Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Greta Storm Ofteland

[#1480] kjørerkort for bil og buss

Recommended Posts

Gjest Greta Storm Ofteland

Når ble kjørerkort for bil obligatorisk i Norge og fantes det spesiell regler for å kunne kjøre buss så tidlig som 1920? Hvor blir i så fall disse sertifikatregistreringene oppbevart og hva kan de gi av opplysninger? Med hilsen Greta Storm Ofteland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erlend Eriksen Mæhlum

Jeg vet at min oldefar fikk førerkort på 1920-tallet, det tror jeg var utsendt av Lensmannen, jeg tror det ikke var noen spesiel prøve du måtte igjennom. Det sies at når min oldefar fikk førerkortet var han drunken (kanskje etter noen glass med lensmannen?)Erlend

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Det eg veit om slikt, er frå Bergenskanten. Dit kom den første bilen kring 1903. Men dei var lite populære kringom på bygdene. Difor vart det forbud mot å køyre bil på mange vegar ute i distriktene. Men i byen kom det fleire og fleire. Den første brannbilen kom i 1918 (og min bestefar var ein av dei første som fekk sertifikat for slik. Om det ikkje er rota bort, finst det framleis. Så på den tida må nokon, truleg politi/lensmann ha utstedt køyreløyve). Den første bussen kom i drift i Bergen i samband med Landsutillinga der i 1928.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Aune

I Håndbok for Riksarkivet står det :Både førerkortregisteret og motorvognregisteret ble opprinnelig ført manuelt ved politikamrene (motorvognregisteret ble ført i Oslo fra 1899) og ble senere overført til de lokale biltilsyn. I tillegg har Vegdirektoratet ført et sentralt motorvognregister fra 1912.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Greta Storm Ofteland

Takk for svar. Vegdirektoratet sitt register virker interessant. Jeg skal henvende meg dit. Med hilsen Greta S.O

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Bestefar min reiste frå Samnanger utanfor Bergen til Kristiania for å få sertifikatet. Det var lite aktuelt med busssertifikat i dei dagar; ein kan vel kanskje sei dei ikkje fanst. Bestefar min børja med rutetrafikk, med sju-setarar. Det var den vanleg storleiken i dei dagar. Eg har ein hovudfagsstudnet som arbeider med temaet; eg skal be han sjå på diskusjonen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Sture

Rundt 1920 var det ikke bilene så store og tunge. Det var ikke så stor forskjell på privatbil, rutebil og varebil. Tekniske forhold ved bilene begrenset størrelsen. Det samme gjorde veikvaliteten. I 1926 var gjennomsnittstørelsen på norske lastebiler bare 1,7 tonn. Bussene hadde heller ikke vokst seg store. Rutebilen på tjuetallet hadde gjerne sju eller ni seter. Midt på tretttitallet kunne den ha opp til trettifem seter, men gjennomsnittsbussen hadde fortsatt bare plass til 18 passasjer.Fram til Motorvognloven av 1912 trådte i kraft 1.4.1913, var det i utgangspunktet forbudt å kjøre bil i Norge. Bil og fører ble godkjent sammen, føreren måtte være minst 21 år og kjøretillatelsen gjaldt bestemt strekning til fastsatt tid.Motorvognloven av 1912 gav bestemmelser for registrering av motorkjøretøy, utstedelse av førerkort og for protokollføring av begge deler. Man måtte ha fylt 18 år for å få førerkort, men fører av motorvogn bestemt for offentlig personbefordring måtte være minst 21 år gammel. I 1926 ble ny motorvognlov vedtatt. Kravene til den som skulle kjøre motorvogn for offentlig personbefordring, ble litt strengere. Aldersgrensen ble beholdt, men man måtte godtgjøre å ha kjørt bil regelmessig i minst 6 måneder og framstille seg for ny førerprøve.I 1950 ble det vedtatt å ha "særlig grundig førerprøve for offentlig personbefordring med buss".Klasseinndeling av førerkort for bil, som vi er vant med, ble innført i 1967. Før det var en bil en "motorvogn drevet med forbrenningsmotor" uansett størrelse. I 1967 fikk vi klasseinndeling, klasse 1 var små biler, klasse 2 store biler. Grensen gikk ved 7500 kg eller 8 passasjerer. Dagens klasseinndeling ble innført i 1979.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Greta Storm Ofteland

Hallo Svein Sture. Takk for svaret. Det var virkelig grundig. Kanskje du kan hjelpe meg med en ting til. Har du kunnskaper om rutebilnettet i Norge på 1920-tallet, og eventuelt hvor de hadde sine baser? Event. litteratur om emnet. Med hilsen Greta Storm Ofteland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Alfhild Helene Augustin, født 1902 på Nøtterøy, var visstnok Norges første kvinnelige rutebilsjåfør. Hun tok sertifikat i 1922 og kjørte fra da av bussen mellom Tenvik på Nøtterøy og Tønsberg "til stor forskrekkelse for mange mannlige passasjerer". Bussruten var eid av hennes far Amandus Augustin og startet opp i 1922. Da Amandus døde i 1936 fortsatte Alfhild Helene som eier. Året etter giftet hun seg med sivilingeniør Johannes Margido Jønland, og paret og etter hvert deres sønn drev ganske stort i rutebiltrafikken i Tønsbergdistriktet, det som etter hvert ble rutebilselskapet Øybuss AS.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helga Kallevik

Hei !Har eit lite sitat frå eit brev som min oldefar skreiv i 1920 til sonen i USA. Her fortel han at det var kommen i gong fast rute trafikk frå Sveio i Hordaland og til næraste by som er Haugesund. "Jeg skal sige at Jon og Erik Møklevaald har kjøpt hver sin bil og har fast rute fra Førde til Haugesund. Den gaar fra Førde kl. 8 morgenen til Haugesund og kl. 3 ettermiddag. Pris dreier sig om 9 kr.(?litt utydeleg skrift her) for hver person til Byen og ligedan norover. Han tar opptil 6 mann og litt tøi med. 3 ganger uken er ruten og for øvrigt saa tar di saa mange sjysser di kan faa til en ver tid."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×