens søsken, selv om det er litt på siden av vårt emne:

 

Denne oversikten er hentet fra Anitas innlegg 22 ovenfor:

 

Barn av Johan Ottesen Grundtvig og Catharina Maria Knudsdatter Bang:

1. Jacob Hansen (ja han er døpt Hansen) 17/5-1771 - 1775, Odden, Ods, Holbæk (oppslag 72)

2. Otto 20/10-1772, Odden (oppslag 69) - 14/1-1843 Gladsaxe

3. Jacob Ulrik 3/10- 1775, Odden (oppslag 72)

4. Niels Christian Bang 22/11-1777, Udby, Bårse, Præstø (oppslag 3), død 3/5-1803 som præst på ... Guinea (Udby, oppslag 3)

5. Ulrika Eleonora 12/11-1778-16/11-1778 Udby (oppslag 5)

6. Ulrika Eleonora 14/5-1781, Udby (oppslag 10)

7. Nicolai Frederic Severin 8/9-1783, Udby (oppslag 11) - 1782

 

Kommentar til 3) Jacob og 4) Niels: F. Rönning skriver i sin biografi om N. F. S. Grundtvig (København 1907) at det var broren Jacob som døde som prest på Guinea, og at det skjedde 3. september 1800. F. Rönning skriver videre at Niels oppholdt seg i København den høsten, og at han "levede af informationer", noe som antakelig betyr undervisning (kanskje som huslærer). Niels hadde tatt sin teologiske eksamen den samme våren. Senere tilføyelse: Begge to døde på Guinea (1800 og 1803). Se innlegg 28 nedenfor.

 

Men hvis oversikten ovenfor er hentet fra en samtidig folketelling (ca 1787), er det vel mest sannsynlig at den er mer pålitelig enn den biografien som ble skrevet 120 år senere.

Hvis vi kan finne spor av Jacob eller Niels etter 1800 / 1803, vil vi også få vite hvem av dem som døde på Guinea.

 

Takk til alle som har bidratt til all denne interessante informasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.