Gå til innhold
Arkivverket

[#1175] Bøter og skrifte for leiermål o.l.


Gjest Knut Bryn
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Bryn

Jeg er på leting etter opplysninger om et mann som giftet seg i Korskirken i 1734. Nå har jeg lagt merke til at han fikk en datter bare 2 ½ uke etter vielsen, og dette medførte vel både leiermålsbot og offentlig skrifte den gangen. Jeg håper derfor at dette unge parets "lettsindighet" kan ha medført at noen nyttige detaljer om dem er skrevet ned i andre kilder enn kirkebøkene. Hvor er det størst sjanse til å finne mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Du vil sannsynligvis finne mer om dette i tingprotokollen. Ettersom de har giftet seg, vil de måtte svare halve bøter. I de tilfellene jeg har vært borti, kalles dette ekteskapsbøter. En tilleggsopplysning det kan tenkes at du får, er hvor selve gjerningen skjedde, altså hvor de tjente/oppholdt seg før de ble gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Teige

Hvis bøter ble betalt, så skal dette finnes i Bergens sikt og sakefallsregnskap, dvs. Byfogdens regnskap for bøter o.l. Her kan det og være verdifulle vedlegg til regnskapet. Disse er på Riksarkivet i Oslo, i Rentekammerets byregnskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Takk for disse opplysningene. Jeg har litt erfaring med tingbøker fra bygdeting og vet at de, - med litt flaks, kan si ganske mye om slike saker. Men jeg var litt usikker på om dette også gjaldt for en by som Bergen.Ved en anledning har jeg også sett på sikt- og sakefallsregnskap, men de er vel gjerne svært sparsomme med opplysninger. Opplysningen fra Ola om at eventuelle saksvedlegg finnes i Riksarkivet under Rentekammerets byregnskap, var derfor meget spennende. Det skal jeg se på ved neste besøk på RA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ola Teige

Jeg har erfaring fra Christianias og Fredrikstads sikt- og sakefallsregnskap. For hvert år var det en liste fra presten over leiermål med opplysninger. Ved en del leiermål var det og lagt ved tingsvitner. De fleste som ble dømt var fattige og kunne ikke betale, og veldig mange av barnefedrene var bortreist. En stakkars pike fra Fredrikstad på 1700-tallet fortalte at hun viste ikke hvor barnefaren var, det var en sjømann som var reist til "Utopia"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

I kirkeboka for Kongsberg fra 1785 har presten skrevet ned dette hjertesukket: "Udlægger til barnefader een skibs-karl nom: Ole Hansen, foregivende at være fra Christiania, men Gud veed, om saadan persohn har været eller er til!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Det er så mykje å lesa. I kyrkjeboka for Stord stod det omlag følgjande on ein barnefar: "En ukjent mand der ankom i baad, og der efter fullendt act roede sin vei." Og om foreldra, eg trur det var i Bø: En 31(?) Aar gammel, på krykker gaaende quinde, og en 14(?) Aar gammel uconfirmered Dreng." Begge etter eit minne som stendig taper seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Ja, mangt kunne nok skje. Men det er vel bevist at det bak slike diffuse barnefedre skjuler seg ganske respekterte borgere? De ulykkelige mødre har enten for å unngå bråk eller mot gode løfter om seinere omsorg for barnet oppgitt slike ukjente menn som fedre for barna istedenfor å skape skandale.Selv har jeg et eksempel på dette fra egen slekt. Den meget unge fogden i Sogn, Henrik Arnoldus Thaulow, hadde i 1730 ei tjenestejente som het Anne Monsdatter og som var fra Årdal. Hun fikk et barn utenfor ekteskap, og som barnefar ble oppgitt en soldat av uklart opphav. Jeg har ikke klart å finne at hun eller denne soldaten betalte noen bot for leiermålet. Tvert i mot kan vi si, for da Henrik ble byskriver i Arendal et par år senere, ble Anne med dit! Dette er kanskje et vagt indisium på at Henrik var faren, men historien fortsetter.I 1741 hadde den gode Henrik Thaulow en annen tjenestejente som het Helene Ørbech og som også var fra Årdal i Sogn (han må ha vært spesielt glad i denne bygda). Denne Helene havnet også i ulykka. Hun fikk en datter utenfor ekteskap og måtte skrifte i kirka året etter. Som far ble oppgitt en sjømann, - riktignok oppgitt med fullt navn. Det hører kanskje også med til historien at Henrik av forskjellige grunner mistet sitt embete kort tid etterpå.Noe bevis på at Henrik var faren til disse barna, er jo ikke dette. Derfor håper jeg ikke noen fra familien Thaulow leser dette. Da blir jeg vel stevnet for injurier :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.