Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Erik Thomassen

[#990] Ung brud

Recommended Posts

Gjest Erik Thomassen

Mette Bødiker var, etter hva jeg kan se, ikke mer enn 13 år og 4 måneder da hun giftet seg med Henric Lexow i Korskirken i Bergen 7. april 1701. 22. juli samme år ble parets førstefødte, Joakim Henric, båret til dåpen samme sted. Mette må altså ha blitt gravid mens hun ennå var 12-åring. Jeg lurer på hvor eksepsjonelt giftermål og graviditet i så ung alder var på denne tiden. Måtte de involverte regne med straff eller andre sanksjoner? Hvor finnes i så fall opplysninger om dette? Henric Lexow tok borgerskap senere på året i 1701. Han var født i Rostock, når vites ikke. Mette Bødiker var annen generasjons tysk innvandrer. Begge tilhørte altså det tyske bryggemiljøet. Var ekteskap i ung alder vanligere der enn i resten av bysamfunnet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg kan ikkje svare deg på kor vanleg slikt var. Men det kanskje mest kjende "barnerovet" skjedde i 1731/32, då seinare biskop i både Bergen og Kristiansands stift, Ole Tidemand, gjorde dottera til soknepresten i Sandar (Sandefjord), Callundan, gravid og "måtte" gifte seg. Dei måtte nok stå skrifte for kyrkjelyden. Men han var visstnok heldig som slapp med meir problem i yrkessamanhang, sjølv om det nok var dei som hadde det i mente. Også frk. Calludan var under 13 då ho vart gravid. Meir om dei kan du lese påhttp://home.sol.no/~fndbred/skanda.htmDer vil du òg finne meir om korleis lauslivnaden var på midten av 1700-talet, under peitismen. Men ditt tilfelle er jo før det, og då var den nok ikkje mindre, trur eg ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Ein ting er lova, ein annan ting skikken. Men ein tredje ting er biologien. Ein reknar at menarkealderen, alderen for første menstruasjon, var vesentleg høgare i den tida enn no. Men reaksjon vil vera at det var umogeleg for ein tolvoåring å bli gravid i dei dagar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Karen Christophersdtr Munthe ble døpt 22. april 1722 i Hafslo. ble trolovet 2. oktober 1735 , og viet 4. oktober 1735 med Claus Rumohr. Datteren Karen Munthe Rumohr ble født 6. oktober 1736, og den unge moren døde på barselseng. Gravskriften skal ha hatt denne ordlyd ifølge slektsboken: "Jeg var ei fulde femten Aar / Da Gud mig Mand og Barn undte / Herunder hviler Karen Munthe".Det er ikke vanskelig å finne ganske mange eksempler på ekstremt unge bruder, og unge mødre, også på 1600- og 1700-tallet. En ting er at gjennomsnittlig menarkealder var en god del høyere enn i dag - men avviket fra gjennomsnittet er i en hver befolkning stort. Og i overklassen - der næringstilgangen var meget god, og der de unge jentene ikke behøvde å engasjere seg i hardt arbeid - kan vi trygt regne med at menarkealderen var langt lavere enn i gjennomsnittsbefolkningen. Jeg vil følgelig tro at det er i overklassen man på 1600- og 1700-tallet kan vente å finne unge bruder og unge mødre. Og som eksemplene tydelig nok viser, de finnes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erik Thomassen

Selvfølgelig lurer jeg også på om dette kan være riktig. Mette Bødiker døde i 1748 og oppgis da å være 70 år. Var hun født i 1687 var hun imidlertid bare drøyt 60 da hun døde. Nå er det jo nokså vanlig at aldersangivelse ved begravelsene er unøyaktige eller direkte gale. Muligheten er der likevel for at det kan være to Mette Bødikere inne i bildet, en født i 1687 og en altså omkring 1677. Et tegn i samme retning er at selv om Henric Lexau og Mette Bødiker får ni barn så blir ingen oppkalt etter Mettes (1687) foreldre, Eylert/Ellert Bødeker og Metthe Frøychen. (Foreldrene og søsteren Rebecca ble forøvrig alle begravet 6. desember 1696). En gjennomgang av alle fødte, gravlagte og viede Bødikere gir imidlertid ingen indikasjoner på at så er tilfelle. Det er bare en Mette Bødiker i kirkebøkene i Bergen i denne peridoen og det er Henric Lexows kone. Derfor er det mye som tyder på at det faktisk er riktig at hun ble gravid som 12-åring. Et tidlig giftermål kan jo også ha vært hensiktsmessig på bakgrunn foreldrenes bortgang i 1696?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Sjølsagt er det mogeleg at Mette blei gravid 12 år. Men eg vil halda fast på at det er lite truleg. 12 år ligg i underkant av kva som er mogleg i dag. Det er rett nok at menarkealder er avhengig av kosthald. Men det er ingenting som tyder på borgarskapet sitt kosthald var så forskjellig. Og det er heller ikkje slik at den individuelle menarkealder berre er avhengig av individuelt kosthald. Me veit også at kroppshøgde har vore avhengig av kosthald. Men borgarskapets barn var ikkje særleg høgare enn andre. Men igjen; det er er mogeleg, men ikkje sannsynleg at Mette vart gravid 12 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Spørsmål om fakta lar seg lettest løse ved hjelp av fakta.Jeg har plukket fram de eldste protokollen fra Fødselsstiftelsen i Bergen, der de fødende alltid ble bedt om å oppgi menarkealder - og gjorde det. Selvsagt kan de ha husket feil, men i mangel av noe bedre kan vi se hva vi får av tallmateriale:Jeg har tatt de første fjorten i protokollen. Fem oppgir 14 års alder, en 14 1/2, fire oppgir 15, en 16, en 17, en 19 og to 20 års alder. De høyeste aldrene oppgis av tjenestepiker. Disse kvinnene var fødende i 1880, og født mellom 1840 og 1860.Dette viser at det vanlige i Bergen midt i forrige århundre var menarkealder på rundt 15 år, at variasjonen var stor, og at det ikke var vanlig med menarkealder på 12 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erik Thomassen

Ytterligere graving i digitalarkivet har ført til at jeg nå er ganske sikker på at det faktisk var to personer med navn Mette Bødicher på denne tiden, og at hun som var født i 1687 ikke var den som bar et barn til dåpen i Korskirken i 1701.Det viser seg nemlig at det er registrert to bryllup med Mette Bødicher involvert, et altså i 1701, men også ett i 1700. Den første ektemannen døde straks etter vielsen og Mette giftet seg så på nytt med Henric Lexow i 1701. Dette gjør at vi vel med 100% sikkerhet kan se bort fra at vielsen i 1701 involverte Mette (1687). Navnene hun siden gir barna sine kan tyde på at vår Mette var datter av Johan Bødtker og Wilmeche Messing som giftet seg i Bergen i 1677. Dette lar seg imidlertid ikke verifisere. Debatten har likevel vært interessant å følge med i...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kerstin Ekeland-Sjöberg

Hej Erik Jag är också inne på Eylert Bödicher och Mette Fröychen som föräldrar till Mette Bödicher som gifter sig med Henric Lexov (de är mina anfäder också). Mette Bödicher född av Mette Fröychen hade en yngre bror Renert. Mette B och Henric Lexow 7:e son hette Reinert. Wilmeche född 1703 var kanske namnad efter Henrics mor och nästa dotter kom efter det att Reinert(hennes bror) och Wibeche Faal fått sin 2:a dotter som döptes till Mette. Syskonen kanske tyckte att det räckte med 2 vid samma namn.Mette dyker upp en generation senare då Peter Lexau och Catharina Möller får en dotter 1732.En annan möjlighet är att det fanns en Mette till. Född före Jann 1677. Jag har inte lyckats få reda på något om Mette Fröychen annat än hon kan vara dotter till Jan Fröychen (död före 1657). Det är ju möjligt att Eylert och Mette hade fler barn än vad vi kan se i arkiven.Jag har inte funnit något vigseldatum (inte vad jag kan komma ihåg nu iallafall). Den Mette som föddes 1687 kan ha flyttat från Bergen p g a föräldrarnas död eller senare i livet och avlivit någon annanstans. Den äldre systern var så pass vuxen att hon blev kvar och att hon faktiskt var 70 år när hon dog. mvh Kerstin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erik Thomassen

Hei Kerstin! Det er først og fremst dette ekteskapet fra 1700 som har gjort at jeg helt har slått fra meg at "vår" Mette kan være datter av Elert Bødiker og Mette Frøychen. En Mette Bødiker giftet seg 17. mars 1700 med Hans Klenow fra Schutau ved Rostock. Hans ble begravet fra Korskirken 12. august samme år. Nå er det jo selvfølgelig en mulighet for at det her dreier seg om to forskjellige Metter, men først og fremst taler dette for at vår Mette var vesentlig eldre enn 13 år i 1701. (Man kunne kanskje tenke seg at hun giftet seg en gang som 13-åring, men at hun også skulle gifte seg en gang som 12-åring er helt utelukket. Dermed må det være to Metter, og da taler sannsynligheten for at vår Mette var den eldste av disse og altså trolig født omkring 1679.) Jeg ser det også som lite sannsynlig at det kan være to Mette Bødikere med samme foreldre der den eldste har vært i live når den yngste ble født.Når det gjelder vår Mettes foreldre har jeg landet på Johan Bødker, som trolig er den samme som Johan David Bødker død 1732. Han giftet seg med Wilmeche Hansdtr. Messing 27. januar 1678. Denne Johan kan muligens (dette er spekulativt!!)være identisk med Jan Bødtker som giftet seg med Mette Castensdtr. 18. januar 1674. Vi kan tenke oss at Mette er Johan og Wilmeches eldste datter oppkalt etter Johans første kone. I barneflokken til Henric Lexow og Mette Bødicher finner vi navnene Wilmeche (eldste datter), Johan (sønn nr. 3) og David (yngste sønn). De to etterkommerne til Elert og Mette Bødiker (Sara og Renert) som vi kjenner barneflokkene til bruker begge både Elert og Mette på sine barn. Mette Bødicher og Henric Lexow bruker ingen av disse navnene. Eksempelet Mette Bødicher viser vel først og fremst hvor lett det er å ta feil når man driver med slektsforskning. Særlig gjelder det når man får fram tilsynelatende oppsiktsvekkende sammenhenger slik som i dette tilfellet. Erik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kerstin Ekeland

Hej Erik Jag kan hålla med om att detta kan vara riktigt då fler namnträffar finns. Dock har jag funnit en son till Mette och Henric som hette Reinert. Jag skall titta lite närmare på dessa nya data.Jag har lurat mig förut på att om 2 barn finns med samma namn måste den äldste ha dött. Så har det dock inte alltid varit. Jag har i folktelling hittat förfäder som haft samma namn och som bevisligen båda har levt vid räkningstillfället. I ett fall var åldersskillnaden hela 10 år och båda bodde hemma. Därav mitt förslag i tidigare inlägg. mvh Kerstin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erik Thomassen

Hei Kerstin! Det finnes også andre muligheter. I oversikten over borgerskap i Bergen finner vi barber Jan Bødicher fra Halberstadt i Westphalen (1662), Johan Bødicher fra Lüneburg land (1674), Hendrich Bødker, øltapper, fra Bremen (1696) og Johan Bødtker (1697) født i Bergen. Ellef Bødicher var jo også fra Lüneburg-området ("fød under fyrsten av Lynborg" står det i kirkeboka ved begravelsen), og man kan kanskje spekulere i om han var bror til Johan.Et problem med den teorien jeg lanserte i mitt forrige innlegg er jo at Bødtker og Bødicher ikke er helt samme navnet, men det er jo naturlig å tro at de kan ha vært brukt om hverandre i denne tiden da skriftkulturen ikke var særlig grunnfestet. M.v.h. Erik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.