[#1295] Bondealmuens fane i 1687

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

I 1703 ble 3 tjenestejenter tiltalt for å ha skåret strimler av bondealmuens fane. "Fæhnen det øvrige ved stangen blef fremvist for Retten och war en liden strimmel ved stangen det sees at den har weret gammel, giort af Enchel tønd tøfft Selgetøj eller forskil och af alder af moth for dervet, och bekiender Rasmus Høg, at den har legget hos hannem i 16 aar och war høylofl i hukommelse 5 nafn som war mahlet paa tøyet af alder fra falden."Hva brukte bondealmuen fane til rundt 1687?Sissil

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Bygdefaner vart i alle fall brukt i samband med oppsetjing av bondeoppbod som ein del av forsvaret på 16- og 1700-talet. M.a. deltok bondekompani frå Gudbrandsdalen i felttoget for å gjenerobre Trøndelag frå svenskane i 1658. Fleire av fanane frå den gong finst, m.a. heng fana for Lesja og Dovre-kompaniet i Dovre-kyrkja den dag i dag. I årboka for Hærmuseet for 1954 skal det stå ein artikkel om "Bygdefaner og landdragonfaner" som museet den gong hadde oversyn over.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Dette høres spennende ut! Kan dette ha vært en forløper til det som senere ble 17. mai tog? Og kan det ha vært en av grunnene til at forbudet mot 17. mai tog de første årene? Dagens 17. mai tog har jo en viss militær karakter, med uniformerte musikanter som marsjerer bak faner...

[Gjest Stein N. Wisted]

Faner eller standarder er brukt i krig ihvertfall siden vikingtiden. Ref. "Merket det står om mannen han fell." De ble hovedsakelig brukt som kommunikasjon til troppene sammen med trommer og trompeter, og ikke til pynt og underholdning. Offiserene kunne se hvor de forskjellige kompaniene befant seg på slagmarken. Derfor var det å erobre fiendens fane en viktig seier. Dagens faner enten det gjelder foreninger eller idrettslag er nok etterkommere etter dette.

[Gjest Per B. Lilje]

Vel, vel, nesten i hvert fall. Etter hukommelsen er slutten av siste vers av Per Sivles storverk "Tord Folesson" slik: "Og det er det store og det er det glupa, at merket det stend um mannen han stupa." Inntil ca. 1700 hadde hvert infanterikompani i hæren sin egen fane, som ble ført av kompaniets yngste offiser, fenriken (Fähnrich = fanebærer) (et kompani hadde tre offiserer, en kaptein, en løytnant og en fenrik). I kavaleriet var det en standardt i stedet for fane, og yngste offiser i eskadronen/kompaniet hadde tittel kornett. Fra ca. 1700 gikk man over til kun en fane pr. bataljon eller eventuelt regiment (regimentet hadde 2 bataljoner, hver på ca. 6 kompanier). Yngste offiser i livkompaniet var da fenrik med ansvar for fanen, mens yngste offiser i de øvrige kompanier fikk den nye tittelen sekondløytnant (og tittelen løytnant ble omdøpt til premierløytnant).

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

I tilfellet jeg refererte til, var det snakk om bondealmuens fane, oppbevart hjemme hos en tidligere fogd. Jeg vil anta at den har hatt en annen funksjon enn å være fanen for et kompani? I såfall ville den vel vært oppbevart hjemme hos noen som hadde militær tilknytning?

[Gjest Per B. Lilje]

Litt spekulasjon: Kan det ha vært en fane ment for de såkalte "mannhusingene" (av devisen "alle mann av huse")? Sist på 1600-tallet/tidlig på 1700-tallet hadde man i tillegg til den mer regulære legdehæren "landdragonene" som var de ikke for gamle bønder som hadde tjent ferdig sin tjenestetid som soldater (ni år) og som kunne innkalles i krigstid, men som ikke hadde noen øvelser i fred. Landdragonkompaniene var dog forholdsvis organiserte, hadde en offiser som kompanisjef og ville neppe ha fanen oppbevart av andre. Derimot hadde man stadig den gamle loven om at alle bønder i tillegg hadde plikt til å oppbevare våpen og møte opp til forsvar hvis fienden kom nær hjembygda. Det var ikke noen organisasjon for dette, og det er vel sannsynlig at de var tenkt ledet av sine nærmeste sivile tillitsmenn/embedsmann, bondelensmann, fogd etc.?Fra krigen i 1716 er det minst to tilfelle der slike uorganiserte bondeoppbud spilte viktige roller. En større gruppe bønder fra Telemark og Hallingdal (hvis jeg husker riktig?) meldte seg som frivillige for hærens øverstkommanderende, generalmajor von Lutzow (visstnok med ord omtrent som "Du far, vi hører du har fått ubedte gjester på besøk. Kan vi hjelpe deg med å bli kvitt de gjestene?") og ble gitt ansvaret for vaktholdet av Nordkleiva ved Sundvollen. Bøndene fra Gran og Lunner under ledelse av lensmannen deres holdt svenskene som var på vei rundt Nordmarka stangen i flere timer ved Harestua. Det er historien med grenaderen etc. som endte med at svenskene ble utslettet på Norderhov prestegård.Selv om de ikke var skikkelig organiserte i fredstid, er det vel mulig at de hadde laget en fane for bygdas mannhusinger som ble oppbevart av fogden?????

[Gjest Gunleif Seldal]

Jeg har ved et par anledninger (på 1600-tallet i Rogaland) støtt på betegnelsene "løytnant over de utvalgte bønder" og "sersjant over de utvalgte bønder". Vedkommende var også bønder. Kan det tenkes at disse "utvalgte" bønder var en beredskapsstyrke i tillegg til de utskrevne soldatene (som ofte var husmenn eller sønner av småbønder), og at løytnanten eventuellt sersjanten oppbevarte "bondealmuens" fane?Spørsmål til Per B. Lilje: I forbindelse med et skipsforlis på Jærkysten ca 1614 ble det fra bunnen tatt opp 2 "kornethager". Hva kan det ha vært?

[Gjest Per B. Lilje]

Skulle tro det betyr en som har ledet/var utpekt til å lede "mannhusingene"???Ordet "kornett" (før musikkinstrumentet kornett kom i bruk) tror jeg aldri har hatt noen annen betydning enn yngste offiser i en kavaleriavdeling, kornetten førte standarten i en kavalerieskadron, tilsvarende fenrik i infanteriet. Dermed er det vel sannsynlig at "kornethage" var et slags våpen som ofte ble anvendt av kornetter, men hva slags aner jeg ikke. Jeg trodde hakebørser ble kalt haker, men det var jo mye tidligere enn 1614 slike var i bruk. Kornetten skulle holde standarten i den ene hånden, så det må ha vært noe lett, enten et slags sidevåpen eller en mindre enhåndslanse? Eller kan det ha vært stangen standarten var festet på???? Er det noen kavalerister her med kjennskap til gammel kavalerihistorie?