Gå til innhold
Arkivverket

[#1608] Registrering av feil i kilder/avskrifter


Gjest Knut Bryn
 Del

Recommended Posts

Det er en kjensgjerning at det digitaliserte kildematerialet som finnes i Digitalarkivets databaser inneholder en rekke feil. Feilene skyldes først og fremst: Feil i originalkildene Lese- eller skrivefeil ved digitaliseringen Mange brukere av Digitalarkivet har meldt fra om slike feil, men såvidt jeg har forstått, foretas det stort sett ikke rettinger i databasene. Dette er forståelig da en slik praksis vil kreve en arbeidsinnsats som ellers kan brukes til å digitalisere stadig flere kilder. Ikke desto mindre synes jeg Arkivverket bør benytte seg av den etterhvert ganske vidstrakte kontaktflaten som Digitalarkivet har gitt til å ta vare på informasjon om feil som brukerne oppdager.Jeg vil derfor foreslå at det opprettes en database under Digitalarkivet der brukerne kan legge inn opplysninger om feil i kildene, evt. at det gis mulighet til å rapportere feil i en standardisert form for senere presentasjon av dette i en database på Digitalarkivet. Jeg vil tro at en slik registrering vil være svært nyttig for en feilretting som forhåpentligvis skal gjøres en gang i framtiden. Jeg tenker da særlig på feil av type 2 ovenfor, men også egentlige feil i orginalkildene vil det være nyttig å registrere.Med vennlig hilsen Knut Bryn, Molde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Ideen er god, og me har faktisk tenkt på det. Men me er litt redd for at tenestea kjem til å bli misbrukt. Me må då leggja på ei lenke på kva person. Denne vert det morosamt for mange å prøva. Og når dei så får lov å skriva inn noko, kan dei i og for seg skriva inn kva dei vil. Me kan sjølsagt stogga dette ved at berre folk me har gjeve tilgnag til retting får høve til det. Men då blir det styr. Kanskje me berre skulle prøva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Hvis de innlagte feilmeldingene ikke blir liggende synlig, eller får noen synlig respons, er vel mye av initiamentet for eventuelle moroklumper borte (Det er jo dere og ikke vi som har behov for å lese slike meldinger). Dessuten vil det vel stort sett være lett å avsløre tullebukkene også? Eller?Per Helge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Ideen er god.Det er mulig at skadene ved misbruk kan reduseres noe ved at andre kan legge inn korreksjoner til en formodentlig feilaktig korreksjon. Litt komplisert? - men nødvendig da det kan være flere oppfatninger av hva som er sannheten.Uansett må korreksjoner begrunnes, helst med kildehenvisninger.Men, korreksjoner må være synlige for alle, ellers er mye av hensikten borte - jeg antar at det kan ta lang tid før rettinger kan inkluderes i selve avkriften.Prøv!Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulighetene for useriøse bidrag og annen misbruk streifet meg da jeg skrev mitt første innlegg. Hyppigheten av slikt vil vel bli størst dersom brukerne selv legger dataene inn og databasen automatisk og momentant blir oppdatert. Hvis oppdateringen skjedde med en forsinkelse på en uke eller så, ville vel interessen for misbruk bli mindre? Dette kunne også gi muligheter for manuell sjekk av at bidragene er seriøse, at dataene er plassert i riktige felt og av at de ikke er meldt tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Det vil i alle høve vera uaktuelt med innlegging i databasen. me nyttar oss av det faktum at basane våre er statistisk. Gevinsten tek me ut i form av kortare søketid. Det vil m.a. berre vera snakk om oppsamling av korrektur og vising av tidlegare innlagde forslag dersom du vil leggja inn ein ny korrektur. Og forslag må i alle høve kontrollerast mor originalen før dei bli lagde i basen. Og dette vil ikkje kunna skje etter ei veke eller to; heller ikkje etter ein månad eller to, i beste fall etter eit år eller to.Kvifor må det vera slik? Originalane ligg i Statsarkiva. Kvar veke å senda ei liste over mogelege feil til alle Statsarkiva der dei må springa i arkiva og finna fram til bortimot kvar einaste kommune for å kontrollera vil knapt bli særleg populært, og er også dårleg bruk av tid. Kanskje ein gong for året? Men det er ikkje opp til Digitalarkivet; det må me i tilfelle få Statsarkiva med på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten oppklaring. Jeg tenkte over hodet ikke på at brukerne skulle kunne rette direkte i databasene med kildeinfo som er lagt ut på Digitalarkivet. Det jeg så for meg meg, var en egen database med rettinger. Det kan jo f.eks. være aktuelt å ta dette i fire trinn: Brukerne henter opp en web-side for korreksjoner, taster inn info om hvilken kilde dataene gjelder, hva som er feil osv., og sender dette til Digitalarkivet. Dataene legges evt. etter et minimum av kontroll inn i Digitalarkivets database med korreksjoner som er tilgjengelig for alle og søkbar på vanlig måte. I den databasen som rettingen gjelder, kan det evt. legges inn en meget kort merknad om at det foreligger en foreslått korreksjon. Etter kontroll med originalkilden av autoriserte personer, rettes dataene i Digitalarkivets databaser. Hvis rettingen gjelder feil i originalkilden, legges info om dette inn i merknadsfeltet. Trinn c er ikke nødvendig, men vil gi en økt nytte av rettingene før trinn d er gjennomført. At det tar lang tid før det siste trinnet blir tatt, vil det sikkert være stor forståelse for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Noko slikt, ja. Eg tenkte meg følgjande:På kva side som viser data kjem det ei lenke ein klikkar for å få meg seg rettefunksjonen. Då vil forslag til retting koma opp på alle personar som det er føreslått retting for, og ei lenke for å skriva inn forslag til retting på alle personar. dermed slepp forslagsstillaren skriva identifikasjonen for posten, og ein er dermed sikra at alt er rett.Etter å ha venta nokre dagar på gode idear frå folket ut der, skal eg sjå om eg kan få sett det i drift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Britt Frank

Med "alle personer" er sikkert alle "per side" ment? At forslagsstiller ikke må taste inn identifikasjon/kilde for posten, tror jeg er et viktig punkt - for å unngå feile kombinasjoner/feilaktige korrektur-forslag.En gang i tiden vil databasene være blitt kontrollert mot originalkildene - og korrektur utført. Da bør jo disse lenkene bli fjernet igjen. I stedet kunne jeg så tenke meg en henvisning om at filen er blitt korrigert - hhv. info/markering der feilen foreligger i originalkilden og derfor ikke vil/kan bli korrigert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Bare noen kanskje selvsagte detaljer: - hvordan rette evt personer/hendelser som mangler i avskriften - når korrektur på selve kildedatabasen med tid og stunder er utført bør slike poster ha en "sist oppdatert" dato/tidspkt - sorterbart for å kunne finne de siste rettinger. Tilsvarende burde man kunne finne de siste forslag til rettinger for en kilde. - I en foreslått retting bør man kunne angi om man mener avskriften er feil eller om orginalen - ut fra andre spesifiserte kilder - antas å være feil. - Hvis f.eks fornavn er skrevet av feil i ekisterende avskrift vil det være vanskelig å finne posten selv om det er lagt inn riktig fornavn i en foreslått retting - før foreslåtte rettinger kunne søkes? (- Selv om det nok er mer komplisert hadde det selvsagt vært best å få opp en indikasjon om at foreslått retting finnes i det skjermbildet som vises i dag - så man slipper å sjekke - men, men) - forslag til rettinger bør ikke fjernes når databasen rettes - de kan inneholde nyttig info - bør vel markeres som "rettet"/"utført" eller "avvist".mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Prøver igjen, denne gangen med ekstra linjeskift. Vennligst overse forrige innlegg. Bare noen kanskje selvsagte detaljer: - hvordan rette evt personer/hendelser som mangler i avskriften - når korrektur på selve kildedatabasen med tid og stunder er utført bør slike poster ha en "sist oppdatert" dato/tidspkt - sorterbart for å kunne finne de siste rettinger. Tilsvarende burde man kunne finne de siste forslag til rettinger for en kilde. - I en foreslått retting bør man kunne angi om man mener avskriften er feil eller om orginalen - ut fra andre spesifiserte kilder - antas å være feil. - Hvis f.eks fornavn er skrevet av feil i ekisterende avskrift vil det være vanskelig å finne posten selv om det er lagt inn riktig fornavn i en foreslått retting - før foreslåtte rettinger kunne søkes? (- Selv om det nok er mer komplisert hadde det selvsagt vært best å få opp en indikasjon om at foreslått retting finnes i det skjermbildet som vises i dag - så man slipper å sjekke - men, men) - forslag til rettinger bør ikke fjernes når databasen rettes - de kan inneholde nyttig info - bør vel markeres som "rettet"/"utført" eller "avvist". mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Bare noen kanskje selvsagte detaljer: - hvordan rette evt personer/hendelser som mangler i avskriften - når korrektur på selve kildedatabasen med tid og stunder er utført bør slike poster ha en "sist oppdatert" dato/tidspkt - sorterbart for å kunne finne de siste rettinger. Tilsvarende burde man kunne finne de siste forslag til rettinger for en kilde. - I en foreslått retting bør man kunne angi om man mener avskriften er feil eller om orginalen - ut fra andre spesifiserte kilder - antas å være feil. - Hvis f.eks fornavn er skrevet av feil i ekisterende avskrift vil det være vanskelig å finne posten selv om det er lagt inn riktig fornavn i en foreslått retting - før foreslåtte rettinger kunne søkes? (- Selv om det nok er mer komplisert hadde det selvsagt vært best å få opp en indikasjon om at foreslått retting finnes i det skjermbildet som vises i dag - så man slipper å sjekke - men, men) - forslag til rettinger bør ikke fjernes når databasen rettes - de kan inneholde nyttig info - bør vel markeres som "rettet"/"utført" eller "avvist".mvh Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Renathe Wågenes

Rettinger burde helt klart blitt gjort i Digitalarkivet, og det er en god ide om at det kunne finnes en måte å gi arkivet beskjed om at her må det være en feil. Jeg har selv et slikt "problem". Jeg har et ektepar der bruden står med et navn på Digitalarkivet, mens jeg har sjekket i orginalboken og der er hennes navn noe helt annet (ligner ikke en gang). Slikt burde rettes opp, spesielt med tanke på de som ikke bor her i Bergen og kan sjekke orginalen på Statsarkivet. mvh Renathe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en drøy uke tenkte Jan litt høyt om mulige løsninger og skrev bl.a.: På kvar side som viser data, kjem det ei lenke ein klikkar for å få med seg rettefunksjonen. Då vil forslag til retting koma opp på alle personar som det er føreslått retting for, og ei lenke for å skriva inn forslag til retting på alle personar. Dette høres ut som en god idé. Når det gjelder den siste lenka, så regner jeg du mener ei lenke for hver person? Et alternativ kunne jo være å ha ei lenke for hvert datafelt, men det skulle vel ikke være nødvendig.Den web-siden man får opp for å skrive inn forslag til rettinger, kan kanskje ha disse "boksene": Datafelt som skal rettes. Riktig tekst eller tall. Kildehenvisning Merknad Det er viktig å få med opplysning om hva forslaget til rettelse er basert på. Det kan være alt fra at man selv har slått opp i originalkilden til at opplysningen ikke stemmer med en bygdebok. Det bør derfor vurderes om kildehenvisning skal være et obligatorisk felt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

I utgangspunktet trur eg det er ein dårleg ide å leggja inn opplsningar frå bygdebøkene. dette gjeld då særleg stavefeil. Grunn: I bygdebøkene er ein ofte tvungen til å standardisera namn på ein eller annan måte fordi same garden eller personen er skriven på ei rekkje forskejllige måtar i dei kjeldene som inngår. Og då lyt ein bestemma seg for noko. Men om lokalkunskap tilsei at det ikkje finst ein gard som heiter Geistad, men derimot ein som heiter Reistad, er det svært nyttig å få vita dette. Dermed blir det også slik at berre kontroll av originalen er interessant. Men i alle høve, me vil aldri koma til å retta i teljinga utan å kontrollera mot originalen. Dermed er kanskje ikkje kjeldeopplysningar så interessant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi begrenser dette til å gjelde uoverensstemmelser mellom originalkildene og de digitaliserte avskriftene, så er jeg fullt ut enig. Jeg mener imidlertid denne "datafangsten" også bør omfatte åpenbare feil i originalkildene. Her er det selvsagt ikke snakk om å rette feilene, men å tilføye en merknad om feilen. Dette kan f.eks. gjelde feil kjønn på en person i en kirkebok eller ulike fødested som er oppgitt om samme person i to folketellinger. Hvis det skal være rom for å sende inn opplysninger om slike feil, må kilden etter min mening være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Eg ser fornuften i standpunktet ditt, Knut. Men slik eg ser det bør me etter beste evne prøva å etablera ein så bokstavrett versjon av teljinga som mogeleg. Om kjelda så skulle visa seg ikkje å avspega røynda, er ikkje vår sak. Det er vanskeleg å tena to herrar samstundes, og min herre er det kjeldetru.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Thorud

Kan ikke se at det nødvendigvis er noen konflikt mellom ønskene her. Det kan vel ikke være vanskelig å lage en løsning som tillater rettinger i dagens database av feil ved avskrift, dvs man er kildetro, samtidig som rettinger som går på feil i originalen havner i f.eks et merknadsfelt eller separate poster som nås via lenker e.l.Digitalarkivet har her en mulighet til å øke verdien på sine tjenester. For svært mange av de som bruker kildene vil det selvsagt være av interesse å finne "sannheten", ikke bare å finne ut hva som står i kilden. Det er da verdifult å bli gjort oppmerksom på feil.Å samle merknader om feil i orginalkilden går vel ut over det å formidle kilden i elektronisk form, men det er vanskelig for andre å realisere slike funsjoner fordi det er DA som sitter på dataene.Kanskje DA vil frigi dataene slik at andre kan gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Eg trur ikkje eg vil prioritera ei slik teneste. Kven er det som skal avgjera kva som er rett og ikkje? Opplagde feil, som t.d. kjønn, er det knapt bryet verdt å ta med.Og eg tru ikkje DA kjem til å frigjera dataene for å la andre gjera denne jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

OK. Vi får ta en ting ad gangen. Det viktigste er selvsagt å rette opp uoverensstemmelser mellom originalkildene og Digitalarkivets databaser. Da er jeg enig med Jan om at kildehenvisning blir overflødig.Så får vi ta dette med brukerkommentarer til dataene en annen gang. Idéen om at andre gjør den jobben, er kanskje ikke så dum. Jeg skulle mene dette kan gjøres på en fornuftig måte også uten direkte tilgang til dataene i Digitalarkivets databaser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.