Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Eva Lillian Vedahl

[#1477] Karakterer ved konfirmasjon

Recommended Posts

Gjest Eva Lillian Vedahl

Var det vanlig at det ble gitt karakterer ved konfirmasjon på 1800 tallet? Hvilke karakterer kunne konfirmantene få? Jeg er også interessert i hva de måtte ha lært seg for å kunne konfirmeres.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Det er nok et visst spenn i opplysninger avhengig av presten og tiden. I det trykte skjemaet til kirkebok står det ofte "Christendoms Kundskab og Flid m.v.", og da kunne presten skrive "God Kundskab og Flid - samt Opførsel", eller den litt mindre sjenerøse "Maadelig Kundskab tem. god Flid - samt Opførsel". Enkelte ganger kunne presten slippe seg mer løs, og gi en lengre utgreiing om konfirmanten, f.eks. "Udmærket god kundskab, agtpaagivende flittig og sædelig", eller denne varianten "Meget smaa Evner, derfor kun ringe Kundskab, men Flid og Opførsel roesværdig", eller den enda mindre positive "Det har kun været muligt at bibringe hende de allersimpleste Religionsbegreber, hun kan lidet høre og tale, og er en Idiot, men stille og sædelig", men konfirmert ble hun!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eva Lillian Vedahl

Takk for opplysningene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marit Ådlandsvik

I hvilken grad var disse ”karakterene” mest objektive eller mest subjektive ?? Hvis jeg har lest rett, står det om en av mine aner at han var ” Meget enfoldig ”. Da så jeg helst for meg en som ble boende med foreldrene og aldri ” ble til noe ”. Og jeg begynte å tvile litt på om dette var ” min mann ”. Men resten ser liksom ut til å passe. I så fall havnet han i Bergen, ble gift, fikk barn, kjøpte hus og titulerte seg i noen sammenhenger ”Dixelmand”. Det sto visst ikke så mye bedre til med broren heller, men han oppførte seg i hvert fall pent ! På ham synes det å stå : ” Taalelig kundskap. Rosværdig opførsel. ” Har jeg lest rett ??? Dette gjelder Kirkebok for presten i Gloppen A6. Diverse 1816 – 1826. Konfirmerte i Wereieskirke 1816. Nr.8 s.472. Ole Larsen Devig og Konfirmerte i Wereide kirke 13.okt.1822. Nr.29 s.506. Lars Larsen Devig. Og er det mulig at ” den enfoldige ” likevel skikket seg bra og klarte seg godt her i verden ?? Kanskje han bare hadde et litt anstrengt forhold til presten ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Det subjektive elementet er nok klart til stede, ikke bare i karakteristikkene i prestenes konfirmasjonslister, men ved karakterer i sin alminnelighet. Thomas Edison skal ha blitt kastet ut av skolen i førsteklasse fordi han ikke var "moden" nok. Sannheten var vel at han kjedet seg, og han endte som kjent opp med 1093 patenter. Bjørnson og Ibsen hadde problemer med å få akseptable karakterer i morsmål, men hadde jo absolutt evner uendelig langt ut over det alminnelige. Det vil lett la seg påvise at karakterene som er gitt treffer rimelig dårlig. Og den som har evner og gode anlegg i et fag, kan ha relativt store problemer i et annet.Prestens vurdering av konfirmantene har neppe vært bygd på stort annet enn de svar de gav ham. Og da var temaene begrenset, og en beskjeden og stillfarende person kunne lett komme til å høres ut som "enfoldig".Kort og godt, ikke legg for stor vekt på de vurderingene som er gitt!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R.Sæther

Karakterane var vel også avhengige av stand - du finn t.d. sjeldan lensmannssøner/døtre langt nede på lista - og så vidt eg har høyrt også påvirkelege av smør, saueslakt og andre naturalia, var det ikkje så?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Det finnes sikkert eksempler på "bestikkelse" av presten, men ganske mange får normalt samme karakter, og den innbyrdes rangeringen av disse er nok sosialt bestemt.Som kuriositet kan jeg nevne at da Nicolai Astrup skulle konfirmeres (av sin far) valgte Nicolai å stille seg nederst på kirkegulvet, og han nektet også å svare på farens spørsmål, selv om faren utbrøt "Jeg vet jo at du kan svaret!" Men i kirkeboken står Nicolai Astrup først, og med karakteren 2, som var den beste som ble gitt i dette konfirmantkullet (men som også halvparten av de andre konfirmantene fikk). (Min hjemmelsmann var min bestefar som var konfirmant samme dag og samme sted.) Dette kan kanskje også antyde noe om at det ikke alltid vil være samsvar mellom rekkefølgen på gulvet, og rekkefølgen i kirkeboken, der vi ganske riktig som regel finner de kondisjonerte først.Man hadde selvsagt også en annen løsning, enkelte valgte å la sine sønner/døtre konfirmere alene, og da var det jo ikke tvil om hvem som skulle stå først.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torun S. Soknes

Var 1 beste karakter og 5 dårligst uavhengig av prestegjeld, eller kunne presten selv bestemme hvilken tallkarakter han ønsket skulle være topp/bunn?Mvh Torun S.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Hvor og når var tallkarakterer i bruk? Jeg har bare sett f.eks. "God opførsel, temmelig godt Kundskab" (min fattige tipptippoldefar konfirmert i Tønsberg 1816 som nr. 11 av 11 konfirmanter) eller "Kristendomskundskab og flid: godt" (min oldemor konfirmert i Tønsberg 1871 som nr. 50 av 50 konfirmanter, "godt" var faktisk den dårligste karakteren som ble anvendt der, jeg fant "godt", "godt+", "meget godt-", "meget godt", "meget godt+", "særdeles godt-" og "særdeles godt").

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Dagfinn Langsøe

I Valdres rundt 1850 benyttet en av prestene karakterene Meget Godt, Godt, Maadeligt og Jammerligt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torun S. Soknes

Nå skal ikke jeg uttale meg på generelt grunnlag, men for mitt tilfelle var det snakk om en konfirmasjon i Fredrikshald (Halden) i 1884, hvor ei 15 år gammel jente (Alma Eugenie Albertine Anker, se innlegg 1787 i forum 3) fikk karakteren 5. Presten benyttet tallkarakterer både før og etter dette året, og i 1884 varierte karakterene fra 2 til 5, med + og - hos enkelte. Å finne tallkarakterer brukt i konfirmasjonslistene var også overraskende for meg, og siden jeg ikke har noe tilsvarende å sammenligne med, var det vanskelig for meg å vite om hva som var høyeste/laveste karakter. Hvis man skal tolke ut i fra listene, er 5 lavest, da en person som fikk karakteren 2 sto først, mens Alma, som fikk 5, sto sist. Allikevel mener jeg å huske at personene i mellom ikke sto i noen bestemt rekkefølge, så det er usikkert om jeg kan tolke det på denne måten.Mvh Torun S.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Nå vet jeg at jeg svarer på en svært gammel posting her, men siden jeg er ganske ny så søker jeg av og til på nummer til gamle postinger.Min oldemor i Rødøy på Helgeland i Nordland fikk tallkarakterer ca 1888, og hun fikk 2 i forhold og 2 1/2 i kristendomskunnskap. Jeg velger å tro at hun da var temmelig middels i kunnskaper og forhold. Også hennes eldre bror og yngre søster fikk tallkarakterer som konfirmanter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grete Bratne

Jeg var så nylig på en konfirmasjon fra 1918 i kirkeboken for Vestby i Akershus. De som var konfirmert i Såner var oppført i sammen med de i Vestby. Såner-konfirmantene hadde tallkarakterer og Vestby-konfirmantene hadde meget god, god, osv.Litt merkelig at de hadde to forskjellige karaktertyper samme årene i samme kirkebok men. Hun jeg sjekket hadde fått 2,5 men jeg fant ikke noe som tilsa hvilken vei disse karaktere gikk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Karakterene 2-2,5 er nok ikke 'temmelig middels', men snarere 'Meget godt' ('Laudabilis'), 1-1,5 er Særdeles godt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Takk for den opplysningen. Jeg tenke ikke på at det kunne sammenlignes med dagens karakterer på universitetet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Men dagens tallkarakterer på universiteter og høgskoler synger på absolutt siste verset; de fleste har allerede innført A-F (der A er best og F stryk) og alle skal ha disse karakterene på plass fra 1.8.03 (innføring av den s.k. 'kvalitetsreformen').

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.