[#679] Person som gard i 1801-telling for 0613 Nordrehoug

[Gjest Per Harald Jonson]

Det finnes i denne tellingen en person som er registret som en gård. Det medfører at Berthe er et amt, "Givt 2de Gang" er et gårdsnavn osv.mvh Per Harald

[Gjest Jan Oldervoll]

me skal retta det ved neste retteomgang.

[Gjest Per Harald Jonson]

Hei!Er det mulig å si noe om når denne retteomgangen kommer?Jeg vil ikke mase. Jeg setter veldig stor pris på det dere gjør og venter gjerne...mvh Per Harald

[Gjest Jan Oldervoll]

Du må nok venta. Staben til Digitalarkivet tilsvarer framleis berre på ca. eit årsverk. Dermed kan me heller ikkje sei for sikkert når denne omgangen kjem. Men me arbeider med kontrollern av gardsnamn i DA.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Kontroll av 1801-tellingen (soknenavn og gardsnavn) i første rekke gjøres i Riksarkivet. Man har begynt i Østfold, men det tar tid å gå gjennom materialet, og vi kan ikke si sikkert når man er kommet i mål.

[Gjest Per Harald Jonson]

Ok. Den som venter på noe godt...Takk for svarmvh Per Harald

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Når først emnet retting er tatt opp: 1660 tellingen, og da for Lister I og II.1. Presisering av hva som er skillet mellom de to listene.(Mandal og Lister)2. Dobbeltoppføring kommer vel av de to typer tellinger som 1660 består av, preste- og amtmannsmanntall. Problemet består i at en rekke gårder i Halse er rubrisert under Greibstad Sogn (Søgne) Når man blir klar over det er det ikke noe stort problem, men for de som ikke er klar over det og lite kjendt med geografien kan det by på problemer.Forøvrig byr jo denne dobbeltoppføringen på muligheter til å se forandringer på enkelte gårder mht nye generasjoners inntreden.Et spørsmål i denne sammenheng: Er det tilgjengelig noen fylkesvis analyse av folketallet på 1660-tallet hvor man tar hensyn til dobbeltoppføringene?

[Gjest Jan Oldervoll]

Det var tre manntal i 1660-åra; først eit prestemanntal frå 1663-4, som berre skulle ha med gutar over 12, om eg minnest rett. Hugs at det var rett etter ein krigsperiode, og det var overyn over tenkjelege soldatar dei var interessert i. Samstundes (eller kanskje det var noko etter), vart også futane bedne om å laga eit tilsvarande manntal. Men så fann dei høge herrar i København ut at det kunne vera bra også å få med dei under 12 år. Prestane vart då bedne å å laga eit slikt manntal. Igjen, om eg minnest rett, laga somme prestar heilt nye manntal, andre laga tillegg til det første.T.H.Aschehoug er vel den som har gått gjennom dette materialet på den mest systematiske måten. Så vidt eg hugsar er det i 'Statistiske studier over folkemængde og jordbrug i Norges landdistrikter i det syttende og attende aarhundre.', Kristiania 1890 at resultata hans er prenta.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Mer informasjon om manntallene fra 1660-åra er tilgjengelig på Lenke