Gå til innhold
Arkivverket

[#1622] Stord seminar, oversikt over studenter ?


Gjest Mads Rongen Jensen
 Del

Recommended Posts

Gjest Mads Rongen Jensen

Takk for svar, da er det besøk på Statsarkivet ved neste Bergenstur.Olav Persson Eikanger (Ole Peders. Ekanger), som var født i Hammer (Lindås) i 1823, giftet seg i 1849 med Cecilie Andersdtr. Lundemannsverk (Sisela Andersdtr. Lundemannsverk) født 1824 på Stord.Olav Persson var lærer og klokker i Hammer, senere i Haus.Jeg har lenge lurt på hvordan en ung mann fra bondemiljøet i Hammer på den tid møtte og giftet seg med en ung pike fra bondemiljøet på Stord.Kanskje Olav var elev på Stordøen seminar ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Kanskje det?Men elles er det lett å ha overdrivne foresillingar om kor byfaste folk var, før. I den følgjande tabell ser du fødestaden til folk på Stord:NrTermAntall 0[..] 3 1Aardals Præstegjeld 1 2Aarstad Sogn ved Bergen 2 3Angelen i Sleswig-Holsten 1 4Askim 1 5Aurlands Præstegjeld 1 6Avaldsnæs Præstegjeld 2 7Avelsnæs Præstegjæld 1 8Bakke Præstegjeld 2 9Balestrand Præstegjeld 1 10Balestrands Præstegjeld 1 11Baroniet Rosendal 1 12Bergen 24 13Bergen %Stordøens Præstegjeld% 1 14Bjørnø Præstegjeld 1 15Borgunds Præstegjeld 1 16Christiania 1 17Christiansand 1 18Egersunds Præstegjeld 1 19Eids Præstegjeld 2 20Etne 4 21Etne Præstegjeld 6 22Etne Præstgjeld 1 23Etnes Præstegj. 2 24Evendvigs Præstegjeld 1 25Falnæs Præstegjeld 1 26Fane Præstegjeld 2 27Fane Præstegjæld 2 28Farsund 1 29Fidtje 2 30Fidtje Præste. 1 31Fidtje Præstegjeld 1 32Finaas 2 33Finaas Prstgj. 1 34Finaas Præsteg. 1 35Finaas Præstegj 1 36Finaas Præstegj. 8 37Finaas Præstegjeld 5 38Findaas Prestegjeld 5 39Findaas Præstegjeld 14 40Findaas Præstegjæld 2 41Finnaas 1 42Finnaas Præstegjeld 4 43Fitje 1 44Fitje Præstegjeld 27 45Fjelberg 11 46Fjelberg Præstegjeld 3 47Fjelbergs Prst: 1 48Fjelbergs Prstg: 1 49Fjelbergs Præste. 2 50Fjelbergs Præstegj. 1 51Fjelbergs Præstegjeld 34 52Fjeld 1 53Fjeldbergs Prestegjeld 1 54Fjeldbergs Præstegjeld 8 55Fjeldbergs Præstegjæld 2 56Fjelds Præstegjeld 1 57Fjælberg Præstegjeld 1 58Fjælbergs Præsteg. 2 59Fjælbergs Præstegj 4 60Fjælbergs Præstegj. 27 61Fjælbergs Præstegjeld 3 62Fjælbergs Præstegjæld 1 63Fjælbergs Præstgj. 3 64Fredriksstad 2 65Froen i Guldbrdln. 1 66Fuse Præstegj 2 67Fuse Præstegjeld 6 68Førde 3 69Førde Prgd 1 70Førde Præstegjeld 2 71Gjøvik 1 72Graven 1 73Gøttenborg i Sverrige 1 74Haa Præstegjeld 2 75Hafslo 1 76Hafslo Præstegjeld 1 77Hammers Præstegjeld 3 78Hammerø 1 79Haugesund 2 80Haugs Præstegjeld 3 81Hedemarkens Amt 1 82Hetlands Præstegjeld 1 83Hjartdals Præstegjeld 1 84Holme Præstegjeld 1 85Hosanger 3 86Hosanger Præstegjeld 2 87Hætlands Præstegjeld 1 88Høiland 2 89Kingservig Præstegjeld 2 90Kobbervik 2 91Kristiania 4 92Kvindh. Præstegj. 1 93Kvindherred 4 94Kvindherred Præstegjeld 1 95Kvindherred Præstgj. 2 96Kvindherred Præstgjæld 2 97Kvindherreds Præstegjeld 8 98Kvindherreds Præstegjæld 1 99Kvinherreds Præstegj 2 100Kvinherreds Præstegj. 1 101Ladvig Prgd 1 102Ladvigs Prgd 1 103Ladvigs Præstegjeld 2 104Leganger Prgd 1 105Lindaas 1 106Lindaas Præstegjeld 6 107Lunde Præstgjeld 1 108Lunds Præstegjeld 1 109Lye Præstegjeld 3 110Lyndals Præstegjeld 1 111Mandal 1 112Mandals Amt 1 113Mangers Præstegjeld 2 114Nordre Aurdal i Valders 1 115Næsodden 2 116Os Præstegjeld 8 117Os Præstegjæld 2 118Qvams Præstegjeld 3 119Qvindherred 1 120Qvindherred Præstegjeld 2 121Qvindherreds Præstegjeld 15 122Skaanevigs Præstegj 1 123Skaanevigs Præstegj. 1 124Skaanevigs Præstegjeld 5 125Skaanevik Præstegjeld 1 126Skien 1 127Skjolds Præstegjæld 1 128Skonevig Præstegjæld 2 129Skoneviks Prst. 1 130Skoneviks Præstegj. 1 131Sogn 1 132Sogndal 1 133Stavanger 4 134Stord 125 135Stord Præstegjeld 449 136Stordø 2 137Stordø Prg 4 138Stordø Prst. 14 139Stordø Præsteg. 22 140Stordø Præstegj. 192 141Stordø Præstegjeld 272 142Stordø Præstgj 4 143Stordøen Prg 1 144Stordøen Præstegj 4 145Stordøen Præstegjæld 43 146Stordøens 104 147Stordøens Prestegjeld 31 148Stordøens Prg 1 149Stordøens Prgd 6 150Stordøens Prst. 2 151Stordøens Præst. 3 152Stordøens Præste: 12 153Stordøens Præstegj 25 154Stordøens Præstegj. 177 155Stordøens Præstegjeld 333 156Stordøens Præstegjl. 32 157Stordøens Præstegjæl 46 158Stordøens Præstegjæld 157 159Stordøens Præstgjæld 30 160Storøens Præstegj. 1 161Storøens Præstegjæld 7 162Strandebarm 1 163Strandebarms Præst. 1 164Strandebarms Præstegjeld 6 165Strandebarms Præstegjæld 1 166Strands Præstegjeld 4 167Stryens Præstegjeld 1 168Suldals Præstegjeld 1 169Sunelvens Præstegjeld 2 170Sveens Prestegjeld 2 171Sveens Præst. 1 172Sveens Præstegj. 4 173Sveens Præstegjeld 20 174Sveiens Prestegjeld 2 175Sveiens Præstegjeld 19 176Sveiens Præstegjæld 4 177Sverige 1 178Thime Præstegjeld 1 179Torvestad 1 180Torvestads Præstegj. 2 181Tromsø 1 182Tvedestrand 2 183Tysnæs 1 184Tysnæs Pr. 1 185Tysnæs Prst. 2 186Tysnæs Præsteg. 1 187Tysnæs Præstegj. 8 188Tysnæs Præstegjeld 10 189Tysnæs Præstegjl 1 190Tysnæs Præstegjæl 2 191Tysnæs Præstegjæld 7 192Tysnæs Præstgj. 1 193Tysnæs Præstgjæld 3 194Ulviks Præstegjeld 1 195Ulvstens Præstegjeld 1 196Videseid i Tellm. 1 197Vigs Prg 1 198Vigs Præstegjeld 1 199Vigøers Præstegjeld 1 200Vikedal 1 201Vikedals Præstegjeld 2 202Vikørs Præstegjeld 4 203Volden Præstegjeld 2 204Vos 1 205Vos Præstegjeld 1 206Ytre Holmedals Præstegjeld 1  Sum2634 Den som er komen så langt ned på sida må vera eit tolmodig menneske. Og for oss er det nett komen ut ein praktcd: Perleporten. Sidan inntekta går til Frelsesarmeen må det vera lov å reklamera for han. Å, hvor salig å få vandre, med Hellbillies, eller Blott en dag, med DDE. Takk, med Diaz krev kansje litt tilvenning. Om du synest meir om det rolege, kan Bertine Zetlitz sin Jeg er en seiler vera tingen. Kjøp, til deg sjøl og til å ha under treet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mads Rongen Jensen

Fint tips, dette kan nok være en cd som passer fint bak pc'en ut i de små timer i denne søte førjulstid.Bakgrunnen for min undring over hvordan disse to unge mennesker traff hverandre henger sammen med at de begge to tilhører en slektshistorie hvor generasjon etter generasjon, både før og etter disse to og for andre aner fra generasjonen som ble født like før siste krig, har funnet sin ektemake innen soknet eller nabosokn. Faktisk er det kun disse to og et par andre par som har funnet hverandre på avstand utover nabosokn.Begge to representerer linjer med kun leilendinger og selveiende bønder (med unntak av Olav Persson som var fra leilendingsbruk men ble lærer og klokker). Olav Persson fra Hammer i en linje som levde rundt Osterøy og oppover Vassvøre, altså fra kysten mot innlandet, og Cecilie Andersdtr. i en linje som omfatter Stord og Kvinnherad, altså også "vest/øst" fra kysten og innover.Temaet mobilitet og hvor de fant sine sine ektemaker, de som representerer det "solide" leilending og selveiende bondemiljøet i detlandskapet i Hordaland som ligger mellom kysten og de indre bygdene gjennom 1600, 1700 og 1800-tallene, interesserer meg spesielt.Kan du som faghistoriker henvise meg til forskning/litteratur som belyser dette ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Apelseth

Det kan vere at du finn relevante opplysningar om din mann i Halkild Nielsen: Skolestell og folkeopplysningsarbeid i bygdene i Bergens stift 1800-1850 (1953. Eg har ikkje boka for handa, men eg meiner å hugse at Nielsen refererer utførleg kven som var skulehaldarar i kvart prestegjeld og om det var seminarist eller ikkje, men òg at han tok med biskop Neumanns premiering av dugande lærarar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Det finst eigentleg ikkej god litteratur om giftarmål og avstand. Det er skrive ei hovudoppgåve, likevel, som eg rettleia, av Tom Ringdal. Han fann at folk på Vestlandet og i Nord-Norge gjennomgåande gifta seg over lengre avstandar enn folk austpå. Det har sjølsagt med transport å gjera, og at kystfolket gjennomgåande reiste meir enn innlandsfolk. Om eg ikkje minnest feil fann han også at vatn på Vestlandet knytte folk saman; folk gifta seg gjerne over fjorden. Men dei gifta seg svært sjeldan over dei store elvane på Austlandet. Ikkje urimeleg, kanskje, før bruane si tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Eentlig er jeg forundret over hvor stor mobiliteten var, særlig før 1650, når det gjelder Agder. Man finner en god del familieforbindelser mellom Aust og Vest-Agder, og på tvers av dalførene. Nå kunne dalsidene ofte være bratte nok, men det fantes en rekke tråkk og far som fungerte som ferdselsvei, og med heiegårdene som knutepunkter. I tillegg har vi "Tingene" som knutepunkter. De gamle slektene man finner så langt tilbake til, er jo ofte de mer velstående odelsbønder som bl. annet deltar på tingene rundt omkring. Det var vel mer enn ett "strategisk" giftermål som ble avtalt ved disse anledningene. Likeledes har jeg funnet en liten sak fra ca. 1530 hvor en av mine antatte forfedre fra Heddeland i Øyslebø var på fest i Hartmark ute ved kysten, vel en tre fire mils vei, og hvor han på hjemveien ble skadet av sin kones stebror, og døde noen uker senere. Odelsmanntallet fra 1624 for Nedenes og Mandal len og jordboka for Lista len 1617 gir ellers en rekke slike forbindelser både innad i de to fylkene og over fylkesgrensene. Svartedauen ble jo på mange måter et nytt landnåm, hvor det på noen gårder dukker personer ut fra historiens mørke, og som med nært eller fjernt slektsskap overtar de gode gårdene som sine egne, også gamle odelsgårder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Magne Førre

Dette er et interessant tema. Observasjonen om at mobiliteten var større på 1600- og begynnelsen av 1700-tallet stemmer godt med situasjonen på mine hjemtrakter (Karmsund/Nord-Rogaland). Kan årsaken også være de strenge reglene om inngifte/blodskam?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Inngiftereglene var kanskje de viktigste, men et annet poeng som er påpekt av noen bygdebokforfattere i Vest-Agder er gifte innen "standen" som en årsak. Prestene gifter seg med prestedøtre, Bondelensmenn innen denne standen, Odelsbønder med døtre av odelsbønder. For odelsbøndene har vel også hensynet til strategiske giftemål - mer gull og gods vært av betydning. Jeg synes jeg ser at tendensen på 14-1500 i tida nærmest Svartedauen viser at gifte over fylkesgrensene og flytting over fylkesgrensene var mer vanlig (relativt sett) enn på 1600 tallet hvor man reiste rundt i fylket for å skaffe seg pasende gifteemner, mens man på 1700 tallet, begynnelsen av 1800 reiste rundt i bygda, soknet eventuelt nabosoknet for å finne seg koneemner. Ut over 1800-tallet ser man igjen tendenser til at man sprer seg videre og mobiliteten øker. Flytting til byene (Og USA) på grunn av trange kår på bondebygda og industrialiseringen i bylignende områder ute ved kysten. Sagbruk, skipsverft og "verkene" rundt omkring magnetene for disse menneskene. På denne tida ser man også at mange, særlig hjemmmeværende forblir ugifte fordi det rett og slett ikke er nok jord til å fø opp en ny ungeflokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.