Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Greta Storm Ofteland

[#787] Taksering over Bergens Bys Eiendommer 1645

Recommended Posts

Gjest Greta Storm Ofteland

I 1936 gav Bergens Historiske Forening ut et hefte over taksering av eiendommer i Bergen i 1645. Dette heftet har jeg brukt flittig. Spørsmålet er om det er mulig å få lagt denne oversikten ut på digitalarkivet til glede for flere. Greta S. Ofteland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Det er nok mogeleg. Men det er spørsmål om arbeid. Det må i tilfelle enten skannast eller skrivast av. For tida er det nok anna som har høgare prioritet. Me synest vel også at Bergen er noko overrepresentert hos oss og at det av den grunn burde vera fornuftig å satsa meir på andre kjelder. Men eg er heilt samd med deg; det kunne vore nyttig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Når man først må gjøre det utrolig skjønnsomme utvalg av kilder som jeg går ut fra dere må, tror jeg ikke kilder fra Bergen er så dumt å prioritere, kanskje også sammen med kilder fra Trondheim. Disse to byene har gjennom handel og skipsfart hatt svært mye å gjøre med hele kysten helt opp til baksiden av Finnmark. Slik sett kan Bergenskildene være nyttige å lete igjennom både for hordalendinger, møringer, trøndere og nordlendinger, og det er kanskje en av grunnene til at Digitalarkivet er blitt brukt så mye som det er - i tillegg til de landsomfattende kildene selvfølgelig. Jeg har hatt stor bruk for Bergens-kildene, og det tror jeg mange andre nordlendinger har hatt også. Så personlig håper jeg det blir lagt ut mer fra Bergen, jeg (Og Trondheim!). Men det er det kanskje andre synspunkter på også...Per Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Synspunktet ditt har mykje for seg. Det kan også seiast at det kan vera nyttig å ha så fullstendig dekning som mogeleg for eitt område.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marianne Hella

Jeg er enig i at Bergen er noe overrepresentert. Jeg har dessverre ingen nytte av Bergen, Trondheim eller Oslo. Jeg håper derfor at man ikke setter seg som mål å "heldekke" enkelte byområder, men at man heller kan spre innsatsen litt. Dette merkes jo også på innleggene i debattforumene, der veldig mye dreier seg om Vestlandet. Det er vel sikkert fler enn meg som ønsker seg mer data fra f eks Nordland, Nord-Trøndelag, Buskerud og Oppland.....og mange andre steder? Ellers er det jo helt fantastisk det dere har lagt ut, jeg har funnet ut utrolig mye i løpet av de få månedene jeg har jobbet mot Digitalarkivet! Men mye vil ha mer, og nå venter jeg spent på flere data.....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Det er nok rett å sei at dei ressursarane som Digitalarkivet rår over blir brukt til landsdekkande seriar. Me arbeider no med å gjera ferdig 1865 og emigrantprotokollane for alle hamner. Dette skal vera ferdig om ca. eit år. Kva me så skal til med er ikkje endeleg vedteke, men det kan vera store sjansar for at det blir kyrkjebøkene før 1900 og igjen for heile landet.Men i tillegg til dette er det andre som registrerer og som me får leggja ut. Her har Statsarkivet i Bergen, Utvandrarsenteret i Stavanger og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane gjort ein særskilt stor innsats og me har fått lov å leggja ut deira materiale.Når det gjeld Nordland, finst her ein god del materiale hos RHD. For å gjera det enklare for brukarane vonar me på at me om ikkje altfor lenge skal få leggja ut deira materiale. Det vil då sei særleg 1865 og 1900 for Nord-Norge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Hustakseringen for Bergen 1645 ble edb-registrert i 1991, og på grunnlag av den trykte utgaven. Filen er overført til DA, og lagt ut på nettet i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Greta Storm Ofteland

Snakk om rask ekspedering. Jeg er imponert!En liten jubileumstale! I disse dager er det 40 år siden jeg besøkte statsarkivet i Bergen for første gang på oppdrag av min mormor. Jeg var da fjorten år gammel. Den atmosfæren og følelsene jeg fikk ved å bla i mange århundre gamle dokumenter var overveldende. Så mange mennesker, så mange skjebner! I løpet av alle disse årene har det blitt mange timer nedgravd i kirkebøker og folketellinger på arkivet. For meg har slektsforskning vært en innfallsport til historien vår og da spesielt til hvordan kvinner flest har hatt det opp igjennom århundredene. Takk for god service både på Digitalarkivet og på Statsarkivet. Dette ble kanskje vel personlig, men dog! Hilsen Greta Storm Ofteland (utflyttet bergenser).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Dette er helt på siden, men likevel: En fugl har sunget til meg at dere på Statsarkivet i Bergen har som mål at alle ansatte huset skal registrere 200 poster av "et eller annet" hver dag dere er på jobben, i pauser og ledige stunder. Stemmer dette? Og hva er i så fall dette "et eller annet" som registreres?Per Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løkkebø

Er ikke så sikker på om det gjør noe om enkelte deler er overrepresentert. Det som imidlertid overrasker meg er for eksempel hvor lite informasjon det er om Telemark. Spesielt med tanke på de veldig gode bygdebøkene som finnes for nesten hver eneste kommune i fylket. Noen må ha gjort enorme innsamlingsarbeid. Hadde det vært mulig å få lagt ut denne type informasjon. Selv om det sikkert ikke er alt av denne typen informasjon som er lagret på data.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Digitalarkivet ble etablert i januar 1998, og ideen om det er bare noen få måneder eldre. Edb-registrering av kilder i Statsarkivet i Bergen går tilbake til 1975, slik at vi hadde mange år til å registrere før det ble aktuelt å legge noe ut på nettet. Våre egne behov bestemte hva vi så som hensiktsmessig å lage registre til, for å lette vår og våre kunders arbeid. I andre tilfeller ville vi lage fullstendige avskrifter/databaser, for helt å kunne skjerme originalene mot bruk. Bergen by var den mest uoversiktlige delen av vårt distrikt, og altså var det kildene der vi ville ha størst gevinst på vår registreringsinnsats.Den dagen Digitalarkivet kom hadde vi altså mange databaser ferdige, Bergen var "overrepresentert", men bevares, vi har da mange nok brukere til de databasene vi har fra Bergen, som var Norges største (og viktigste?) by til 1830-tallet. Vi har selvsagt slett ikke dårlig samvittighet for å gjøre det materialet vi har liggende tilgjengelig.Men den innsatsen Digitalarkivet (og Statsarkivet i Bergen) i dag gjør på registreringsfronten er ikke konsentrert om Bergen (som vi regner oss tilnærmet "ferdig" med), og ikke om vårt distrikt (Hordaland og Sogn og Fjordane) overhodet! Vi registrerer Christiania 1865, 1865-tellingen for Akershus og Vest-Agder, emigrantene fra Stavanger, og skal ta resten av emigrantprotokollene fra hele landet i løpet av kommende år.Fuglene som synger er nok ikke helt riktig informart, men det er riktig at vi enkelte ganger arbeider med registrering i "team", og da blir det gjerne på 200 og 300 og noen ganger 500 registrerte poster hver dag for hver av de ansatte. Vi har hatt slike team på opp til 10 personer i sving samtidig, og da blir det atskillige tusen registreringer på en uke. Og vi har trodd at det var en hensiktsmessig arbeidsform, å se sluttproduktet av felles innsats ferdig på 2-3 uker synes å styrke engasjement og interesse hos registratorene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Dersom landets kirkebøker før 1900 blir neste registreringdprosjekt (og hipp hurra hvis det blir det!, i hvilken ende starter dere registreringen da? Fra første kjente kirkeboksinnførsel, eller kommer dere til å jobbe dere fra 1900 og bakover. Selv mener jeg det ville være lurest å starte med de eldste kirkebøkene først, fra ca 1820 (da kirkebøkene ble "skjematisert") er det jo stort sett overkommelig å lese originalene, eller filmer av originalene. Før dette derimot, er det uryddig, og tildels uleselig for menigmann. Dersom dere ikke kommer til å legge ut kirkebøkene fra et sogn før sognet er ferdig registrert, har det selvfølgelig ikke særlig praktisk interesse hvilken kronologisk retning registreringen foregår, men hvis dere tenker å legge ut bøkene etter hvert som de blir ferdige er det jo et diskusjonstema.Per Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Det er altfor tidleg å sei korleis me skal gjera dette. Men me vil i alle høve satsa på å få materiale ut til brukarane så snart det er mogeleg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marianne Hella

Jeg vil bare si meg enig i at det eldste materialet er aller mest interessant! Likevel vil det sikkert være like interessant med nyere materiale for de som bor langt fra arkiver/ bibliotek og som vanskelig har tilgang til kildene selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Vi kjører statistikker over hvilke filer i DA som er mest i bruk, og det viser seg at det eldste materialet har langt lavere bruksfrekvens enn det nyere! Forklaringen er vel den at de fleste brukerne av DA begynner med det de kjenner, nemlig vår tid, og så gradvis beveger seg bakover.Når vi skal velge hvor man skal starte med registrering må det være med utgangspunkt i flere forhold: hvor "investeringen" av arbeid gir best avkastningen i form av resultater, hvor overkommelig registreringsjobben er for de registratorene vi har til disposisjon (det har bl.a. betydning for den mengden av korrektur som må settes inn).Vi har gjort løselige overslag over hvor mye arbeid det vil ligge i å registrere alle norske kirkebøker. Estimatet sier ca. 75 årsverk på materialet før 1800, og om lag 200 årsverk på materialet fra 1800-tallet. DA har nå om lag 7 årsverk til disposisjon per år - så uten gode og arbeidssomme samarbeidspartnere vil dette kunne ta ganske lang tid! Dessuten er det andre registreringsoppgaver som også venter på fullføring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Det er nok mange "gode" grunner til at flere søker på det nyere materialet enn det eldste. Blant annet kreves det nok mange flere kilder på 1600- og ikke minst 1700-tallet før man i det hele tatt har noe å søke etter i de eldste kildene. Når det gjelder kirkebøkene, er vel det viktigste uansett at de blir registrert, uansett hvilken ende man begynner i. For å finne midler og menneskelige ressurser til å gjennomføre denne registreringen, skulle en tro at det burde være goodwill - og dermed penger - å hente i den nåværende, kirke(bok)vennlige regjeringen. samarbeidspartnerne kunne kanskje finnes hos RHD og kretsen rundt dem. En registrering av alle landets kirkebøker må vel kunne regnes som såpass stor og viktig at den er verdt et "nasjonalt fellesløft", eller hva?Per Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.