Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Bjørn Pettersen

[#1397] Lægdsfattig

Recommended Posts

Gjest Bjørn Pettersen

Hei et spørsmål,Mulig det er dumt men hva betyr lægdsfattig,har en tipp tipp oldemor som ser ut til og være foreødreløs i 1865 tellingen med den tittelen hun var da 10 år. Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Det betyr nok at hun var kommet "på legd", rimeligvis som foreldreløs. Et fast organisert fattigvesen kom i Norge rundt midten av 1700-tallet, og da var det vanlig at de trengende ble sendt rundt fra legd til legd, noen uker hvert sted, for at ikke byrden skulle bli ensidig plassert. I 1845 kom det en relativt moderne fattiglov, som la styringen under kommunestyrene, og la grunnlag for utskrivinbg av fattigskatt, mens loven i 1863 på mange måter var et tilbakeskritt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hakon Skaugvoll

Ha jeg misforstått noe : Jeg har oppfattet legd som en sluttet krets som tok ansvar for person/er som ikke kunne sørge for seg selv. Den uheldige kom på legd dvs. personen sirkulerte mellom de som var medlemmer av legden. Man sendte ikke personer fra en legd til en annen legd ? Legden var jo også ordnet slik at personen hadde opphold hos et medlem av legden, og de andre bidro med naturalia eller penger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Det er interessant å lese gamle postinger, når man er forholdsvis ny på Digitalarkivet. Jeg har også oppfattet det å være på legd på samme måte som Håkon her. Det vanlige var at de som hadde behov for å være på legd var i ca en måned av gangen hos hver av gårdene som var omfattet av samme legd. Jeg har også forstått det slik at de som hadde noen hos seg på legd ikke fikk betaling for det, mens de som hadde folk som var forsørget av fattigkassen fikk betaling for å ha de fattige hos seg. Det meste av informasjonen om dette har jeg lest i bygdebok for Stjørdal i Nord-Trøndelag. De som var forsørget av fattigkassen bodde også som oftest fast på en gård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Peter Wiborg

Cappelens online leksikon: legd, gammel ordning som gikk ut på at flere nabogårder var ansvarlige for å fylle sentrale samfunnsoppgaver, f.eks. å stille og utruste soldater, legdshær, underholde fattiglemmer el. betale skatt.Bokmålsordboka: I legd f1 [m1] (av legge) om e forh:1) fattigomsorg som ble pålagt en krets av garder på landet komme på l-2) krets av garder som skaffet midler til f eks hæren el. de fattige .Jan

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for det svaret. Var det noen faste regler for hele landet hvor lenge folk som ikke greide seg selv var på legd, på hver enkelt gård innen den samme kretsen? I Stjørdal i Nord-Trøndelag ser det ut som om det var vanlig at en var på legd hos noen i ca 1 måned, før de som var på legd ble sendt videre til neste gård på legd i 1 måned. Var dette vanlig ellers i landet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.