[#1372] Oppslag

[Gjest Aase R.Sæther]

Heilt generelt fyrst: Det vil ofte vere at vi finn "spor" i DA som vi ikkje kan forfølgje vidare ut frå det som er søkbart her. Då vil det sjølvsagt vere freistande å kontakte arkivaren og be om å få gjort oppslag. Men samtidig seier det seg sjølv at det vil vere uråd for dykk å utføre alle mogelege oppslag for ein kvar Per og Pål. Så spørsmålet blir då: I kva grad kan vi vende oss til dykk med slike spørsmål, og er dette rette staden å gjere det? Og etter at eg har spurt om dette, er det svært nærliggande å spørje om de kan sjå etter kven som er arvingar etter Jon Clemetson og Sigrid Martinsdtr. Grønfur i Stryn (s.422 i protokoll 24, år 1833-39 Nordfjord)...

[Gjest Yngve Nedrebø]

Til det generelle: Meningen er selvsagt at det skal være hjelp til selvhjelp. Og vi ser at det fungerer slik, tallet på besøkende på lesesalen ved Statsarkivet i Bergen har vist en nedgang parallelt med at trafikken i DA har økt. Folk finner svar ved hjelp av det som ligger ute. Vi har heller ikke registrert oppgang i tallet på spørsmål fra folk, som følge av informasjonen i DA, og vi venter på sikt en nedgang også her.Litt annerledes der bare registrene ligger ute, som med skiftematerialet. Der er meningen at vi skal få skannet filmene, og legge disse ut på nettet, slik at man fortsatt kan finne materialet selv. Men for å få det til må det komme på plass litt utstyr, og litt ressurser. Derfor tar det tid.Til det konkrete: Skifte 15. juni 1839 Grønfur: Arvinger, "På Mandens Side:a. I første Ægteskab 1. Sønnen Rasmus Johnsen, Fuldmyndig og boende paa Gaarden Grønfuhr.b. I andet Ægteskab 2. Sønnen Clemet Johnsen, Fuldmyndig og Pladsemand under Gaarden Grønfuhr, 3. Sønnen Marthinius Johnsen, Fuldmyndig, 4. Enken Datteren Brithe Johnsdr i Bergen, 5. Datteren Christi Johnsdatter gift med Absalon Andersen Erdal, 6. Datteren Ingebor Jonsdtr, 25 Aar, Ugift, 7. Datteren Sigrid Johnsdtr, 20 Aar gl. Ugift,Paa Konens Side Foranførte sidste Ægteskabs avlede 6 Børn.

[Gjest Aase R.Sæther]

Mange takk! Etter ein rask leiterunde i Bergen har eg funne eit ekteskap i 1834, mellom Berthe Johnsdtr. frå Indvigen og Michael Olsen Undeland. Står det noko om foreldra til brudeparet på denne tida, slik at eg kunne få bekrefta at dette er Brite Grønfur?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Vielse 31. august 1834 i Domkirken, Bergen: Berthe Johnsdatter, brudens far: John Clemetsen Grønfur

[Gjest Aase R.Sæther]

Mange takk! Berre ein liten tanke: Tru kor mange arkivtimar eg måtte lagt ned for å finne dette ekteskapet utan DA? Eg hadde neppe starta med Domkirken, og året 1834 er ikkje nokon logisk stad å begynne. Sjølv med ein rask leseteknikk hadde det ikkje vore nok med ein dag mellom protokollane. Og så kjem billetten Nordfjord - Bergen i tillegg ---

[Gjest Jan Oldervoll]

Du er ikkje alleine om å ha det slik. Kan nokon finna på ein lur måte der berre ein liten del av tid og pengar folk sparer på DA kan tilflyta oss som ekstra ressursar? Å la folk betala for å bruka DA reknar me ikkje som ein lur måte.

[Gjest Aase R.Sæther]

Tja - ? Gjerne ikkje for å bruke DA, men kanskje for å uttrykkje glede over at de finst? I mitt tilfelle skulle de gjerne fått ein liten brøkdel av billettpengane (tiend?!?) Og kven veit om der ikkje sit ein rik grandonkel i Amerika som vurderer kva godt formål han skal donere millionane sine til? Heimlause kattar er i grunnen litt lite fantasifullt etter kvart.

[Gjest Jan Oldervoll]

Det greiaste for alle partar er Kulturdeparetmentet, som elles finansierer Arkivverket, kjem med litt meir pengar til oss. Men som me alle veit er det fattigdomen som dominerer der i garden.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det beste argumentet overfor Kulturdepartementet vil vel være at midlene som avsettes over tid vil være inntektsbringende.Det arbeidet som legges ned ved digitalisere og systematisere informasjon med muligheter for avanserte søk, gir jo forskere av alle kategorier en langt større mulighet for sammenstilling av opplysninger enn tidligere. Dermed kan man i større grad kartlegge det særpregede norske, og det som særpreger hver enkelt landsdel, og benytte dette materialet aktivt ved utarbeidelse og tilpasning av samhandel/produksjon med andre land.Et motargument vil nok være at kildene allerede er kjent og tilgjengelige for forskere. Det kan nok være tilfelle, men det sier seg selv at alle forskere ikke kan lete seg gjennom alle primærkilder manuelt - i såfall må levealderen på forskere økes betraktelig.Som legmann på området står jeg vel ganske fritt til å stille dumme spørsmål, og jeg spør: I hvilken grad er det historiske materialet benyttet til å foreta økonomiske vurderinger av landets næringspotensiale? Hvorfor eksporterer vi fremdeles i stor grad råvarer? Hvorfor er vår import så høy? Vil ikke en digitaliserert og søkbar form av historisk materiale gi oss et bedre grunnlag for å planlegge økonomiske disposisjoner i framtiden?Vi ser en stadig økende grad av internasjonalisering på alle områder, og dagens unge er langt mer internasjonale og kanskje mest Amerika-orientert, enn tidligere. Dersom inntektene fra framtidens generasjoner skal komme Norge til gode, er det viktig å øke nasjonalfølelsen hos de unge. Historieundervisningen i skolen er generell, og i liten grad personlig orientert. Økende bruk av lokalhistorie i undervisningen vil nok gi en større tilhørighetseffekt, men i dagens mobile samfunn vil mange unge ha sine røtter i andre lokalsamfunn enn det de vokser opp i. Digitalarkivet vil her ha en klar og målrettet funksjon - de unge vil få en mer spennende og forenklet tilgang til historisk materiale, samtidig som de vil ha mulighet til å sette sine egne forfedre inn i en større sammenheng. Vil ikke det være det beste middelet for å få dagens internasjonale ungdom til å bli morgendagens Norgesambassadører?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg synes Sissil Bruun Sørensens spørsmål er ganske interessante. Her kommer et nytt: Bør ikke flere institusjoner (enn DA) kunne konkurrere om statlige midler (fra f eks KUF) til digitalisering av historiske kilder ? Hilsen Tore