Gå til innhold
Arkivverket

[#1686] Hva vet vi om treller?


Gjest Sissil Bruun Sørensen
 Del

Recommended Posts

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Fra barneskolens historieundervisning sitter jeg igjen med forestilligen om at treller var hærtatte kvinner og menn fra andre land, og at trellholdet kunne sammenlignes med det amerikanske slaveriet. Når jeg leser Gulatingloven og Frostatingloven om løysinger, får jeg imidlertid en helt annen oppfatning.I Gulatingloven kalles et barn under 3 julenetter for ”skuldlaus”. Samtidig virker det som om begge lovene legger betydelig vekt på en omfattende sosialiseringsprosess ved frigjøring – trellene skal tvinges til å bevise at de kan forsørge seg selv og sin familie før de slippes endelig fri. Samtidig vil dette ta såpass lang tid at ætten er etablert på stedet. Det skilles også mellom treller med og uten midler, og en trell har mulighet til å kjøpe seg fri.Sammenlignet med det amerikanske slaveriet basert på behovet for arbeidskraft, virker det som om det norske trellholdet snarere var basert på forsørgelse. Mine spørsmål er derfor:Hva vet vi om trellene? Kan det tenkes at trellene var tidligere omstreifere og tyver, og at trelletilværelsen var datidens tukthus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Dette er så heilet klart ikkje mitt område innan historiefaget. Men likevel, logisk sett er det vel heller omvendt. At trellar måtte bevisa at dei kunne brødfø seg sjølve før dei kunne sleppast fri bør vel sjåast som eit tiltak frå samfunnet si side for å sikra at trigjevne trellar ikkje vart omstreifarar og tjuvar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Jeg takker for svaret. Det var også min vurdering, og jeg beklager hvis innlegget ga inntrykk av noe annet. Men jeg stilte meg spørsmålet om hvorfor det var så viktig å sikre seg mot dette i så lang tid? En ting var at de skulle være trofaste mot sin "herre" i lang tid - det skjønner jeg var nødvendig. Men i utgangspunktet er det vel naturlig å anta at folk flest ønsker å forsørge seg selv, og har evnen til det så sant de er arbeidsdyktige? Og ihvertfall når de har opplevd trelldommen på kroppen?Jeg trekker også noen paralleller til rettsaker på 1600-tallet. Det ble slått veldig hardt ned både på løsgjengere, og på bygdas folk som ikke ønsket å ta fast tjeneste. Og det lå liksom i kortene at disse personene ble betraktet som arbeidssky, og de ble automatisk dømt til straffarbeid. Det var derfor det slo meg at trelldom kunne være en forløper. Men løsgjengere er kanskje omtalt andre steder i disse lovene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Kristian Fjeldsgård

Fra svensk historie finner det man vel en trell som var "fehirde" dvs. finansminister, trelldommen var vel mangeslungen, vikingene som vel i utgangspunktet var handelsmenn hadde sine treller, kjøpt/erobret i hjemlandet (N/S/D) eller framskaffet på handelstokter. Om det var Gulatingsloven eller andre av Norges ganle lover som satte det opp: På Tingene skulle det sette fri en trell. Så kan man ta en diskusjon om aksjon-reaksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Randi Broli

Tapir Bokhandel Dragvoll tlf 73598450 kunne skaffe den for ca 3 år siden, men jeg regner med at en universitetsbokhandel i Bergen kan være like aktuelt, for den er utgitt av Historisk institutt, UiB.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Jan Oldervoll

Kanskje denne er av interesse, Sissel?CD om trellar. Når det gjeld boka til Tore Iversen, kan du sikkert ringja Historisk institutt, 55582300, eller send epost til hilde.gronvik@hi.uib.no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Tusen takk for svar alle sammen! Jeg har forsøkt å søke på Historisk institutts sine sider over avhandlinger uten å finne den, og av en eller annen grunn er klokka alltid over 17.00 når jeg kommer på at jeg skal ringe... Men nå har jeg sendt mail, og gleder meg til å lese avhandlingen.Så vidt jeg kunne finne ut av Gregory Zorzos sider, var det historien om Alexander den store som forelå på CD, mens Slavery forelå i bokform. Den så veldig interessant ut, så jeg har sendt en mail med bestilling. Jeg vil anta at nordmenn tok etter Europa også på dette området.Et spørsmål til slutt - er det planer om å legge ut alle de gamle norske lovene på internett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissil Bruun Sørensen

Har allerede fått svar fra Gregory - boken og CD'en foreligger kun på gresk foreløpig, men vil snart bli oversatt til engelsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.