Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tone M. Bjørstad

[#1224] Døde i Bergen 1912 - 1972

Recommended Posts

Gjest Tone M. Bjørstad

Er det mulig å få tak i flere opplysninger om avdøde i Bergen enn det som er å finne under denne overskrifta? Jeg mener: Finnes det flere tilgjengelige opplysninger? Er det evt. sperre på disse? Jeg er spesielt interessert i opplysninger om alder, bosted og evt. etterkommere etter en person som døde i 1933. Kan jeg rett og slett bare etterlyse denne personen i dette forum og vente å få svar her? Mvh. Tone. e-post adresse: tone.bjoerstad@c2i.net

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Vi har lagt ut registeret til skifterettens dødsfallsprotokoller. I disse protokollene finnes det (delvis) opplysninger om fødested, fødselsdato, adresse, arvinger og hva som skjedde med boet.Noen av disse opplysningene har en 60 års sperregrense (når de er av en art som kan regnes som personlige eller fortrolige), men kan i visse tilfeller ha 100 års sperregrense (adopsjoner etter lovendingen i 1935). Det som ikke er sperret er navn, fødselsdato og fødested, adresse. Det som kan være sperret er opplysninger om uekte barn, skilsmisse, seperasjon osv.Sannsynligvis er opplysningene fra 1933 åpne. Det er bare å spørre, så skal vi sjekke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tone M. Bjørstad

Takk for svaret! Her kommer spørsmålet(spørsmålene): Under døde i Bergen 1912 - 1972 finner jeg opplysninger om en Sverre Rolland, død 18.juni 1933. Jeg skulle gjerne hatt flere opplysninger om den avdøde, som alder, bosted og eventuelle etterkommere. Jeg lurer nemlig på om dette kan være Sverre Lind Rolland, født ca. 1897. Han reiste til Amerika i 1919 (Madison, Wisconsin - i følge opplysninger under Emigrantar, Digitalarkivet). Ved foreldrenes død i 1927 var han fortsatt i Amerika. Videre leiter jeg etter opplysninger om søstrene hans: Rigmor Lind Rolland (født ca. 1900) og Elisif Lind Rolland. I 1927 har søstrene adresse i Bergen. Kan noen hjelpe meg videre?Tone.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Sverre Rolland, død 18. juni 1933, var bare 4 dager gammel. Han var sønn av "chauffør" Sverre Rolland og hustru Ingebjørg, Edvardsensgate 27.Sverre Lind Rolland, født 23. juli 1897, var student. Han er registrert (av Bergen folkeregister)på reise til København 28. august 1917, til Wisconsin 14. august 1919, tilbake i Bergen før 1. februar 1922, og i 1923 registrert å være i Amerika. Det er siste påtegning på utflytterkortet hans.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tone M. Bjørstad

Igjen: Takk for nyttig informasjon! Jeg skjønner at jeg må prøve å følge Amerika sporet videre når det gjelder Sverre Lind Rolland. Når det gjelder søstrene, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal komme videre...De kan jo for eksempel ha gifta seg (etter 1927) og skifta navn....... Alle gode råd mottas med takk. Tone

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Rigmor Lind Rolland, født 22. oktober 1900, ugift stenograf, flyttet fra Bergen til Bakkehuset, Skjold i Fana 31. august 1935. Hun står i adresseboken for Bergen 1975 med adresse Nordgårdsv. Skjold.Eilisif Lind Rolland, født 14. november 1899, ugift masøse, flyttet fra Bergen til Bakkehuset, Skjold i Fana i november 1937.Johanne Lind Rolland, født 2. januar 1870, døde 9. januar 1969, med adresse Nordgårdsv. Fana. Som arving oppgis datteren Rigmor Lind Rolland, men ikke andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Jeg slutter meg til dem som mener at databasen over «Døde i Bergen 1912-1972» gir få opplysninger — men noe er jo bedre enn ingenting. Når man imidlertid søker etter personer med relativt vanlige navn, er det ikke alltid så lett å gjette hvem som er hvem. Således:Anthon Nilsen (f. 27.08.1849) skal, ifølge en fetter av ham som døde i 1940, være død i Bergen. Dermed ser det ut til at Anton (uten h!) Nilsen, død 04.11.1936, er eneste kandidat. Kan det bekreftes? Sannsynligvis var hans kone, Berthe Susanne Merlies (f. 10.01.1851) på det tidspunktet allerede avgått ved døden, men hun er ikke funnet blant døde i Bergen. Anthon var skipskaptein og antas derfor å ha reist til sjøs med sin kone. Om han hadde etterkommere, vites heller ikke.Eller tok Anthons fetter feil? En person med navnet korrekt skrevet (Anthon Nilsen), døde 24.08.1950 — ingen umulighet, da hans mor var 3 uker fra å fylle 99 da hun døde! Dersom 1936 ikke passer med vår mann, må jeg da søke Datatilsynet om eventuelt å få bekreftet 1950?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Anton Nilsen, murer, 38 år gammel, gift med Mathilde, barnløs, og der enken skulle dele arven med avdødes mor Ingeborg og hans søsken, døde 4. november 1936.Anthon Nilsen, forhenværende murer, født 24. august 1878, døde 24. august 1850.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tone M. Bjørstad

Jeg har vært borte fra debatt-sidene et par dager, men her jeg tilbake: Tusen takk igjen til Yngve Nedrebø for nyttig informasjon! Etter de siste opplysningene om Rigmor og Elisif Lind Rolland, tror jeg vel vi kan anta at søstrene må ha dødd barnløse. Jeg får konsentrere meg om å leite videre etter eventuelle etterkommere etter Sverre Lind Rolland i Amerika. Jeg tar fortsatt i mot tips og gode råd her, også på e - post. Og videre, jeg har full forståelse for at ikke alle opplysninger ligger fritt tilgjengelig om personer som har levd et stykke ut på 1900-tallet! Jeg er svært takknemlig for alle svar jeg har fått på mine spørsmål. Takk for god hjelp - og god påske til allesammen! Tone tone.bjoerstad@c2i.net

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Her får man svar før fanden har fått sko på! Bare synd at ingen av de to passer.Takk likevel! Kanskje noen andre kan bruke opplysningene.Dersom noen kan finne ut når og hvor Anthon Nilsen (f. 27.08.1849) døde, ville jeg sette stor pris på en tilbakemelding. Siden min forespørsel nå plutselig hører hjemme i «Forum for spørsmål til andre brukere», vil jeg gjenta den der, men benytter anledningen, når jeg først er inne i «Forum for spørsmål til arkivaren», til å gjøre meg noen refleksjoner over kilder for dødsfall av nyere dato i Norge. Liksom Tone M. Bjørstad, har også undertegnede “full forståelse for at ikke alle opplysninger ligger fritt tilgjengelig om personer som har levd et stykke ut på 1900-tallet”, men det må likevel være tillatt å spørre hvor grensene egentlig går og for hva slags opplysninger.Fins det f.eks. i Bergen en lignende oversikt på nettet over anmeldte dødsfall som den man finner i Oslo under ? Oslo Skifterett — som også fører opp avdødes fødselsdato — synes å slette personer som er avgått ved døden for mer enn ca 5 måneder siden. Disse siste er altså underkastet personvern ved verken å kunne opptre som fødte eller døde, og det x antall år tilbake i tiden, mens de som er født før 2000 ÷ x bare kan opptre som døde (jfr. Digitalarkivets data fra Bergen Skifterett).I USA er enhver avdød person tilsynelatende “offentlig eie” — i hvert fall hvis man skal dømme etter SSDI (Social Security Death Index) som imidlertid aldri kan være komplett av grunner som er utfyllende forklart under ancestry.com og også i en nylig utgave av «Ancestry Daily News». I praksis er heller ikke Oslo Skifteretts oversikter komplette fordi, som det står: “Det tas forbehold om at listen ikke er fullstendig. Dette skyldes pårørende som selv ikke ønsker at dødsfallet skal offentligjøres”. Den som måtte finne på daglig å ekserpere Aftenpostens a) dødsannonser, b) løpende liste over “Anmeldte dødsfall”, c) oversikter over bisettelser og begravelser, samt d) sjekke telefonkatalog og/eller adressebok, ville imidlertid få et ganske komplett bilde over døde i Oslo-regionen, vil jeg tro. På Aftenpostens nettavis får man knapt nok fram nekrologer. Det samme gjelder for Bergens Tidende. I tillegg er norske telefonkatalogers hvite sider ikke lagt ut på nettet — i motsetning til hva som er tilfellet i svært mange andre land.Nekrologer fra alle tilgjengelige aviser og tidsskrifter — i praksis de fleste — ble for øvrig inntil for et par tiår siden klistret inn i folianter (som tidligere sto oppstilt i kjelleren under lesesalen på Universitetsbiblioteket i Oslo), og personene overført til kartotekkort. Dette materialet utgjør stadig gefundenes fressen for slektsgranskere. Men så døde de søstrene som tilhørte en eller annen religiøs orden og som hadde gjort dette arbeidet på sin fritid, samtidig som bevilgninger ikke ble gitt for å fortsette arbeidet. Hvorvidt Datatilsynet også kom inn som overkikador over dødsfallstilgjengelighet i Norge, er meg ikke kjent.Dersom en eller annen hadde fortsatt i nevnte søstres ånd, men begrenset seg til visse storaviser “hvor folk flest notorisk dør”, og med tid og stunder lagt ut personopplysningene ekserpert fra ovenstående a-, b- og c-kilder (grensende til den lokale skifteretts egne opplysninger) på Internett, og etter søknad (slik som i SSDI) mot et pro forma-gebyr i tillegg hadde latt resten av opplysningene (f.eks. pkt. d samt slektsopplysninger under pkt. a) tilflyte eventuelle søkende slektsgranskere, ville en slik virksomhet ha vært i strid med personvernet? I Norge har det jo vært eksempler på at åpne kilder ifølge rettskjennelser ikke lenger er åpne hvis man kombinerer dem på spesielle måter.Som man skjønner, er jeg ute etter å se hvor grensene i virkeligheten går i det norske mediasamfunnet. Jeg ser ikke bort fra at andre slektsgranskere kan ha spurt seg nøyaktig de samme spørsmålene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Til Tone M. Bjørstad: Da Johanne Louise Lind Rolland døde i 1969 nevnes kun datteren Rigmor som arving. Det skal, dersom reglene ble etterlevd, bety at de andre barna var døde før moren, og uten livsarvinger. Derfor vil det være ganske overraskende om Sverre Lind Rolland var i live i 1969, eller hadde barn i live på det tidspunktet.Eilisif Lind Rolland giftet seg med skipsfører Harry M. Nilsen. Hun døde som Eilisif Rolland Nilsen i Fana 31. mars 1967. Hun var da fysioterapeut. Hun hadde ikke barn, og i henhold til testament fra 1954 ble en del av hennes bo overført til søsteren Rigmor. Broren Sverre er ikke nevnt i testamentet fra 1954.Til Egil Thee Danielsen: Vi er neppe svært uenige.Mesteparten av informasjonen i klausulerte kilder er ganske harmløs, men nettopp fordi det innimellom finnes informasjonsbiter som lovgiver har bestemt skal være unntatt fra offentlighet, må kilden som sådan sperres. Det hindrer ikke at vi kan gi ut de delene som er uproblematiske, men da på vårt ansvar.Vi har lagt ut på nettet registeret over dødsfall i Bergen 1912-1972. Hadde vi hatt informasjonen videre opp i tid, ville det ikke ha vært noe problem for oss å legge tilsvarende informasjon ut også videre opp i tid - så lenge vi holder oss innenfor de grenser som vår etats rammekonsesjon gir. Jeg må innrømme at vi forsøker å "pynte/sensurere" litt i slike registre, når vi kommer nær vår egen tid. Vi vil unngå å legge ut opplysning om at en person som døde var registrert "uten fast bopel", eller at vedkommende døde på mentalsykehus. Det er - etter min oppfatning - opplysninger som kan "såre, krenke eller skade" gjenlevende.Bergensavisene har hatt sine lister over "anmeldte dødsfall", og det ville ikke være noe til hinder for at slike lister blir publisert i annen form eller i andre medier. Listene er knappe i innhold, og forteller som regel bare navn og dødsår og -dato, eventuelt med adresseangivelse. Den informasjonen ligner altså det vi har lagt ut for Bergen i perioden 1912-1972, og som ETD mener "gir få opplysninger". Vi laget databasen over døde i Bergen 1912-1972 lenge før internett fantes (og altså uten tanke på slik publisering) for å gi oss selv et effektivt arbeidsredskap. Det er langt raskere å slå opp på to ganger Anton Nilsen, enn å måtte bla seg gjennom 81 000 dødsfall!Vi vil ikke ha noe imot at det blir laget registre over alle dødsfall i Norge. Vi er faktisk i gang med noe som kan ende opp som det prosjektet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Takk for fyllestgjørende svar!Det er bare én ting jeg ikke riktig skjønner: Dersom DAs lister er hentet fra “registeret til skifterettens dødsfallsprotokoller”, hvorfor har man da ikke tatt med fødselsdato? —dette under forutsetning, naturligvis, at oversiktene fra Skifteretten i Bergen ser likedan ut som de fra Skifteretten i Oslo. Når så attpåtil DA opprinnelig laget denne databasen “lenge før internett fantes […] for å gi [seg] selv et effektivt arbeidsredskap”, må det være rimelig å spørre retorisk om den virkelig er effektiv uten at avdøde er forsynt med en fødselsdato.For øvrig virker det som om lovgiver er fleksibel nok til å kunne delegere myndighet til DA til selv å “luke” i klausulerte kilder. Det skal vi være glad for. Dermed retter man ikke baker for smed ved at en kilde i sin helhet er sperret for brukere av i dag fordi noen få prosent av personene i kilden falt utenfor samfunnets vedtatte konvensjoner. På den annen side — dersom en bruker ikke finner (eller får “mangelfulle” opplysninger om) en person som burde finnes i kilden og som er far til ens krakilske nabo, er det jo for så vidt gitt at her fins det en rem av virkeligheten som det norske beskyttende samfunnet ikke vil ut med og som kan gi næring til rykter. Hemmeligholdelse er ingen enkel sak.Jeg regner imidlertid med at Digitalarkivets ansvarlige har gjort seg de fleste tanker om dette allerede. DA har etter hvert oppnådd et internasjonalt ry som norske lovgivere — for ikke å snakke om bevilgende myndigheter — burde legge seg på sinne. Således fikk jeg for en tid siden et brev fra en fjern dansk slektning som etter hvert har gjort genealogi til en del av sitt levebrød. Han skriver bl.a.: “Jeg kender godt Digitalarkivet i Bergen. Jeg underviser jo i Slægtsforskning på Internet på aftenskole i København — og her benytter jeg dette som et lysende eksempel på god Internet-etik.”Så får vi håpe at registre over alle dødsfall i Norge en dag blir introdusert på nettet — fortrinnsvis før vi selv ikke lenger er i stand til å sjekke at vi står der…Til slutt: Kan DA opplyse om hvorvidt Bergen Skifterett har en internettadresse hvor dødsfall av nyere dato står oppført? —jfr. tidligere nevnte praksis fra Oslo Skifterett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Det siste først, jeg er ikke kjent med at Bergen skifterett har samme praksis som Oslo skifterett med å legge ut informasjon på internett. Jeg skal spørre dem neste gang jeg har kontakt med dem (trolig tirsdag over påske). De hadde det slett ikke sist jeg spurte.Det registeret vi fikk fra Bergen skifterett inneholder nøyaktig de samme opplysninger som vi har dataregistrert og lagt ut, minus de adressene jeg har luket ut fra nettutgaven. Hadde det opprinnelige registeret inneholdt fødested, hadde vi tatt det med, hadde registeret inneholdt fødselsdato, hadde vi tatt det med. Vi har nå fått digitalisert dødsfallsprotokollene fra Bergen skifterett 1900-1940, og er klar til å legge disse ut som filer på nettet, knyttet til dataregisteret. Da vil hver og en kunne gå inn og finne utfyllende informasjon: adresse, fødselsdato, fødested og arvinger.Registeret over døde er under arbeid. Det sitter allerede en god del entusiaster og taster. Kanskje passerer vi 200 000 registrerte dødsfall 1900-1970 i løpet av inneværende år. I tillegg finnes det jo allerede en stor database over norske dødsfall i Statistisk Sentralbyrå, som dekker de siste tiårene. De to settene samlet ville gi oss 2,5-3 millioner dødsfall i en database. Der vil det være med fødselsdato og fødested. Kan vi få til en avtale om utlegging av den siste, f.eks. opp til 1995, vil vi ha et materiale svært mye bedre enn det amerikanerne har i SSDI. Jeg er optimist (av natur), og regner med at jeg skal få se en slik database på nettet. Biter av den blir lagt ut nå over påske.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Thee Danielsen

Dette høres svært lovende ut!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Arvid Rasmussen

Jeg ser først nå at det er spørsmål om dødsfallslister fra Bergen skifterett. Vi arbeider med å bygge opp hjemmesider med kunn-gjøringer. Dette tar imidlertid noe tid og vi kan ikke nå si sikkert når vi klarer å legge ut dødsfallslistene. Foreløbig har vi kun ressurser til å legge ut pålagte kunngjøringer.Domstolenes datatjeneste opplyser at de arbeider med klargjøring at standard hjemmesider for dom-stolene lik de som Oslo skifterett har lagt ut. Så det er håp!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbro Worren

Hei, og takk for fine sider.. Jeg har problemer med å finne min morfar, John Floor Eriksen f.august 1902. Hans mor het Dina Pettersen(senere finner jeg henne som Eriksen) f.1861. Er det noen som kan hjelpe meg ? Hvem var hans far? Håper på hjelp.Barbro

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

John Flohr, sønn av ungkar sjømann Anderas Petersen og Dina eriksen, Rebslagergt. 2a, ble født 15. februar 1903, og døpt i Sandvikskirken 3. mai 1903.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Jeg vil gratulere med tiltaket om en mest mulig landsdekkende søkbar oversikt over døde i Norge etter ca 1900! Det er et tiltak jeg tror mange vil ha meget stor glede av. Jeg mangler selv dødsdato/år på flere av mine oldeforeldre og tippoldeforeldre, fordi de døde for sent til å stå i kirkebøker tilgjengelige på mikrofilm. Jeg gleder meg til å enkelt finne disse (og utsetter det planlagte søk etter dødsannonser i bl.a. Tønsbergs Blad, Vestfold Arbeiderblad, Drammens Tidende og Buskerud Blad etc. som ville bli meggget tidkrevende, da jeg ikke en gang vet hvilket tiår flere av dem døde i).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.