[#1182] Hustrus odel

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Hvorledes gikk odelsretten på 1500 - 1600 tallet når hustruen var gift flere ganger og satt med egen odel.Det var barn i begge ekteskap og hustruen overlevde begge ektemenn? - og i tillegg:Det var vel vanlig at hustruen satt med halve arven etter mannen, men kunne det skje for begge ektemenn og hvorledes gikk denne arven. Eventuelt en eller annen nyttig link

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg har ingen erfaring med skifter før slutten av 1600-tallet, og med forbehold ettersom jeg langt fra er ekspert på området:Sameiet mellom to ektefeller ble delt i to like store deler, hvorav den gjenlevende ektefelle fikk den ene parten, mens den andre parten ble delt i broder og søsterlodder. En søsterlodd er halvparten av en broderlodd. Dersom gjenlevende ektefellen valgte å ikke gifte seg på nytt, kunne vedkommende, i tillegg til sin halvpart, få en broderlodd.Først ble det gjort utlegg til gjeld og begravelseskostnad. Dette skulle først og fremst dekkes av løsøre. Deretter ble odelsgodset fordelt. Odelen tilhørte eldste sønn, deretter sønnesønn, og så eldste datter. Dersom kvinne hadde odelen med inn i boet, kunne hun løse ut sine barn (men det endrer jo ikke arverekkefølgen). Det vil jo også være naturlig at kvinnen driver gården videre inntil eventulle barn blir gamle nok til å overta, selv om hun skulle gifte seg på nytt.Mer utførlig (og korrekt) informasjon finner du på: [url="http://www.hf.uio.no/PNH/chr4web/chr4home.html>http://www.hf.uio.no/PNH/chr4web/chr4home.html og

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Christian 4's norske lov frå 1604 var gjeldande rett i Noreg på dette området, og er vel den beste kjelda til svar på dette spørsmålet. For tida før 1604 var det Magnus Lagabøtes landslov som var gjeldande, og ei norsk omsetjing kom i 1915 ved Absalon Taranger. Dessutan kan eg visa til Christian Spangens artikkel "Genealogi og arverettsregler" i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XII (1950). Spangen gjev eit greit oversyn over arverettsreglar og odel i sin artikkel.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Takk for tipsene.Det er en litt kinkig sak. En enke i odelsmanntallet 1624, og en sønn og en datter i siste ekteskap som jeg ikke kan se kommmer inn i noen sammenheng på det gods hun er registrert med da, 4-5 huder. Det virker som hun har solgt farsarven, men beholdt deler eller hele morsarven, samt noe av en tidligere ektemanns gods. I 1647- matrikkelen blir det bare mer forvirring - det virker som hun har solgt, eller arvingene har solgt. Det er vel bare å nøste videre.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Angående Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XII - står artikkelen i hefte 3 og 4, som fremdeles er tilsalgs?

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Artikkelen står i hefte 4:-)

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Til Kristian sitt noko kompliserte problem.[Eg svarar no etter hovudet, ettersom eg ikkje har litteratur framfor meg, så det kan vera einskilde feilskjer her. Eg trur likevel eg har nokonlunde rett.]Ei kvinne, t.d. Anna, giftar seg med Ola. Anna arvar 2 laup smør odelsgods etter foreldra sine. Ola eig 2 laup odelsgods. Så døyr Ola, og Anna giftar seg på ny med Nils. Nils eig 3 laup odelsgods. Med Ola har ho sonen Knut. Det vanlege var då at Knut fekk 1 laup odelsgods etter far sin, medan Anna fekk den andre laupen i helming. Denne parten ville falla på Knut etter at Anna døydde. Det som var Anna sin eigen odel ville ho sjølv sitja på.Anna og Nils fekk ein son, Ola [2], og ei dotter Kari. Så døyr Nils, og Anna sit igjen som enkje. Ola 2 får då 1 laup etter far sin og Kari 1/2 laup - resten (1,5 laup) har Anna i helming. Anna sit då som enkje på 4,5 laup smør, sonen Knut på 1 laup, sonen Ola på 1 laup og dottera Kari på 1/2 laup.Når Anna døyr vil Knut få den resterande odelen etter far sin (1 laup) samt ein brorlodd av Anna sitt eige odelsgods (2/5 av 2 laup). Sonen Ola 2 ville få 1 laup av odelen etter far sin samt 2/5 av odelsgodset etter Anna. Dottera Kari ville få 1/2 laup samt 1/5 av odelsgodset etter Anna. Som du ser ville ikkje Anna ha noko arverett etter sin avdøde mann, men ho kunne sitja på odelsgods i helming til ho døydde eller valde å skifta det med borna sine. Det var nokså vanleg at enkjer sat i uskifta bu til dei gifta seg på nytt.Dette er den enkle varianten:-) Praksis er ikkje så enkelt. Ein må i første rekkje skilja mellom odelsgods og kjøpe-/pantegods. Det er ikkje uvanleg at sønene får hand om det meste av odelsgodset, og døtrene får det meste av sine partar frå kjøpegodset. Kjøpegods var heller ikkje omfatta av dei same kompliserte arvereglane som odelsgods, før etter at det hadde vore i same slekta si eige ei viss tid (60 år i Landslova, 30 år i C4 Norske Lov, 20 år i C5).

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nei lett er det ikke - denne "enka" mi sitter med gods i 4 gårder, og slektskretsen rundt henne med gods i 6-8 andre foruten at vi har alle disse medeierne som kan skjule løsningene.I tillegg for å gjøre det ennå vanskeligere er sønnen av site ekteskap 61 år i 1663-66, så hvilken lov har det første skiftet skjedd under? Det tok vel litt tid før Kristian d. 4 lov slo gjennom så jeg antar Magnus Lagabøters lov, selv om forskjellene der vel er størst på arverekkefølgen, ikke delingen. Men takk for hjelpa allikevel.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Heilt kort om kva tid Christian den 4's Norske Lov slo gjennom. Ein kan nok ikkje rekna med at den nye lovboka vart offentleg kjent før tidlegast 1605 på nokre lagting, men truleg hende vel ikkje dette før i 1606 på dei fleste (om ikkje alle stader). Frå lagtinget og ut til bygdetinga var derimot ikkje vegen så lang, og dei aller fleste har nok fått kjennskap til den nye lovboka i løpet av hausten 1606, evt. vinteren 1606/1607. I tillegg bør det vel også peikast på at denne lovboka ikkje var nokon stor endring - det var i det store og heile ei omsetjing av Magnus Lagabøtes Landslov. Dei fleste av endringane var små.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Konklusjonen blir vel at det i skiftet etter første ektemann til min enke var Magnus L. L. som gjaldt. Ellers takkfor hjelpa