Gå til innhold
Arkivverket

[#1064] Hva betyr publ:absolv


Gjest Stein Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Stein Johannessen

Fra en kirkebok omkring 1690 finner jeg følgende : publ:absolv Siur Arss: OunumNoen som vet hva det betyr, kan det være introduksjon ?mvh Stein Johannessen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Ulvund

Publique absolution tyder offentleg skrifte, dvs. at personen har stått fram i kyrkja og sagt kva han har gjort gale og fått tilgivelse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Som regel dreide det seg vel om utenom-ekteskapelig samleie, lejermaal. Det var forbudt og forbundet med straff å sette barn til verden utenfor ekteskap. (Se også innleggene i 328.) I tillegg til å måtte stå til offentlig skrifte, måtte mannen også bøte med 12 Riksdaler (24 lodd sølv), kvinnen med 6 Rdl. Men straffen ble nedsatt hvis de giftet seg. Inntil 1763, da det kom en lovendring som fastsatte at mannen måtte betale "oppfostringsbidrag," til barnet fylte 10 år og dermed var voksent (!), var mannen med dette fri for alt ansvar. Jenta satt igjen med hele ansvaret. Først i 1851 ble alderen for underholdspenger for "barn som er avlet utenfor ekteskap" hevet til 15 år. Loven om at de skulle bøtelegges hvis det var mindre enn 9 måneder mellom vigsel og barnefødsel ble først opphevet i 1791. Inntil da måtte prestene innberette om slike tilfeller. Derimot ble det som kaltes "kvalifisert leiermål" - tre eller flere barn utenfor ekteskap - fortsatt straffbart, inntil lovendring i 1927.(Leter du videre i kirkeboka finner du nok snart ut hva Siur Ounum har å be om tilgivelse for ...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Vaksen er eit relativt begrep. Me reknar ofte konfirmasjonsalderen. Men det var tradisjonelt også alderen då ein gjerne slutta skulen for å ta seg arbeid.Men dette har ikkje alltid vore slik, sjøl om mange trur det. Av folketeljinga 1801 går det fram at ca 13.000 born under 15 var tenestefolk. I aldersgruppa 10-14 var 1 av 6 tenestefolk. Det vil sei at frå 10 års alder var det mogleg for born å forsørgja seg sjølve. Slik sett var det ikkje urimeleg å frita barnefaren frå dette tidspunktet. At alderen gjekkk opp seinare, var også rimeleg. Skulen tok meir tid og det vart vanskeleg for halvstyvingar å ta aeg arbeid, og samfunnet, som la stor vekt på skulegang, ønskte det heller ikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Enig i dette. For å ta seg arbeid utenfor eget bruk og utenfor familien måtte en vel være konfirmert. Men forøvrig var det i de fleste familier en livsnødvendighet at man tok i et tak så snart man var i stand til det. Kanskje har Philippe Ariès (Aries, Philippe. Centuries of Childhood; a Social History of Family Life. New York: Knopf, 1962. Også på norsk) rett i at "barndom" er en relativt moderne oppfinnelse? Først med borgerskapets framvekst framsto vel også dagens morsrolle: med amming og nære bånd. (Før det hadde man ammer, i allefall i de høyere lag.) I tidligere tider, sies det, var forholdet til barna mere preget av likegyldighet. Presset av økonomisk nødvendighet? Tidsnød? Pga den store dødeligheten som gjorde at man ikke ville knytte seg til barna? Dette varierte vel i tid og med sosiale grupper og velstandsnivå. Kanskje noen av dere historikere kan si litt om norske forhold her? Jeg har f.eks. forstått at mine besteforeldre (født så tidlig som i 1860-årene (store alderssprang)) ikke hadde noen spesielt nært forhold til sine unger, i allefall ikke i den samme forstand vi har det i dag. (Ikke dermedsagt at de ikke var glad i dem!) Og det var forskjell på jenter og gutter (gutter var viktigst). Viser dette tilbake til tidligere tider? Oldervoll? Noen andre som føler seg kallet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Jeg burde her ha lagt til at mine besteforeldre (farssiden) vokste opp i husmannsfamilier i hhv Enebakk og på Nes i Hedmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Ingen har vel eigentleg kome ut over synsestadiet når det gjeld Ariès' teser. Men ein tenderer vel i retning av å gje Ariès rett. og det er heilt klart at barndom i vår forstand er ei moderne oppfinning og i stor grad fell saman med skuletida. Då alle vart pliktige å gå på skule fram til 14 år i 1889(?) var i alle høve barndommen definert som varande til 14 år. Eg trur det er rett å sei at den tidlegare varte kortare. Men livet var mykje tydlegare inndelt i ein barndom, ungdom og vaksen enn kva den er idag, då ungdom og vaksen fell saman. Barndommen var perioden då ein var underlagt og forsørgd av vaksne, fram til 10-12-årsalderen. Ungdomstida var perioden då ein var underlagt, men ikkje forsørgd av vaksne (ein arbeidde sjøl), frå 10-12-årsalderen og fram til midten eller slutten av 20-åra. Og så kom den vaksne perioden, då ein var gift og hadde ansvaret for eit hushald. I ungdomstida arbeidde ein heime eller ute, alt etter behov for arbiedskraft i eige hushald. Men mange måtte ut og ta teneste alt frå 10-års alder. Dei 13.000 under 15 år som tente i 1801, tente utanfor hushaldet dei var fødde inn i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Til Per Håkon Christiansen (og andre som måtte føle seg kallet):I hvor stor grad ble loven om oppfostringsbidrag fra 1763 håndhevet, og finnes det kildemateriale som viser dette? Forsøkte øvrigheten å innhente midler fra uekte fedre, og hvor langt gikk man i så fall for å hente inn disse midlene? Slapp man for eksempel unna ved å reise til et annet sogn?Per Helge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 år senere...
Gjest Anne Lise Hovdal

Flytter opp denne igjen, og kanskje kan noen svare på Per Helges spørsmål nå. Jeg har selv en ane på Frosta i Trøndelag som var 'uekte'. Det Ole Estensen født 1787 med far Esten Eriksen fra Tolgens prestegjeld som forsvinner fra Frosta etter dette. Så derfor er dette av interesse for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.