Gå til innhold
Arkivverket

[#1536] Rygh: Norske Gaardnavne - pålitelighet


Gjest Bente Øien Hauge
 Del

Recommended Posts

Gjest Bente Øien Hauge

I følge Norske Gaardnavne har navnet på vår gård, Hauge,ingen forklaring i forh. til . Det står: Imidlertid er det gravet ut 2 gravhauger her, på 1860-tallet. I den ene ble det funnet våpen fra romersk tid, i den andre var en mann og en kvinne fra vikingtid gravlagt sammen. (Gjenstandene befinner seg på Bergen Museum.) Hva kan være forklaringen på uoverensstemmelsen her? Når skrev Rygh boken sin? Er det kjent flere slike uoverensstemmelser - jeg trodde liksom Rygh var standardfasit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Øien Hauge

Beklager! Sitatet fra Rygh ble visst borte! Han skriver: Her skal ikke være noen naturlig Haug, og heller ikke skal der vides noget om nogen Gravhaug på Stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solli

Eg reknar med at det er Hauge, gard nr. 23 i Lærdal du meiner.Rett før sitatet ditt viser Rygh til innledningen side 53 'Haugr m.; se Indl. S. 53. '. Her vil du sikkert finne ei generell forklaring av gardsnamnet Haug/Hauge. Sidan det er mange gardar med samme namn, så vil mange av dei vanlege gardsnamna berre vere forklart i innledningen. Så vidt eg veit er ikkje 'Innledningen' tilgjengeleg på nettet. Kanskje tek eg feil, så sjekk hos Dokumentasjonsprosjektet.Kvifor seier Rygh ingenting om dei to gravhaugane ? Tja, ikkje godt å seie. Under Dokumentasjonsprosjektet vil du også finne den digitale utgåva av Per Fett, 'Førhistoriske minne på Vestlandet'. Gjenstandane frå gravhaugane du nemner ser ut til å ha vore katalogisert i 1868 (Bergen Museums Årbok) og/eller 1875 (Lorange). Det må bety at Rygh ikkje har funne eller misforstått opplysningane for Hauge i desse publikasjonane. Eg vil tru at han kjende til tilvekstkatalogane for Bergen Museum.Dokumentasjonsprosjektet har URL: http://www.dokpro.uio.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Ivar Rotvoll Tautra

Men det hender at Rygh tek feil. Det er meg fortalt at han ikkje var rundt på alle gardane sjølv (det skulle godt gjerast å ha fått det til!), og ofte måtte lita på muntleg overlevert informasjon frå lokalkjende.Ein styggare feil finst i omtalen av Årvik, på Rygh si tid gnr 3 i Vikebygd, Sunnhordland. Her skriv Rygh m.a.: "1ste Led er sandsynlig Trænavnet olr m., Or, Older, se Indl. S. 87; jfr. Bd. XIII S. 31. 77. Her er ingen Elv, saaledes at Navnet ikke kan være det samme som Kvinnherred GN. 43."Men i Årvik i Vikebygd finst det nettopp det; ei elv som renn ut i vika! Og den er endå til stor, i fleire århundrar nytta til å fløta tømmer med. Dette skulle vel påverka konklusjonen ikring namnet på garden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Det var vel først og fremst dette med gravhaugene Bente lurte på. Innledningsbindet sier ingenting om det som er Bentes poeng, nemlig at det om Hauge står at det ikke skal "vides noget om nogen Gravhaug paa Stedet", mens det vitterlig ble gravet ut 2 gravhauger der på 1860-tallet.Dette er vel da rett og slett en feil i Ryghs verk. Ingen er ufeilbarlig, men så må det legges til at den opprinnelige målsettingen med arbeidet til Rygh slett ikke var å utgi det verket som nå er tilgjengelig på nettet. Formålet var først og fremst å komme fram til hvilke navneformer som skulle brukes i den nye matrikkelen rundt 1890. "Kommision til Revision af Navnene i Matrikelen" ble opprettet i 1878 og i tillegg til Rygh satt professor Sophus Bugge og prost Johan Fritzner i kommisjonen. Arbeidet ble fullført på 7-8 år og kommisjonens medlemmer hadde ikke så store ressurser til rådighet.Rygh nevner f.eks. i forordet at de fant det svært nyttig å kartlegge hvordan uttalen av gårdsnavnene var "i daglig Tale mellem Almuesfolk", men til dette arbeidet kunne de bare "anvende en Del av sine Sommerferier". De hadde derfor ikke tid til oppsøke hver enkelt bygd, men dro til "Exercerpladse, Lærerseminarier og andre Steder, hvor Landsfolk fra forskjellige Bygder fandtes samlede". Ved slike anledninger stillte de også spørsmål om topografiske forhold som kunne forklare navnene. Men Rygh & Co. brukte selvsagt andre informanter også og burde ha fått med seg de utgravningene Bente nevner.Det hører med til historien at tanken om lage bok av alle notatene, først konkretiserte seg vel 10 år senere. Dette tok også lang tid og Rygh døde underveis. Bindet om Sogn og Fjordane ble skrevet av A. Kjær og var ferdig i 1916. Kjær gjorde en del undersøkelser for å supplere Ryghs håndskrevne manuskript og han fikk også hjelp av professor Magnus Olsen, men de har tydeligvis ikke gjort seg noe langt opphold i Lærdal noen av dem :-}Knut Bryn, Molde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Jeg tok en liten kikk i én av de kildene jeg regner med ble brukt ved utarbeidelsen av bindet om Sogn og Fjordane: Amund Hellands "Topografisk-statistiske beskrivelse over Nordre Bergenhus Amt" utgitt 1901. Der står det om oldtidsfunn på Hauge: "Fra Hauge har man et rigt fund fra yngre jernalder. Herfra er bl.a. et par merkelige ovale spænder." Det står ikke noe om årstall for funnet, men dette er kanskje det samme funnet Bente forteller om?Men så står det videre: "Gravhauge er der eller har der været paa Stønjum, paa Grøte, paa Ljøsne og paa Rikeim". Her er ikke Hauge nevnt. Det kan jo bety at de gravfunnene som ble gjort ved Hauge på 1860-tallet ikke var i en markert gravhaug. Gravfunn kan det jo ha vært likefullt. Kanskje Rygh/Kjær hadde rett likevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solli

Anar eg ein liten reservasjon her, Knut?Den digitale versjonen av 'Førhistoriske minne' er på langt nær så enkel å tolke som papirversjonen, og eg kom i skade for å oppgi feil referansar. Funna frå Hauge er katalogisert i: 1) Samlingen af norske oldsager i Bergens museum / ved A. Lorange, 1875, s. 92 og 170-171. 2) Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring : Aarsberetning for 1868.Slik eg tolkar Per Fett her var det _ikkje_ synlege gravhaugar på Hauge kring 1950? Stemmer det?Og gravhaug eller ikkje, er det naturlege haugar eller høgder på/kring Hauge? Og; eit funn frå yngre jarnalder er vel langt yngre enn namnet (og garden) Hauge, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bente Øien Hauge

Først: tusen takk, samtlige, for lærerike svar/innlegg/spørsmål. Jeg har ikke fått bekreftet det, men det er nok sannsynlig at det ikke var synlige gravhauger på Hauge på 50-tallet. På den annen side er det aktuelle området en overgang mellom innmark og fjellside, som de siste par tiåra er blitt vesentlig mer bevokst med skog - det er altså forsåvidt en teoretisk mulighet at det er en haug her, likevel. Haakon Shetelig, som har skrevet kapitlet i bygdeboka, der jeg fant utgravingene omtalt, bruker faktisk ordet gravhaug. (Jeg må innrømme at jeg hadde ikke tenkt på at vikingegraven kanskje ikke var en haug, så jeg måtte slå opp og sjekke det!) Jeg prøver nå bl.a. å finne ut om Bergen Museum har et kart der funnene fra 1863 og 1868 er avmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.