[#376] Problemer rundt Drammen?

[Gjest Erik Stensland]

Jeg er klar over at Drammensdistriktet er vrient i forhold til folketellingene, men jeg er blitt enda mer forvirret av følgende hendelse: Jeg har tidligere (1998?) notert at Gullik Matis. bodde på gården Bergskoug og Myhre i Lier i 1865. Da jeg nå ville dobbelsjekke denne kilden, fant jeg den ikke lenger. Via det landsomfattende søket fant jeg ham på gården, som nå var plassert i 0602 Bragernæs, Aasidens landsogn. Hvis jeg går inn på 0602 Bragernæs via kommune, så finner jeg ham ikke, hverken via kommune på kjeldetidspunkt eller via dagens kommuner. Hvis jeg går inn via landsomfattende søk, finner jeg gården på 0608 Aassiden landsogn.Åpner jeg denne, endres overskriften til 0602 Bragernæs. Forvirret? Jeg også! Vennlig hilsen Erik Stensland

[Gjest Tore Næss]

Vet ikke om det bidrar til forståelsen, (det er tydelig noe som ikke stemmer),men siden jeg har barndomskamerater både fra Berskau og Myre.... Inntil 1951 var Åssiden en del av Lier kommune, men ble da innlemmet i Drammen. Åssiden ligger på Bragernes-siden av elven. Bragernæs prestegjeld omfattet i tidligere tider alle bygdene rundt, kanskje også Lier? Drammen ble by først i 1811 etter sammenslutning av Bragernæs og Strømsø

[Gjest Jan Oldervoll]

Beklager at det ikkje er kome svar. Eg har no purra på rette vedkomande.

[Gjest Kjell Hamberg]

Jeg sakset følgende fra Asle Jonassens Slektshistoriske kilder 1500-1900:"Info om Drammen. Drammen som by oppstod i 1811, da tvillingbyene Bragernes og Strømsø/Tangen på hver sin side av Drammenselva ble slått sammen til èn. Bragernes og Strømsø ble skilt ut fra Lier prestegjeld ved kgl. åpent brev 1723. Fem gårder under Jarlsberg Verk, Bragernes, ble overført til Sande ved reskr. 26.04.1754, jfr. kontrakt 1737. Åssida i Lier ble i 1774 lagt til Bragernes i geistlig henseende. Ved kgl. res. 06.03. 1843 ble Tangen skilt ut fra Skoger og slått sammen med Strømsø som nå ble eget sokneprestembete. Samtidig ble Strømsgodset skilt ut fra Strømsø og lagt til Skoger. Skoger og Konnerud er utskilt fra Sande prestegjeld i nåværende Vestfold fylke i 1752 i samsvar med reskript 02.03.1742. Strømsgodset ble skilt ut fra Skoger som eget prestegjeld ved kgl. res. 08.04.1938."Etter min oppfatning er det grunnleggende feil å operere med begrepet Bragernes når man mener Drammen. Byen heter Drammen og omfatter bydelene Bragernes, Strømsø og Tangen. Enda mer forvirrende blir det når Åssiden landssogn legges ut som egen telling ettersom området hørte til Lier kommune i administrativ sammenheng og til Bragernes prestegjeld geistlig sammenheng.Dersom oppdeling i FT 1865 er et forsøk på å dele inn etter prestgjeld, må Strømsø og Tangen skilles ut fra materialet for Drammen. Da blir det også logikk i å kalle Bragernes for Bragernes.Oppdeling bør i tilfelle også gjøres gjeldende for FT1900 ettersom både den administrative og geistlige oppdeling var nøyaktig den den samme da.Sluttspørsmålet blir da: Gjøres oppdelingen etter kommunegrenser eller prestegjeld? Kan ikke skjønne at dette skal gå etter innfallsmetoden?

[Gjest Lars Nygaard]

Det er riktig at Drammensområdet er litt vrient. Originalmaterialet fra 1865 er ordnet prestegjeldsvis. Digitalarkivet har beholdt denne inndelingen på landet, men for byene har vi for å tilby publikum mer gjenkjennbare navn slått prestegjeldene/menighetene sammen til rene byfiler. (Christiania består f.eks. av 5 menigheter.) Derfor er prestegjeldene Bragernæs og Strømsø slått sammen til Drammen by (0602).Men her dukker det opp et mer teknisk problem. Bragernæs prestegjeld inneholder i tillegg til bydistriktet også Aassidens landdistrikt. Tellingen fra disse delene av Bragernæs ble ført i ulike skjemaer (med litt forskjellige rubrikker). Disse forskjellene gjenspeiles også i det dataregistrerte materialet, så filene kan ikke slås sammen. Aassidens landdistrikt er derfor beholdt for seg, og har fått det fiktive "kommunenummeret" 0608.Det er korrekt at Aassiden i 1865 tilhørte Lier herred, men dette har ikke noe å si for 1865-tellingen. Men 1900-tellingen (både originalkilden og datamaterialet) er derimot delt inn kommunevis, så der finnes Aassiden under 0626 Lier!Digitalarkivets fylkesoversikt for Buskerud for 1865-tellingen inneholder dessverre noen feil. Etter det som er sagt over, skal 0602 være Drammen (ikke Bragernæs). Videre skal 0626 være Lier (ikke Frogner) og 0629 være Sandsvær (ikke Tuft). Slike feil finnes også for andre fylker, så vi vil prøve å få rettet dem opp.PS: Dette innlegget burde absolutt ha vært sendt til debattforum 2 om kildematerialet.

[Gjest Anette S. Clausen]

Nå er ihvertfall navnene endret for Buskerud.

[Gjest Erik Stensland]

Årsaken til mitt første innlegg var to forhold: Det første var at jeg mener jeg har funnet en person under 1865-tellingen tidligere under Lier, men jeg klarer ikke å reprodusere funnet to år etterpå. Det er mulig jeg husker feil eller har notert feil, den muligheten er selvsagt tilstede. Spørsmålet er derfor hvor stabilt Digitalarkivet er som kilde når det refereres til det, dvs. i hvor stor grad det gjøres endringer etter publiseringen på Internett. Jeg oppfattet dette som et mulig teknisk problem. Det andre elementet var at personen kunne finnes ved en søkemetode, men ikke ved en annen. Jeg oppfattet også dette som et teknisk problem, men ser nå at det kan skyldes organisering av kilder.

[Gjest Lars Nygaard]

Jeg kan forklare det første forholdet Stensland nevner: 1865-tellingen ble i Teleslekt, som har dataregistrert mesteparten av denne, registrert kommunevis, og den lå ute som kommunefiler i Digitalarkivet i 1998-99.Manglende overensstemmelse med inndelingen i originalkilden var imidlertid et tilbakevendende problem, bl.a. ved henvendelser fra publikum, og materialet ble derfor reorganisert til prestegjeldsfiler i Riksarkivet høsten 1999.De nye prestegjeldsfilene ble innført i Digitalarkivet i forbindelse med omleggingen til nytt brukergrensesnitt vinteren 2000. Den nåværende inndelingen vil bli den endelige, men det gjenstår som nevnt å rette opp noen feilaktige prestegjeldsnavn.

[Gjest Erik Stensland]

Jeg takker og bukker for hjelp og engasjement fra mange deltakere. Det jeg lærer av denne debatten er imidlertid hvor viktig det er å notere avlesningstidspunktet for en internettbasert kilde, og la tidspunktet inngå i kildereferansen. Dette er et krav ved all vitenskapelig publisering, ihvertfall innen mitt fag, og jeg har valgt å følge dette prinsippet ved mine mer hobbypregede aktiviteter.