Gå til innhold
Arkivverket

[#1213] Tjenestepiker hos husmenn


Gjest Eva Lillian Vedahl
 Del

Recommended Posts

Gjest Eva Lillian Vedahl

Hvor mange prosent av husmennene hadde råd til å ha tjenestepiker på begynnelsen av 1800 tallet? Jeg har sett et tilfelle med husmenn som hadde tjenestepike på 1801 tellingen, men kona på plassen var søsteren til gårdbrukeren, så det er kanskje grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Av 48247 husmannshushald i 1801 hadde 45096 ingen tenestefolk, 2915 eit tyende, 211 to og 26 tre eller fleire. Ofte gjer ein den feilen å sei at husmenn alltid var relativt fattige. På mange måtar er det Prøysen sin husmann som dominerere biletet vårt. Men langs kysten kunne husmann vera forholdsvis velhavande. Grunnen er enkel: Der er omgrepet husmann først og fremst ei bustadsform, medan levebrødet kunne vera noko heilt anna. I innlandet er husmann både ei bustadform, men også eit levebrød; du levde delvis av plassen, delvis som jordarbeidar. Og var fattig. Men også her var unnataka mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Til Oldervoll: Når du her skriver husmenn - er det umatrikulert grunn - eller er det og leilendinger på kirke-kongs-jordeier/gods du tenker på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Ein husmann sit alltid på umatrikulert jord, eller rettare jord som ikkje er særskilt matrikulert. Leilendingar på kyrkje-, kongs- eller jordeigargods kan nok i kjeldene av og til kallast husmenn, men i moderne språkbruk er dei det ikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Hei!"Husmann" i folketellingene betyr ikke ALLTID det vi vanligvis forbinder med husmann, dvs. en temmelig fattig person som leide husvaere mot arbeidsplikt. Enhver som hadde hus (selveiet eller leiet) paa leiet, umatrikulert grunn kan i folketellingene finnes som "husmann", tror jeg. I Vestfold kan du finne meget velstaaende mennesker i FT1801 omtalt som husmenn, ugifte skippere/skipsredere i utenriksfart som vel ikke hadde noe behov for aa eie fast eiendom i hjembygden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Poenget er vel at ein husmann er ikkje det mange trur det er, ein fattig stakkar. Ein husmann er ein som leigar jord som ikkje er særskilt matrikulert. Å vera fattig eller ikkje ligg ikkje i termen; men mange var fattige, færre rike. Some kunne arbeida for bonden, andre ikkje. Somme betlate plassleiga med arbeidsplikt, andre med pengar. Somme levde av jordbruk, andre av anna. Dei fleste hadde i alle høve litt jord, men det var også mange som ikkje hadde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.