[#186] Alder på fadderne

[Gjest Odd Arne Svendsrud]

Jeg vet ikke om dette er riktig forum, men jeg våger et lite spørsmål. Var det i eldre tid, for eksempel på 1700 og 1800-tallet noen fast regel for hvor gamle fadderne måtte være. Grunnen til at jeg spør er at vi holder på å gå gjennom gamle kirkebøker, og samtidig prøver jeg å rekonstruere familiene. Noen ganger treffer jeg på navn som ligner på navnet på personer som tidligere er registrert som døpte. Vi har nå gått gjennom ca. 25 år, og da er det vel nokså sikkert at de som ble døpt i begynnelsen av perioden kan dukke opp som faddere nå. Men hvor tidlig kan dette skje? Noen ganger kan svaret på dette være avgjørende for å finne ut hvem en person er og få vedkommende plassert i riktig familiesammenheng. Er det noen som kan svare meg på dette? På forhånd takk. Hilsen Odd Arne Svendsrud

[Gjest Yngve Nedrebø]

Fadrane skulle kunna ta foreldra sin plass om foreldra fall i frå. Då skulle dei ikkje vera for gamle, men dei måtte vera vaksne. Etter at konfirmasjonen vart innført var nok det å vera konfirmert eit absolutt krav.Det me meiner å sjå er at den som bar barnet til dåpen gjerne var ei "eldre" kvinne, medan nokre av dei andre gjerne var ganske unge.Mange stader var det vanleg å nytta fem fadrar og ha tre av same kjønn som dåpsbarnet og to av motsett. Me meiner og å sjå sosial rangering i den rekkjefølgja fadrane er registrerte.

[Gjest Jon Gunnar Grimstad]

Noen ganger ser jeg at barnets foreldre er oppgitt som faddere. Er det noen spesiell grunn til det? Var det bare for å fylle en minimumskvote på f.eks 5?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det gir egentlig liten mening at barnets foreldre opptrer som faddere - fordi de jo allerede i utgangspunktet har sine plikter overfor barnet, men vi ser at det blir vanlig i siste del av 1800-tallet at en eller begge står som faddere. Det kan kanskje ha flere årsaker, men jeg regner med at mangel på gode alternativer er en årsak.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Flytter opp et gammelt interessant tema, og jeg har ett eksempel på en far som var fadder til sin sønn på 1700-tallet. Det var til og med en gammel far. Hans Joensen Hiart i Lurøy var født ca 1700-1710, og var fadder på sin sønn Jens i 1768. Hans var gift 2 ganger, og 3 av de andre fadderne var Jens sine halvsøsken som da var godt voksne(den yngste født i 1745). Her var det bare 5 faddere.I de fleste tilfeller på 1700-tallet og 1800-tallet har jeg sett 6 faddere, men har også noen hvor det var 4 og 5 faddere. I Soknedal i Sør-Trøndelag er det ført bare 2 faddere i perioden 1700-1753 iallefall.

[Gjest Marie Skålnes]

Mor mi (f. 1925, Skånevik) sa at før pleidde dei i tillegg til omlag tre 'vaksne' fadrar ha ein gute- og ein jentefadder, dvs ugifte ungdommar, gjerne nyleg konfirmert. Mamma var derfor fadder til mange søskenbarn og fjernare slektningar i krigsåra.Eg såg i kyrkjebøkene frå 1700- og 1800-talet for anene mine at det også då gjerne var to ungdommar som fadrar.Eg la og merke til at (på 1700-talet) var personar frå dei næraste 3-4 nabogardane nytta veldig mykje som fadrar, berre i sjeldne høve står tanter og onklar oppført. Men her kan vel skikk og bruk vera ulik frå landsdel til landsdel.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja i noen familier ble det også benyttet en del naboer som faddere har jeg i mitt slektsprogram, men slektninger var også ofte faddere. Det ser egentlig ikke ut som om dette var ulikt fra landsdel til landsdel, for i en og samme familie var dette forskjellig. Noen i en søskenflokk kunne ha bare naboer til faddere, mens andre barn i samme søskenflokk hadde slektninger som faddere. Noen hadde også bare faddere fra de høyere samfunnslag, selv om det var et barn fra husmannsfolk. Mange av fadderne jeg har notert på 1700-tallet kan godt være slektninger, selv om jeg ikke har greid å påvise det. Det kan også være naboer. I enkelte tilfeller har jeg også funnet ut av aner bakover på grunnlag av barns faddere.

[Gjest Marie Skålnes]

Nokon av fadrane/naboane kan vera slektningar hos oss og. Eg veit ikkje kor f.eks Siri Olsdatter, som fekk mange born midt på 1700-talet, kom ifrå! Men eg klarte ikkje å finna det p.g.a. fadrane heller.