Gå til innhold
Arkivverket

[#1620] Baroniet i Rosendal


Gjest Greta Storm Ofteland
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Bryn

Rosendals historie går tilbake til 1658 da den styrtrike Karen MOWAT giftet seg med den danske adelsmannen Ludvig ROSENKRANTZ. Blant gavene var gården Hatteberg i Hardanger og der slo de seg ned. Rosendal er altså Rosenkrantz' dal. Du finner mer om dette på baroniets web-sider.Vi har en parallell til denne navngivingen i Trondheim. De to søstrene Anne Margrethe og Mette Margrethe FINNE arvet den fornemme Bakke gård like øst for byen i 1835. Ingen hadde vel lyst å gi slipp på sin halvdel av arven, så de flyttet inn i hver sin del av det herskaplige huset. Mette Margrethe var gift med kaptein Jørgen Coldevin ROSENVINGE og etter noen år ble det vel for trangt for dem. De bygget seg et nytt gårdsanlegg litt lenger øst og kalte det for ROSENBORG. Derfra kommer navnet på en hel bydel og litt til. Det tragiske ved dette var at de så rev sin halvpart av den gamle hovedbygningen. Den andre halvparten står der den dag i dag. Man ser at det har vært et flott bygg, men idag altså noe avstumpet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Greta Storm Ofteland

Takk for svar. Grunnen til spørsmålet er den at jeg har funnet en Rosendal i Borgerskap for Bergen:Dauid Rosendal Kleff ved Lübeck 2102 1628. Det finnes noen Rosendaler i Bergen rundt 1700 som kan være av interesse for meg. Hvor kom eventuelt disse fra? Det kan kanskje være etterkommere etter personen over, eller kan de ha tilknytning til Sunnhordland eller begge deler? Greta S.O

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jørn Øyrehagen Sunde

Den fyrste personen som kallar seg Rosendal og har tilknytning til Sunnhordland, er ein gjestgjevar på Åkra i Skånevik ca. 1750. Ein kan frå 1600-talet og innpå vort eige hundreår finna ei rad personar i Bergen som vert kalla Rosendal; nokre frå Sverige, Tyskland og Holland. Men ingen av desse har noko som helst tlknytning til friherskapet Rosendal.Elles skal det nemnast at Bryn si forklaring på opphavet til Rosendalsnamnet framstår som logisk, men likevel bare er ei gissning. Ingen veit kvifor Rosendal vart namnet på jordegodset til Ludvig Rosenkrantz. Det ein veit er at namnet Rosendal fyrst er nytta i eit brev frå Ludvig Rosenkrantz til kongen i 1674 der han oppgjev kva gardar han ønskjer å innlemma i eit friherrskap. Frå 1678 er det både namnet på residensen, som omfatta dei tre adelege setegardane Hatteberg, Mel og Seim, og sjølve jordegodset. Bygda Rosendal har ikkje bore dette namnet i meir enn omlag eitt halvt hundreår. Før postverket valde Rosendal som postadresse til bygda, var ho kalla kyrkjebygda eller Skålabygda.Det må òg namnast at Ludvig Rosenkrantz sin far, oberst Holger Rosenkrantz, og hans bror oberst Maximillian Rosenkrantz, var offiserar i den nederlandske hæren, og hadde sitt hovudsete i Nederland. Her finst det ein stad som heiter Rosenthal. Det er mogeleg at Ludvig Rosenkrantz, som sjølv vaks opp i Nederland, hadde dette namnet i minnet då han valde å bygja residensen sin ved utløpet av Muradalen i det som i dag vert kalla Rosendal. Dette rokkar likevel ikkje ved Bryn sitt resonnement.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anette Skogseth Clausen

Ikke så mye et svar på spørsmålet som et tips om Rosendalkilder: Statsarkivet i Bergen har i samarbeid med Baroniet Rosendal iverksatt et digitaliseringsprosjekt av kilder fra og om Rosendal. Det Digitale Rosendalarkivet presenterer både søkbare databaser (tilgjengelig i Digitalarkivet som andre databaser) og digitale bilder av de samme kildene. Prosjektet er fortsatt under arbeid, og vil bli ferdigstilt i løpet av denne uken, men 14 databaser og ca. 200 digitale bilder er allerede lagt ut på nettstedet. Lenken til Det Digitale Rosendalarkivet er også tilgjengelig fra "Nyttige lenker".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Bryn

Takk til Jørn for interessante detaljer. Jeg ser nå at mitt innlegg fikk en litt kategorisk form. Min navneforklaring er ganske riktig en antakelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 år senere...
Gjest Christian Arentz

Ludvig Holgersøn Rosenkrantz skal ha gått bort 23. aug. 1685. På skiftekommisjonen etter ham i Rosendal i slutten av 1680-årene (1687-88?) ble en mengde gårder utlagt etter ham. Vet vi hvem som satt i kommisjonen, og hvilke gårder som ble utlagt, til hvem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Christian Arentz

Finner ingenting fra Skiftekommisjonen ca. 1685 på Rosendalarkivet her i DA.Er det noen som kan være snille å se etter i SAB, slik at jeg kan få en oversikt over de gårdene som gikk under hammeren?På forhånd takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.