[#1632] Feil i gardsnamn 1865

[Gjest Aase R.Sæther]

I folketellinga 1865, Gloppen Sogn og Fjordane, har eit par av bruka på garden Fitje fått inn ein skrivefeil på gardsnamnet som eg i anstendighetens namn ikkje vil refere. Kunne vel med fordel vore retta?

[Gjest Jan Oldervoll]

Det burde det. Me skal sjå. Problemet er at dermed vil ein ikkje finna garden ved gardsnamnsøk. Eg skal tenkja på saka.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Nå skal det tillegges at rent etymologisk har gårdsnavnet Fitje og det ordet vi i anstendighetens navn ikke refererer, samme opphav. I begge tilfeller snakker vi om en frodig gressvoll, gjerne ved et vann. Det bringer jo litt fortjent skjønnhet til det urefererbare, synes nå jeg da. Poenget mitt er imidlertid at det kanskje ikke er snakk om noen skrivefeil, uten at jeg har sett originalkilden.Per Helge

[Gjest Inge Eikeland]

Når har jeg sjekket kopi av de originale folketellingslistene.Her er det nok ingen skrivefeil i forbindelse med dataregistreringen som er tilfellet. Dersom det snakk om en skrivefeil, er det den som førte listen i 1865 som har gjort feil.Ellers takk til Per Helge for informativ informasjon....

[Gjest Harald Storaker]

I Eiken, Vest-Agder er det ein gard som heiter Eptefite (eller Eptefitet). Uttalen her lokalt er med lang i. Det er ei slette ved vannet, i samsvar med betydningen av navnet. Det er navnet som blir brukt muntlig, den dag i dag. Men eg ser at allerede i 1865 er det forandra til Eftefjell i skriftlig bruk.Ute ved den "bløde kyststribe" har vi det tilsvarande navnet i Feda (tidligare Fedde). Der har navnet sluppe unna sensuren.Så kan ein spørre, kva er det som er "rett" form av navnet. Den opprinnelig muntlige forma, Eptefite, er vel den historisk rette.Også i Gloppen vil den rettaste skrivemåten vere den som samsvarar best med lokal uttale, enten det nå er Fitje, Fitte eller Fite.Men det er ulike hensyn å ta, så alle velger ikkje å gjøre det som er "rett" - -

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Fra Lorens Bergs Stokke bygdebok (1928) om gården Fekja:Paa gammelnorsk Fitjar, fleral av ordet fit (fet), brukt om frodig græsmark, særlig naar den laa lavt og ved vand. Navnet kan sies at bety: frugtbar gaard. Gaardnavnet Fitjar træffes over hele landet, hyppigst paa Vestlandet og nordenfjelds. Her paa Vestfold hadde de tidligere navnet ogsaa i Sandeherred (nu Nordby), Hedrum (nu Fjære-Ødegaarden), Lardal, og Høijord, men den største av Fitjargaardene var den i Stokke, og bare her er navnet endnu i bruk. Det skrives i Rødeboken: a Fitium, i et brev 1397 Fitjar; i nyere tid Fettie, Fitie, Fiche, Fitgie, Fittie.Så kan man jo spekulere i årsaken til at så mange av disse gårdene har skiftet navn...