Gå til innhold
Arkivverket

[#931] Nye folketellinger på nettet??


Gjest Tormod Thoresen
 Del

Recommended Posts

Gjest Tormod Thoresen

Jeg vet at det fortsatt er mye jobb med å legge inn 1865 tellingene og muligens 1900.Hva med 1875 tellingen, vel den komme på nettet.Den også vil ha stor verdi for oss "granskere".Hva med 1910 og de som er "nærmere vår tid"? Kan disse komme deretter?. Jeg har hørt at 1910 ikke blir lagt ut til offentligheten, før år 2010, kan noen bekrefte dette? Hva med tellingene i Amerika over nordmenn som bodde der borte i 1900 - 1910 - 1920 m.v. Har man noen planer - kommunikasjoner med de miljøene?Ellers er jeg selvsagt meget takknemlig for disse utmerkede sidene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Det er riktig at 1910-tellingen er sperret i 100 år, og altså ikke kan gjøres tilgjengelig før 1. januar 2011. Det vil være en 45-50 årsverk å registrere denne tellingen, slik at det vil ta registreringsenhetene atskillige år å gjøre den klar.Veivalget vi må gjøre er folketellinger kontra andre kilder, f.eks. kirkebøker. Å registrere en landsdekkende folketelling som 1875 vil ta 30-35 årsverk. Det tilsvarer 12-15% av samtlige kirkebøker i Norge opp til 1900.Hva foretrekker brukerne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kerstin Ekeland-Sjöberg

Folktellingarna är ju suveräna men har en begränsning som inte kyrkoböckerna har. Detta att det inte följer i tiden. En som inte är född vid första tillfället kan vid andra arbeta som dräng och man missar ev. föräldrar. Jag har råkat ut för det flera gånger trots att folktellingarna för vestlandet är väl utbyggt. Kyrkoböckerna från Bergens närområden skulle vara mig till större hjälp. En högst egoistisk tanke medges men jag passar på att yttra denna min mening nu när frågan är ställd. m v h Kerstin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Aafløy

Folketellingene er gode kilder akkurat der og da. Men kirkebøkene er de mest suverene (Kerstin !) i og med at man kan følge en person fra fødsel til grav. Folk i gamle dager var ikke så mobile som etter at utvandringen startet. Digitalarkivet bør satse nye ressurser på å få digitalisert kirkebøkene. Ellers takk for et sunnt tiltak !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Vi vil etter hvert på nettet ha landsdekkende folketellinger fra 1801, 1865, 1900 og 1910. For Bergen by har vi i tillegg lagt ut tellingene i 1815, 1875 og 1891. Det vi ser er at de tellingene som er knyttet til de landsdekkende søkene har svært mye høyere bruksfrekvens enn de som står for seg selv. Det forteller meg at vi må tilnærmet landsdekking for 1875 og 1891 før disse vil oppnå samme popularitet som 1865 og 1900-tellingene.Men det er emigrasjonsfilene og kirkebokfilene som relativt sett har høyest bruksfrekvens av alt materiale vi har lagt ut gjennom DA. Spesielt de filene som gjelder tidlig utvandring er ekstremt populære (og lite arbeidskrevende). For meg er det et tankekors at en fil som kostet oss 2-3 dager å lage (registeret til passprotokollen for Bergen) måned etter måned har langt høyere besøkstall enn f.eks. 1891-tellingen for Bergen, som det minst kostet 2-3 årsverk å fullføre.Når vi sitter med knappe ressurser, og det gjør vi selvsagt, er det fristende å velge mellom de ulike arbeidsoppgavene ut fra et nytte/kostnad-perspektiv. I tillegg til dette har vi nok også et ønske om å presentere spennende kilder som den vanlige bruker ikke ofte finner på å oppsøke, fordi de tradisjonelt har vært lite kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Hella

Kirkebøkene er svært spennende materiale, men foreløpig har dere ikke lagt ut noen landsdeler som er interessante for meg. Jeg håper imidlertid at de eldste kirkebøkene legges ut først. Det kan høres litt bakvendt ut for de som ikke er kommet så langt bakover i tid, men for meg stopper det litt når jeg kommer tilbake til tidlig 1800-tall. Kirkebøker uten trykte rubrikker, med fødsler, vielser og begravelser ført kronologisk inn, gotisk skrift, presters dårlige håndskrift og klissete blekkflekker - SUKK! Å lete etter en person som man bare sånn cirka vet når/hvor er født i disse bøkene føles som å lete etter nåla i høystakken, og er i alle fall veldig tidkrevende. Mitt STORE ønske er å se noe av dette lagt ut på nettet (og håpet er jo Buskerud/Oppland, Nord-Trøndelag og Nordland....:-)Jeg ville derfor foreslå at man brukte ressurser på å legge ut kirkebøker for hele landet fram til 1830 (f eks), i stedet for å ta en fullstendig utlegging av alt tilgjengelig materiale for ett og ett prestegjeld. Det vil kanskje være til glede for flere personer?Vel, det var et lite forslag fra meg. Hva mener andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Når, som Nedrebø sier, "å registrere en landsdekkende folketelling som 1875 vil ta 30-35 årsverk. Det tilsvarer 12-15% av samtlige kirkebøker i Norge opp til 1900", så er det et temmelig avgjørende argument: det ville nok være bedre ressursutnyttelse å legge ut kirkebøker og andre kilder. Et argument som trekker i samme retning er at det for mange er en bøyg å passere togenerasjonskløften mellom 1865 og 1801 uten for mange huller og usikkerheter. Men dette er en viktig debatt, og flere bør si sin mening. Det har også en annen side: hvor nøyaktig (feilfritt) klarer man å legge ut eldre kirkebøker, og i tas alle opplysninger med, slik som faddere og forlovere (slik man har gjort i kirkeboka for Fåberg, som er forbilledlig)? I så fall vil de kunne bli enormt verdifulle kilder. MH har jo helt rett i at kirkebøker særlig på 1700-tallet kan være en prøvelse; prestene satt gjerne til de stupte og både syn, hørsel og håndskrift var en saga blott... Kirkebøkene kan forøvrig inneholde mere enn personopplysninger. I enkelte (som i Enebakk) er det blitt tegnet inn kart over husmannsplasser, o.l. Kunne slikt også skannes inn og bli tilgjengelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Å lese kirkebøker på mikrofilm/kort kan være bortimot umulig i enkelte tilfeller. Jeg har både prøvd og gitt opp flere ganger. Samtidig er det utrolig hva som går an å dechiffrere. Jeg var nylig innom bygdemuseet i Lenvik, som har dataregistrert bl.a kirkebøker fra 1750-tallet. De fortalte at de i enkelte tilfeller har måttet ta ord for ord inn i et tegneprogram, forstørre kraftig, og forsøke å viske bort det de mente var flekker og fluelort, for å se om det dukket fram noe leselig. Det tok tid å gå gjennom side for side på denne måten, men til gjengjeld er andre deler like lette å lese som brev hjemmefra. Det kommer an på presten, som de fleste arkivbesøkende vel også har erfart. Jeg tror registreringen av kirkebøkene her i landet vil være nyttig for langt flere enn slektsforskere, og prosjektet burde egentlig ha blitt lagt fram for regjeringen som en verdig markering av 2000-års jubileet for statsreligionen her i landet, neste år.Per Helge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Jeg har antatt at det er alminnelig kjent. Men det finnes jo utrykte kilder fra mellomliggende år. Det ressurskrevende på å legge ut folketellinger versus hva man kan få gjen ved å bruke de samme årsverkene på kirkebøker -og annet - synes å trekke i retning valg av kirkebøker. Det er også et annet poeng her: folketellingene er som regel (med litt innsats, fin trening Marianne) greie å lese, skrevet som de er av profesjonelle skrivere, det gjelder i allefall de tellingene jeg har gått gjennom fra 1762, 1701, 1664-5,osv. Derimot kan kirkebøker og ultratettskrevne skifteprotokoller være temmelig vriene. (Skiftene var vel også ført i pennen av yrkesskrivere, men de hadde tydeligvis strike ordre om å spare på papiret, protokoller var dyre, og det vises!). Men vi hører gjerne mere detaljer fra d'damer og herrer i Digitalarkivet (og RHD). Regnestykket om ressursanvendelse er ikke bare interessant, men veivalget får store konsekvenser for oss alle. Og delta i debattet, dere der ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Jeg synes argumentasjonen for eldre kirkebøker framfor 1875-tellinga virker fornuftig. Uansett er jeg for utålmodig til å vente på at de forskjellige kildene kommer på nettet, og jeg oppsøker arkivene så fort jeg får sjansen (har fått hybel fem minutters gange fra Riksarkivet - hørte jeg noen si at studiene gikk fløyten?). Således er jo kildene fra 1800-tallet (særlig folketellingene) noe jeg greit klarer å lese selv, mens jeg straks får mer trøbbel med kirkebøker før 1800, for ikke å snakke om skifteprotokoller som jeg som regel gir opp å få med meg detaljene i!), så er det fint. Det burde være mye informasjon for meg der!Kristian Hunskaar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Siden jeg var med å sparke igang denne debatten med mitt "kjøttbeininnlegg 5.sept, så føler jeg litt ansvar for at den ikke stopper opp. Så les Nedrebøs info om hvor mye ressurser som kreves på de forskjellige tingene (folketellinger / kirkebøker / annet) og vær så snill: la oss høre fra dere, FLERE MENINGER, TAKK. (Gjerne også flere detaljer fra Nedrebø / Oldervoll / Clausen o.a. om hvordan dere vurderer saken.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solli

Er det ikkje snart nok seint 1800-tals kjelder som er digitaliserte? I Våre Røtter av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg er det rekna opp ei lang rekkje kjelder og kjeldetyper frå 1600-talet til 1900-talet. Eg lurer på om det er noko interesse for manntal og matriklar på 1700-talet, t.d. Ekstraskatten 1762 med tilgang og avgangslister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Selvsagt er det interesse for 1701, 1762 etc, MANN-tallene, bokstavelig talt! Og det er mange, gode grunner til at en bør dekke det 19. århundre (man tør jo snart ikke snakke om "forrige" lenger, innleggene blir jo liggende en stund!) i RIMELIG grad før en tenker på å legge ut eldre kilder på bred, landsomfattende basis. Nedrebøs argument om hvor ressurskrevende dette er trekker allikevel klart i retning av kirkebøker. Det er, som mange nok har erfart, én felle man skal vokte seg for: fristelsen til å gå raskt bakover, uten at fundamentet er holdbart nok. "Hvor lang bakover er du kommet?" - dette spørsmålet som vi vel alle får representerer en farlig fristelse, fordi anerekka bakover ikke er mer solid enn svakeste ledd. I det andre forumet, henvendelser til andre slektsgranskere, har Hans Mathisen således den 5.9.99 et innlegg som nærmest er et lærestykke i hvordan det kan gå. (Unnskyld, Hans, at jeg bruker det som et eksempel, jeg har gått i samme fella selv, riktignok for lenge siden. Jeg anbefaler innleggene lest.) Han åpner (5. september) med at "Ole Andreas Nygaardsstrømmen er min kones var tippolderfar, og avslutter 11. sept med .. jeg "mener ... nå å kunne fastslå at Ole Andreas Andersen Nygaardsstrømmen aldri har eksistert! Vi har nok altfor lett godtatt hva nå forlengst avdød slektning mente å ha funnet ut." Ikke bare viste navnet seg å være fiktivt, men også koplingen til en bestemt gård. Selv har jeg opplevd noe liknende: å følge en navnerekke hvor "alt" stemte: foreldres navn, barnas navn og alder, sted, bortsett fra en liten "detalj" som etterhvert gjorde meg mistenksom: de var så altfor velholdne. De viste seg da å være utstyrt med nærmest en kloning av navnerekka til mine egenlige slektninger. Slik er det å granske husmenn og innerster, hvor man i praksis bare har fornavn og knapt nok det som fast holdepunkt. Igjen og igjen får vi spørsmålet: hva kan vi stole på? I allefall ikke navn. I min rekke av Ole, sønn av Ole Olsen, sønn av Ole Olsen har det ikke vært helt enkelt å skille dem fra hverandre og finne den rette Ole'n. Redningen har vært dels å gjenfinne søskener som faddere i neste generasjon, en ikke helt enkel jobb; og bruke eliminasjonsmetoden: når to Ole Olsen er blitt far med tre måneders mellomrom på samme bruk, vet vi at det må være to av dem. Dette er selvsagt en umulighet uten kirkebøkene, men det er også temmelig umulig uten i kombinasjon med folketellinger. Skal vi unngå flest mulig fallgruber bør vi derfor få tettet best mulig på landsbasis med de store folketellingene (1900, 1865, 1801 (og evt noe mellomliggende) og senere 1762? 1701? for at fundamentet (nærmest oss i tid) skal bli mest mulig solid. Deretter må kirkebøkene overta i kombinasjon med folketellinger, skattelister, skifter og andre kilder. Jeg tror derfor at vi ikke kommer utenom en RIMELIG dekning av det 19. århundre med folketellinger før ressursene anvendes på andre ting. Men som Nedrebø går det er altså en grense som bestemmes av rimelig ressursbruk: man kan få mere ut av andre kilder. Innleggene viser at mange får problemer allerede tidlig i anerekka, i slutten av 1800-tallet. På dette tidspunktet har de nok mere nytte av folketellinger enn kirkebøker, tatt i betraktning av at dette var det store hamskiftets tid, med en begynnende mobilitet som nok gjør det lettere å komme igang ved hjelp av folketellingene. Men det er samtidig ingen vei utenom kirkebøker, skifter, skoleprotokoller, fattigprotokoller osv. Og det har vært spennende å granske kilder jeg ikke har vært klar over eksistensen av, som kommunikanter i Fåberg 1746 (som i mitt tilfelle har gjort det mulig å skille navnebrødre fra hverandre!) og borgerbrev i Lillehammer og på Gjøvik. Og ikke minst har emigrantprotokollene vært spennende. Hadde nå bare kildene i USA vært like greie... Så bare fortsett, Yngve, med å legge ut overraskelser. Og vurderert du på samme måten så bør vi kunne glede oss til nye kirkebøker. Egner ikke de seg dessuten til å skaffes fra de ulike lagene rundt omkring? Det er mye renskrevent materiale rundt omkring. Kan lenker til "lokalt" materiale (uten garantier for kvaliteten) være en ide? Vi venter spent på hva dere tenker om dette i DA. (PS: av klokkeslettene på innleggene og Nedrebøs svar er det nokså tydelig at at DA er arkivet som aldri hviler: her arbeides det døgnet rundt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Eg meiner det er langt viktigare med kyrkjebøker enn fleire folketellingar. Tida mellom 1801 og 1865 er svært lang. Men er du heldig og finn folk i 1865, er det likevel lite håp om å finne dei i 1801. Du må i kyrkjebøkene. Der vil du òg finne dei som er fødde og døde mellom 1801 og 1865 - og det er mange. Det same gjeld for 1700-talet. Om du finn folk i 1801, veit du ikkje kor dei kom frå utan i beste fall å sjå i ei kyrkjebok. Min erfaring frå arbeidet med Askøy og Årstad er at kyrkjebøker er meir turvande enn folketellingar - og gjev vel så mykje informasjon for å finne opphav og opphavsstad som folketellingane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Å få landsomfattande dekning av kyrkjebøker vil i alle høve ta særs mange årsverk (jfr. tidlegare innlegg av YN). Eit anna moment er at det - viss Digitalarkivet skal stå for all registrering - vil bli gjort mykje dobbeltarbeid; mange har registrert kyrkjebøker for einskildsokn/-prestegjeld o.l. før, på forskjellig kvalitetsnivå. Dette aktualiserer spørsmålet som har vore oppe før: korleis Digitalarkivet vurderer mottak av registre frå andre institusjonar/personar? Det finst mange eldre og nyare registre i mange forskjellige format, men det er eigentleg nokså enkelt å omformatere dei til Digitalarkivets feltstruktur slik at dei kan passe inn i søkesystema. Det trengs sjølvsagt brukarrettleiing for slik omformatering, og så må det stillast krav til dokumentasjon før noko blir lagt ut; det må klart framgå korleis slike innleverte registre er blitt til, prinsipp registreringane er gjort etter, mogelege feil osv.Eg er altså tvilande til om satsing på kyrkjebøker er rett, dersom Digitalarkivet skal gjere all registrering sjølve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Dersom driftige privatpersoner eller historielag etc. skriver av kirkebøker for sitt eget område, kunne kirkebokdekningen for en stor del blitt gjort som en dugnad. Spørsmålet blir kanskje hva som må til av korrekturlesing på disse avskriftene før man kan legge materialet ut på lik linje med det øvrige i Digitalarkivet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Vi får stadig materiale fra privatpersoner, og har lagt ut atskillig av det allerede. Andre ting står på venting til vi har kontrollert / korrekturlest.Det vi tidligere har sagt er at vi ønsker oss en organisert samarbeidspartner, f.eks. DIS - som kunne styre sine mange driftige og ivrige entusiaster. For oss synes det fornuftig å planlegge bruken av ressurser, og styre aktiviteten, framfor å la entusiastene sette i gang hver med sitt, og mange med det samme.Arnfinn Kjelland har selvsagt rett i at mye er gjort. Rettere enda er det vel kanskje å si at mye er halvgjort. Og min erfaring er at det ikke sjelden kan være raskere og enklere å registrere fra nytt av, i stedet for å prøve å sy sammen noe som bare delvis er gjort. Men for all del, kom til oss med stoff som dere ønsker å få lagt ut. Vi har tidligere snakket om et Digitalarkivets pensjonat, der folk kan legge ut materiale med våre søkesystemer, men der vi ikke innestår for kvalitetssikringen av dataene.Jeg har trodd at poenget med edb-registreringen var å få lagt så finmaskede nett som mulig, for at vi skulle kunne "fange" så mange enkeltpersoner som mulig. Dersom man legger opp til bare å registrere en type kilder, f.eks. folketellinger, vil man slett ikke få noe finmasket nett, og mange vil være usynlige. Velger vi et bredt spekter av kilder skulle vi - etter min vurdering - kunne vente å finne mer om flere.Et annet moment er at den delen av befolkningen som holder seg i ro - og som dukker opp på samme sted i telling etter telling - ikke er spesielt spennende - for disse har vi egentlig god kontroll på allerede i de manuelle kildene. Det er de rastløse, de som avviker i atferdsmønster det er vanskelig å finne og følge, og det er disse edb-registreringen gir oss anledning til å følge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Andersen

Svaret FT vs kirkebøker er vel som i så mange andre saker 'Ja takk, begge deler'.Selv hadde jeg ikke drevet noe med slektsgranskning før jeg i vår prøvde meg i DA med utgangspunkt i mine besteforeldre (alle fra Bergen) og noen notater langs enkelte grener. Jeg startet da med FT og gjorde fort den erfaringen at jeg kunne komme til FT 1865, men noe tilslag i FT 1801 var det vanskelig å få. Selv til FT 1815 fra Bergen ble hoppet litt langt.Ved hjelp av kirkebøkene for Bergen ble det hele mye enklere og spesielt er vekslingen mellom dåp og vielse unik. Ved å finne alle døpte i en familie søkt frem ved hhv fars og mors navn dukket det opp mange ulike skrivemåter og de første spor til flere ekteskap. Dette gjorde det også lettere å verifisere grenene i FT 1801. Underveis stoppet det opp på grener som kom fra Haus og S&F, men jeg var så heldig at disse kirkebøkene også ble lagt ut i DA mens jeg holdt på.Status nå er at jeg kan følge enkelte grener i Bergen tilbake til 1650-1700 (med rimelig sikkerhet), mens de grenene som har sitt opphav sørover kysten må verifiseres i kirkebøker før de kan plasseres i FT 1801. Jeg hadde derfor ønsket meg flere kirkebøker tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Andersen

PS. Innlegget over ble skrevet samtidig som Yngve skrev!Derfor et spørsmål til hans innlegg. Finnes det planer om å legge inn en form for 'personnummer' som kan koble de ulike kildene som er lagt ut? Kan eventuelt postnummerne i en FT oppfattes som faste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Det er nok mange som ser for seg maskinell kobling av personopplysninger i de ulike kildene som et stort pluss, og det er gjort mange forsøk på dette. Jeg er slett ikke ekspert på det feltet, og ikke en gang noen stor tilhenger av tanken om slike søk. Til det har jeg sett for mye feilkobling. Jeg regner med at maskinene kan greie å koble en rimelig høy prosentandel, men at de svikter på en del.Bjørn Davidsen lager et system for Askøy og Årstad der han gir hvert ektepar et nummer, og kobler barneflokkene mot disse numrene. Hver person vil da være identifisert ved hjelp av to numre: ekteskapsnummeret til foreldrene, og dersom vedkommende selv var gift sitt eget ekteskapsnummer. Dette gjør han ved hjelp av datamaskinen, men hele tiden med seg selv som kontrollinstans. Han vil nok selv forklare dette mer inngående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Eg skal gjerne greie ut litt både om dei vurderingar eg har gjort og framleis gjer i samband med dette - og om det nummersystemet eg har innført i dei to slektsregistra eg byggjer opp for Askøy og Årstad.Bakgrunnen for eit nummersystem i desse kommunane var at folk flytta mykje og ofte. I ei stabil bondebygd som t.d. Valle i Setesdal, let det seg gjere å følgje folk frå gard til gard. I eit leilendingesokn som Askøy, var dette tilnærma umogeleg. Folk sprett frå gard til gard, kan hende kvart einaste år. Mange er òg gifte når dei kjem - og dreg att kan hende etter nokre år - og svært ofte mellom to folketellingar, til og med mellom 1865 og 1875!I staden for å lage eit system lik det som er i mange bygdebøker, kom vi på tanken om eit familieregister der ekteskapet er det sentrale (for born fødde utanfor ekteskap vart det laga eit eige system). Slik det no er utforma, får kvart ekteskap ein kode som fortel kva kyrkja dei vart vigde i og eit nummer knytt til dette (for dei som er vigde i Askøy, t.d.: AS0901,0 - kor 0 fortel at det er snakk om ekteskap (ekteskaps-ID)). Når registeret er ferdig, vil kvart born i familien ha foreldra sin kode m/nummer, men 1, 2, 3 osb. i staden for 0, som då fortel kvar i barnerekkja dei høyrer heime - attåt at dei får hengd på t.d. AS om dei vart døypte i Askøy, eller SJ om dåpen var i St. Jørgen (Hospitalkyrkja). På denne måten får alle born eit ID-nummer (dåps-ID) både knytt til foreldra sitt ekteskap, barnenummer i familien og til den kyrkja dei vart døypte i.Å lage eit slikt register - så langt - krev at det finst dataregister over døypte og vigde i dei sokna ein arbeidar med - og aller helst òg i dei sokna foreldra vart gifte. Gjer det det, er det ein enkel sak å nummere ekteskapa. I Askøy og Årstad har eg i tillegg normert foreldrenamna, slik at dei kunne sorterast greit i familiar. Deretter har eg samkøyrd dei unormerte, men nummererte ekteskapa med det foreldrenormerte dåpsregisteret. Og her starta det store arbeidet med å flytte opp eller ned unormerte ekteskap som var hamna skeivt i høve til dei normerte familiegruppene. Det tok tid, men var lønsamt samanlikna med verdien av resultatet. Deretter vart foreldrekode/nummer overførde til borna i barneflokken osb. Det arbeidet som no står att, er m.a. å finne ekteskapet til dei 1500 som ikkje er gift i Askøy.Som Nedrebø skreiv, har eg nytta datamaskin til automatisk nummerering og sortering. Men det endelege sluttarbeidet, er handarbeid under full kontroll, m.a. av om barneflokken ser sannsynleg ut.Eg har òg, på sikt, tenkt og krysslenkje kvar einskild; legge inn dåps-ID på kvar av foreldra når dei gifter seg og ekteskaps-ID'en på dei borna i familien som gifter seg. Men dette må stort sett gjerast som handarbeid under full kontroll, sjølv om datamaskinen kan vere til god hjelp ved sorteringar. Men om eg skal t.d. hyperlinke eit slikt system, slik at ein kan sprette frå dåps-ID'en til ein far i eit ekteskap og til hans dåp, må eg nok ha hjelp av Metusalem.I dag er eg komen lengst med Askøy. Det skuldast dels at eg har arbeidd mest med det registeret, men òg at Årstad har langt fleire innflyttarar ut etter 1800-talet. Særleg i Årstad får vi avdekt det som er problemet med automatiske krysssøkjesystem: Namneendringane til foreldra. Om ein her ikkje tek seg tid til kontroll etter kvart, går det retteleg ille.Elles er det å seie at eit slikt system kan byggjast ut ved at fleire og flerie kyrkjesokn vert slege saman i ein base. Eg kjem til å slå saman Askøy og Årstad til slutt. Men sjølv då lyt eg inn med manuell kontroll sidan mange har budd i båe og elles nytta dei same kyrkjene om ein annan.Dei som trur ei automatisk krysslenking mellom dåpsregister og ekteskapsregister - og for den sakens skuld folketellingar - er ei enkel sak, må gjerne prøve. Eg trur det blir meir rot enn gagn. Og sjansen for å hamne på feil person blir større jo meir ukoltrollert automatikk som vert sett inn.Difor vil eg rå til at ein først tek fatt på registrering av dåp og vigsel, sokn for sokn. Etter kvart som det er formålstenleg, kan ein så lage ID-nummer etter system ein vert samde om. Folketellingar er vel og bra og kan vere til hjelp, m.a. til kor ein skal leite etter eit ekteskap eller ein dåp. Men min erfaring med tellingane seier med at dei er til avgrensa nytte og ikkje heilt å lite på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Barbro E. Johnsen

Jeg henger meg på blant de som ønsker seg kirkebøker. Jeg har hatt stor nytte av materialet fra Bergen og S&F, da jeg har greid å "nøste opp" mange generasjoner ved hjelp av det som lagt ut der. Mer spesifikt så ønsker jeg meg kirkebøkene for Oslo og omegn, det er ikke lett å finne en person når det kan være flere mulige kirker (og i Oslo er det mange å ta av!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Selvsagt måtte svaret bli "ja takk, begge deler" til folketellinger og kirkebøker/andre kilder. Vi er vel på god vei til full, landsomfattende dekming i 1900, 1865, 1801. Dette må nok ligge i bånn uansett. Jeg er litt overrasket over Nedrebøs argument her. Riktignok er "poenget med edb-registreringen ... å få lagt så finmaskede nett som mulig.." og vi trenger et bredt spekter av kilder for å kunne vente å finne mer om flere. Og riktignok er det under samfunnets store hamskifte vanskelig å finne "de rastløse, de som avviker i atferdsmønster det er vanskelig å finne og følge, og det er disse edb-registreringen gir oss anledning til å følge." Så langt er vi enige. Men disse hadde vært vanskelig å GJENFINNE uten DATA-søk og folketellinger i KOMBINASJON med kirkebøker og andre kilder. Å finne dem uten å kunne gjøre datasøk ville vært nåla i høystakken, og kirkebøker er helt avgjørende, men helst i kombinasjon med det som finnes av folketellinger. Kanskje er våre erfaringer her ulike fordi jeg jakter på svært mange husmenn. Kirkebøker gir meg grunnlag for å TRO at Hans Nygård og Christian Bratlie er én og samme person (for å ta et eksempel fra Enebakk), men uten støtte fra folketellinger hadde dette vært en tung prosess. Har dere vurdert muligheter for å bygge over gapet mellom 1801 og 1865 (en eller annen gang i framtida) med utrykte tellinger? At kirkebøker (og skifter) er suverene fordi de følger tiden (Kerstin), er utvilsomt. Så alt i alt er jeg enig i at DA utifra ressursbetraktninger og andre gode grunner bør gi førsteprioritet til kirkebøker (o.a.) framover samtidig som man fyller hullene i de landsdekkende folketellingene. Men jeg ville se det som naturlig å begynne med de nyeste og gå bakover. Derimot er jeg i tvil om det bør skje på en utfyllende måte distrikt for distrikt eller med ressursene spredt utover. Men det kan jo være grunner til den ene eller andre løsningen som er tvingende, noe Nedrebø nok kan fortelle oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tormod Thoresen

Selvsagt er jeg enig i at kirkebøkene antagelig bør prioriteres. Men vi har alle et ulikt ståsted. Noen begynte med slektsgranskning i år, og kanskje er litt utålmodig. Kanskje de ikke har fått den aha - opplevelsen det er , ved endelig å finne en person , man har lett etter månedsvis ja kanskje årevis. Jeg hadde en slik "gjøk". Det var en fantastiskt følelse endelig å kunne plassere vedkommende i trygg forvisning om at "der har vi'n". Det hadde ikke blitt den samme følelsen om jeg hadde funnet vedkommende på PC'en min hjemme.Mitt ståsted er at jeg er stort sett ferdig med kirkebøkene. Jeg har jobbet rimelig godt i 7-8 år og har vel 10.000 navn og mye info om mange av disse "navnene". Jeg har kun ett par hull og vet ikke hvor i Norge de befinner seg. Innflyttere på 1700 tallet til Norderhov. Men jeg har noen problemer i USA som eventuelle tellinger kunne ha gitt svar på. Det med tellingene kan også fortelle noe i forskjell på tiden vi lever i. Ved et lite skifte i Hønefoss i 1860 årene, kommer det frem at en av avdødes brødre hadde reist fra stedet og ikke hadde gitt lyd av seg de siste 20 årene. De visste at han hadde reist til Bergen, men om han levde?. Det tok meg 3 - tre - minutter sommeren 1999 å finne denne personen, takket være tellingene av 1865 som dere har lagt ut på disse fantastiske sidene. Jeg vet at det finnes en lang rekke lokalhistoriske foreninger i dette land. Selv er jeg medlem av Ringerike Slektshistorie-lag. De gjør en kjempe jobb, bl.a. ved å utgi et tidsskrift 2 ganger i året. Videre driver de nå sammen med en annen gruppering å skal utgi en CD Room av kirkebøkene i Norderhov.Det finnes sikkert andre lokalhistorielag som er i ferd med det samme. Buskerud Slektshistorielag er vel også iferd med noe av det samme, det skulle undre meg om Vestfold ligger noe tilbake for Buskerud. Jeg vet at det i årevis har vært svært engasjerende medlemmer der. Og slik antar jeg foreningslivet er rundt om i Norge. Jeg har ingen konklusjon om hva som bør prioriteres. Fra mitt ståsted er det tellinger - skifteprotokoller /Tingbøker tidlig 1700 tallet og bakover mot diplomene som jeg primært har behov for. Jeg vet at herrene Jens Petter Nilsen fra Drammen og Terje Østro fra Gol sitter på Riksarkivet i Kongsberg og Oslo og skriver ned det som hendte i skikkelig "gamle dager" fra Ål / Nes og Flå i Hallingdal. Dette stoffet vil senere bli bygdebøker. Ål har i dag flere bygdebøker, men det er et ønske om å komme med noe i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.